Klubbinfo
Lagnavn: Wigan Athletic Football Club
Kallenavn: The Latics
Stiftet: 1932
Hjemmebane: DW Stadium (25,138)
Styreformann: David Sharpe
Manager: Paul Cook
Tabellplassering forrige sesong: 1. plass i League One
Tabelltips forrige sesong: Deltok ikke i Championship
Årets spiller forrige sesong: Nathan Byrne

Vurdert av: Eirik Aase

For to år siden rykket Wigan Athletic opp til Championship fra League One. Stemningen i klubben var fantastisk og spesielt én sang fra supporterne hadde virkelig tatt fyr på balløya. Jeg snakker selvsagt om “Will Grigg`s on fire” som ikke bare ble populær blant Wigan-supportere, men som senere spredde seg rundt om i hele fotballverden. Under europamesterskapet i Frankrike det året var det melodien fra Will Grigg-sangen man hørte oftest.

Dessverre for Wigan ble brannen slukket fort da de tok steget opp i Championship. Will Grigg prikket inn mål på bestilling i League One, men i Championship var han rett og slett tam. Han var ikke i fyr og flamme, men heller søkkvåt. Det samme gjaldt resten av Wigan-laget. Etter siste serierunde var Wigan hele ni poeng bak trygg plass, og dermed ble det en rask retur til nivået under igjen.

Nå er man på samme stedet som man var for to år siden. Man har vunnet League One og er klar for å bryne seg på Championship igjen, men denne gangen er det noe som er annerledes med dette Wigan-laget. Det er nemlig enda mer optimisme å spore rundt klubben, samtidig som både eksperter og bookmakere ser ut til å ha større tro på årets Latics-utgave. Grunnen til det er enkelt. Det skyldes nemlig mannen som står ved sidelinjen, og han heter Paul Cook.

Paul Cook er kanskje ikke alles kopp med te. Han er etter min mening den typen manager som man elsker når han leder ditt favorittlag, men som man raskt får i vrangstrupen dersom han leder et lag som spiller mot favorittlaget ditt. Cook er nemlig veldig engasjert ved sidelinjen, men så langt har det gitt gode resultater. Cook har blitt en skikkelig opprykksekspert, og måten han har fått det til på er meget imponerende. Derfor er det god grunn til å være optimistisk foran denne sesongen dersom man er Wigan Athletic-supporter.

Trener 

For tolv år siden satte Paul Cook fotballskoa på hylla. Han spilte da for Accrington Stanley, og hadde tidligere hatt en lang karriere med klubber som blant andre Burnley, Wolverhampton Wanderers, Stockport County og Tranmere Rovers. Han startet karrieren utenfor ligasystemet med den lokale klubben Marine, før han ble hentet til Wigan Athletic. I 1988 forlot han Wigan, og nesten 30 år senere returnerte han til klubben som manager.

Cooks managerkarriere fikk ingen super start. Han ble nemlig sparket fra Conference-klubben Southport etter bare et halvt år i klubben. Etterpå oppnådde han suksess med den irske klubben Sligo Rovers, før turen deretter gikk videre til Accrington Stanley. Høsten 2012 ble han hentet av Chesterfield i League Two, og etter det har det bare gått én vei for Cook. Først rykket han opp med Chesterfield til League One og klarte å holde klubben oppe i den påfølgende sesongen. Deretter rykket han opp til League One med Portsmouth i sin første sesong på sørkysten.

Den imponerende jobben på Fratton Park gjorde Wigan Athletic interesserte i fjor sommer. De hadde rykket ned fra Championship og trengte en dyktig mann inn etter at både Gary Caldwell og Warren Joyce hadde feilet på DW Stadium. Cook ble ansatt som ny Wigan-sjef og gjorde flere kloke signeringer i fjorårets sommervindu. Wigan startet sesongen på bra vis og holdt koken gjennom hele det kommende året. Nesten hver eneste gang The Latics gikk på en smell, endte de opp med å slå raskt tilbake igjen.

