Skrevet av: Kjell-Arne Jørgensen

Hvor nære stupet er egentlig Blackburn Rovers?

Foran forrige sesong så jeg på Blackburn som en opprykkskandidat. Nå er seriestarten for en ny sesong like rundt hjørnet, og det håpet virker rimelig fjernt akkurat nå.

FFP slo, tilsynelatende, ned som en bombe for klubbens indiske eiere. Gammel moro innhenta klubben og man fikk kjøpsnekt i førjulsgave. Det betyr at Blackburn denne sommeren kun kan hente spillere gratis med en lønn på under £10k og på lån.

Det er grenser for hvor lenge man kan holde på gode spillere i The Championship. Da opprykket ikke ble et faktum forrige sesong, var det åpenbart at noen kom til å forlate klubben. Det som smerter mest er at David Dunn ikke lenger er Blackburn-spiller, selv om kanskje ikke det vil ha så mye å si sportslig. At Rudy Gestede og Tom Cairney har forlatt klubben, vil derimot ha langt mer å si.

De aller fleste hadde vel sett for seg at Rudy Gestede ikke kom til å spille for Blackburn denne sesongen, etter at surleppa kom fram i januar da han var aktuell for Crystal Palace. Det ble til slutt Premier League-spill med Aston Villa på hodespesialisten. Tom Cairney hadde imidlertid mer tro på opprykk med Fulham enn Blackburn, noe som ikke er vanskelig å forstå. At Josh King valgte Bournemouth har stort sett blitt møtt med et skuldertrekk av supporterne.

Jeg veit ikke om vi skal kalle det forsterkninger, men Sacha Petshi og Bengali-Fode Koita har i alle fall fått kontrakt. Hvem, spør du? Det gjør de fleste andre også. Jeg blir ikke forbausa hvis begge ender opp med flere kamper for U21-laget enn a-laget.

Overgangsvinduets minst oppsiktsvekkende nyhet var at Nathan Delfouneso dukket opp på prøvespill. Det tidligere stortalentet scoret tre mål for Blackpool forrige sesong, men der hadde han ikke akkurat optimale forhold. Prøvespillerne som har dukket opp denne sesongen har ikke kommet fra øverste hylle. Selv tidligere FK Haugesund-spiller Maic Sema har fått prøve seg. Den som har imponert mest er utvilsomt Danny Guthrie. Han har også endt opp med kontrakt. Klarer han å holde seg skadefri kan han bli en nyttig spiller.

Ellers så har de overgangene som så mest spennende ut denne sommeren ikke blitt noe av. Kim Bo-Kyungs overgang havarerte på grunn av manglende arbeidstillatelse, på grunn av forbundets nye, og altfor strenge, regler. Adam Le Fondre var også sterkt linka til klubben, men han signerte for Wolves. Hva er oddsen på at han avgjør første seriekamp mot Blackburn?

Til nå har det vært stille på lånefronten, men jeg regner med at det kommer minst et par spillere inn. Da får vi håpe at Gary Bowyer har teft nok til å finne den neste Patrick Bamford.

Enkelte snakker om at Blackburn skal bli årets Blackpool. Det har jeg liten tro på, men man må desperat prøve å beholde Jordan Rhodes nå. Ellers blir det en sesong nede i sumpa. For uansett hvor mange millioner pund vi klarer å klemme ut av potensielle kjøpere, så vil ikke de pengene ha noen innvirkning i jakta på en erstatter. Faren blir at vi stiller med Chris Brown og Nathan Delfouneso på topp i første seriekamp, og det går rett og slett ikke an. Men det er lang vei fra det til å bli en kaosklubb som står med 11 spillere og ingen keeper to uker før seriestart. Blackburn kommer til å klare seg helt fint. Enn så lenge.

Så var det Gary Bowyer. Jeg har lenge forsvart mannen, og han skal mye av æren for at klubben stabiliserte seg etter noen turbulente år. Det ble imidlertid åpenbart forrige sesong at han sliter med det taktiske. Spesielt i den defensive organiseringa. Og nå som vi har et begrensa spillermaterial å velge i, blir det enda viktigere med en som kan organisere et lag skikkelig. Selv om jeg mener man burde prøvd noe annet denne sesongen, skal jeg selvfølgelig støtte Bowyer.

Det er likevel noen grunner til å se fram til sesongen. Selv for en desillusjonert Blackburn-supporter. Klubben har noen spennende unggutter på gang, som man nå faktisk er tvunget til å satse på. John O’Sullivan og Darragh Lenihan fikk prøve seg allerede forrige sesong. Spesielt Lenihan imponerte. I oppkjøringa har han vært skada, men O’Sullivan har spilt mye og vært skapende og fin. Keeper David Raya fikk også prøve seg forrige sesong, og har dessuten vært den keeperen som har spilt mest i oppkjøringa. Ellers er 17-åringene Willem Tomlinson og Ryan Nyembe vist lovende takter.

En annen grunn til optimisme er Craig Conway. Forrige sesong brukte han godt over en halv sesong på å komme i gang. I treningskampene har han vært rødglødende, og involvert i omtrent samtlige Blackburn-scoringer. Bare litt synd at han ikke har Gestede å sikte på lenger.

The Championship er dessuten en utrolig underholdende liga. Kvaliteten på kampene er ikke alltid like god, men de er sjelden kjedelige. I år får vi også noen nye lokaloppgjør. Kampene mot Burnley er alltid intense, så det er dobbelt lykke at de rykket ned. Jeg er også spent på kampene mot Preston North End. Det begynner å bli lenge siden sist lagene møttes. Da scoret Matt Jansen vinnermålet, også det i The Championship. Uansett er det en kamp med historisk sus, mellom to av grunnleggerne av den engelske serien.

Jeg går til denne sesongen med lave forventninger, så jeg forhåpentligvis ikke blir skuffa. Det verste med å følge et fotballag er tross alt håpet.