Tiden flyr og en spennende sesong er nå snart halvspilt. Før sesongen spådde jeg en svært jevn sesong med mange lag som kom til å kjempe i bunnen, samt små avstander i toppen, og foreløpig ser det ut som om jeg treffer bra med spådommen. I toppen har AFC Bournemouth, Middlesbrough, Ipswich Town og Derby County festet grepet, mens sensasjonslaget Brentford følger like bak. Lagene som rykket ned fra Premier League i vår har skuffet, og både Cardiff City og Fulham har allerede skiftet sine managere. Nettopp managerskifter er det som har vekket mest oppsikt så langt denne høsten. I skrivende stund har fjorten managere enten fått sparken eller sagt opp, og det sier litt om det presset som er i denne ligaen for tiden. I bunnen av tabellen skiller ikke overraskende Blackpool seg ut, men underpresterende lag som Brighton & Hove Albion og Wigan Athletic har også klart å blande seg inn der nede.

Skrevet og vurdert av: Eirik Aase

I denne kåringen vil jeg forsøke å sette opp et lag bestående av spillerne som har vært best så langt denne sesongen. Viktig å presisere at dette ikke er en kåring av hvilke spillere som er best, men en kåring av hvilke spillere som har prestert best i ligaen denne høsten. Kriteriene for kåringen er at spillerne må ha spilt i minst tolv kamper. Håper denne kåringen faller i smak, og gi gjerne tilbakemelding på spillere du er uenige i, og hvem som eventuelt hadde fortjent en plass på laget.

Keeper

I sommer forsvant flere av ligaens beste målvakter. Kasper Schmeichel rykket opp med Leicester City, mens Tomasz Kusczcak valgte å forlate Brighton & Hove Albion. Man skulle kanskje trodd at det da ville bli en enkel jobb med å finne høstens beste målvakt, men tvert i mot. Charlton-målvakt Stephen Henderson har imponert for et solid Addicks, mens David Forde har hatt en flott sesong til tross for Millwalls tabellplassering. Artur Boruc kunne ha blitt en tøff utfordrer dersom Bournemouth-målvakten hadde spilt flere kamper, mens David Button har vært fenomenal mellom stengene for Brentford. Han har hatt svært mye å gjøre, men har ofte levert helt fremragende kamper. Dog har det skjedd ved et par anledninger at ting ikke har fungert for Button, og derfor kommer han ikke med.

Dimitrios Konstantopoulos har flere kamper uten baklengs denne sesongen, og de gangene han har måttet gi tapt for motstanderens spisser har det som regel stoppet på ett baklengsmål. Den rutinerte greske målvakten leverer stødige prestasjoner hver gang han er på banen, men heller ikke han når helt opp i kåringen. Grunnen til det er Boros fantastiske forsvar og spillestil som sørger for at Konstantopoulos ofte får svært lite å gjør på. Faktisk er det ingen av målvaktene som oppfyller kriteriene til denne kåringen som har foretatt færre redninger per kamp enn det Konstantopoulos har gjort. Derby-målvakt Lee Grant spiller også for et topplag, men han har fått mer å gjøre enn sin greske keeperkollega. En skade satte han ut av spill et par kamper, noe som førte til at Jack Butland ble hentet inn på lån. Nå er Grant tilbake fra skade, og han leverer varene igjen på samme måte som tidligere i høst. Dette gjør at Grant får en plass på benken på høstens lag.

Noen ble overrasket da Sheffield Wednesday hentet inn Keiren Westwood da de allerede hadde Chris Kirkland i troppen, men det var ingen dum avgjørelse. Westwood har vært meget bra mellom stengene, og det har fått enkelte medier til å melde at Wednesday kan kommer til å miste han allerede i januar. Hele ni ganger har Westwood holdt nullen for et Wednesday-lag som ikke styrer fotballkamper på samme måter som for eksempel Middlesbrough gjør. Totalt hadde Wednesday bare sytten baklengsmål i ligaen denne høsten, men det var foran møtet mot Fulham like før jul. Der fikk han fire nye baklengs, men det overskygger ikke hans fantastiske prestasjoner ellers i høst. Samtidig kan man gjerne tenke seg hvor Wednesday hadde vært på tabellen uten Westwoods gode prestasjoner. Wednesday har nemlig bare scoret seksten mål denne sesongen. Den irske målvakten tar derfor plass mellom stengene på høstens lag.

