Klubbinfo
Lagnavn: Wigan Athletic Football Club
Kallenavn: The Latics
Stiftet: 1932
Hjemmebane: DW Stadium (25,138)
Styreformann: David Sharpe
Manager: Gary Caldwell
Tabellplassering i fjor: 1. plass i League One
Tabelltips forrige sesong: Spilte ikke i Championship
Årets spiller forrige sesong: David Perkins

 

Vurdert av: Eirik Aase (@eirikaase)

 

Wigan-supporter Sean Kennedy er ikke som andre supportere. Til tross for at sangstemmen ikke akkurat er god nok til å sikre han en gullbillett til Oslo, prøver han seg hele tiden frem med egenkomponerte supportersanger for sine favorittspillere. Disse legger han ut på Youtube, og de fleste av sangene er rett og slett fryktelige. En av sangene skilte seg dog ut fra mengden, og den sangen har du garantert hørt flere ganger i løpet av sommeren.

“Will Grigg´s on fire. Your defence are terrified”.

Til tonene av “Freed from Desire” av Gala hadde Kennedy skapt en landeplage, men han kunne umulig ha sett for seg hva som kom til å skje. Først begynte Wigan-fansen å synge sangen på puber og tribuner, før sangen spredde seg til spillerne. Kennedy fikk spandert drikke av sine egne favorittspillere på byen, og klubbens styreformann David Sharpe ga Kennedy et sesongkort for den kommende sesongen som gave for den herlige sangen.

På det tidspunktet tenkte nok Kennedy at hans sang hadde nådd så langt som det var mulig å komme, men én måned etter sesongslutt var det klart for europamesterskapet i fotball. Will Grigg hadde fått plass i landslagstroppen til Nord-Irland, og de adopterte Grigg-sangen umiddelbart. Den ble sunget overalt. I byen, på stadion, på flyet. Til og med engelskmennene stjal sangen når de skulle synge om Jamie Vardy. På grunn av sangen ble Grigg den store kulthelten i EM, til tross for at han ikke fikk spille ett eneste minutt. Da Nord-Irland returnerte hjem etter å ha blitt slått ut, ble Grigg møtt på følgende vis i Belfast.

Selv om sangen er det som nå har gjort Grigg kjent for hvermannsen, må man ikke glemme at han faktisk leverte en helt fantastisk sesong for The Latics da de rykket opp fra League One i vår. Spissen bøttet inn mål fra alle slags mulige kroker og vinkler, og viste for andre sesong på rad at han er overmoden for å prøve seg på høyere nivå enn League One. Nå får han endelig prøve seg på høyere nivå, ettersom Wigan-troppen klarte å rykke opp til Championship igjen på første forsøk etter det overraskende nedrykket i fjor.

Med en 25 år gammel styreformann og en 34 år gammel manager, kan man trygt si at jeg var spent på hvordan Wigan skulle klare seg i League One denne sesongen, men jeg hadde ingen grunn til å være skeptisk. Stopperkjempen Gary Caldwell som tok over som manager i fjor, leverte varene på første forsøk. Det tok litt tid før ting fungerte optimalt, men etter et skuffende hjemmetap mot Blackpool i midten av desember virket det som om maskineriet endelig kom i gang.

Wigan valset over alt av motstand utover våren og endte til slutt opp som mestere i League One, noe som er ganske imponerende med tanke på at de lå ti poeng bak Burton Albion på topp i desember. Foran årets sesong har Wigan havnet i en gunstig situasjon hvor de både ser ut til å klare beholde sine viktigste brikker fra opprykkssesongen, samtidig som de ikke har det samme presset på seg som det de hadde forrige gang de var i Championship. Det blir moro å se om Will Grigg fortsatt vil være i fyr og flamme når motstanden blir tøffere, og om Gary Caldwell faktisk har det som skal til for å ledet et lag på dette nivået.

Keeper

Mellom stengene hos Wigan Athletic finner vi en herlig ringrev fra Finland. Noen trodde kanskje at Jussi Jaaskelainen hadde lagt opp, men slik er det altså ikke. Den finske målvakten har nå blitt 41 år gammel, men leverer fortsatt varene i Wigan-buret. Forrige sesong fikk han 35 kamper for The Latics da de rykket opp, og jeg ser ikke bort fra at han kan få en del spilletid denne sesongen også. Det vil være ganske spesielt med tanke på at han fyller 42 år i april, men alder er som kjent bare et tall. Finnen spilte over 500 kamper for Bolton Wanderers og West Ham United, men man må faktisk helt tilbake til sesongen 2000/01 for å finne forrige gang han spilte på nest øverste nivå i England. Den gangen spilte han for Bolton og da endte det med opprykk til Premier League.

