Klubbinfo
Lagnavn: Wolverhampton Wanderers Football Club
Kallenavn: Wolves
Stiftet: 1877
Hjemmebane: Molineux (31,700)
Styreformann: Steve Morgan
Tabellplassering i fjor: 7. plass
Tabelltips forrige sesong: 5. plass
Årets spiller forrige sesong: Richard Stearman

Vurdert av: Eirik Aase

I januar måtte Benik Afobe ta et tøft valg som mange unge lovende fotballspillere på balløya ofte står ovenfor. Skulle han gi opp drømmen om å få et gjennombrudd i klubben han hadde spilt i siden han var liten, eller skulle han bare være fornøyd med å bli leid ut til nye klubber annenhver årstid. Afobe hadde nå blitt 21 år gammel og det var lite som tydet på at han var i nærheten av førstelagsspill for Arsenal. Klubben han ble hentet til da han var 6 år gammel. Klubben som hadde gitt han en skikkelig fotballutdannelse og en rekke gode opplevelser.

Etter et meget vellykket låneopphold hos MK Dons i League One i fjor høst hadde Afobe virkelig fått smaken på førstelagsfotball. I løpet av en halv sesong hadde han scoret 19 mål og to av de kom i en ligacupkamp mot selveste Manchester United. Han boblet over av selvtillit, og etter lange diskusjoner med sin far fant han ut at tiden hadde kommet for et klubbskifte. Interesserte klubber var det definitivt nok av, og mobilen var som regel aldri rolig. Ifølge Afobe selv skal hele 17 klubber prøvd å lokke han til seg i januarvinduet, deriblant to klubber fra Premier League.

Selv om Afobe har et klart mål om å spille fotball i Premier League, valgte han likevel å takke nei til tilbudene fra klubbene på øverste nivå. Afobe var lei av å sitte på benken, og ønsket å komme til en klubb hvor han ville være sikret en plass på laget dersom han jobbet hardt. Valget endte til slutt opp på Wolverhampton Wanderers, til tross for at manager Kenny Jackett ikke ga noen lovnader om førstelagsspill. I de påfølgende månedene var det liten tvil om at både Jackett og Afobe hadde gjort et glimrende valg.

Sammen med den dyktige vingen Bakary Sako og spisskollega Nouha Dicko herjet Afobe i Championship. Troikaen utviklet en slags telepatisk forståelse ute på banen, og det gikk ikke lenge før fansen trykket den tidligere Arsenal-spissen til sitt bryst. Hans navn ble en gjenganger på tribunen, mens han ga målvaktene mareritt på banen. Allerede i debuten kom han på scoringslisten, og utover våren leverte han mål på bestilling. Totalt ble det 13 scoringer på Afobe etter han signerte for Wolves, og han gikk målløs av banen i bare 4 av hans 12 siste kamper før sesongslutt.

Denne fantastisk vårsesongen av Afobe har hjulpet Wolves-fansen med optimismen foran den nye sesongen, til tross for at stjernespiller Bakary Sako har flott klubben. Med Afobes scoringer er det ingen grunn til at ikke ulvene kan kjempe om en plass helt øverst på tabellen, og kanskje sikre seg et opprykk til øverste nivå. Afobe selv er i hvert fall ikke i tvil om sin egen målsetning. Han har nemlig planer om å spille Premier League-fotball, og det skal han gjøre med Wolves.

Keeper

Tilbake i sesongen 2008/09 fikk Carl Ikeme en del spilletid på førstelaget til Wolves, men dessverre ødela skader slik at det bare ble tolv kamper på han da de rykket opp til Premier League. Etter det ble han utleid syv ganger, til seks forskjellige klubber. Flere sesonger senere kom Ståle Solbakken til Molineux, og da fikk endelig Ikeme muligheten igjen for ulvene. Både Wayne Hennessey og Dorus de Vries var skadet, noe som førte til at han var den eneste tilgjengelige målvakten. Han tok vare på sjansen og etablerte seg som ny førstekeeper i klubben, men dessverre ble det en kjedelig sesong. Som de fleste husker fikk Ståle Solbakken sparken midtveis i sesongen, og Dean Saunders klarte ikke redde Wolves fra nedrykk til League One. Ut på våren den sesongen skjedde det en spesiell ting da Wolves møtte Bristol City. Ikeme spilte en kort ball til David Davis, som igjen sendte ballen tilbake til Ikeme. Dessverre klarte ikke Ikeme stoppe ballen, og den gikk mellom beina hans og i mål. Det tragikomiske selvmålet kan du se her. Det gjorde Ikeme så forbannet at han pådro seg et brudd i hånda da han i sinne slo til taktikktavlen i garderoben, og gikk dermed glipp av resten av sesongen. I den påfølgende sesongen var Ikeme svært god da Wolves rykket opp til Championship, og forrige sesong gjorde han en god jobb mellom stengene frem til han på ny pådro seg en skade om våren. Den holdt han ute i to måneder, og mens han var borte var Tomasz Kuszczak der for å steppe inn.

