Med bare en viktig finale på Wembley igjen på menyen, er det på tide å presentere det som har vært årets lag i Championship. Sammen med kloke hoder har vi kommet frem til hvilke spillere som har vært best i de respektive posisjonene. De to medhjelperne jeg har fått med meg denne gangen er Kjetil Myklebust (@Kjetilmy) og Håkon Aaberge (@Haakonaa). Begge følger Championship og Football League tett, og har kommet med innspill og gode argumentasjoner i forbindelse med denne kåringen.


Skrevet av: Eirik Aase


Keeper:

Akkurat som i fjor har det vært mange gode målvakter denne sesongen. Alex McCarthy var helt enorm i Reading-buret i høst, og fikk plassen på “Høstens lag” som jeg kåret i desember. Han gjorde seg ikke bort i andre halvdel av sesongen, men nådde ikke helt opp i denne kåringen av to grunner. Den ene er at han har sluppet inn hele 56 mål for The Royals, og det andre er at det er andre målvakter i ligaen som har gjort det enda bedre. Til tross for at han ikke nådde opp i denne kåringen, kommer han nok til å være et svært interessant overgangsobjekt i sommer. Rob Green startet sesongen som en levende vegg. I løpet av de to første månedene gikk han åtte kamper på rad uten å slippe inn mål. Litt av det skyldes selvsagt solid stopperspill, men i enkelte kamper var han umenneskelig god, som for eksempel da de slo Yeovil Town 1-0 på Huish Park i høst. Han slapp bare inn 44 mål denne sesongen, men likevel klarte han ikke overbevise årets jury nok til å få en plass på laget. Tomasz Kuszczak var enestående for Brighton & Hove Albion forrige sesong, og han fortsatte i samme spor denne sesongen. Totalt fikk han 43 kamper fra start, og slapp inn 37 mål. Han drar av og til frem noen fantastiske redninger, og det er enkelt å se hvorfor han en gang i tiden fikk spille for Manchester United i Premier League. Denne sommeren kommer han til å forlate The Seagulls, og jeg blir overrasket om han ikke spiller på et høyere nivå enn Championship neste sesong. Tom Heaton var utrolig nær keeperplassen på dette laget, men ble slått på målstreken. Da han ble hentet til Burnley i fjor sommer, var jeg overbevist om at The Clarets ville være svekket mellom stengene. Heldigvis for Burnley tok jeg grundig feil. Sammen med utmerket forsvarsspill, har han stengt igjen buret på Turf Moor denne sesongen, og det er en av grunnen til at de skal spille i Premier League neste sesong. Heaton var en av tre Burnley-spillere som spilte hver eneste kamp denne sesongen, og slapp bare inn 37 mål. Det er færrest baklengsmål i hele Championship, og den grunn alene er nesten nok til å gi han en plass på dette laget. Dessverre for Heaton var det en dansk sisteskanse som var hakket bedre totalt sett. Kasper Schmeichel har lenge vist at han er klar for spill på høyere nivå, og nå ser det ut som om han endelig skal få den sjansen igjen. Sønnen til den tidligere Manchester United-legenden Peter Schmeichel har nå rukket å bli 27-år gammel, og spilte samtlige kamper for revene denne sesongen. Selv om Leicester har vært suverene, har de ofte blitt reddet av danskens fantastiske reflekser og flotte redninger. Det eneste negative man kan si om han er at han noen ganger kan slite litt med feltarbeidet, og i oktober gjorde han tidenes brøler da de tapte 1-0 borte mot Doncaster Rovers. Han klumset det til da han skulle fange et innlegg, og endte opp med å bokse ballen inn i egne nettmasker. Til tross for dette er det liten tvil om at den danske landslagskeeperen fortjener keeperplassen på årets lag. Jeg ser fint for meg at han kan ta Premier League med storm neste sesong, så fremt han skriver under på en ny kontrakt med klubben i sommer.