Richard O´Donnell fikk en del kamper i mål i fjor høst, men han forsvant til Bristol City i vinter. Det betyr at det bare er akademiproduktet Lee Nicholls som konkurrerer med Jaaskelainen om keeperplassen. Noen vil kanskje huske igjen Nicholls fra nedrykkssesongen, ettersom han fikk en del kamper da. Forrige sesong fikk han bare én kamp fra start i ligaen, og jeg tviler på at han kommer til å spille noen viktig rolle denne sesongen. Med tanke på alderen til Jaaskelainen og uerfarne Nicholls, vil jeg tro at en målvakt står høyt på prioriteringslisten til Caldwell i sommer.

Forsvar

Gary Caldwell har et langt liv bak seg som midtstopper, og vet litt av hvert av hva som må gjøres i bakre rekker. Så langt har han forsøkt både en trebackslinje og en vanlig forsvarsfirer, men det er når han har brukt fire mann i forsvar det har fungert best for The Latics. På stopperplass har de fire meget gode spillere i Donervon Daniels, Jason Pearce og Craig Morgan. Sistnevnte var kaptein på Rotherham United da de rykket opp til Championship, og gjorde sin saker bra i midtforsvaret til The Millers da de holdt seg oppe i den påfølgende sesongen. Turen gikk dermed til Wigan i fjor sommer, og der har han vært i en egen klasse på stopperplass. Hans gode lederegenskaper, kommunikasjon og tøffe spillestil har gjort han til en viktig ingrediens i et sterkt Wigan-forsvar.

Donervon Daniels ble også hentet til klubben i fjor sommer. Han kom fra West Bromwich Albion, og hadde blitt leid ut til diverse klubber de siste sesongene. Høsten 2014 synes jeg han hadde et uheldig opphold hos et Blackpool-lag som var helt håpløse, men heldigvis har han løftet seg siden det. I 2012 ble han kåret til årets unge spiller hos West Brom, og det siste året har han endelig fått vise litt av det talentet han innehar. Jason Pearce er en person de fleste som følger Championship kjenner godt fra før av. Han var en av få som virkelig sto frem for Portsmouth da de rykket ned fra Championship i 2012, og fortsatte sitt gode spill hos Leeds United etterpå. Spesielt i sesongen 2013/14 var han god i Leeds midtforsvar, og jeg så på det som en skikkelig nedtur for Yorkshire-klubben da de mistet Pearce til Wigan i januar i fjor. Det viste seg å være en dårlig overgang for Pearce som rykket ned senere på våren, men etter en sesong i League One er han klar for å vise seg frem i Championship igjen.

Dan Burn er fyrtårnet som fikk litt tillit i Premier League for Fulham våren 2014, etter å ha vært utleid til både Yeovil Town og Birmingham City i Championship. Etter Fulhams nedrykk til Championship har han vært en del ut og inn av laget på Craven Cottage, og i sommer forlot han London-klubben på jakt etter mer spilletid. 24-åringen er over to meter høy og jobbet på en dagligvarebutikk da han var yngre. Jeg ser for meg at han sannsynligvis ble brukt en del til å plukke ned ting fra de øverste hyllene. Burn imponerte da han fikk mye tillit for både Yeovil og Birmingham, og derfor har jeg stor tro på at han kan komme med gode bidrag for Wigan denne sesongen. I tillegg til disse stopperne har Wigan også de unge spillerne Andy Kellett og Jack Hendry i troppen, men det er vanskelig å si hvor mye tillit de kommer til å få.

Reece Wabara var bra på høyrebacken både for Barnsley og Wigan forrige sesong, men forlot klubben i sommer. Sannsynligvis hadde han for høye tanker om hvor stor lønningsposen skulle være, noe styreformann David Sharpe ikke gikk med på. Denne sesongen vil høyrebacken bekles av enten innleide Kyle Knoyle eller Donervon Daniels. Knoyle kommer fra West Ham United og var på lån hos Dundee United forrige sesong. Der viste han prov på hurtighet, oppofrende spill og gode bidrag fremover på banen. Samtidig hadde han en del å jobbe med når det gjelder det taktiske, men det vil kanskje bli bedre med spilletid hos Wigan. Dessverre pådro Knoyle seg en skade i sommer som kommer til å holde han ute av spill i store deler av høstsesongen. Daniels fungerer bra på stopperplass, men har mye erfaring fra spill på høyrebacken.