Høyreback

De siste sesongene har Kieran Trippier nærmest hatt monopol på denne posisjonen, men i hans fravær har andre tatt opp kampen. Ryan Fredericks har ikke spilt veldig mange kamper på høyrebacken til Boro, men har gjort det svært bra de gangene han har fått sjansen. Mange var nok usikre på om Tim Hoogland kunne tilføre Fulham noe spesielt, men det har han absolutt gjort. Både bakover og fremover har han levert solide prestasjoner, og han har også blitt en farlig mann foran motstanderens mål. Dessverre har han gått glipp av noen kamper utover høsten, og heller ikke han når helt opp. Cyrus Christie ble hentet til Derby County fra Coventry City i sommer, og har vært en av sesongens beste signeringer. Han er god en mot en defensivt, hurtig, uredd og jobber utrettelig i nitti minutter. Han har mye av det som skal til for å lykkes i Premier League, og han hadde definitivt vært med på høstens lag hadde det ikke vært for en enda mer imponerende høyreback på sørkysten.

Simon Francis har lenge gått fra klubb til klubb i Football League, men i Bournemouth har han virkelig funnet seg tilrette. Forrige sesong var han fenomenal på backen til The Cherries, og denne sesongen har han bare vært enda bedre. Han er meget god med ballen i bena, jobber hardt både frem og tilbake på banen, solid defensivt og en viktig brikke i Bournemouths angrepsspill. Så langt denne sesongen har han én scoring og fem målgivende pasninger. Francis vil være 30 år når sesongen er ferdigspilt, og hadde det ikke vært for den høye alderen ville han garantert vært på ønskelisten til de fleste Premier League-klubber. Nå må han heller rykke opp til Premier League på egenhånd med The Cherries.

Venstreback

På motsatt back er det litt flere som skiller seg ut, men likevel ikke vanskelig å trekke frem hvem som har vært best denne høsten. Marcus Olsson var nær ved å forlate Blackburn Rovers i sommer, men takket likevel ja til å fortsette. Der ble han plutselig førstevalg på backen på grunn av skader, og har vært en av Lancashire-klubbens beste spillere i høst. Stephen Warnock har vært med i gamet lenge, og det har sett ut som om han har vært noenlunde ferdig på dette nivået. Denne høsten har han motbevist det med herlig spill for Leeds United, og var derfor med i vurderingen. I likhet med Fulham-backen Kostas Stafylidis klarte han likevel ikke nå helt opp, for det har vært tre spillere som har skilt seg ut fra mengden med positive fortegn denne sesongen. Den første er Derby-spilleren Craig Forsyth som har vært solid på venstresiden til Derby. Han er god fremover på banen, og vanligvis stødig backover. Jeg føler dog at han var hakket bedre forrige sesong, uten at det skal holdes i mot han.

Den andre er Boro-backen George Friend som har vært en del av Boros bunnsolide forsvar. Med sin herlige teknikk og fine driv er han også en trussel fremover på banen, og jeg blir ikke overrasket om han spiller i Premier League neste sesong. Friend er svært nær en plass på høstens lag, men klarer likevel ikke ta den æren fra Ipswichs stjerneskudd Tyrone Mings. Unggutten som var nær ved å gi opp fotball for et par sesonger siden er nå plutselig på ønskelisten til Chelsea og Arsenal, og har henvist Jonathan Parr til høyrebacken eller benken. Man trenger ikke se lenge på Mings før man ser at han hører hjemme på et høyere nivå, og ikke overraskende tar han plass på høstens lag sammen med backkollega Simon Francis.