Høyreback:
På høyrebacken var det ikke overraskende ett navn som skilte seg klart ut. Burnleys unge høyreback, Kieran Trippier, har levert varene nok en sesong, og har lenge vært overmoden for spill på høyere nivå. Moderne back er et begrep som kanskje brukes for ofte i dagens fotball, men i dette tilfellet er det veldig passende. Trippier er meget solid bakover på banen, men fremover på banen er han helt fenomenal. Han spurter frem og tilbake på høyresiden til Burnley som en jo-jo, og er ofte involvert i scoringer takket være sin utrolig presise innleggsfot. Totalt har han scoret to ganger i ligaen denne sesongen, og kan også vise til hele fjorten målgivende pasninger. Forrige sesong var han nesten like imponerende, og jeg ser fint for meg at Trippier kan havne i en toppklubb på høyeste nivå hvis han fortsetter sitt fine spill i Premier League til høsten. Med tanke på problemene England har hatt på høyrebacken de siste årene, er det ikke helt urealistisk å se for seg en plass på England i fremtiden for den tidligere Manchester City-spilleren. Det vil i så fall ikke være første gangen han får prøve seg med tre løver på brystet, ettersom han har flere landskamper på aldersbestemt nivå. Bak Trippier var det egentlig bare en skikkelig utfordrer, og det var Simon Francis på AFC Bournemouth. Den tidligere Charlton Athletic-backen har briljert på sin høyreside for Bournemouth, og i likhet med Trippier er også han en stor trussel fremover på banen. Med energiske og hyppige løp fremover på banen, gir han The Cherries en ekstra streng å spille på i angrep. På den defensive biten synes jeg Francis har vært fenomenal denne sesongen. Det er ikke mange som har klart å gjøre livet surt for han, og jeg blir ikke overrasket hvis enkelte vinger i Championship fortsatt har mareritt hvor Francis spiller hovedrollen. Det blir interessant å se om han kan følge opp med en ny flott sesong på dette nivået neste sesong, men denne gangen må han finne seg i at han må nøye seg med en plass på benken.

Venstreback:
Venstrebacken bød ikke på noen problemer den heller, og som på høyrebacken, ble det ingen forandring sammenlignet med høstens lag. Aaron Cresswell var ligaen beste venstreback i høst, og den tittelen har han fortsatt etter sesongslutt. Den 24-år gamle backen var ikke spesielt god på tampen av sesongen, men sesongen sett over ett, var det ingen som var i nærheten. Hans utrolige venstrefot har gitt Ipswich-fansen mye å juble over i flere sesonger nå, og Cresswell er faktisk et av traktorguttenes fremste angrepsvåpen. Denne sesongen scoret han to ganger, og hadde tolv målgivende pasninger. Han leverer millimeters presise dødballer, og sier aldri nei til å bli med frem i angrep. Bakover på banen synes jeg ikke at han har levert like bra som Kieran Trippier og Simon Francis, men det skyldes kanskje at de to førstnevnte har vært eksepsjonelt bra defensivt. Det ville seg ikke helt for Ipswich i opprykkskampen denne sesongen, men muligens kan Cresswell skyte de opp neste sesong. Selv om han ikke skulle klare det, skal man ikke se bort fra at den dyktige venstrebacken havner i Premier League likevel. Nærmest, men likevel et stykke fra, finner vi Derbys eminente venstreback Craig Forsyth. Han ble hentet til Pride Park foran denne sesongen, og har virkelig overbevist med sitt stødige forsvarsspill, samt fantastiske offensive løp. Venstrebacken har fire målgivende pasninger og to scoringer, og sier aldri nei til å bli med fremover på banen.

Aaron Cresswell er helt fantastisk offensivt, og blir hele tiden linket til Premier League.

