Klubbinfo
Lagnavn: Ipswich Town Football Club
Kallenavn: The Blues, The Tractor Boys
Stiftet: 1878
Hjemmebane: Portman Road (30,311)
Styreformann: Marcus Evans
Tabellplassering i fjor: 7. plass
Tabelltips forrige sesong: 4. plass
Årets spiller forrige sesong: Bartosz Bialkowski

Vurdert av: Eirik Aase

Mick McCarthy ble ansatt som ny Ipswich Town-manager høsten 2012, og traktorgutta fikk umiddelbart en stor opptur med McCarthy nede ved sidelinjen. Fra han tok over på høsten og frem til sesongslutt i 2012/13, fikk han et Ipswich-lag som minnet mest om en bunnlag, til å fremstå som et lag som hørte hjemme helt i toppen av tabellen. I den påfølgende sesongen fortsatte McCarthy fremgangen og fikk Ipswich til å fremstå som et solid lag som kunne være med på å kjempe om play-off. I den sesongen endte det med en 9. plass med fire poeng opp til play-off, men det var ingen tvil om at noe var på gang.

I sesongen 2014/15 tok McCarthy klubben fra Suffolk enda et steg videre. Han ledet sine gutter til play-off plass etter å ha kjempet i toppen av tabellen hele sesongen, men i play-offen ble det dessverre exit mot erkerival Norwich City. Skuffelsen var stor der og da, men alt i alt var det en fantastisk prestasjon av McCarthy. Grunnen til at McCarthys jobb var så imponerende, var fordi han hadde stablet sammen et lag bestående av spillere som knapt kostet mer enn colaboks.

I fjor sommer skjedde det store ting på Portman Road. For å forbedre det som allerede hadde vært en imponerende sesong, var McCarthy nødt til å hente inn kvalitet på spillersiden. Spillere som Brett Pitman, Jonathan Douglas, Ryan Fraser og Jonas Knudsen kom inn portene, mens Tyrone Mings sørget for gode inntekter da han ble solgt til AFC Bournemouth for en gigantisk sum. Spillerne som kom inn var ikke av typen som ga en “wow-følelse”, men de sikret dekning i viktige posisjoner på et solid Ipswich-lag.

Optimismen var absolutt tilstede blant Ipswich-fansen på denne tiden i fjor, men dessverre skulle det ikke gå slik som de håpet på. Hva som gikk galt er vanskelig å si, men jevnt over synes jeg de fremsto som svakere enn tidligere. Dette til tross for at de havnet helt oppe på en syvendeplass. Spissene Daryl Murphy, Brett Pitman, David McGoldrick og Freddy Sears levde ikke opp til forventningene, mens forsvarsspillerne ikke scoret like ofte som de gjorde tidligere. Jeg har flere ganger påpekt at jeg savner mer offensive bidrag fra midtbanen, men nok en sesong var det noenlunde fraværende.

Mick McCarthy har ofte fått pes på grunn av sin pragmatiske tilnærming når det gjelder taktikk, og ofte blir fotballen under McCarthy stemplet som kjedelig. Hvor rett dette er skal jeg ikke legge meg opp i, ettersom jeg synes Ipswich var et fornøyelig skue i 2014/15 sesongen, men forrige sesong var de ikke det. Alt for ofte ble planløst, lite kreativitet og tilfeldigheter ord som kunne brukes om Ipswich-laget. Dette har forståelig nok skapt en del frustrasjon blant supporterne, og det blir interessant å se hva slags endringer McCarthy kommer til å gjøre for å få ting til å fungere igjen.

Keeper

Nok en gang ser det ut som om Mick McCarthy skal gå inn i sesongen med to målvakter som begge snuser på plassen som førstevalg mellom stengene, selv om Bartosz Bialkowski sannsynligvis har best selvtillit etter å ha sikret seg prisen for årets spiller etter forrige sesong. Jeg har mest sans for å ha en meget god målvakt, mens backupen ikke er like god, men McCarthy synes tydeligvis at det fungerer bra med to jevngode karer som skal konkurrere om keeperplassen. Bartosz Bialkowski ble hentet til balløya av Southampton tilbake i 2006, men på sørkysten var det vanskelig å få mye spilletid. I 2012 forlot han klubben permanent til Notts County, og der etablerte han seg som førstevalg mellom stengene. Etter to fantastiske sesonger i Nottingham, ble han hentet til Suffolk for to år siden. I sin debutsesong på Portman Road startet han i buret 32 ganger, og fremsto som et tryggere alternativ enn Dean Gerken. Det må samtidig trekkes frem at Bialkowski er en av de som har hatt det røffeste skjegget i Championship de siste sesongene.

Dean Gerken startet karrieren i Colchester United. Der fikk han over hundre kamper før han ble hentet av Bristol City i 2009. I sin første sesong på Ashton Gate var han førstevalg mellom stengene, men selv om de havnet på en fin 10.plass, slapp han inn hele 65 mål. Dette førte til at det ble begrenset med spilletid i de tre neste sesongene, og siste sesongen før han ble hentet til Portman Road spilte han bare tre kamper for The Robins. På Portman Road ble han førstevalg mellom stengene i sin debutsesong, men mistet som nevnt plassen til Bialkowski for to år siden. Nå skal han igjen kjempe med polakken om plassen bakerst på banen, men per dags dato fremstår han etter min mening som et dårligere alternativ. Kanskje kan han motbevise meg i løpet av det neste året, men hans prestasjoner forrige sesong gjorde han ingen tjenester. 