Midtstoppere

Som vanlig er det svært mange om beinet ved denne posisjonen, og flere fortjener å nevnes. Steve Cook er en av ligaens mest spennende stoppere, og har levert flere gode kamper for AFC Bournemouth i høst. Det samme har Andre Bikey og Tal Ben Haim gjort for Charlton, noe som har overrasket meg stort. Leeds-fansen hadde nærmest en fest da Tom Lees forlot klubben til fordel for Sheffield Wednesday i sommer, men Lees har nok definitivt smilt bredest. Han har vært bunnsolid i et bra Wednesday-forsvar. Lewis Dunk hadde ikke scoret på seniornivå foran denne sesongen, og derfor er det ganske overraskende at han nå er Brightons toppscorer i ligaen med fire scoringer. Han har vært god bakover også, men den defensive biten er ikke god nok til å nå opp i denne kåringen. Michael Mancienne har vært en av Forest beste spillere denne høsten, og hadde det ikke vært for den fæle formen utover høsten, ville han nok vært svært nær en av stopperplassene på dette laget. Nærmest stopperplassen var likevel Cardiff-stopper Bruno Ecuele Manga. Han ble hentet inn til klubben da Ole Gunnar Solskjær var der, og har vært fenomenal i de bakre rekker hos rødtrøyene. For meg virker det som om Manga sannsynligvis ikke ville hatt noen problemer med å spille på et høyere nivå, og på dette laget tar han plass på benken.

De to stopperne som har stått frem som best denne høsten finner vi hos to av topplagene. Chris Berra ble kåret til årets spiller i Ipswich Town av supporterne forrige sesong, og han har bare fortsatt på samme måte denne sesongen. Han er en stopper som tar få sjanser, men som får jobben gjort. En perfekt spiller for Mick McCarthys spillestil, og hans styrke på både defensive og offensive dødballer må ikke undervurderes. Så langt denne sesongen har Berra scoret fem mål for traktorgutta, og det er bare ett mål mindre enn deres superspiss David McGoldrick. Daniel Ayala har lenge vært plaget med tabber grunnet dårlig konsentrasjon, men denne sesongen har man ikke sett mye til det. Det man derimot har fått se fra Ayala er fantastisk forsvarsspill. Han skal ha svært stor del av æren for at Boro bare har sytten baklengsmål i årets sesong, og det er knapt noen spillere i Championship som vinner flere hodedueller per kamp enn det Ayala gjør. Den spanske stopperen har alltid vært spennende, men dersom han fortsetter det spillet han har levert så langt i år, skal man ikke se bort fra at han vil få sjansen på enda høyere nivå i løpet av neste år.

 Sentral midtbane

Det er en midtbanespiller som har vært i en egen klasse denne sesongen, og det er Grant Leadbitter på Middlesbrough. Midtbanekrigeren viste mye bra for Boro forrige sesong, men denne sesongen har han tatt opp spillet sitt flere hakk. Med sin vanvittige skuddfot, presise dødballer og herlige innstilling har han vært en drøm å ha på midtbanen for Boro-fansen. Det er ikke tilfeldig at han i skrivende stund er toppscorer i klubben med ni mål, til tross for fantastiske offensive spillere som Kike, Jelle Vossen og Patrick Bamford i laget. Han har også tre målgivende pasninger, og det er liten tvil om at den tidligere Ipswich-spilleren skal ha en plass på dette laget. Den andre plassen er det derimot litt vanskeligere å vurdere seg frem til. Millwall-spiller Shaun Williams har vært en positiv overraskelse, mens Brentfords offensive duo Alex Pritchard og Alan Judge har ikke stått tilbake for mange midtbanespillere i ligaen denne høsten. Alex Mowatt har i enkelte kamper båret Leeds-laget på ryggen, og Craig Bryson har fortsatt å imponere for Derby – selv om han ikke scorer like mye i år som i fjor. Alexander Tettey kunne fort ha blitt det eneste norske innslaget på høstens lag, men etter en flott start på sesongen har han i likhet med Norwich falt litt i prestasjonene.