Debutsesongen endte til slutt med opprykk for Cook og hans Wigan-lag, men kan de fortsette fremgangen i Championship denne sesongen? Det håper og tror i hvert fall Wigan-fansen.

Spillestil

Det var få ting i Football League som imponerte meg mer enn måten Paul Cook fikk Wigan Athletic til å spille fotball på. Det å knekke koden som gjør at laget presterer bra både offensivt og defensivt er ikke enkelt, og er noe de fleste lag i Championship har slitt med de siste årene. Forrige sesong følte jeg Wigan knakk den koden i League One.

Paul Cook foretrakk for det meste den 4-2-3-1 formasjonen som han også brukte i Portsmouth, selv om han også er komfortabel med å gå for en 3-5-2 formasjon. I 4-2-3-1 formasjonen ga de to defensive midtbanespillerne god støtte til forsvaret, mens backene var med på å gi angrepet ekstra støtte fremover på banen. Denne miksturen gjorde Wigan bunnsolide bakover på banen, mens de tidvis overkjørte de fleste lag fremover på banen. Selv om de ikke var mer enn to poeng foran Blackburn Rovers på tabellen, satt jeg likevel med en følelse av at Wigan nærmest var i en egen klasse i League One forrige sesong rent prestasjonsmessig.

Det som gjør Cooks spillestil enda mer imponerende er hans fokus på at laget skal spille ballbesittende fotball. Laget skal holde ballen i laget og styre spillet, noe mange managere har bommet kraftig på i Football League. Det er nemlig ikke enkelt å få dette til både med tanke på kvaliteten på spillerne bakover på banen, samtidig som det ofte resulterer i at man kan få trøbbel mot lag som legger seg dypt for å kontre. Jeg gleder meg stort til å se hvordan Cooks spillestil vil fungere i Championship denne sesongen.

Keeperplass

Helt bakerst på Wigan Athletic er det fortsatt Christian Walton som tar plass. Han var på lån fra Brighton & Hove Albion forrige sesong, og i sommer fikk man sikret et nytt låneopphold for den dyktige burvokteren. At Walton var den beste målvakten i League One sammen med Dean Henderson forrige sesong er det liten tvil om, og noen vil nok mene at han holdt et høyere nivå enn målvaktene i Championship også. Med bunnsolide prestasjoner spilte Walton seg rett inn i Wigan-supporternes hjerter, og de er forståelig nok sjeleglade for at Walton nå er på plass for en ny sesong.

Forrige sesong holdt Walton nullen i 19 av 31 kamper i Wigan-drakten. Det kommer nok til å bli vanskelig å gjøre det like bra denne sesongen, men jeg tror likevel han kommer til å imponere på dette nivået også. Jamie Jones voktet buret i de 15 kampene som Walton ikke spilte. Jones ble hentet i fjor sommer etter imponerende spill for Stevenage, men må nok en gang innordne seg med at han blir backup på keeperplassen. Bak der igjen finner man unge keepere som Owen Evans, Dan Lavercombe og Jordan Perrin.

Forsvaret

Våren 2017 ble Nathan Byrne sendt ut på lån til Charlton Athletic. Av den grunn var det nok ikke mange som hadde de store forventningene til Byrne da The Latics skulle sparke i gang forrige sesong. Derfor var overraskelsen stor da man fikk se Byrnes prestasjoner i League One i Wigan-drakten. Fra sin plass på høyresiden i forsvarsrekka var han enorm. Han er sterk, god med ballen i føttene, rask og gjør kloke valg. Med sine sugende løp fremover på banen skapte han problemer for flere lag forrige sesong, og ble fortjent kåret til årets spiller i klubben og stakk av med en plass på årets lag i League One. Denne sesongen får han konkurranse om plassen fra Reece James. Ikke den Reece James som var i klubben forrige sesong, men en ny Reece James som har blitt hentet på lån fra Chelsea.