Den polske målvakten har nå gått til Birmingham City, noe som gjør at Jonathan Flatt og Aaron McCarey skal være backup på keeperplass denne sesongen. Jonathan Flatt er 19 år gammel, kommer fra Wolverhampton og har tidligere hatt sesongkort på Molineux. Selv om han nok ikke har sesongkort på Wolves sine hjemmekamper lenger, reiser han fortsatt på både hjemme og bortekamper de gangene hans kamper med U21-laget ikke krasjer med førstelagets kamper. Det er nok en del Wolves-supportere som håper at han skal vokte buret på førstelaget en gang i fremtiden. Aaron McCarey ble hentet fra den irske klubben Monaghan United for frem år siden, og fikk fem kamper for ulvene da de rykket opp til Championship. Han fikk sin debut i Johnstone Paint Trophy mot Walsall tilbake i sesongen 2013/14, og klemte til med to redninger i straffesparkkonkurransen. I vår ble han suspendert etter å ha testet positivt for ikkje-prestasjonsfremmende doping, men har i sommer fått spilletid og vil være andrevalg på keeperplass bak Ikeme.

Forsvar

Richard Stearman har fått en høy stjerne hos Wolves-fansen etter stødige prestasjoner over lengre tid. I vår skrapte han med seg prisen for årets spiller i klubben, samt årets spiller stemt frem av spillerne selv. Det sier litt om hvor bra han var, samt hvor høyt verdsatt han er av sine lagkamerater. Den 27 år gamle stopperen ble hentet fra Leicester City tilbake i 2008, og har vært med på opprykk til Premier League, nedrykket til League One, og i fjor opprykk til Championship. Stearman havnet ut i kulden i sesongen 2012/13, og tilbrakte da deler av sesongen på lån hos Ipswich Town. Da de skulle spille League One-fotball sesongen 2013/14 var han likevel tilbake, og sammen med Danny Batth dannet de et bunnsolid stopperpar. Batth var en spiller jeg hadde stor tro på i foran forrige sesong, men han klarte ikke helt leve opp til mine forventninger. Han viste dog at han innehar en imponerende duellstyrke, og er en mann man kan stole på bakover på banen. Batth har vært i klubben siden han var 11 år gammel, og er født og oppvokst i Brierley Hill som ligger en mil sør for Wolverhampton. Det liker Wolves-fansen å poengtere, derfor kan man ofte høre fansen synge “Danny Batth from Brierley Hill, he’s our leader” på Molineux.

Når sesongen sparkes i gang vil det likevel ikke være Batth som stiller opp ved siden av Stearman, men den 20 år gamle forsvarsspilleren Kortney Hause. Dette fordi Batth er ute med skade i sesongstarten. Hause fikk mange kamper på venstrebacken til ulvene i vår, men han virker mer komfortabel på stopperplass. Den kraftige unggutten har gått gradene i akademiet til West Ham United, men fikk sitt gjennombrudd på seniornivå hos Wycombe Wanderers. I januar i fjor ble han hentet til Wolverhampton, og det vil ikke overraske meg om han blir en viktig brikke i Wolves forsvarsrekke denne sesongen. I tillegg til Hause har Wolves også den talentfulle Ethan Ebanks-Landell i troppen. Han har vært i klubben siden han var ni år gammel, og fikk en del kamper på stopperplass for ulvene forrige sesong. Selv om det er i den posisjonen han trives best, har han også mulighet til å kunne vikariere på en av backene.