De tre spillerne som jeg sitter igjen med er Fulhams danske stjerneskudd Lasse Vigen Christensen, Bournemouths Harry Arter og Readings Oliver Norwood. Førstnevnte var en spiller jeg ikke hadde store forventninger til foran sesongen, men som har tatt ligaen med storm for et Fulham som tidvis har hatt en tøff høst. 20-åringen har imponert med hard jobbing bakover på banen, gode gjenvinninger, samtidig som han har vært en av deres viktigste spillere offensivt. Denne sesongen har han allerede stått for fem scoringer og fem målgivende pasninger, og flere av både målene og pasningene har vært av den lekre sorten. Harry Arter er svært viktig for serieleder AFC Bournemouth. Han er en typisk boks til boks midtbanespiller som The Cherries er nødt til å ha med det systemet de spiller. Han må være helt fryktelig å spille mot ettersom han aldri gir motspillerne tid med ballen, og fremover på banen er han livsfarlig med sin herlige skuddfot og gode pasninger. Så langt har det blitt fire mål og to målgivende pasninger på Arter, noe som er meget imponerende. Oliver Norwood har ikke stjålet mange overskrifter utenfor Berkshire denne høsten, men på Madejski Stadium vet de å sette pris på sin fantastiske midtbanespiller. Norwood har vært Readings beste spiller i en trøblete høst, og ser ut til å være en av sesongens bedre signeringer i Championship. I likhet med både Arter og Christensen bidrar han bra både i det defensive og offensive spillet, men dessverre har han ikke funnet nettmaskene enda. Det er kanskje ikke så rart med tanke på den defensive rollen han har på laget, men faktisk er Norwood den spilleren på Reading som skaper flest sjanser per kamp. Etter mye frem og tilbake, ender jeg opp med å gi Christensen plass ved siden av Leadbitter på laget, mens Arter og Norwood må finne seg i å sitte på benken.

Høyreving

Flere spillere har stått frem på høyrekanten denne sesongen, men det er to spillere som har skilt seg ut fra mengden i denne posisjonen. Det betyr at imponerende spillere som Albert Adomah, Tom Cairney og Nathan Redmond ikke kommer med på laget. Nærmest av denne trioen var utvilsomt Nathan Redmond som ved flere anledninger har vist at han egentlig hører hjemme på et høyere nivå enn Championship. Redmond har spilt litt overalt fremover på banen for Norwich City denne sesongen, og hans evne til å mestre flere forskjellige posisjoner er imponerende. Tom Cairney er egentlig en sentral midtbanespiller, men i Blackburn brukes han svært ofte på høyrekanten. Der får han en vandre fritt innover på banen, og er utvilsomt en av Rovers viktigste spillere. Albert Adomah er kanskje ligaens beste ving når han har dagen, men dessverre har han alt for ofte kamper hvor han faller litt bort.

En av de to som har imponert mest, men som likevel ikke får en plass på laget er Birmingham-vingen David Cotterill. Han rykket ned med Doncaster Rovers i vår, men skal man bedømme ut fra hans prestasjoner i høst, har han ikke planer om å rykke ned igjen denne sesongen. Han er god med ballen i føttene, har en god pasningsfot og en utrolig skuddfot. Han tar utmerkede dødballer, og har både scoret og lagt opp til fem mål denne sesongen. Det er ingen spillere i ligaen som har skapt flere sjanser enn Cotterill denne sesongen, og man kan forstå at foreldrene kalte han opp etter selveste George Best. Man skulle kanskje trodd at Cotterill ville vært spikret på laget med disse prestasjonene, men best av alle har Matt Ritchie vært. Han har gått gradene fra League Two til Championship, og har briljert på alle nivåene han har vært på. Han var skadet i starten av forrige sesong, men da han kom tilbake viste han hvor god han var fra første spark på ballen. Denne sesongen har han dominert for et fantastisk Bournemouth-lag, og står nå med seks mål og hele ti målgivende pasninger. Med delikate pasninger, innlegg og fantastiske skudd er han en fryd å se i aksjon.

