Stjerneskuddene

Det er flere spillere som skiller seg ut positivt i Championship. Noen er best kjent for sin oppofrende spillestil, mens det er de tekniske ferdighetene som stjeler opperksomheten hos andre. Noen er rett og slett så gode for sine lag at de nærmest på egenhånd gjør det verdt å bruke penger på kampbillett. Jeg har valgt å se nærmere på tre spillere som faller inn under den siste kategorien, og som bør være på ønskelisten til selv de aller største klubbene i Premier League.

Trollmannen

I februar stod Said Benrahma for det mest følelsesladde øyeblikket i Championship denne sesongen. Brentford-spilleren hadde nylig mistet faren, men spilte likevel bortekampen mot Hull City. Der scoret han tre mål i en sterk 5-1 seier, og da han scoret tok han av drakten for å vise frem en t-skjorte hvor det stod “Jeg elsker deg, far”. Det øyeblikket fikk frem tårene hos mange, men vanligvis er det applaus og gledesbrøl denne algeriske trollmannen fikser hos supporterne.

Benrahma vokste opp i Algerie, men flyttet til Frankrike for å spille fotball da han var rundt 15 år gammel. Etter opphold hos Balma og Colomiers i Frankrike, gikk turen videre til storklubben Nice. Der ble det for det meste reservelagsfotball og diverse låneopphold, før han leverte en bra sesong hos Chateauroux i Ligue 2 tilbake i 2017/18. Hans prestasjoner den sesongen fikk Brentford til å åpne lommeboken, og London-klubben signerte Benrahma for £1.5m.

Prislappen var ikke avskremmende, og førte til at Benrahma ikke hadde enorme forventninger hengende over seg. Det var kanskje medvirkende til at han fikk ting til å stemme allerede i sin debutsesong på Griffin Park. I 2018/19 sesongen spilte han 38 kamper, hvor 29 av kampene var fra start. I løpet av disse kampene scoret han 10 mål og hadde 14 målgivende pasninger. Det er enorme tall for en Championship-debutant. Så langt denne sesongen har han vist at forrige sesong ikke var et blaff, og i skrivende stund står han med 11 mål og 8 målgivende pasninger.

Sluttproduktet er med andre ord imponerende, men det er Benrahmas kunstner med ballen som har gitt han kallenavnet “Trollmannen”. Benrahma blir for det meste brukt på venstresiden i Brentfords fryktløse angrepstrio, og der har han stor frihet med tanke på å vandre innover i banen. Han har lavt tyngdepunkt, svært gode tekniske ferdigheter, strålende overblikk og en presis pasningsfot. Han prøver hele tiden på vanskelige sprell og triks som man ikke forventer å se andre steder enn på løkka. Nesten hver eneste kamp finner han på noe som får deg til å hoppe i sofaen.

Det vil nok være vanskeligere å få til de vanskelige sakene på høyere nivå, men jeg er likevel ikke i tvil om at Benrahma har alt som skal til for å lykkes på et lag som spiller på det aller høyeste nivået. I løpet av våren har klubber som Chelsea og Arsenal vist interesse, og det vil ikke overraske meg dersom Brentford-spilleren blir en attraksjon i Premier League allerede til høsten.

Den allsidige

I den moderne fotballen er det ikke så ofte vi får se unge lokale gutter etablere seg på førstelaget til byens stolthet. De største klubbene både i England og på kontinentet reiser over hele verden for å oppdage det neste stjerneskuddet, noe som fører til at unge gutter gjerne forlater hjemstedet før de er tørre bak ørene.

Heldigvis finnes det unntak, og ett av de unntakene er Kalvin Phillips. Han er født og oppvokst i Leeds, og har nå blitt den store stjernespilleren på det beste Leeds United-laget på lang tid. Phillips spilte guttefotball for Wortley Juniors frem til han var 14 år gammel. Da ble han hentet til byens storlag, og siden den gang har han bare akslet Leeds-drakten. Ingen låneopphold. Bare Leeds United.

