Klubbinfo
Lagnavn: Burnley Football Club
Kallenavn: The Clarets
Stiftet: 1882
Hjemmebane: Turf Moor (Kapasitet: 21,401)
Styreformann: Mike Garlick
Tabellplassering i fjor: 19. plass i Premier League
Tabelltips forrige sesong: Spilte ikke i Championship
Årets spiller forrige sesong: George Boyd

Vurdert av: Eirik Aase

I slutten av oktober 2012 satt to menn sammen på et grått kontor på den litt utslitte, men like fullt sjarmerende Turf Moor. De hadde begge stått på tribunene utenfor og sunget for sine helter i burgunderfargede drakter siden de var små barn, og for tre måneder siden hadde de fått oppfylt guttedrømmen om å få styre sin egen favorittklubb. Både Mike Garlick og John Banaszkiewicz levde drømmen, men nå skulle de plutselig foreta et av sine viktigste valg noensinne som Burnley-supportere.

Den meget spennende og talentfulle manageren Eddie Howe hadde overraskende forlatt klubben til fordel for den daværende League One-klubben AFC Bournemouth, og Burnley måtte derfor ut på en litt uventet managerjakt. Navn som Michael Appleton, Owen Coyle og Paul Ince ble hyppig nevnt, og spesielt førstnevnte ble trukket frem av flere medier som den store favoritten til å overta. Etter nesten tre ukers intenst søk ble de to styreformennene endelig enig om hvilken søknad de skulle gå for, og valget de gjorde skulle vise seg å være verdt over én milliard kroner.

Den 30 oktober troppet Sean Dyche opp på treningsanlegget Gawthorpe Hall utenfor Burnley. Han tok på seg shorts, fotballsko og lange sokker, og gikk rett ut på treningsfeltet for å lede sine nye spillere og trenere. Dyche var klokkeklar på sin egen filosofi, og med sin karismatiske væremåte og herlige selvsikkerhet, gikk det ikke lenge før mannen med den behagelige stemmen hadde spillerne på sin side.

Resten av sesongen fokuserte Dyche på å bygge et solid defensiv fundament, samtidig som han hele tiden påpekte viktigheten av et godt samhold i spillergruppen. Verken resultatene eller prestasjonene økte pulsen på de trofaste supporterne på Turf Moor i de første månedene, men både Dyche og spillerne hadde stor tro på det de jobbet med. Selv da superspissen Charlie Austin forlot klubben den påfølgende sommeren, og kritikerne spådde en sesong i bunnen av tabellen for Lancashire-klubben, påvirket det verken Dyche eller spillerne.

Mot alle odds ble Burnley bare enda bedre uten Charlie Austin, og på banen virket det nesten som om spillerne hadde telepatiske evner. Danny Ings og Sam Vokes scoret mål for moro skyld på topp, mens Jason Shackell og Tom Heaton sørget for at motstanderen ikke fant nettmaskene. Hele sesongen var en eneste stor opptur, og til slutt endte eventyret med et utenkelig opprykk til Premier League. Et opprykk som sikret Burnley økonomisk i mange år fremover.

Selv om Burnley sjeldent var noen kasteball på øverste nivå, ble det likevel med den ene sesongen i Premier League. Nedrykket til Championship ble bekreftet etter en seier mot Hull City i begynnelsen av mai, men Dyche var likevel ingen slagen mann. I intervjuet med BBC like etter kampslutt fokuserte han på hvor stolt han hadde vært av spillerne gjennom hele sesongen, og at klubben hadde alle forutsetninger for å rykke opp igjen på første forsøk. Det blir kanskje en tøff oppgave for Dyche & Co, men likevel er det liten tvil om at både Mike Garlick og John Banaszkiewicz kan være svært fornøyd med valget de foretok seg tilbake i oktober for tre år siden.

