Skrevet av: Eirik Aase

Mandag spilles det som kanskje er den mest verdifulle finalen i verden. Hele to milliarder står på spill når Reading og Huddersfield Town barker sammen på Wembley. I denne artikkelen kan du lese om alt fra historien om play-off, rekorder, lagenes spillestil og nøkkelspillere, samt info og vurdering.

Historie
Det har nå gått 30 år siden man valgte å innføre play-off i Football League. Dette ble bestemt i forkant av sesongen 1986/87, og har siden den gang ledet til en hel haug med uforglemmelige opplevelser. Det er ikke bare på Wembley det har vært mye dramatikk, men også i semifinalene har man fått oppleve litt av hvert. Hvem kan glemme da Anthony Knockaert misset straffespark på overtid mot Watford da han spilte for Leicester City, bare for å se Troy Deeney scoret for The Hornets på den påfølgende kontringen. Det er heller ikke enkelt å glemme Bobby Zamoras 1-0 scoring da Queens Park Rangers vant over Derby County tilbake i 2014.

I de to første sesongene med play-off på nest øverste nivå, deltok et lag fra First Division, og tre lag fra Second Division. Det første året var det Charlton Athletic som sto i fare for å rykke ned fra øverste nivå, men etter å ha slått ut Ipswich Town i semifinalen, sikret de en ny sesong på øverste nivå etter seier mot Leeds United i finalen. På den tiden ble finalen spilt over to kamper, hvor lagene hadde hver sin hjemmekamp. Det eneste unntaket er den nevnte finalen mellom Charlton og Leeds, hvor det faktisk måtte en tredje kamp til for å få en avgjørelse. Denne kampen ble spilt på St Andrews, og det måtte ekstraomganger til for å finne en vinner.

Fra 1988/89-sesongen endret man formatet, slik at det bare var lag som kjempet om opprykk som deltok i kvalifiseringen. Den neste sesongen bestemte man også at finalen ikke skulle gå over to kamper, men avgjøres på Wembley. Den første finalen som ble avgjort over én kamp ble en spesiell affære. Swindon Town feiret opprykk til øverste nivå etter at et selvmål fra Sunderland-spiller Gary Bennett ble kampens eneste mål, men ble senere fratatt opprykket på grunn av økonomisk rot. Siden den gang har man spilt finalene på Wembley, med unntak av den perioden hvor nye Wembley ble bygget. Da ble kampene spilt på Millennium Stadium i Cardiff.

Fem siste finaler:
2015/16: Hull City – Sheffield Wednesday 1-0
2014/15: Middlesbrough – Norwich City 0-2
2013/14: Derby County – Queens Park Rangers 0-1
2012/13: Crystal Palace – Watford 1-0
2011/12: West Ham United – Blackpool 2-1

Rekorder og Statistikker:
– Disse rekordene og statistikkene gjelder for play-off på nest øverste nivå.
Flest opprykk: Crystal Palace (Fire ganger)
Flest finaler: Crystal Palace (Fem finaler)
Flest finaletap: Sheffield United (Tre tap)
Største finaleseier: Bolton Wanderers – Preston North End 3-0 (2000/01), Watford – Leeds United 3-0 (2005/06) og Sheffield United – Wolverhampton Wanderers 0-3 (2002/03).
Mest målrike finale: Charlton Athletic – Sunderland 4-4 (1997/98)
Høyeste tilskuertall: Derby County – Queens Park Rangers (87,348 i 2013/14)

Pengenes inntog
Etter hvert som TV-avtalene i Premier League fører til enda mer penger til klubbene på øverste nivå, har et opprykk fra Championship blitt verdt mer og mer penger. For ti år siden regnet man seg frem til at et opprykk vil være verdt rundt 500-600 millioner kroner, og det var fryktelig mye den gangen. Likevel har summen økt betraktelig for hvert år som går, noe som gjør at et opprykk i år vil være verdt hele to milliarder kroner. Dette er bare minstebeløpet man sikrer seg dersom man skulle ende opp med å rykke rett ned til Championship etter én sesong på øverste nivå.

Skulle man derimot få en god sesong i Premier League og dermed holde plassen, vil man innkassere en ny milliard. Man må heller ikke glemme gunstige fallskjermordninger som trer i kraft dersom man skulle være så uheldig å rykke ned til Championship igjen. En annen ting man raskt glemmer når man snakker om hvor mye et opprykk vil være verdt for klubben, er hvor mye et opprykk vil være verdt for byen laget kommer fra. Da Derby County rykket opp i 2014, mente direktør i Derby Marketing, John Forkin, at opprykket ville skaffe byen nærmere en milliard i inntekter gjennom turisme og lignende.