Venstreving

På motsatt side er det spesielt to spillere som virkelig har vært fantastiske denne høsten, mens flere andre følger like bak. Bakary Sako var meget viktig for Wolverhampton Wanderers da de rykket opp fra League One, og har fortsatt det gode spillet denne sesongen. Hver gang jeg ser Sako i aksjon tenker jeg det samme hver gang – denne mannen burde ha spilt på et enda høyere nivå. Sako har scoret syv mål denne høsten, og Wolves har unngått tap hver eneste gang Sako har scoret de to siste sesongene. Adam Reach har levert varene jevnt og trutt for et høytflyvende Middlesbrough, og gleden var stor da han tidligere i høst skrev under på ny langttidskontrakt med klubben. Med god ballkontroll og store arbeidskapasitet har han vært en viktig brikke for det solide Boro-laget. Marc Pugh har havnet i skyggen av Matt Ritchie hos serieleder AFC Bournemouth, men fortjener også mye skryt. Med stor hurtighet og gode dribleferdigheter har han imponert på Dean Court denne høsten. Han har i skrivende stund syv mål og to målgivende pasninger, og det er liten tvil om at han kommer til å score enda mer utover i sesongen.

De to spillerne som kjemper om venstrevingen er Ben Marshall og Michail Antonio. Ben Marshall gikk glipp av store deler av forrige sesong på grunn av en skade, men like før han ble skadet viste han litt hva som bor i han. Det har han fortsatt med denne sesongen, og han har vært Blackburn Rovers beste spiller. Han innehar hurtighet, herlig tekniske ferdigheter, et bra skudd og ikke minst en meget bra innleggsfot. Dette har gitt han fem scoringer og fire målgivende pasninger denne sesongen, og han er et konstant uromoment for motstanderen. Det kommer garantert til å være en del overgangsrykter bundet til Marshall i januar, men sannsynligvis kommer nok ikke Rovers til å selge han. Michail Antonio er en spiller jeg lenge har hatt sansen for, men dessverre ble det en del skader forrige sesong. I sommer skiftet han klubb fra Sheffield Wednesday til Nottingham Forest, og samtidig tok han et lite steg opp i sine egne prestasjoner også. Han har imponert på kanten til Forest fra første serierunde, og med sine fysiske fordeler kombinert med herlig teknikk og pasninger, har han herjet i årets Championship. I skrivende stund har han hele ni scoringer og syv målgivende pasninger, og det er garantert ingen som gleder seg til å møte denne tanksen. Slik som Antonio leverer nå, er han helt klart moden for spill på høyere nivå, og han har det meste som skal til for å lykkes i for eksempel Premier League. Antonio tar plass på venstrekanten på høstens lag, og skyver Marshall ut på benken.

Angrep

Jeg tror sjeldent det har vært så mange gode angrepsspillere som det vi har i Championship denne sesongen, og når man klarer finne rundt ti spisser som har prestert bedre enn for eksempel Matej Vydra, David McGoldrick og Jordan Rhodes, sier det litt om  hva slags kvaliteter flere av lagene har foran mål. Britt Assombalonga ble hentet av Nottingham Forest i sommer, og har imponert med  tolv scoringer allerede. Dessverre har litt for mange svake prestasjoner midtveis i høst vært nok til at han ikke får plass på dette laget. Igor Vetokele har vært en flott signering for Charlton Athletic, og Callum Wilson har erstattet Lewis Grabban på flott vis for AFC Bournemouth. Hugo Rodallega var ikke mye involvert i starten av sesongen, men når han først har fått spilletid har han vært fantastisk for Fulham. Det er ikke ofte han ikke har vært involvert med enten scoring eller målgivende pasning. Chris Martin var kanskje den største favoritten til å ta toppscorertittelen før sesongstart, og han har ikke skuffet så langt. Hele tretten scoringer har det blitt på spissen som i den siste tiden har blitt omtalt som Championships egen Diego Costa. Troy Deeney hadde en liten tørkeperiode, men har i de siste kampene vist god form. Kenwyne Jones har ikke stjålet så mange overskrifter denne sesongen, mye grunnet lite spilletid. De gangene han har vært på banen har han dog vært meget imponerende.