Den muligheten kan fort dukke opp dersom Scott Golbourne pådrar seg en skade, samtidig som Kortney Hause er opptatt med spill på backplass. Golbourne er nemlig den eneste rendyrkede venstrebacken Wolves har på laget, og med tanke på hans skadehistorikk er ikke det spesielt bra for ulvene. Golbourne leverte en flott sesong for Wolves i League One etter han ble hentet fra Barnsley. Han er født og oppvokst i Bristol, og gikk gradene i akademiet til Bristol City. Etter at hans søskenbarn, Matt Hill, forlot Ashton Gate, åpnet det seg opp en mulighet for Golbourne på førstelaget. Etterhvert gikk turen videre til Reading, men han fikk aldri sjansen der. Turen gikk da til Exeter hvor han ifølge seg selv ble voksen. Der måtte han nemlig vaske drakten selv og sørge for mat på egenhånd. Med stor hurtighet og fantastisk arbeidskapasitet, kjører Golbourne opp og ned venstrekanten som om han skulle vært en Ferrari som kom rett fra samlebåndet. I fjor sommer knuste han klubbens rekord når det kommer til oksygenopptak, og det kommer godt med når man skal løpe frem og tilbake langs siden hele kampen.

På motsatt back presenterte en ung herremann ved navn Dominic Iorfa seg forrige sesong. Den 20 år gamle høyrebacken var et uskrevet blad på denne tiden i fjor, men nå vet samtlige Wolves-supportere godt hvem det er. Han slo gjennom på førstelaget i vinter og stakk av med prisen for månedens unge spiller i januar. Han innehar en utrolig hurtighet og er den raskeste av alle Wolves-spillerne på de første 30 meterne, og det gir han en fordel både i det defensive og offensive arbeidet. Defensivt kunne man se at hans imponerende akselerasjon hindret Michail Antonio fra å rive i stykker Wolves-forsvaret slik han gjorde med mange andre lag, mens han er en trussel for motstanderne når han setter fart fremover langs kanten. Skulle Iorfa bli skadet eller suspendert i løpet av sesongen vil Matt Doherty kunne gjøre en jobb. Den irske backen har vært i klubben siden 2010, og med sin styrke kan han vært tøff å møte, så fremt man ikke er rask og smidig.

Midtbane

Arven etter Bakary Sako. Den fantastisk vingen har forlatt klubben og kommer nok til å herje for et eller annet Premier League-lag den kommende sesongen. For Wolves-fansen har det viktigste i sommer vært å få inn en erstatter, samtidig som de krysser fingrene for at deres yndling ikke velger å gå til erkerival West Bromwich Albion. Foreløpig har man ikke fått inn noen erstatter for Sako, samtidig som det i skrivende stund ser ut som om West Brom faktisk blir neste stoppested for Sako. Alt annet enn en ideell sommer for Wolves med andre ord. Tapet av Sako, samt Michael Jacobs har ført til at ulvene har lite krutt å vise til på kantene. I sommer har til og med James Henry blitt linket bort fra klubben, men det ser heldigvis ut som at klubben nå har bestemt seg for å beholde den 26 år gamle vingen.

En mann som fortsatt blir viktig i sin sentrale rolle midt på banen er Kevin McDonald. Den 26 år gamle midtbanespilleren ble hentet fra Sheffield United sommeren 2013, og var ulvenes beste spiller da de rykket opp fra League One. Han har tidligere spilt både Championship og Premier League-fotball med Burnley, og han startet karrieren i den skotske klubben Dundee. Wolves ga ikke mer enn rundt £750k for hans tjenester, og det kan gjerne omtales som et av de bedre kjøpene i Football League de siste årene. Han scoret fem mål og hadde fem målgivende pasninger i League One, mens det ble null scoringer og elleve målgivende forrige sesong. Hans overblikk, herlige ballbehandling, tøffe taklinger, sikre pasninger og gode innsats burde blitt vist på video til alle unge aspirerende midtbanespillere.