På motsatt back er det i skrivende stund ganske åpent. Callum Elder har returnert til Leicester City, mens Reece James forlot klubben da kontrakten gikk ut i sommer. Elder er nok ønsket tilbake til DW Stadium, men foreløpig har det ikke skjedd noe. Det er uansett ingen tvil om at manager Paul Cook har store planer om å få inn minst én ny spiller i denne posisjonen før overgangsvinduet stenger. Frem til det kan nysigneringen Kal Naismith ende opp som vikar på venstrebacken. Han har nok blitt hentet fra Portsmouth for å spille en mer offensiv rolle i dette Wigan-laget, men har tidligere prøvd seg på venstrebacken med hell under Cooks ledelse.

På stopperplass blir Dan Burn viktig denne sesongen også. 26-åringen er over to meter høy og jobbet på en dagligvarebutikk da han var yngre. Jeg ser for meg at han sannsynligvis ble brukt en del til å plukke ned ting fra de øverste hyllene. Burn imponerte da han fikk mye tillit for både Yeovil og Birmingham, men klarte aldri få noe gjennombrudd på Fulhams førstelag. I Wigan Athletic har han derimot blomstret, og spesielt forrige sesong var han enorm. Han scoret fem mål og var en viktig bidragsyter for at Wigan var såpass solide som de var bakover på banen.

Chey Dunkley er høy, men er først og fremst kraftig. Den sterke midtstopperen gjorde sine saker meget bra for The Latics i League One forrige sesong. Han var involvert i nesten hver eneste kamp og endte opp med å score syv mål i ligaen. 26-åringen ble hentet fra Oxford United i fjor sommer, og har vist seg som en meget bra signering. Jeg er litt usikker på om han vil kunne levere like bra prestasjoner i Championship hvor spissene er betydelig bedre, men kanskje vil han løfte spillet sitt enda et hakk når motstanden blir tøffere. Alex Bruce er sønn av Steve Bruce og skrev under på en ny kontrakt tidligere denne sommeren. I fjor høst scoret han for Bury mot Wigan, for og så skrive under med Wigan dagen etterpå. Bruce hadde ikke mange kamper i Wigan-drakten, men blir en viktig mann å ha i bakhånd i tilfelle det kommer skader.

Midtbanen

Forrige sesong var Paul Cook klar i sin tale. Wigan Athletic hadde etter hans mening den sterkeste midtbaneduoen i League One i Sam Morsy og Max Power. Spesielt Sam Morsy er en spiller jeg har hatt sansen for i flere sesonger, og han er den typen spiller som man elsker å ha i sitt eget lag, men hater når han spiller for motstanderen. Han er aggressiv, hardtarbeidende, god med ballen i føttene og dekker mye rom. I sommer var Morsy med Egypt til VM i Russland, og der fikk han et innhopp mot Uruguay. Kapteinen har tidligere vist for både Barnsley og Wigan at han holder bra Championship-nivå, og blir utvilsomt en viktig mann denne sesongen.

Den 22 år gamle midtbanespilleren Max Power har et av de tøffeste og barskeste navnene i engelsk fotball, og forrige sesong stod det faktisk i stil med hans prestasjoner på banen. Han ga juling, jobbet begge veier på banen og stod for fem scoringer. Scouseren ble hentet fra Tranmere Rovers tilbake i 2015 og er faktisk oppkalt etter familens labrador. Power har gjort det bra i Championship før, og bør ha gode forutsetninger for å gjøre det igjen denne sesongen. Shaun MacDonald blir som en ny signering denne sesongen etter å ha vært ute hele forrige sesong med en skade. Med sitt gode driv med ballen og gode tekniske ferdigheter kan MacDonald være en fryd å se på, men man skal være forsiktig med å ha for store forventinger til en spiller som har vært ute i så lang tid.