Keeper

Sommeren 2013 forsvant Lee Grant til Derby County, og Burnley ble dermed nødt til å gå ut på en aldri så liten keeperjakt. Inn som erstatter hentet man Bristol City-målvakt Tom Heaton. Han hadde voktet buret for et City-lag som rykket ned til League One, etter at han tidligere hadde vært enten leiesoldat eller andrevalg mellom stengene i sine tidligere klubber. Selv om Heaton viste mye bra for City, var det lite som tydet på at han kom til å bli noen stor suksess mellom stengene hos Burnley. Jeg skrev selv i mitt tabelltips foran sesongen 2013/14 at The Clarets hadde blitt svekket på keeperplassen, men sjeldent har jeg tatt mer feil. Heaton leverte fantastiske bidrag i debutsesongen på Turf Moor, og skal ha en stor del av æren for at de burgunderfargede tok turen opp til Premier League. I sin første sesong som Premier League-keeper var Heaton helt fenomenal. Han imponerte nesten hver eneste helg, og til tross for nedrykket slapp han bare inn 53 mål. Det var like mange baklengsmål som Tottenham Hotspur på femteplass. Nå er han tilbake i Championship, og samtlige spillere på Burnley har nå en ekstra trygghetsfølelse når de vet at Heaton styrer spakene bakerst på banen.

Dersom Heaton skulle pådra seg en skade eller suspensjon vil Matt Gilks kunne steppe inn. Den tidligere Blackpool-målvakten har over 400 kamper fra de fire øverste ligaene i engelsk fotball, så det skal i hvert fall ikke stå på erfaringen. Han huskes nok best for sin tid i Blackpool da de var i Premier League, og ble for øvrig kåret til årets spiller hos The Seasiders før han forlot klubben til fordel for Burnley i fjor sommer. I sin første sesong med Burnley har han blitt godt kjent med benken, ettersom Heaton voktet samtlige 38 ligakamper forrige sesong. Jeg regner med det samme skjer denne sesongen også.

Forsvar

Etter flere sesonger med glitrende spill fra Jason Shackell og Kieran Trippier, har begge forlatt klubben til fordel for henholdsvis Derby County og Tottenham Hotspur. Det er tungt å svelge for Burnley, ettersom de var kanskje de beste i hele Championship i sine respektive posisjoner forrige gang de spilte på nest øverste nivå. Inn som erstatter for Trippier har man likevel fått inn skikkelig kvalitet i Matt Lowton. Den 26 år gamle høyrebacken ble hentet fra Aston Villa i sommer, og er ivrig på å få fast førstelagsfotball etter en sesong på benken hos Birmingham-klubben. Lowton ble hentet til Villa fra Sheffield United tilbake i 2012, og under Paul Lamberts ledelse gjorde han en bra jobb i Premier League. Det blir interessant å se om den dyktige backen klarer fylle tomrommet etter Trippier i hans første sesong i Championship siden Sheffield Uniteds nedrykk i 2011. I tillegg til Lowton har man også fått inn 23 år gamle Tendayi Darikwa. Han ble kåret til årets spiller av klubben og spillerne i Chesterfield i vår, etter å ha levert varene i League One.

På motsatt back gjorde Ben Mee en flott jobb under opprykkssesongen, selv om han ofte havnet i skyggen av Trippier. I Premier League virket det som om Mee hevet spillet sitt enda et par hakk, og jeg må innrømme at jeg ble imponert over hvordan han taklet nivåforskjellen. Totalt endte Mee opp med to scoringer og én målgivende pasning på øverste nivå, og han har tidligere vist at han kan gjøre en meget bra jobb i Championship også. Dersom han av en eller annen grunn skulle bli skadet eller måtte vikariere på stopperplass, vil Stephen Ward kunne gjøre en jobb som erstatter. Den tidligere Wolverhampton Wanderers-backen kom til klubben i fjor sommer, men fikk ikke mer enn syv kamper fra start i Premier League. I sesongen 2013/14 imponerte han meg på backen til Brighton & Hove Albion, og det er ikke mange lag i Championship som har et bedre andrevalg på venstreback enn det Burnley har denne sesongen. Av andre alternativer på backene finner vi Luke O´Neill og Danny Lafferty. Sistnevnte har vært i klubben siden 2012, men har etterhvert fått lite spilletid. Luke O´Neill har vært på låneopphold hos flere klubber de siste sesongene, men etter bare spill i sommer kan han kanskje endelig få muligheten på Burnleys førstelag denne sesongen.