På venstrebacken vil Reece James og Stephen Warnock slåss om startplass på laget. Warnock ble hentet på lån fra Derby County i vår, og viste tidlig at han fortsatt har mye å gi som fotballspiller, til tross for at han ikke holder samme tempoet som tidligere. Warnock gikk gradene i Liverpools akademi og har i løpet av sin karriere vært innom klubber som Blackburn Rovers, Aston Villa og Leeds United. Han har noen sugende taklinger og har tidligere vist at han kan bekle en posisjon på midtbanen. Under Fabio Capellos ledelse fikk han også sin landslagsdebut for England tilbake i 2008. Reece James ble hentet fra Manchester United i fjor sommer, og er broren til Leicester City-spilleren Matty James. Forrige sesong startet han over halvparten av Latics kamper, og han vil nok få mye tillit denne sesongen også. Andrew Taylor derimot var leid ut til Reading forrige sesong, og mye tyder på at han kan være på vei ut igjen før sesongstart på grunn av sin høye lønn.

Midtbane

Selv om Will Grigg var toppscorer, var det David Perkins som stakk av med prisen for årets spiller i klubben. Det er ikke så rart dersom du har sett Perkins i aksjon. Lysluggen er overalt på midtbanen, og gir enhver motstander mareritt gjennom sin oppofrende og tøffe spillestil. Han var omtrent den eneste som utmerket seg på et svakt Barnsley-lag som til slutt rykket ned, og han fortsatt med å være en av få som leverte varene da Blackpool rykket ned. I fjor sommer skiftet han beite til DW Stadium, og nå har han endelig fått lov til å skinne på et lag som faktisk vinner fotballkamper. Denne sesongen kommer han til å bekle en av tre posisjoner sentralt på midtbanen, og jeg er ikke i tvil om at han kommer til å komme med store bidrag.

Ved siden av Perkins vil man i hvert fall finne Max Power. Den 22 år gamle midtbanespilleren har et av de tøffeste og barskeste navnene i engelsk fotball, og forrige sesong stod det faktisk i stil med hans prestasjoner på banen. Han ga juling, jobbet begge veier på banen og sto for seks scoringer. Scouseren ble hentet fra Tranmere Rovers i fjor, og er faktisk oppkalt etter familens labrador. Han spilte i League Two i sesongen 2014/15, League One i sesongen 2015/16 og nå skal han prøve seg i Championship. Hvem som skal få spille ved siden av Power og Perkins er vanskelig å si, men kanskje det kan bli Emyr Huws. Den walisiske landslagsspilleren som skyter som en hest, har blitt ganske upopulær på DW Stadium etter at han ikke ville spille for Wigan i League One forrige sesong. Nå er det snakk om at han kanskje blir tilgitt av manager Gary Caldwell, men jeg ser ikke bort fra at han kan forsvinne før vinduet stenger.

En som derimot kan bli ganske populær i Wigan-drakten er Alex Gilbey. Den 21 år gamle midtbanespilleren var en av få som imponerte på et Colchester United-lag som rykket ned fra League One i vår. Daværende Colchester-sjef Kevin Keen uttalte i januar at Gilbey kom til å spille i Premier League, og at han var en av League Ones aller beste spillere. Jeg er ikke like skråsikker som Keen, men han har likevel et poeng. Gilbey er nemlig god i det aller meste han foretar seg og fungerer bra både fremover og bakover på banen. Jeg er sikker på at vi får se mye til denne London-gutten utover høsten.

22 år gamle Tim Chow har vært i klubben siden han var ni år gammel, men det ser ikke ut som om han kommer til å klare å etablere seg på Wigans førstelag. Det ble bare en håndfull kamper fra start på Chow forrige sesong, og det er lite som tyder på at han vil få mer tillit i år. Sam Morsy vil nok derimot være en viktigere brikke for Caldwell det kommende året. Midtbanekrigeren ble hentet fra Chesterfield i januar og gjorde et bra inntrykk i vår med sin gode spilleforståelse og herlige gjenvinninger. Morsy er bare 24 år gammel, men har allerede rukket å rykke opp med tre forskjellige klubber. Danny Whitehead ble hentet fra Macclesfield Town i januar, men fullførte sesongen på lån hos The Silkmen. Nå er han på plass på DW Stadium og får kanskje prøve seg i den blå og hvite drakten snart.

Angrep

Under angrepskategorien hos Wigan finner vi en av mine favorittspillere i Football League. Yanic Wildschut ble hentet til engelsk fotball av Middlesbrough tilbake i 2014, men klarte aldri etablere seg på laget i Teesside. I fjor høst ble han leid ut til Wigan, og det gikk ikke lenge før fansen var frelst av hans fantastiske tekniske ferdigheter, imponerende hurtighet og herlige dribleraid. I januar ble han hentet permanent til klubben, og nederlenderen endte opp med syv scoringer i ligaen. 24 år gamle Wildschut har vært innom Ajax akademi og har flere ungdomslandskamper for Nederland. I Wigan har han fått blomstret ute på vingen i en 4-3-3 formasjon, og det vil han fortsette med denne sesongen.