Den beste spilleren på dette Wigan-laget heter Nick Powell. Forrige sesong leverte han spill på et nivå som var betraktelig høyere enn League One-nivå. Med sine gode tekniske ferdigheter, presise pasningsfot, gode overblikk, gode innlegg og herlige skuddfot rev han i stykker divisjonen de gangene han var på banen. Fra sin 10er rolle vartet han opp med hele 15 ligamål og seks målgivende pasninger. Det var Premier League-interesse i januar, men Wigan klarte beholde sin juvel. Man kan trygt si at Powell blir viktig for The Latics denne sesongen, ettersom han i mine øyne kommer til å være en av de beste offensive spillerne i Championship.

En annen spiller som kan komme med store bidrag i Championship denne sesongen, som både kan spille i 10er rollen på midtbanen og ute på vingen er Leo Da Silva Lopes. Han ble hentet for en betydelig sum fra Peterborough United i sommer, og er en spiller spesielt manager Paul Cook har enorme forventninger til. 19-åringen flyttet til England fra Portugal da han var ung, og er en herlig å spiller å se på grunnet sin gode teknikk og lave tyngdepunkt. Gary Roberts er en annen allsidig mann i angrepsrekka til Wigan denne sesongen. Han er 34 år gammel og er en god mann å ha i bakhånd dersom det skulle være behov. Ryan Colclough ser derimot ut til å være på vei bort fra klubben og er en spiller jeg derfor ikke vier mye spalteplass til.

På vingen har The Latics fått inn en gammel kjenning i sommer. Callum McManaman har kommet fra Sunderland, og skal nå forsøke å imponere Wigan-supporterne på samme måte som han har gjort tidligere. McManaman kom opp fra klubbens akademi og fikk sitt gjennombrudd på seniornivå hos nettopp Wigan. Nå har han blitt 27 år gammel og man kan vel si at karrieren til McManaman ikke ble helt slik som man kanskje trodde for noen år siden. Tilbake i 2015 ble han kåret til banens beste i FA Cup-finalen da The Latics vant over Manchester City.

Forrige sesong var Michael Jacobs en stor trussel fremover på banen for Wigan. De gangen han skar innover i banen fra venstresiden visste man at det var trøbbel i vente for motstanderne. Jacobs direkte stil gjør han til en viktig mann fremover på banen, og forrige sesong endte han opp med tolv scoringer i ligaen. Gavin Massey scoret “bare” seks mål i Wigan-drakten forrige sesong, men var en mann som ofte imponerte meg. Massey ble hentet til Wigan fra Leyton Orient hvor han hadde vært med på å rykke ned til Conference. I League One passet han bra inn og det ble ofte farlig de gangene Massey var involvert.

Jamie Walker ble hentet fra Hearts i skotsk fotball i januar og 25-åringen har rikelig med ungdomslandskamper for Skottland. I vår fikk han ikke vist seg frem fra sin beste side, men det er vanskelig å komme inn på laget mitt i sesongen. Walker vil nok ha godt av en hel sesongoppkjøring med resten av laget. Jordan Flores er nå 22 år gammel og jeg tviler på at akademiproduktet noensinne kommer til å få sitt gjennombrudd på Wigans førstelag.

Angrepet

Mannen på topp hos Wigan Athletic har blitt kjent for de fleste som følger med på engelsk fotball, selv om mange kanskje ikke har sett han i aksjon en gang. Jeg snakker selvsagt om Will Grigg, og han ble kjent på grunn av sangen “Will Grigg`s on fire” som herjet på fotballstadioner tilbake i 2016. I sesongen 2015/16 herjet han i League One og ble toppscorer da Wigan rykket opp, men i Championship skuffet han stort. Nede i League One igjen var Grigg tilbake på jobb. Han ble Wigans toppscorer med 19 mål forrige sesong, og jeg tror vi vil få se bedre prestasjoner fra Grigg i Championship denne sesongen.