På grunn av disse syke tallene blir play-off finalen gjerne omtalt som verdens mest verdifulle finale. Forskjellen på tap og seier i denne finalen påvirker ikke bare klubbens ansatte og supportere, men også hele lokalsamfunnet. Som et plaster på såret til taperen av denne finalen, har man blitt enig om at taperlaget skal få sitte igjen med alle billettinntektene fra dette oppgjøret.

Reading

The Royals har i mine øyne vært sesongens soleklart største overraskelse i årets Championship-sesong. Da Jaap Stam ble ansatt som ny manager og begynte å snakke om hvordan han skulle oppnå suksess med ballbesittende fotball, slet jeg litt med å holde meg seriøs. Det har nemlig vært nok av overambisiøse managere i Championship som har feilet fullstendig med en slik innstilling, og det faktum at Stam ikke hadde særlig med erfaring som hovedtrener gjorde ikke saken bedre.

Heldigvis for Reading-fansen skulle det vise seg at det var Stam som lo best til sist, og ikke meg. Flere ganger gjennom sesongen har jeg vært meget kritisk til Reading-lagets spillestil, og jeg hadde aldri trodd at de skulle henge med i toppen helt inn. Ser man nærmere på statistikkene er det heller ikke lett å bli klok på hvordan Reading har klart å være med i toppen. Berkshire-klubben var nemlig blant de lagene som skapte aller færrest sjanser i Championship denne sesongen, samtidig som det bare var to lag i Championship som slapp til flere skudd imot. Ett av de lagene var fortapte Rotherham United som tidlig rykket ned til League One.

At de blå og hvite har tatt seg turen til Wembley for å spille play-off finale er rett og slett et godt eksempel på hvor mye det betyr å ha topp motiverte spillere som har troen på det deres manager ønsker å få til. Stam har fått spillergruppen sin til å prestere de nødvendige prosentene ekstra denne sesongen, og nettopp derfor skal den tidligere stopperkjempen ha mye ros for den jobben han har gjort med Reading siden han ankom klubben.

Spillestil

Ballbesittelse har vært nøkkelordet for Reading under Jaap Stams ledelse. Bare Fulham har hatt høyere gjennomsnittlig ballbesittelse i Championship denne sesongen. Hele 57,4% hadde The Royals i snitt. Grunnen til at de har ballen så mye hver eneste kamp, skyldes ikke fremragende “tiki-taka” fotball inne på motstanderens halvdel. Det skyldes derimot at Readings forsvarsspillere bruker store deler av kampen til å trille ballen frem og tilbake i egen forsvarsrekke. Deres midtstoppere har ofte godt over 60 pasninger hver i løpet av en kamp, og det er ikke mange av disse pasningene som går fremover på banen.

Denne spillestilen har av mange blitt kritisert for å være kjedelig, og jeg må innrømme at jeg er veldig enig i det. Det er ikke mange Reading-kamper som hadde fått høyere enn terningkast 3, men nå er det strengt tatt ikke det som betyr noe heller. Etter mye småspill bak på banen pleier Reading slå langt fremover mot Yann Kermorgant på topp. Toppscoreren har vært stor foran mål, men hans jobb med ryggen mot motstanderens mål har vært vel så imponerende. Deres spillestil er også preget av at de hele tiden spiller på grensen av hva som er lovlig. Det er ikke tilfeldig at de har plukket opp hele 92 gule kort og 4 røde kort denne sesongen.

Nøkkelspillere

Ali Al-Habsi
Den tidligere Lyn-keeperen har levert en ny flott sesong i Championship. Sisteskansen har nå blitt 35 år gammel, og har voktet buret i samtlige ligakamper denne sesongen. Al-Habsi som jobbet deltid som brannmann på flyplassen i Muskat da han var ung, har imponert med sin gode kontroll og utrolige reflekser. Fortsatt gjør han av og til noen merkelige inngripener, men de har det ikke vært mange av denne sesongen. Med 3,6 redninger i snitt hver kamp denne sesongen, er han den målvakten i Championship med flest redninger. Kanskje ikke overraskende med tanke på hvor mange sjanser Reading har sluppet til denne sesongen.