Det skorter ikke på gode alternativer i tillegg til McDonald sentralt på midtbanen. I sommer ble Conor Coady hentet inn fra Huddersfield Town, og han er en fin signering. Wolves var nær ved å sikre seg hans underskrift i fjor sommer, men Coady endte da opp i Yorkshire. I sommer var de ikke i tvil, og dermed ble Coady hentet til klubben tidlig i sommerens overgangsvindu. Den tidligere Liverpool-spilleren er god i begge ender av banen, og hans herlige arbeidsinnsats har ført til at man tidligere sammenlignet han med selveste Steven Gerrard. Coady er selvsagt ikke i nærheten av det nivået, men han kommer likevel til å gjøre en flott jobb på midtbanen til Wolves denne sesongen. Tommy Rowe ble hentet fra Peterborough United i fjor sommer, men fikk debutsesongen på Molineux ødelagt av skader. Han kan spille så og si overalt på banen, men Jackett ser ut til å foretrekke å bruke han på midtbanen. Han har en meget god skuddfot, og det blir interessant å se om han kan teste noen målvakter med knallharde langskudd den kommende sesongen.

Jack Price har vært i klubben helt siden han var 9 år gammel. Han er like gammel som forsvarsspiller Ethan Ebanks-Landell, og sammen har de to gått gradene i akademiet til Wolves. Han er ikke særlig høy, noe som ikke akkurat er en fordel som sentral midtbanespiller på aldersbestemte lag i England, men han har klart å nå helt opp til førstelaget, noe tidligere akademisjef Kevin Thelwell skal ha mye av æren for. Han er hurtig og flink til å flytte ballen rundt på midtbanen, og var involvert i halvparten av ulvenes kamper forrige sesong. Lee Evans ble hentet fra Newport County i januar 2013, og var faktisk den eneste permanente signeringen Dean Saunders gjorde som Wolves-manager. Han fikk en del spilletid forrige sesong, men har i sommer blitt linket bort til diverse klubber. Sannsynligvis vil han ikke figurere like ofte på midtbanen til Wolves denne sesongen, ettersom Kenny Jackett har uttalt at det beste for Evans nok ville vært et utlån. Det samme kan sies om George Saville som ikke ser ut til å ha noen fremtid i klubben.

Litt lenger fremme på midtbanen finner vi David Edwards. Han kommer sannsynligvis til å spille i en hengende rolle bak spissene, eller litt lenger ute på siden av midtbanen. Den 29 år gamle walisiske landslagsspilleren var involvert i de fleste kampene forrige sesong og endte opp med å score 6 mål for ulvene. Hans gode avslutninger og herlige løp inn i boksen er alltid en trussel, og noe vi nok kommer til å få se mye av denne sesongen også. Jed Wallace har blitt hentet til klubben fra Portsmouth i sommer, og det blir interessant å se om han takler overgangen fra League Two til Championship. Med 17 mål fra midtbaneposisjon og plass på årets lag forrige sesong, er det i hvert fall god grunn til å ha forventninger til 21-åringen. I likhet med Edwards er han også en spiller som trives bra mer sentralt på banen, men han kan samtidig spille på kanten også. Rajiv van La Parra er streng tatt den eneste rendyrkede vingen Wolves har i troppen denne sesongen. Han ble hentet fra Herenveen i fjor sommer, og i hans debutsesong på Molineux har han vist litt av hvert. Hans tekniske ferdigheter er imponerende, men ofte har han vært for upresis når det gjelder som mest. Det positive med van La Parra er at han fortsatt har mye å gå på, og derfor kan han fort vise seg å bli en nøkkelspiller denne sesongen. 18 år gamle Sheyi Ojo har blitt hentet på lån fra Liverpool, og han viste hos Wigan Athletic i vår at han er er en herlig spiller. Den talentfulle vingen har flere ungdomslandskamper for England, og vil nok få mye spilletid hos ulvene.

Angrep

Som nevnt innledningsvis er Benik Afobe mannen å se opp for på topp hos Wolves. Ulvenes nummer 10 ble hentet fra Arsenal i vinter, og har blitt en umiddelbar suksess. Han startet 20 kamper i ligaen etter at han kom til Molineux, og endte til slutt opp med å score 13 mål. Foran årets sesong er han en av favorittene til å stikke av med toppscorertittelen i Championship, og det er ikke rart. Med sin herlige teknikk, gode avslutninger, hurtighet og gode evne til posisjonere seg riktig vil han garantert bøtte inn mål når sesongen starter igjen. Det eneste usikkerhetsmomentet er om han vil få like mange sjanser nå som Bakary Sako har forlatt klubben. Dersom man tar med alle scoringene Afobe hadde med MK Dons i League One i fjor høst, kom han til slutt opp i 32 scoringer forrige sesong. Det vil overraske meg om han ikke passerer 20 mål den kommende sesongen.