Midtstoppere:
I første halvdel av sesongen kom Gary MacKenzie med på høstens lag, men det spørs om ikke det har gått rett til hode på han. Han har nemlig vært en skygge av seg selv etter nyttår, og utover våren var han en av de som Seasiders-fansen helst ville se på benken. Det er merkelig hvor fort ting kan snu i fotball. Følgelig faller MacKenzie derfor ut av vurderingen på årets lag, men det er likevel nok av spillere som har spilt bra nok til å bli med i vurderingen. Den ene stopperplassen var det ingen tvil om, ettersom samtlige i juryen mente at Jason Shackell var selvskreven på dette laget. Burnley-stopperen skal ha en stor del av æren for at The Clarets slapp inn færrest mål denne sesongen. Han er beintøff i duellene, gjør sjeldent feil, og er meget god til å kommunisere. Det er ikke for uten grunn at han har vært kaptein for laget som rykket opp, til tross for at han bare har vært på Turf Moor i to sesonger. I tillegg til hans solide defensive prestasjoner, har han også to scoringer, hvor den ene kom mot erkerival Blackburn Rovers. Slikt får man legendestatus av på Turf Moor. Shane Duffy var på lån hos Yeovil Town fra Everton denne sesongen, og selv om de både rykket ned og slapp inn nest-flest mål, var han likevel en av de aller beste midtstopperne denne sesongen. Man kan bare tenke seg hvor stygt det kunne sett ut hvis ikke Duffy hadde vært på plass på Huish Park. Wes Morgan kom med på fjorårets lag, og han har levert enda en stødig sesong i midtforsvaret til den suverene seriemesteren Leicester City. Han er et beist som har gitt de fleste spissene i Championship juling denne sesongen. Han gjør sjeldent feil, og man ser oftere Halleys komet, enn man ser Morgan gjøre en svak kamp. Det var nok ikke mange på Leicester som kunne løfte ligatrofeet med bedre samvittighet enn nettopp Morgan etter årets sesong. Denne uken ble det kjent at Morgan får med seg Matt Upson som stopperkollega i Premier League. Upson var i likhet med Morgan svært nær en plass på dette laget. Den tidligere England-stopperen var fantastisk for et gjerrig Brighton-lag denne sesongen, og selv om The Seagulls ikke rykket opp, skal han nå altså få spille Premier League fotball med Leicester City. Han ble kåret til årets spiller hos Brighton, og faktisk er han den siste engelske spilleren som har scoret i et VM-sluttspill. Som du forstår er det mange gode utfordrere til plassen ved siden av Shackell, men ingen klarte danke Jake Buxton ut av laget. Han ble kåret til årets spiller hos Derby County, og kanskje kan hans gode form gi Derby en plass i Premier League til neste sesong. Til tross for at han ikke er særlig høy til å være midtstopper, er han overraskende god i luften. Før sesongen mente nok de fleste at Derby trengte en ny kompanjong ved siden av Richard Keogh, men det er det ingen som mener nå. Det sier litt om hvor god han har vært.

Midtbane:
Etter en diskusjon om hva slags formasjon som passet for å få plass til de som har vært best denne sesongen, endte vi til slutt opp med en 4-3-3 formasjon. Det skyldes tre ting. For det første er det flere spisser som har gjort sakene sine svært bra denne sesongen, og det samme gjelder sentrale midtbanespillere. Den siste tingen er at det ikke har vært like imponerende vinger denne sesongen, som det man hadde i fjor med spillere som Tom Ince, Yannick Bolasie, Wilfried Zaha osv. Derfor skulle det krangles om tre plasser sentralt på midtbanen, og der var det mange om beinet. Det eneste som var helt sikkert fra start av i diskusjonen, var at Danny Drinkwater skulle få en av plassene. Den herlige midtbanespilleren ble kåret til årets spiller hos Leicester City etter sesongslutt, og ble bare slått av Danny Ings i kåringen av årets spiller i Championship. Den tidligere Manchester United-spilleren har en imponerende pasningsfot, og har en egen evne til å tre gjennom den viktige gjennombruddspasningen. Bakover på banen hviler han ikke, og gjør en formidabel innsats defensivt også. Nå har han rykket opp til Premier League, og jeg tror det vil gå lenge før vi får se han i Championship igjen. Scott Arfield måtte forlate Huddersfield Town foran årets sesong, og det ville nok ikke overrasket noen om han hadde måttet ta turen ned til League One for å få spilletid. Heldigvis for Arfield kom Burnley på banen, og det valget har nok ikke The Clarets angret på. Han har gjort det bra ute på venstresiden med sin store arbeidskapasitet, og har både skapt og kommet til en del sjanser. Totalt scoret han åtte mål denne sesongen, og svært mange av de var avgjørende scoringer. Kanskje vil han nå med opprykk i bagasjen endelig bli tatt ut til det skotske landslaget, men årets lag klarte han ikke komme med på. Tom Cairney ble først hentet på lån til Blackburn Rovers, men etter halvspilt sesong kom han permanent til klubben. Der har han gjort en glimrende sesong, og ble fortjent kåret til årets spiller etter sesongslutt. Hans gode ballkontroll og herlige pasninger, har ført til at enkelte har omtalt han som den beste midtbanespilleren på Ewood Park siden Tugay. Hvis han fortsetter sin fine form neste sesong har Blackburn-fansen mye artig i vente. Han tar plass på benken på dette laget, og der får han med seg Joey Barton. Før årets sesong skrev Barton på Twitter at han ikke hadde planer om å spille Championship-fotball. Der tok han grundig feil, for han har spilt mye i Championship denne sesongen, og det han har levert, har vært av prima kvalitet. Han har styrt spillet fra sin sentrale midtbaneposisjon, kriget knallhardt, vunnet tilbake ballen, og vært en av Championships beste denne sesongen. Med sin fantastiske dødballsfot har han også fikset et par scoringer. Det at han må ta plass på benken, og ikke får en plass på midtbanen, sier litt om hvor gode midtbanespillere vi har hatt i Championship i år.