Av andre vinger i troppen er jeg nødt til å trekke frem Michael Jacobs. Han kjenner nok flere til fra sin tid i Wolverhampton Wanderers, og i sesongen 2013/14 imponerte han for ulvene da de rykket opp fra League One. I den påfølgende sesongen falt han ut av laget og ble sendt ut på lån til Blackpool. Der var han med på å rykke ned til League One igjen, før han ble hentet til Wigan i fjor sommer. Det var en overgang som gjorde godt for Jacobs, som til slutt endte opp med ti scoringer i ligaen. Nå blir det interessant å se om han har lært fra Wolves-oppholdet og dermed klarer ta steget opp til Championship.

Den spennende vingen Ryan Colclough kom til klubben fra Crewe Alexandra i vinter, og gjorde seg ikke bort da han fikk muligheten utover våren. Han kommer helt klart til å få flere muligheter til å skinne i den kommende sesongen, men det samme kan nok ikke sies om Sanmi Odelusi og Jordan Flores. Ingen av de fikk særlig med spilletid forrige sesong, og har en lang vei å gå før de er i nærheten av startplass på laget.

På spissplass er det selvsagt Will Grigg som er verdt å nevne. Den nordirske landslagsspissen har blitt kjent over hele Europa på grunn av sangen som ble nevnt innledningsvis. I løpet av sommeren har supportere av den tyske storklubben Hamburg startet underskriftkampanje for å hente Grigg til klubben, mens flere andre klubber visstnok skal ha vært interesserte. Grigg har nå bøttet inn mål i League One for både Walsall, MK Dons og Wigan, men dette blir første gang han får prøve seg i Championship. Grigg ble hentet til DW Stadium fra Brentford i fjor sommer for en overgangssum på rundt £1m. Med 25 mål i ligaen ble han toppscorer i League One forrige sesong, og måten målene kom på gir Wigan-fansen håp om at han kan fortsette den fine formen i Championship.

I tillegg til Grigg har Wigan både Craig Davies og Nick Powell på lønningslisten. Davies var involvert i over halvparten av Wigans kamper forrige sesong, men klarte bare score to mål. Han skapte et navn for seg selv i Championship da han spilte for Barnsley, men har hatt en nedadgående kurve de siste sesongene. Det var knyttet store forventninger til Powell da han ble hentet til Manchester United fra Crewe Alexandra tilbake i 2012. Dessverre klarte han aldri etabler seg helt i toppen av engelsk fotball, samtidig som han har hatt et par forholdsvis mislykkede opphold hos Leicester City og Hull City de siste sesongene. I 2013/14 sesongen var han på lån hos Wigan Athletic, og nå er han hentet permanent til klubben. Talentet er absolutt tilstede, men spørsmålet er om han kan klare å vise det på DW Stadium denne sesongen.

Trener

Gary Caldwell hadde en lang og interessant karriere som spiller. Han gikk gradene i Newcastle Uniteds akademi, men fikk aldri prøve seg på førstelaget. Etter et på utlån ble han hentet permanent av Hibernian, og der gjorde han store fremskritt. Solid spill førte til at veien gikk videre til Celtic, før han ble signert av Wigan i 2010. Han ble værende i League One helt frem til han la opp i 2015, og var dermed med på å vinne FA Cupen i 2013. Han fikk med seg hele 55 kamper for det skotske landslaget, og noen husker kanskje at han ble utvist da skottene tapte 0-4 mot Norge tilbake i 2009.

Våren 2015 skulle bli hendelsesrik for Caldwell. Først la han opp som fotballspiller på grunn av helsen i februar, før han deretter fikk jobb som trener i akademiet til Wigan. Bare en liten måned senere overtok han sjefsroret da Malky Mackay fikk sparken. På det tidspunktet var det lite Caldwell kunne gjøre. Wigan lå åtte poeng under trygg plass, og det meste tydet på at det kom til å bli nedrykk. Caldwell klarte bare lede The Latics til én seier på de fem siste rundene, men fikk likevel lov til å lede klubben videre i League One.