På stopperplass blir det store spørsmålet hvordan man skal erstatte Jason Shackell. Heldigvis for Burnley hentet de inn Michael Keane fra Manchester United forrige sesong, og jeg er sikker på at han kommer til å være en viktig mann i forsvarsrekken til Burnley denne sesongen. Keanes imponerende duellstyrke, gode spilleforståelse og herlige evne til å bryte av motstandernes angrepsspillere, kommer til å imponere de fleste som skal se Burnley i aksjon det neste året. Han fikk 17 kamper fra start for The Clarets forrige sesong, men det blir definitivt flere kamper denne sesongen. Ved siden av Keane kommer det nok inn en ny spiller, men i skrivende stund er det Michael Duff som får den æren. Klubblegenden har vært i klubben siden 2004, og det spørs om han ikke klarer nå 400 kamper som Burnley-spiller før han må legge skoene på hyllen. Den nordirske stopperen har nå blitt 37 år gammel, og har vært med på å rykke opp til Premier League med Burnley ved to anledninger. Med tanke på at Duff ble hentet for bare £30k, kan man gjerne omtale dette som en av de beste overgangene i Burnleys historie. Det haddde vært gøy om Duff hadde fått en god sesong tilbake i Championship, for jeg frykter at han ikke har mange sesonger igjen på høyt nivå. I tillegg til Duff og Keane har man også Kevin Long i troppen, men jeg tror ikke han vil spille noen stor rolle for dette Burnley-laget.

Midtbane

På Burnleys midtbane er det én ting vi nordmenn er spent på. Hva slags rolle vil Fredrik Ulvestad få på laget nå som Burnley har rykket ned til Championship? Det er et spørsmål som er vanskelig å svare på, men i skrivende stund ser det meget positivt ut for den tidligere Aalesund-spilleren. Under sommerens sesongoppkjøring har Ulvestad imponert stort, og det vil være vanskelig for Dyche å ikke gi sin norske kriger tillit ved sesongstart basert på sommerens kamper. Med sin gode spilleforståelse og herlige overblikk, kombinert med en uredd innstilling, tror jeg han kommer til å passe bra inn som en av to sentrale midtbanespillere i Sean Dyches spillestil. Det som kan ødelegge for Ulvestad er dersom det blir hentet inn en ny spiller i den posisjonen. Burnley har ikke lagt skjul på at de ønsker en ny spiller som står for mange av de samme kvalitetene som Ulvestad har, og da vil veien til laget bli betydelig lengre for nordmannen. Uansett vil nok Ulvestad få en del tillit denne sesongen med Marney ute med skade, og da er det opp til han selv å gjøre seg fortjent til en plass i førsteelleveren.

En mann som derimot er spikret sentralt på midtbanen er David Jones. Den 30 år gamle midtbanespilleren som tidligere har vært en del av Manchester United akademi, er som skapt for en plass sentralt på banen i en 4-4-2 formasjon. Han har gode offensive og defensive ferdigheter, og gir aldri motstanderne ro med ballen. Han har samtidig en meget presis fot, og har tidligere i karrieren scoret en del på frispark. Forrige sesong gikk han bare glipp av to ligakamper, og han vil garantert være like viktig denne sesongen også. Dean Marney har vært i klubben siden 2010 og har virkelig funnet tonen med Jones på midtbanen. Sammen har de vært en farlig duo, hvor Marney er enda bedre i den defensive delen. Forrige sesong spilte han 20 kamper fra start i Premier League, før han pådro seg en skade som holdt han ute hele vårsesongen. Savnet av Marney var stort utover våren, og det er fortsatt usikkert hvor lenge det vil gå før han er tilbake.