Yann Kermorgant
De gamle er fortsatt eldst, og noen av de holder virkelig koken. Kermorgant er også 35 år gammel, men har denne sesongen spilt sin livs fotball. Mannen som ble latterliggjort og utskjelt da han feilet fullstendig med en “Panenka” i en straffesparkkonkurranse i play-off for noen år siden, har nå slått hardt tilbake. 19 mål har det blitt for franskmannen, til tross for at han har gjort en kanskje enda viktigere jobb som oppspillspunkt for The Royals. I mine øyne er Kermorgant kanskje den spilleren i Championship denne sesongen som har imponert klart mest sammenlignet med hvilke forventninger jeg hadde før sesongstart.

Liam Moore
Det var mange å velge mellom bak Ali Al-Habsi og Yann Kermorgant, men jeg ønsker å trekke frem Liam Moore. Den dyktige midtstopperen har imponert meg i lang tid, og jeg hadde trodd at han ville være en etablert Premier League-spiller på dette tidspunktet. Moore kan spille både på back og på stopperplass, og har denne sesongen vist at han fungerer meget bra i en trebackslinje. Moore leser spillet bra, og det fører til at han ofte klarer posisjonere seg meget bra i egen boks.

Sannsynlig lagoppstilling (3-5-2)

Huddersfield Town

I fjor vår hadde Huddersfield Town varierende hell ute på banen, men likevel kunne man merke at supporterne ble mer optimistiske for hver kamp som gikk. Grunnen til denne gryende optimismen skyldes enkelt og greit David Wagner. Det var noe helt spesielt med denne tysk-amerikanske hovedtreneren som smittet over på supporterne. Han hadde en klar plan over hva som skulle skje, og selv om sesongen ble avsluttet med bare én seier på de åtte siste kampene, gikk likevel Terriers-fansen rundt med smilende ansikter etter sesongslutt. Sesongkortene forsvant som iskrem på 17. mai, og etter hvert endte de opp med å selge hele 15,000 sesongkort. Det tallet har for øvrig allerede blitt passert til neste sesong, til tross for at man ikke vet hvilken divisjon Huddersfield kommer til å spille i.

Like etter sesongslutt valgte Wagner og hans Terriers å gjøre noe viktig og undervurdert. Yorkshire-klubben gjorde nemlig unna nesten hele sommerhandelen før de andre klubbene rakk å få sjansen til å tenke på hva de skulle kjøpe. Dermed fikk Huddersfield en hel sommer til å smøre sammen laget sitt, både på og utenfor banen. Først på agendaen i sesongoppkjøringen var en campingtur til Sverige. Der satt de opp telt og overnattet i skogen. De hadde verken strøm, internett eller mobiltelefoner med seg. Faktisk ble det ikke tatt med en eneste ball på turen, og fokuset var helt klart fra starten av. Denne gjengen skulle bli tvunget til å bli kjent med hverandre.

Flere av spillerne som ble hentet virket spennende, men mange var enten uerfarne eller hadde liten kjennskap til engelsk fotball. Derfor var det mange som var usikre på hva dette laget kunne utrette. Daværende Sky Sports-ekspert Ian Holloway hadde ingen tro på dette prosjektet, og plasserte The Terriers på nedrykksplass i sitt tabelltips. For min del plasserte jeg Huddersfield like bak play-off, men la til at jeg fort kunne se for meg at de ville ende høyere på tabellen. Så langt har livet under Wagner blitt nøyaktig hva Huddersfield-fansen hadde drømt om og håpet på, men spørsmålet er om den dyktige hovedtreneren kan krone det hele med et utrolig opprykk til Premier League.

Spillestil

The Terriers har vært et av de aller mest underholdene lagene i Championship denne sesongen. Camping-turen i sommer har virkelig båret frukter, ettersom spillerne ser ut til å gå fryktelig langt for å hjelpe hverandre ute på banen. Det som kjennetegner The Terriers spillestil er innsats, aggressivitet, kontroll og overganger. David Wagner har fått laget til å kjempe som, ja, ehm..terriere. Sjeldent har vel et klengenavn passet bedre enn det gjør for Huddersfield akkurat nå. Man kjemper hardt for å vinne ballen tilbake, for og deretter forsøke å utnytte eventuelle overgangsmuligheter. Skulle man ikke utnytte disse mulighetene, vil man istedenfor fokusere på å styre spillet gjennom å holde ballen i laget for og deretter slite ut motstanderen.