Alle disse spissene som har blitt nevnt kunne like så gjerne fått en plass på høstens lag, men det er to spillere som har vært hakket hvassere og som dermed blir foretrukket. Den ene hadde jeg ikke spesielt store forventninger til foran sesongstart, og har lenge vært i skyggen av David McGoldrick. Derfor har det vært gledelig å se Daryl Murphy komme frem fra skyggen og virkelig levere varene foran mål. I de tre foregående sesongene har han tilsammen scoret 22 mål, og slik situasjonen er nå vil det sannsynligvis måtte en skade til for å hindre Murphy å passere det antallet scoringer bare i denne sesongen. Hans fantastiske hodestyrke er viktig både i den oppbyggende delen av spillet, men også foran mål på innlegg og dødballer. Hele fjorten scoringer har Murphy så langt denne sesongen, og i skrivende stund er han toppscorer i ligaen. Ved siden av Murphy på topp finner vi enda en god hodespiller i Rudy Gestede. Den beninske spissen var det ikke mange som hadde tiltro til da han ble hentet til Blackburn Rovers fra Cardiff City i fjor høst, men nå ser han ut til å være en av klubbens beste signeringer på lenge. Han hadde et målsnitt på rundt 0.5 den halve sesongen han spilte for Lancashire-klubben forrige sesong, og har fortsatt i samme spor med tolv scoringer så langt denne høsten. Gestede er en fantastisk hodespiller og scorer svært mange mål med hodet. Han vinner i gjennomsnitt hele 9,2 hodedueller per kamp, og det er nesten like mye som hele Watford vinner tilsammen (14,1 per kamp). Det er faktisk ingen spillere i verken Premier League, La Liga, Serie A, Bundesliga eller Ligue 1 som er i nærheten av å vinne like mange hodedueller per kamp som Gestede, og det sier også litt om hvor viktig han er for Blackburns offensive spill, samt på dødballer i mot. Sannsynligvis hadde ikke et spisspar bestående av Murphy og Gestede fungert spesielt bra sammen på banen, men de tar likevel plass på høstens lag sammen med Hugo Rodallega som blir henvist til benken.

Høstens lag (4-4-2)

høstenslag

 

Keeper: Keiren Westwood (Sheffield Wednesday)
Høyreback: Simon Francis (AFC Bournemouth)
Venstreback: Tyrone Mings (Ipswich Town)
Midtstopper: Christophe Berra (Ipswich Town)
Midtstopper: Dani Ayala (Middlesbrough)
Sentral Midtbanespiller: Grant Leadbitter (Middlesbrough)
Sentral Midtbanespiller: Lasse Vigen Christensen (Fulham)
Høyreving: Matt Ritchie (AFC Bournemouth)
Venstreving: Michail Antonio (Nottingham Forest)
Spiss: Daryl Murphy (Ipswich Town)
Spiss: Rudy Gestede (Blackburn Rovers)

Benken: Lee Grant (Derby County), George Friend (Middlesbrough), Bruno Ecuele Manga (Cardiff City), Harry Arter (AFC Bournemouth), Oliver Norwood (Reading), Ben Marshall (Blackburn Rovers), Hugo Rodallega (Fulham)

About The Author

2 Responses

  1. Malvind Börresen

    Ingen Derby-spillere på laget? Bare en reserve-keeper? I angrep burde Chris Martin ha sikker plass. Venstreback burde være Craig Forsyth. Høyre ving Johnny Russel. Derby har hatt en liten formsvikt siste måned, så det er kanskje derfor de ikke er med? I begynnelsen storspilte disse.

    • Gaute Hoff

      Rart at ingen Derbyspillere er med, men bortsett fra Martin er det ingen spillere som har storspilt i det siste. Laget er jamt besatt uten virkelig svake punkter. Forsyth har vært svak i de siste kampene, tror han trenger konkurranse.

Leave a Reply