I tillegg til Grigg har Wigan også James Vaughan i troppen. Vaughan har presentert seg for de fleste Championship-følgere de siste årene gjennom sitt spill med blant andre Sunderland, Birmingham City og Huddersfield Town. I sesongen 2016/17 tok han turen ned til League One for å spille for Bury, og der fant han tilbake til gamle takter. Vaughan scoret på bestilling på Gigg Lane og ble derfor hentet til Sunderland i fjor sommer. På Stadium of Light fikk ikke Vaughan det til, noe som førte til at han gikk til Wigan i januar. Det ble bare tre scoringer på Vaughan i League One i vår, men hans bidrag utenom scoringene skal man ikke undervurdere. Vaughan vil nok bli en viktig mann på topp denne sesongen, selv om han sannsynligvis må spille annenfiolin bak Grigg. Sønn av Andy Cole, nemlig Devante C0le, kom til klubben i januar, men ser ut til å være på vei bort fra DW Stadium allerede denne sommeren.

Overgangsoversikt:

Inn:
Kai Naismith (Portsmouth), Leonardo Da Silva Lopes (Peterborough United), Christian Walton (Lån fra Brighton & Hove Albion), Reece James (Lån fra Chelsea), Callum McManaman (Sunderland)

Ut:
Andy Kellett (Notts County), David Perkins (Rochdale), Noel Hunt (Waterford), Craig Morgan (Fleetwood Town), Luke Burke, Donervon Daniels, Sam Stubbs, Reece James (Frigitt), Terrell Thomas (Wimbledon)

Treningskamper
14. juli: Tranmere Rovers – Wigan Athletic 1-2 (Grigg, Walker)
25. juli: Chesterfield – Wigan Athletic 1-1 (Grigg)
29. juli: Rangers – Wigan Athletic

Styrker/Svakheter

Pluss:
+ Paul Cook. Det meste mannen tar i blir etter hvert gull.
+ Er fantastiske på defensiv organisering. Wigans evne til å låse igjen bakover på banen tror jeg kommer til å frustrere de fleste Championship-lagene denne sesongen.
+En meget sterk sentral midtbane. En trio bestående av Sam Morsy, Max Power og Nick Powell vil kunne gi problemer mot samtlige Championship-lag. 

Minus:
– Troppen er på papiret blant de svakere i Championship denne sesongen.
– Dårlig dekning i enkelte posisjoner. Kan få store problemer dersom de uheldige med skader.
– Ser i skrivende stund ut til å starte sesongen uten venstreback.    

Vurdering:
Wigan Athletic imponerte stort i League One forrige sesong. Ikke bare var de bunnsolide bakover på banen, men deres angrepsfotball var også en fryd for øyet. Selv om det ble litt spennende mot slutten, var det egentlig aldri noen tvil om at Wigan skulle opp til Championship igjen på første forsøk. Nå håper Wigan-fansen at de skal gjøre det betydelig bedre denne gangen, enn hva de gjorde forrige gang de rykket opp fra League One.

At de skal gjøre det bedre er jeg ikke i tvil om at de kommer til å klare. Faktisk blir jeg ikke overrasket om dette Wigan-laget blander seg helt inn i kampen om play-off, samtidig som jeg føler meg helt sikker på at de ikke rykker ned. Grunnen til det er rett og slett Paul Cook. Wigan-manageren er meget dyktig og får til det han prøver på, og gjennom sin bunnsolide spillestil tror jeg The Latics vil skape problemer for flere lag denne sesongen.

Det som gjør at jeg setter Wigan midt på tabellen istedenfor nærmere play-off er den dårlige dekningen i enkelte posisjoner, samtidig som troppen er klart svakere på papiret enn de andre lagene i toppen av Championship denne sesongen. Jeg ender opp med en 15. plass på Wigan i årets tabelltips, men ser fint for meg at The Latics kan bli årets overraskelse denne Championship-sesongen.

Tabelltips: 15. plass

About The Author

Leave a Reply