Hele 22 av Huddersfields 25 seire denne sesongen var med ett måls margin. Det er alt annet enn tilfeldig. Yorkshire-klubben er tålmodige og stresser ikke selv om de ikke får ledermålet sitt tidlig. Dette fungerer bra ettersom motstanderen blir slitne utover kampen, samtidig som Huddersfield-spillerne rett og slett ser bedre trente ut enn sine motstandere. Av den grunn er det ikke rart at de har vunnet flere kamper som andre lag fort hadde spilt uavgjort, men samtidig er det litt spesielt at de ikke har vunnet flere kamper med større margin. Det har nemlig vært nok av kamper denne sesongen hvor The Terriers har høvlet over motstanderen, men på en eller annen måte ikke fått ballen i mål. Med litt mer effektivitet fremover på banen, kunne Huddersfield fort ha blandet seg inn sammen med de mestscorende lagene i ligaen.

Rent formasjonsmessig har Wagner tviholdt på sin 4-2-3-1 formasjon. I mål har Danny Ward stått nesten hver kamp, mens tre av de fire i forsvarsrekken spilte nesten alt som var av kamper. Sentralt på banen har de hatt en herlig kombinasjon av arbeidsmaur og finesse gjennom Jonathan Hogg og Aaron Mooy, mens tekniske og kjappe spillere har bekledd de fire posisjonene lengst fremme på banen.

Nøkkelspillere

Aaron Mooy
Da han ble hentet i sommer var jeg spent på hva denne australske landslagsspilleren kunne finne på. Etter bare et par treningskamper var jeg ikke i tvil. Denne spilleren ville bli en attraksjon i Championship. Den samme tanken hadde samtlige andre som fikk se Mooy i aksjon før sesongstart, og jaggu skulle vi alle få rett. Med sin iherdige innsats, øyne i nakken og krempasninger har han trollbundet de som har sett Championship denne sesongen. Han eies av Manchester City og er bare på lån hos Huddersfield Town, men jeg kan ikke forstå noe annet enn at Mooy spiller i Premier League neste sesong. Fire mål og syv målgivende har han notert seg for i Championship denne sesongen.

Christopher Schindler
Da Joel Lynch ble solgt til Queens Park Rangers i fjor sommer, var det noen som ble litt urolige. Det var derimot aldri ledelsen i Huddersfield Town. De hadde allerede fått has på Christopher Schindler og visste at han ville være en fullgod erstatter. Den vurderingen hadde de helt rett i. Schindler har holdt et høyt Championship-nivå, og skal ha en stor del av æren for at Huddersfield nå skal spille play-off finale. Han er ikke den som syner beste igjen på banen, men han gjør svært sjeldent feil. Han er den dyktige spilleren som nesten alltid leverer til godkjent på børsen, til tross for at han tidvis har måttet spille med løse kanoner som Mark Hudson og tidvis Michael Hefele.

Tommy Smith
Det ble hentet inn nesten et helt nytt fotballag på John Smith´s Stadium forrige sesong, men blant alle de nye fjesene er det fortsatt noen kjente fjes. Tommy Smith ble hentet fra Manchester Citys akademi tilbake i 2010, og har vært i klubben siden den gang. Høyrebacken har denne sesongen imponert stort med sine sugende offensive løp. Han kommer seg ofte frem til farlige posisjoner, og det har resultert i at han har vært involverte i en del mål denne sesongen. Han har scoret fire ganger, mens han har vartet opp med elleve målgivende pasninger. Absolutt en spiller som kan være forskjellen på seier og tap på mandag.

Sannsynlig lagoppstilling (4-2-3-1)

Innbyrdes oppgjør denne sesongen

24.09.16: Reading – Huddersfield Town 1-0
I den første kampen mellom disse to lagene denne sesongen var det en Huddersfield Town-spiller som havnet i fokus. Rajiv van La Parra hadde allerede fått gult kort da han laget et frispark inne på Readings halvdel. Dommer ville gjerne ha et ord med Huddersfield-vingen, men van La Parra nektet å høre på. En tålmodig dommer valgte å gi van La Parra mange sjanser til å få tilsnakk, men ble til slutt nødt til å vise han ut. Det mest tåpelige (og mest korrekte) røde kortet i årets sesong.