For fem år siden fikk Phillips sin debut for førstelaget i en bortekamp mot Wolverhampton Wanderers, før han scoret sitt første mål på seniornivå mot Cardiff City et par dager senere. Phillips var 19 år, men gjennombruddet kom ikke helt enda. Den påfølgende sesongen ble det bare tre kamper fra start og syv innhopp.

Det var først da Garry Monk ankom Elland Road at Phillips virkelig slo gjennom på seniornivå. Sammen med blant andre Ronaldo Vieira fikk han rikelig med spilletid på midtbanen. Han var involvert i henholdsvis 33 og 41 kamper i 2016/17 og 2017/18 sesongene, men fortsatt var det mange som ikke var helt solgt på dette talentet. Han var energisk, hadde et bra skudd og dekket mye rom. Likevel satt mange med følelsen av at han hadde mer å gå på, samtidig som han tidvis gjorde noen merkelige valg både med og uten ball.

Om noen var usikre på Phillips før Marcelo Bielsa kom til klubben, var det ingen som var i tvil etterpå. Den dyktige hovedtreneren har løftet Phillips til et helt nytt nivå. Phillips har fått svært mye ansvar under Bielsas ledelse, og det har fungert bra. Gjennom sin evne til å bekle de fleste roller på banen, samtidig som han er atletisk og god med ballen i føttene, er han på mange måter den perfekte Bielsa-spilleren.

Phillips strør presise pasninger overalt på banen. Han gir aldri motstanderne ro med ballen. Han er viktig i oppbygningen av angrepsspillet, samtidig som han har en unik tilstedeværelse ute på banen. Under Bielsas ledelse har han fått en rolle hvor han får vist frem det beste ved seg selv, og det er ikke rart at flere Premier League-klubber har rettet blikket mot denne allsidige midtbanespilleren. Det ser dog ut som om andre klubber må vente med finne frem sjekkheftet. Mye tyder nemlig på at Phillips kommer til å spille Premier League-fotball med sitt kjære Leeds United til høsten.

Artisten

Høsten 2017 ble Eberechi Eze hentet på lån til Wycombe Wanderers. Det viste seg å være en klok avgjørelse av både spiller og klubb. I League Two fikk unggutten sitt første møte med seniorfotball, og der brukte han ikke lang tid på å vise seg frem. Nesten hver eneste helg fikk man se glimt av Eze på lørdagens høydepunkt fra Football League, og det var aldri noen tvil om at han hørte hjemme på et høyere nivå.

I januar ble han hentet tilbake til Queens Park Rangers. Senere den våren rykket Wycombe opp til League One, og det skal Eze ha litt av æren for. I Championship ble det ikke så easy for Eze. Han fikk en håndfull kamper utover våresesongen, men dominerte ikke. Dog var det ingen tvil om at QPR hadde en spennende spiller på bok. Etter sesongslutt ankom Steve McLaren klubben som manager, og da fikk Eze draktnummer 10

Gjennom hele 2018/19 sesongen fikk man se Eze briljere på banen. Han hadde en del tunge stunder hvor ting ikke fungerte, men kunne samtidig skinne som en stjerne den påfølgende kampen. Egentlig ganske typisk for en ung spiller som er på vei opp og frem. Spesielt i siste tredjedel var det en del som ikke fungerte for ham. Dårlige valg i avgjørende øyeblikk var ikke uvanlig, men samtidig var resten av hans spill imponerende.

Denne sesongen har Eze gjort noe med de svakhetene han viste forrige sesong. Under manager Mark Warburton får han mer tid med ballen i farlige posisjoner, samtidig som han har forbedret resten av spillet sitt. Han er såpass god med ballen i føttene at motstanderne må sette flere spillere mot ham for forsvare seg. Han har en utrolig evne til å dra seg forbi spillere med ball, samtidig som han er sterk nok til å holde motspillere unna. Hans dribleferdigheter er helt enorme, og nå har han også blitt målfarlig. Hele tolv mål og åtte målgivende pasninger er status så langt i Championship denne sesongen.

Det finnes helt klart likhetstrekk med Wilfried Zaha når det kommer til hans ballbehandling og spillestil, og jeg er ikke i tvil om at Eze kan bli en enda bedre spiller. Han er i hvert fall overmoden for spill i større ligaer enn Championship.