Skaden til Marney førte til at Scott Arfield måtte vikariere endel sentralt på midtbanen. Det taklet han for så vidt greit, men det var på vingen han virkelig glitret da Burnley rykket opp til Premier League. Arfield hadde ikke fått ting til å stemme med Huddersfield Town i sesongen 2012/13, og jeg trodde ærlig talt at han måtte ta turen ned til League One for å finne en ny klubb. Heldigvis for Burnley så manager Sean Dyche noe i Arfield som ikke jeg så, og den påfølgende sesongen ble en stor opptur for den skotske vingen. Han var en konstant trussel på Burnleys vinger, men spesielt på høyresiden var han god. Arfield endte opp med ni scoringer den sesongen, men i Premier League ble det bare to nettkjenninger. Det blir interessant å se om Arfield klarer finne tilbake til formen fra sesongen 2013/14.

George Boyd ble årets spiller i klubben, og det var en fornøyelse å få se han herje med Premier League-motstand med både Burnley og Hull City de siste sesongene. Alle som har sett han i Championship har ikke vært i tvil om at Boyd har det som trengs for å lykkes på øverste nivå, men nå er han altså tilbake på nest øverste nivå igjen. Den skotske playmakeren scoret fem mål forrige sesong, og i motsetning til tidligere Burnley-spiller Chris Eagles, tilfører Boyd mye i den defensive jobben også. Det må ha gjort vondt for Nottingham Forest å se Boyd vise seg frem i Premier League, etter at de trakk seg ut av en overgang tilbake 2013 fordi de mente det var noe galt med synet til Boyd. Denne sesongen skal han spille på en av kantene til Burnley, sammen med blant andre Michael Kightly og Matt Taylor. Sistnevnte kan bli viktig på grunn av sine herlige dødballer, men jeg sliter litt med å se hvem han skal klare danke ut av laget når sesongen starter. Michael Kightly var god da han var på lån hos Burnley da de rykket opp, men etter oppholdet ble gjort permanent har hans prestasjoner vært litt svakere. Kanskje får han et løft når han skal prøve seg mot betydelig dårligere backer enn det han møtte forrige sesong.

Angrep

Danny Ings er borte, men selv om de har mistet en eksepsjonelt god fotballspiller, trenger de ikke henge med hodet av den grunn. Sjeldent har Burnley hatt en bedre angrepsrekke i Championship enn det de har foran denne sesongen. Jelle Vossen er mannen som har blitt hentet inn for å erstatte Ings, og det tror jeg kan være en lur signering. Den belgiske måltyven var på lån hos Middlesbrough forrige sesong, og gjorde sine saker bra på Riverside Stadium. Han scoret bare åtte mål, men hans styrke og deilige overblikk imponerte i hvert fall meg. Det faktum at han bare scoret åtte mål trenger man heller ikke uroe seg mye over, ettersom han bare startet 23 kamper og spilte i angrep for et lag som har sitt hovedfokus på den defensive biten. Med mye tillit og en rolle på topp for Burnley har jeg stor tro på at Vossen kan komme opp i 20 scoringer denne sesongen. Det har han gjort ved tre anledninger med Racing Genk i belgisk toppdivisjon, og der fikk han ikke spille like mange kamper som det han sannsynligvis får gjøre på Turf Moor.

Sam Vokes stjal mange overskrifter da Burnley rykket opp til Premier League, men dessverre ødela en skade i fjor vår den store Premier League-drømmen for Vokes. Høstsesongen gikk med til rehabilitering, og da han endelig var tilbake på laget i romjulen var det alt annet enn enkelt å komme seg tilbake i gammelt slag. Vokes fikk bare fem kamper fra start i Premier League, men med en sesongoppkjøring under beltet, skal man ikke se bort fra at vi får se den samme gamle Vokes igjen når sesongen sparkes i gang. I fjor sommer ble Lukas Jutkiewicz hentet til klubben fra Middlesbrough, og sannsynligvis var det et grep som ble gjort for å få inn en spiller som kunne true luftrommet da Vokes var ute med skade. Det var i og for seg en smart tanke av Dyche, men han kan ikke sies å ha vært noen suksess i Lancashire så langt. Det ble 10 kamper fra start på den tidligere Coventry City-spissen, men fortsatt har ikke Jutkiewicz maktet å finne nettmaskene. Det er kanskje ikke så rart med tanke på at han egentlig aldri har vært noen notorisk målscorer, men hans hodestyrke og presise headinger kan komme godt med denne sesongen.