Det var en avgjørelse som styreformann David Sharpe ikke kommer til å angre på. Til tross for en tøff start på sesongen, ble Wigan sterkere for hver kamp som gikk under Caldwells ledelse. Utover våren ble Wigan seende ut som en maskin som virket alt for sterk for League One. Spørsmålet nå er om Caldwell har høstet fruktene av å ha en sterk tropp i en svak liga, eller om han faktisk er en dyktig manager. Det kommer vi til å få svar på denne sesongen, og dersom han klarer oppnå suksess med Wigan i løpet av det kommende året, kommer 34-åringen til å være en veldig ettertraktet person neste sommer.

Overganger

Jeg liker godt det Wigan har prestert på overgangsmarkedet så langt denne sommeren. Stephen Warnock var dyktig i vår, og hans rutine er god å ha med seg inn i det som blir en mye tøffere sesong. Dan Burn er en midtstopper som jeg har stor sans for, og som kan komme med store bidrag fra starten av. Alex Gilbey høstet mange lovord i Colchester, mens Nick Powell har potensiale til å bli en nøkkelspiller for et Championship-lag. Av spillere som har forsvunnet fra klubben er det ikke mange som blir savnet, selv om Reece Wabara hadde vært god å ha med videre. Jeg liker likevel at styreformann David Sharpe ikke er typen som går med på å dele ut store lønningsposer, til tross for at spillerne har gjort en god jobb. På handlelisten resten av sommeren bør The Latics etter min mening fokusere på en ny målvakt og en ny høyreback.

Overgangsoversikt:

Inn:
Stephen Warnock (Derby)
Dan Burn (Fulham)
Alex Gilbey (Colchester)
Nick Powell (Manchester United)
Kyle Knoyle (Lån fra West Ham United)
Ut:
Leon Barnett (Frigitt)
Kevin McNaughton (Inverness)
Reece Wabara (Frigitt)
Ryan Jennings (Frigitt)
Chris McCann (Atlanta)
Billy McKay (Utlånt til Oldham)

Wigan Athletic: 
13.juli: Chester – Wigan 0-0
16.juli: Wigan – Man Utd 0-2
17.juli: Wigan – Liverpool 0-2
20.juli: Macclesfield – Wigan
23.juli: Rochdale – Wigan
26.juli: Oldham – Wigan
29.juli: Fleetwood – Wigan

Styrker/Svakheter

Pluss:
+ Stor selvtillit i gruppen etter et overbevisende opprykk.
+ Lavere forventningspress enn forrige gang de var i Championship. Denne gangen kan de overraske, mens det nesten var forventet at de skulle rykke opp forrige gang.
+ Har flere målfarlige spillere både på midtbanen og på topp. Will Grigg, Yanic Wildschut, Nick Powell, Michael Jacobs og Max Power kan alle komme opp i tosifret antall scoringer.

Minus:
– Gary Caldwell. Har fått en flott start på sin managerkarriere, men skyldes det en Wigan-tropp som var alt for god for League One, eller var det faktisk Caldwells fortjeneste? Jeg er fortsatt litt i tvil.
– På keeperplass har Wigan en målvakt som snart blir 42 år, samt en målvakt som jeg ikke synes er god nok for Championship.
– Svak backup? Wigan har en sterk lagoppstilling når alle er friske, men spillerne på benken er det ikke høy kvalitet over. Det kan ødelegge litt gjennom en lang sesong. 

Vurdering:
Å plassere Wigan Athletic på en plass langt nede på nedre halvdel har sittet langt inne for meg. Det er nemlig svært mange positive ting ved årets Latics-lag, og så mye potensial i denne troppen. Dessverre synes jeg det er så mange spørsmålstegn rundt dette laget, at jeg ikke klarer plassere de lenger opp på tabellen. Gary Caldwell er uprøvd som manager på dette nivået, og det er vanskelig å si hvor mye av æren han skal ha for opprykket forrige sesong. Will Grigg banket inn mål på bestilling i League One, men har aldri fått muligheten i Championship tidligere. Kommer han til å takle den overgangen? Wigan har en sterk førsteellever, men hva skjer dersom de får skader på noen av de viktige spillerne. Da ser det foreløpig skralt ut i de fleste posisjoner.

Skulle Caldwell vise seg som et taktisk geni i Championship, samtidig som Grigg fortsetter å banke inn mål på topp, tror jeg Wigan-fansen kan ha mye å glede seg til denne sesongen. Selv om jeg ender opp med å ikke tro på stor Wigan-suksess i år av grunnene som er nevnt ovenfor, klarer jeg likevel se for meg at dette Wigan-laget gjør mitt tips til skamme. Det pleier som regel være et lag som er spådd en plass i bunnen som overrasker alle og blander seg inn i toppen av tabellen. Plutselig blir det Wigan denne sesongen.

Tabelltips: 19. plass

About The Author

Leave a Reply