20 mål blir det nok ikke på Nouha Dicko, men han er likevel en viktig mann fremover på banen for Wolves. Etter 13 mål på 19 kamper da de rykket opp til Championship, var jeg meget spent på hva han kunne få til på nest øverste nivå. Det ble til slutt “bare” 14 mål i ligaen på Dicko forrige sesong, men måten han spiller på lager ofte problemer for motstandernes forsvar, noe som igjen fører til flere sjanser for Dickos medspillere. Det ble seks målgivende pasninger på Dicko forrige sesong, og det sier litt om hvor involvert han er i angrepsspillet til Kenny Jackett & Co. Like før sesongstart ble Adam Le Fondre hentet på lån fra Cardiff City. Måltyven fikk det aldri til i Wales, og hadde et stort ønske om å flytte nærmere familien. På Molineux får han tøff konkurranse av to dyktige spisser i Afobe og Dicko, men jeg er sikker på at Le Fondre vil komme med store bidrag. For øyeblikket er det tynt på topp bak denne spisstroikaen, men kanskje vi får se mer til vingen Jordan Graham etter hvert som sesongen utarter seg. Han imponerte stort da U21-laget deltok i Bitzer Cup i vår, og ble da kåret til turneringens beste spiller.

Trener

Det å være Wolves-manager har i den siste tiden vist seg å være en tøff oppgave, men foreløpig har Kenny Jackett hatt få problemer med å temme ulveflokken på Molineux. Jackett er født og oppvokst i Watford, og tilbrakte ikke overraskende sin spillerkarriere i nettopp Watford. Allerede da han var tolv år gammel ble han en del av klubben, og debuten på førstelaget kom seks år senere i 1980. De neste ti årene spilte han fast for The Hornets, og fikk være med på store oppturer. Han var med på å rykke opp til øverste nivå i 1982, og spilte en viktig rolle på laget som kom på 2.plass på øverste nivå i første sesong etter opprykket. I 1984 spilte han i det som fortsatt er Watfords eneste FA Cup-finale, men dessverre tapte de den finalen mot Everton. Som med mange andre dyktige trenere, ble også Jacketts spillerkarriere av det korte slaget. Flere operasjoner i kneet hjalp ikke, og i 1990 ble han nødt til å legge skoene på hyllen, til tross for at han bare var 28 år gammel.

På det tidspunktet hadde han over fire hundre kamper for The Hornets, og bare fem spillere har flere kamper enn Jackett for Watford. Han var også en viktig brikke på det walisiske landslaget, og hans debut med flagget på brystet kom tilfeldigvis i en 1-0 seier over Norge i 1982. Allerede før Jackett la opp som spiller, hadde han fattet interesse for treneryrket. Dette medførte at han allerede hadde tatt flere trenerkurs, og ble derfor en del av støtteapparatet på Vicarage Road. Ut på våren 1996 ble Jackett forfremmet til hovedtrener for førstelaget sammen med Luther Blissett, i mens Graham Taylor figurerte som General Manager. Watford rykket ned den sesongen, men Jackett ble manager for klubben i løpet av den kommende sommeren. De skulle da spille på nivå tre, men klarte ikke havne høyere enn 13.plass på tabellen. Etter den sesongen ble han degradert til assistent manager under Graham Taylor, noe som ga suksess. Watford klemte til med to strake opprykk, og Jackett var fortsatt assistent manager da de rykket ned fra Premier League i sesongen 1999/00. Etter den påfølgende sesongen mistet han jobben i klubben da Gianluca Vialli ble ansatt som ny manager, og turen gikk da videre til Queens Park Rangers hvor han ble assistent manager under Ian Holloway.