Etter en fantastisk sesong med Brighton & Hove Albion i League One tilbake i sesongen 2010/11, var Ashley Barnes karriere på vei nedover. Da den dyktige spissen Leonardo Ulloa kom inn på topp hos The Seagulls, måtte Barnes som regel ta til takke med en plass på benken. Derfor hadde han ingen problemer med å forlate klubben da Burnley kom på banen i januar i fjor. Han avsluttet vårsesongen med å score tre mål og fikk dermed være med på å rykke opp til Premier League. Forrige sesong var han involvert i de fleste av Burnleys ligakamper, og totalt scoret han fem mål. Det er viktig erfaring for spissen som er flink til å komme til målsjanser. Jeg er ikke helt overbevist over Barnes ferdigheter, men dersom han er tiltenkt en rolle som backup for Vokes og Vossen, er jeg ikke i tvil om at Barnes kan være en god mann å ha i troppen. Marvin Sordell ble overraskende hentet til klubben i fjor sommer fra Bolton Wanderers, og han fant aldri nettmaskene i sin debutsesong. Jeg tviler på at han kommer til å spille noen stor rolle denne sesongen, men det kan kanskje Chris Long. Den 20 år gamle angrepsspilleren ble hentet fra Everton i sommer, og viste med Brentford i vår at han har noe å fare med på dette nivået. Dyche har uttalt at Long er en mann for fremtiden, men han vil garantert gi sine spisskollegaer tøff kamp på topp allerede til høsten.

Trener

Spilleren Sean Dyche er nok best kjent for sin lange periode hos Chesterfield på begynnelsen av 90-tallet. Han spilte en viktig rolle hos laget som sjokkerte hele balløya ved å komme til semifinalen i FA-Cupen tilbake i 1997. Han scoret faktisk 2-0 målet i semifinalen mot Middlesbrough, men kampen endte tilslutt 3-3 og the Spireites tapte omkampen. Etter dette spilte han for blant andre Millwall, Watford og Northampton Town. Da han la opp i 2007 ble han U18-trener hos Watford, før han i 2009 ble assistent manager for førstelaget under Malky Mackay. Da Mackay gikk til Cardiff to år senere, valgte klubben å satse på Dyche som deres nye manager. Det viste seg å være en vellykket avgjørelse.

Til tross for økonomiske problemer og andre uroligheter i klubben, klarte han kapre 64 poeng i sesongen 2011/12, noe som førte til at de endte på en 11.plass den sesongen. Istedenfor å bygge videre på suksessen, ble sommeren 2012 et sort kapittel i boka til Dyche. Han ble kastet på dør da nye italienske eierne tok over Watford, ettersom de heller ville ha Gianfranco Zola som manager. Etter å ha vært arbeidsledig noen måneder, fikk han jobb hos Burnley. Som dere leste innledningsvis har det vært en genial avgjørelse av Lancashire-klubben. Gjennom stort fokus på den defensive organiseringen og klare rollemønster fremover på banen, har Dyche klart å få det beste ut av sine spillere.

Hans viktigste egenskap er likevel hans fokus på å ha et godt samhold i spillergruppen. Trivselsfaktoren har vært stor på Turf Moor siden Dyche kom til klubben, og hadde den vært lav ville aldri Burnley vært oppe i Premier League. Det beste tegnet på at miljøet i klubben er bra, finner man ved å se på flere av spillerne som plutselig leverer varene på mye høyere nivå enn hva man hadde trodd at de var kapable til å gjøre. Spillere som Scott Arfield og Ashley Barnes var spillere på ingen måter imponerte i Championship før de ble hentet til Burnley, men kort tid etter imponerte de i Premier League. Det skal Dyche ha en stor del av æren for, og det er det som gjør at Burnley-fansen kan være optimistiske samme hvem som blir hentet inn under sommerens overgangsvindu.