De to siste plassene på midtbanen går til Andy Reid og Craig Bryson. Førstnevnte har lenge blitt mobbet av motstander-fansen fordi hans kroppsform ikke er like atletisk som den til de fleste andre fotballspillere. Det ser ikke ut til å bry han nevneverdig, og denne sesongen har han vist noe av sin beste fotball så langt i karrieren. Han har spilt omtrent like mye på venstrekanten som det han har spilt sentralt på midtbanen, og samme hvor han blir plassert gjør han en god jobb. Reid er involvert i nesten alt offensivt, og ofte har det sett ut som om taktikken til tidligere manager Billy Davies, var å gi ballen til Reid for og så se hva som skjer. Med den innleggsfoten som Reid besitter, ville faktisk en slik taktikk fungere ganske greit. Totalt endte Reid opp med ni mål og tolv målgivende pasninger, til tross for at han gikk glipp av rundt en tredjedel av sesongen pga. skade. I den perioden hvor Reid var lengst skadet, gikk det ikke overraskende dårlig med Forest. Om det skyldtes tilfeldigheter, eller det faktum at Reid var borte er vanskelig å si, men jeg er sikker på at Forest hadde spilt play-off hvis den 31-år gamle midtbanespilleren hadde holdt seg skadefri. Bryson har vært en åpenbaring på det imponerende Derby-laget til Steve McClaren. Den fantastiske midtbanekrigeren jobber hardt bakover på banen, og gir ikke motstanderen mye fred, men det er først og fremst hans offensive bidrag som har imponert mest. Han har en unik evne til å treffe med løpene sine inn i boksen, har en herlig skuddfot, og serverer pasninger så deilige at man nesten blir litt opphisset av å se på. Som spillertype liker jeg godt å sammenligne han med Frank Lampard, og totalt endte han opp med seksten mål og tretten målgivende pasninger denne sesongen.

Spisser
Oftest er det spissene som stjeler flest overskrifter, og denne sesongen er det flere angrepsspillere som har gjort seg kjente gjennom flott spill og et lass med scoringer. Lewis Grabban blir i disse dager sterkt linket til Ole Gunnar Solskjær og hans Cardiff City, og det er med god grunn. Hans hurtighet og herlige teknikk har gitt de fleste forsvar trøbbel denne sesongen, og når han i tillegg er dyktig til å holde på ballen sier det seg selv at han er en svært viktig mann i AFC Bournemouths angrepsrekke. For to sesonger siden scoret han 18 mål i League Two med Rotherham United, og i fjor scoret han 13 mål for sin nåværende klubb i League One. Denne sesongen klemte han til med hele 22 scoringer, og i tillegg hadde han fem målgivende pasninger. Han kommer likevel ikke med på laget, og det gjør heller ikke Dave Nugent. Man skulle trodd at veien til årets lag var kort når man blir toppscorer for den suverene seriemesteren, men Nugent har likevel ikke prestert like bra som de beste spissene i ligaen. Totalt har han 20 mål denne sesongen, men hele ni av de har kommet fra krittmerket. Synes du det hørtes mye ut med ni straffespark på en sesong, vil du ikke bli mindre sjokkert når du hører at han i tillegg misset på tre straffespark. De fleste straffesparkene har kommet som følge av at spisskollega Jamie Vardy har blitt lagt i bakken. Den tidligere Fleetwood Town-spissen spilte i Conference så sent som i 2011/12-sesongen, og har vært fenomenal denne sesongen. Hans utrolige arbeidsinnsats, vanvittige akselerasjon og harde avslutninger tror jeg kommer til å passe godt inn i Premier League også. Vardy endte opp med 16 mål, og får en plass på benken på årets lag. En avgjørelse som kanskje overrasker noen er at Jordan Rhodes som scoret nest-flest mål i Championship denne sesongen ikke en gang kommer med på benken på dette laget. 25 ganger fant den skotske spissen nettmaskene, men han har hatt alt for mange svake kamper til å komme med på dette laget. I vår har han havnet helt i skyggen av Rudy Gestede, og fra 1.januar til 9.mars scoret han ikke ett eneste mål. En spiss oppgave er selvsagt å score mål, noe Rhodes har gjort, men for å komme med på årets lag kreves litt ekstra.