Etter tre år som assistent manager på Loftus Road, ble Jackett ansatt som ny manager i Swansea City i april 2004. I sin første fulle sesong rykket The Swans opp fra League Two under hans ledelse, og det gikk ikke lenge før han fikk sin kontrakt med den walisiske klubben forlenget. I første sesongen etter opprykket startet de fantastisk, og lå helt på toppen av tabellen etter halvspilt sesong. Dessverre sviktet formen utover våren, men de klarte likevel kapre en kvalifiseringsplass etter å ha havnet på en 6.plass. Der gikk de helt til finalen på Millennium Stadium etter å ha slått Brentford i semifinalen, men i finalen måtte de gi tapt mot Barnsley etter straffesparkkonkurranse. Tidligere på våren hadde de vunnet finalen i Football League Trophy etter å ha slått Carlisle United 2-1 på samme stadion, og Swans-fansen håpte nok at denne erfaringen skulle hjelpe de til ny seier i den mye viktigere finalen i mai.

I sin tredje fulle sesong som manager for Swansea gikk det ikke like bra, og ustabile prestasjoner førte etterhvert til at Jackett mistet tillit fra både fans, media og styre. I februar 2007 valgte han til slutt å forlate managerjobben ettersom han ikke følte at han hadde støtte fra noen lenger, og ikke lenge etter ble han reservelagstrener i Manchester City. Et par måneder ut i sesongen 2007/08 forlot han City til fordel for London-klubben Millwall, som på det tidspunktet lå i League One. I sin første sesong havnet de helt nede på en 17.plass, men den påfølgende sesongen var mye mer positiv. De havnet på en fin 5.plass, og møtte Leeds United i semifinalen i playoffen. Der gikk de videre med 2-1 sammenlagt, og i finalen på Wembley ventet Scunthorpe United. Dessverre sørget nåværende Millwall-spiller Martyn Woolford for seier til The Irons med en sen scoring i den finalen, og Millwall måtte forberede seg på en ny sesong i League One. Det gjorde de bra, for de var med i kampen om direkte opprykk hele våren, men måtte til slutt nøye seg med en 3.plass og en ny play-off. Der slo de først ut Huddersfield Town, før en scoring av Paul Robinson mot Swindon Town i finalen sørget for opprykk til Championship.

I sin første sesong som Millwall-manager i Championship gikk det meget bra for Jackett & Co. The Lions var med i kampen om kvalifiseringsplass helt til siste serierunde, men endte til slutt opp med en meget respektabel 9.plass. I den påfølgende sesongen befant de seg for det meste i motsatt halvdel av tabellen, og lenge var de en soleklar kandidat for nedrykk til League One. Heldigvis klarte Jackett snu den vonde rekken med dårlige resultater, og takket være en flott sluttspurt endte de på en 16.plass med 57 poeng. Han fikk for øvrig tildelt prisen for månedens manager i april den våren, noe som sier litt om den flotte avslutningen på sesongen. I sesongen 2012/13 fikk Millwall-fansen oppleve litt av hvert. Frem til jul var løvene blant de beste lagene i Championship, og i slutten av november begynte man faktisk å diskutere muligheten for opprykk til Premier League.

Det snakket ble imidlertid lagt på is etter at formen i ligaen var alt annet enn imponerende etter nyttår. Millwall dalte nedover på tabellen, men i FA-cupen hadde de suksess. Preston North End, Aston Villa og Luton Town ble slått ut i januar og februar, før Blackburn Rovers ventet i kvartfinalen. Etter 0-0 på The Den, var det duket for omkamp på Ewood Park. Der vant de 1-0 etter scoring av midtstopper Danny Shittu, og Millwall var dermed klar for semifinale på Wembley mot Wigan Athletic. Der ble det dessverre tap mot laget som etterhvert vant hele cupen, og da måtte alt fokus rettes mot ligaen. Fra å være med i toppen av tabellen etter høstsesongen, var plutselig løvene nå involvert i bunnstrid. Fire av de fem siste kampene endte med tap, og etter siste serierunde lå Millwall bare to poeng over Peterborough United som rykket ned. Etter sesongslutt valgte han å forlate Millwall ettersom han trengte nye utfordringer, samtidig som han mente at London-klubben trengte nye ideer. Turen gikk da videre til Wolverhampton Wanderers som han ledet til opprykk til Championship på første forsøk. Han har tidligere prestert meget bra i Championship i korte perioder, men slitt med å holde et lag stabilt gode over en hel sesong. Det klarte han bra i League One og forholdvis greit forrige sesong, men det spørs om Jackett har det som trengs for å løfte ulvene det ekstra hakket opp på tabellen.