Etter utvisningen fortsatte Reading å holde ballen i laget, samtidig som de prøvde å presse Huddersfield høyt i banen. De klarte ikke spille seg frem til mange sjanser, men hadde et par store. John Swift hadde blant annet et stolpetreff før Roy Beerens satte inn det som ble kampens eneste mål. Selv med ti mann klarte likevel Huddersfield sette inn en sluttspurt, men Nahki Wells misset på The Terriers beste mulighet.

21.02.17: Huddersfield Town – Reading 1-0
I den andre kampen mellom disse to lagene denne sesongen fikk Huddersfield Town revansj. De fikk se et Reading-lag som bød på tøff motstand, og nok en gang havnet Rajiv van La Parra i søkelyset. Han fikk muligheten fra krittmerket da Izzy Brown fikset straffespark, men forsøket fra van La Parra ble reddet. Store deler av kampen var en jevn affære hvor begge lag hadde sine farligheter.

Roy Beerens scoret i den første kampen, og var svært nære scoring i denne kampen også. Han leverte et flott langskudd som Danny Ward måtte slå opp i treverket og ut. Reading hadde også et par muligheter fra kort hold, men Danny Ward leverte en bra kamp i Huddersfield-buret. Mot slutten av kampen fikk The Terriers målet de trengte etter et flott angrepsspill. Ballan ble rullet opp fra venstre til høyre, før Tommy Smith plukket ut Phillip Billing inne i feltet. Dansken smalt ballen opp i nettaket og sikret dermed tre poeng.

Kampinfo

Avspark: 16.00 (Sendestart 15.30)
TV-kanal: Eurosport Norge
Dommer: Neil Swarbrick (Har dømt 25 kamper denne sesongen. Har gitt 3.68 gule kort i snitt).
Draktfarger: Huddersfield Town spiller i sine gule og sorte bortedrakter. Reading spiller i sine blå og hvite hjemmedrakter.
Andre fakta: Mållinjeteknologi vil bli brukt i mandagens finale. Nasjonalsangen synges av Faryl Smith.
Skader og suspensjoner: Huddersfield Town ser ut til å ha Elias Kachunga spilleklar igjen. Han skal testes på trening på søndag. Kasey Palmer har vært ute med skade i flere måneder, men trener nå med laget igjen. Phillip Billing og Jon Gorenc Stankovic er definitivt ute. Reading må klare seg uten suspenderte Paul McShane, mens Jordan Obita er usikker på grunn av en skade. Callum Harriott er langtidsskadet. 

Vurdering:

Det å vurdere en play-off finale blir ofte det samme som å vurdere hvilken farge du skal satse på dersom man prøver lykken på roulette. Man kan danne seg tanker om hvilket lag som er best, hvem som kommer til å takle situasjonen best og hvem som kommer til å lese motstanderen best. Likevel viser det seg hver gang å være så å si helt bingo. Man trenger ikke se lenger enn de siste sesongene for å se flere eksempler på kamper hvor den antatte underdogen har stått igjen som vinnere.

Stikkordene for mandagens finale tror jeg blir intenst og direkte. Begge lagene har vunnet mange kamper denne sesongen på grunn av at de har vært flinke til å utnytte overgangsmuligheter. De har mye fart fremover på banen, samtidig som de er aggressive og vinner ofte ballen i farlige posisjoner. Det store spørsmålet er hvem som kommer til å utnytte disse overgangene best i mandagens finale.

At de to kampene innbyrdes denne sesongen har endt med 1-0 seier til hvert av lagene, er langt fra tilfeldig. Reading og Huddersfield Town har fremstått som ganske jevngode lag, som begge har en spesiell spillestil. De er fysiske, aggressive og liker å holde ballen i laget. Derfor er det kanskje ikke så rart at det ikke har blitt skapt så mange sjanser når de har møtt hverandre.

Av denne grunn tror jeg vi får en ny lignende kamp på mandag, som det vi har fått servert fra disse to lagene tidligere i sesongen. Jeg tror ikke det blir noen målrik affære, og jeg blir ikke overrasket om det må ekstraomganger til for å finne en vinner. Hvem som vinner kampen blir nærmest som bingo å regne, men jeg har likevel en liten følelse for at det er terrierne fra Yorkshire som rykker opp. De virker hakket sterkere, samtidig som de fremstår marginalt bedre rustet til å takle presset som en slik finale medfører.

Tips: Huddersfield vinner 1-0. (5.75 @ Nordicbet).