Troy Deeney startet forrige sesong i fengsel, men kom tilbake og imponerte stort ut sesongen. Han har fortsatt i samme spor denne sesongen, og mye tyder på at den dyktige spissen havner i Premier League i løpet av sommeren. Han er god på hodet, dødelig effektiv foran mål og kan sende avgårde noen utrolige langskudd. Han endte til slutt opp på 25 mål og hadde i tillegg fem målgivende pasninger. Deeney tar plass på benken sammen med Vardy, og det bringer meg videre til de tre spissene på årets lag i Championship. Danny Ings kan nesten ikke beskrives med ord. Forrige sesong ble ødelagt av skader, men likevel fikk han hele trettito kamper totalt. På disse kampene scoret han bare tre mål, og derfor var det nok ikke mange som hadde forventet en monstersesong fra den unge spissen. Allerede i fjor sommer fikk vi se en Ings i flott form da han scoret fem mål på de fire siste treningskampene. Denne gode formen tok han med seg inn i den nye sesongen, og etter bare et par serierunder var det liten tvil om at ligaen hadde fått en ny superspiss. Ings spilte en viktig rolle i opprykkssesongen til Burnley, og scoret 21 mål i ligaen. Sammen med Sam Vokes dannet de et fryktinngytende spisspark, som etterhvert fikk kallenavnet “Vings”.  Etter å ha slitt benken hos både Wolverhampton Wanderers og tidvis Burnley, fikk Vokes endelig sitt gjennombrudd denne sesongen. Den sterke spissen er ekstremt dyktig i luften, og viste flere ganger at han også er en meget habil avslutter. Han endte opp med ett mål mindre enn Ings i ligaen, men han hadde nok endt opp med flere mål enn spissmakkeren hvis han ikke hadde skadet seg på tampen av sesongen. Han pådro seg en alvorlig kneskade som vil holde han på tribunen i starten av neste sesong. Heldigvis kan han i mellomtiden trøste seg med en plass på årets lag. Den siste plassen går til ligaens toppscorer Ross McCormack. McCormack hadde tidligere vist både hos Cardiff City og Leeds United at han kunne score over tjue mål i Championship, men ettersom det bare ble fem mål forrige sesong, var det litt usikkerhet rundt om man kunne stole på han som toppscorer foran årets sesong. 28 mål og syv målgivende pasninger senere kan man trygt konkludere med at man selvsagt kan stole på McCormack. Han scorer på frispark, straffespark, enkle tap-ins og fantastiske langskudd. Han har en unik evne til å være på riktig sted til riktig tid, og i løpet av sesongen har han også fått tildelt kapteinsbindet. Selv om Neil Warnock ikke fant en plass til McCormack da han satte opp sitt lag for sesongen, er han selvskreven på dette laget.

Årets lag i Championship 2013/14

Keeper: Kasper Schmeichel (Leicester City)
Høyreback: Kieran Trippier (Burnley)
Venstreback: Aaron Cresswell (Ipswich Town)
Midtstopper: Jake Buxton (Derby County)
Midtstopper: Jason Shackell (Burnley)
Sentral midtbanespiller: Andy Reid (Nottingham Forest)
Sentral Midtbanespiller: Danny Drinkwater (Leicester City)
Sentral Midtbanespiller: Craig Bryson (Derby County)
Spiss: Sam Vokes (Burnley)
Spiss: Danny Ings (Burnley)
Spiss: Ross McCormack (Leeds United)

Benken: Tom Heaton (Burnley), Wes Morgan (Leicester City), Simon Francis (AFC Bournemouth), Tom Cairney (Blackburn Rovers), Joey Barton (Queens Park Rangers), Troy Deeney (Watford) og Jamie Vardy (Leicester City)

formasjon

About The Author

One Response

  1. Nol_Solano

    Den målgjevande pasninga som Reid hadde mot Watford, er i seg sjølv nok til å få vera med på eit slikt lag. Han hadde ikkje gjort seg vekk i Serie A. Fint lag, godt resonnert.

Leave a Reply