Overganger

I skrivende stund kan ikke Wolves kunne sies å være noen vinner på overgangsmarkedet. De visste lenge at de kom til å miste Bakary Sako, og en slik spiller er nesten umulig å erstatte. Det er likevel merkelig at man ikke har gått mer aktivt inn for å hente kantspillere, for nå ser det veldig tynt ut på sidene til tross for at man har hentet inn unggutten Sheyi Ojo på lån. I forsvarsrekken har man flere allsidige spillere, og derfor tror jeg ikke Kenny Jackett trenger hente inn noe nytt blod der. Like før sesongstart ble Adam Le Fondre hentet inn, og dermed fikk man i hvert fall mer dekning på topp. Nå er det bare en rendyrket kantspiller jeg savner i Wolves-troppen, men kanskje det kommer før vinduet stenger.

Overgangsoversikt:

Inn:
Jed Wallace (Portsmouth)
Sylvain Deslandes (Caen)
Conor Coady (Huddersfield Town)
Adam Le Fondre (Lån fra Cardiff)
Sheyi Ojo (Lån fra Liverpool)
Ut:
Bakary Sako (Kontrakt utløpt)
Jake Cassidy (Oldham Athletic)
Leon Clarke (Bury)
George Swan (York City)
Tomas Kuszczak (Birmingham City)
Liam McAlinden (Utlånt til Shrewsbury Town)
Sam Ricketts (Coventry City)
Michael Jacobs (Wigan Athletic)

Treningskamper
8.juli: Chambly – Wolverhampton Wanderers 2-3 (Enobakhare, Jacobs, Afobe)
10.juli: Paris FC – Wolverhampton Wanderers 0-1 (Wilson)
18.juli: Burton Albion – Wolverhampton Wanderers 0-1 (Dicko)
25.juli: Shrewsbury Town – Wolverhampton Wanderers 1-1 (Dicko)
28.juli: Wolverhampton Wanderers – Aston Villa 2-2 (Edwards, Afobe)
1.august: Doncaster Rovers – Wolverhampton Wanderers 3-4 (Afobe, Graham, Hause, Ebobakahre)

Styrker/Svakheter

Pluss:

+ Kenny Jackett har en god tropp med flere dyktige spillere.
+ Selv om man har mistet et par spillere, har man fortsatt en stabil og sammensveiset gjeng.
+ I Benik Afobe har Wolves en av Championships beste spisser per dags dato. Det kan være forskjellen på opprykk eller ikke.

Minus:
– Tapet av Bakary Sako er vondt å svelge. Han fikset mange poeng på egenhånd.
– Mangler bredde fremover på banen. Selv om Kenny Jackett har planer om å spille smalere enn før, er det viktig å ha alternativer.
– Forrige sesong hadde man en herlig medgangsbølge etter opprykk fra League One. Dette året starter man med stort press fra første serierunde.

Vurdering:

Wolverhampton Wanderers er et meget bra lag i Championship, men det virker som om de mangler det siste lille ekstra for å kunne være med helt i toppen av tabellen. De spiller en fin fotball og Kenny Jackett viste forrige sesong at han kan gjøre nødvendige og drastiske grep dersom motgangen kommer. For øyeblikket har ulvene en god forsvarsrekke, noen dyktige spillere sentralt på midtbane og to gode spisser på topp. Det som gjør at jeg ikke har Wolves høyere på tabellen er deres manglende bredde, tapet av Bakary Sako og det faktum at det faktisk er et par klubber som har en betydelig sterkere tropp en Wolves. Jeg er likevel ikke i tvil om at ulvene kan rykke opp til Premier League denne sesongen dersom alt klaffer, men da må de opp et par hakk i forhold til forrige sesong. Det er med andre ord god grunn til å glede seg til sesongstart for Wolves-fansen, som jeg tror vil være med å kjempe i toppen hele sesongen.

Tabelltips: 6. plass