Overganger

Burnley har vært fornuftige på sommerens overgangsmarked. Man har erstattet superspiss Danny Ings med en dyktig spiss med Championship-erfaring i Jelle Vossen. Tapet av Kieran Trippier kan fort glemmes dersom Matt Lowton klarer finne tilbake til tidligere form. Både Vossen og Lowton er i en alder hvor de fortsatt kan bli bedre, samtidig som de potensielt kan bli solgt videre for en større sum dersom de skulle bli en suksess på Turf Moor. Kjøpet av Chris Long er spennende, men jeg er usikker på hvor mye vil tilføre laget denne sesongen. Foreløpig skriker laget ut etter en ny midtstopper og en ny sentral midtbanespiller, men klarer de få det på plass før vinduet stenger vil jeg påstå at Burnley-fansen kan være fornøyd med sommerens handletur.

Overgangsoversikt:

Inn:
Matt Lowton (Aston Villa)
Jelle Vossen (Genk)
Chris Long (Everton)
Tendayi Darikwa (Chesterfield)
Dan Agyei (AFC Wimbledon)
Ut:
Danny Ings (Liverpool)
Kieran Trippier (Tottenham)
Steven Reid (Lagt opp)
Cameron Howieson (St Mirren)
Ross Wallace (Sheffield Wednesday)
Luke Conlan (Lån til St Mirren)
Alex Cisak (Leyton Orient)

Treningskamper
10.juli: Etoile Carouge – Burnley 1-2 (Jutkiewicz, Boyd)
18.juli: Accrington Stanley – Burnley 4-2 (Jutkiewicz, Vossen)
21.juli: Rangers – Burnley 0-1 (Arfield)
22.juli: Kilmarnock – Burnley 0-3 (O´Neill x2, Taylor)
25.jui: Chesterfield – Burnley 3-2 (Jutkiewicz, Boyd)
28.juli: Fleetwood Town – Burnley 0-2 (Ward, Sordell)
1.august: Burnley – Bradford City 2-0 (Jutkiewicz, Taylor)

Styrker/Svakheter

Pluss:
+ En bra tropp som nå har fått Premier League-erfaring
+ Kanskje Championships beste manager i Sean Dyche
+ Matchvinnere i begge ender av banen med Tom Heaton, George Boyd, Sam Vokes og Jelle Vossen.

Minus:
– Må omstille seg etter nedrykket. Nå forventes det å kjempe helt i toppen, mens de var spådd en plass i bunnen forrige gang de var i Championship.
– Tynt sentralt på midtbanen. Bør hente inn en ny spiller i den posisjonen før vinduet stenger.
– Jason Shackell, Kieran Trippier og Danny Ings var lagets tre beste spillere da de rykket opp, men har alle forlatt klubben i sommer. 

Vurdering:
Det blir en tøff sesong for Burnley som nå skal gå fra å kjempe i bunnen av Premier League til å være med i toppen av Championship. Den største omstillingen for Burnley blir å være favoritter til hver eneste kamp, samtidig som man er forventet å være helt i toppen. Forrige gang de var nede i Championship hadde de ingenting press på seg, og de fleste hadde forestilt seg at Burnley kom til å kjempe mot nedrykk til League One. Dette året vil de derimot har et stort forventningspress, og det blir interessant å se hvordan Sean Dyche takler det nå som viktige bærebjelker som Danny Ings, Jason Shackell og Kieran Trippier er borte. Uten Dyche på sidelinjen tror jeg Burnley kunne fått en blytung sesong, men så lenge den karismatiske manageren fortsatt er på Turf Moor, tror jeg The Clarets vil henge med i kampen om play-off helt til siste serierunde.

Tabelltips: 7. plass