Forsvar

Det er ikke mange som har gleden av å ha to midtstoppere som knapt er skadet eller suspenderte gjennom en lang sesong, men Ipswich Town er en av de heldige. Christophe Berra og Tommy Smith gikk totalt glipp av bare fire kamper til sammen forrige sesong. Av de to stopperne synes jeg Christophe Berra er den klart beste. Han ble hentet fra Wolverhampton Wanderers etter at ulvene rykket ned til League One. Han hadde vært på Molineux siden januarvinduet 2009, og var en sentral spiller i forsvaret til Wolves i de tre sesongene de nylig hadde på øverste nivå. Den skotske landslagsspilleren imponerte stort i sin debutsesong på Portman Road, og med våkent stopperspill og hans styrke foran motstanderens mål, har han vært en av de beste midtstopperne i Championship de siste sesongene. Etter elleve ligamål på de to siste sesongene ble det bare ett fattig mål på Berra forrige sesong. Sannsynligvis vil han få mer å juble for fremover på banen denne sesongen.

Stopperkollega Tommy Smith pleier være farlig foran mål han også, men Smith stoppet opp på to scoringer forrige sesong. Han hadde også scoret elleve ligamål på de to foregående sesongene. Han har gått gradene i klubbens akademi, og har nå blitt 26 år gammel. Selv om han er født og oppvokst i England, representerer han New Zealand på landslagsnivå. Han spilte samtlige kamper da de gikk ubeseiret gjennom gruppespillet i VM i Sør-Afrika for seks år siden. Han er som nevnt farlig foran motstanderens mål, men ofte er han farlig fremfor eget mål også. Om det er konsentrasjonen som skorter er vanskelig å si, men det hender i hvert fall litt for ofte at Smith gjør kostbare feil på egen halvdel.

På høyrebacken er det kaptein Luke Chambers som regjerer. Med sitt tøffe duellspill og kloke forsvarsspill har Chambers vært en viktig mann for traktorguttene de siste sesongene, selv om han for det meste har spilt på høyrebacken. Tidligere i karrieren har midtstopper vært hans posisjon, men Mick McCarthy har konsekvent brukt kapteinen sin på backplass. Det har for så vidt fungert fint, ettersom man da får ekstra trygghet i forsvarsspillet. Forrige sesong gikk han bare glipp av én kamp, samtidig som han både scoret tre mål og var nest sist på fem mål.

Jeg hadde et håp om at Jonathan Parr skulle få mer spilletid da Tyrone Mings forlot klubben til fordel for AFC Bournemouth i fjor sommer, men så kom Jonas Knudsen inn i bildet. 23-åringen hadde vært en fast brikke på den danske klubben Esbjerg de siste sesongene, og viste seg tidlig som en spiller som Mick McCarthy hadde sansen for. Hans tøffe spillestil og lange innkast passet bra inn i McCarthys filosofi, men jeg klarte ikke bli helt begeistret av Knudsen forrige sesong. Han virket litt for ofte usikker med ballen i føttene, samtidig som de lange pasningene ikke var så treffsikre som det man gjerne forventer fra en back i et lag ledet av McCarthy. Knudsen vil være en viktig mann på venstrebacken denne sesongen også, men jeg håper vi får se litt mer av Myles Kenlock. Den 19 år gamle forsvarsspilleren fikk spille de to siste kampene i vår, og gjorde sine saker meget bra da han fikk sjansen.

Kenlock er ikke den eneste som det blir spennende å følge i forsvaret til Ipswich i år. Adam Webster ble hentet fra Portsmouth i sommer, og på sørkysten viste 21-åringen at han har det som skal til for å bli en kvalitetsstopper. Om han kan slå til allerede denne sesongen er vanskelig å si. Konkurransen er tøff, samtidig som det er et høyere nivå. Jevngamle Paul Digby fikk presentert seg for Ipswich-fansen allerede i vår, og han ble hentet permanent i sommer. Jeg er foreløpig litt usikker på hvor mye Digby vil være involvert denne sesongen, og det var vanskelig å vurdere han ut fra det lille han spilte i vår. På høyrebacken vil 18 år gamle Josh Emmanuel være backup bak Luke Chambers, mens forsvarsspiller Piotr Malarczyk ikke ser ut til å ha noe fremtid i klubben.

Midtbane

Forrige sesong valgte Mick McCarthy å bruke både 4-4-2 og 4-3-3. I sommer har de i hvert fall brukt 4-4-2, men sannsynligvis vil han veksle litt denne sesongen også. Sentralt på midtbanen var det Cole Skuse som fikk mest tillit forrige sesong, og han vil nok fortsatt være en viktig bidragsyter i årets Ipswich-lag. Det gode med Skuse er at han sjeldent er skadet eller suspendert, og derfor er han en mann som McCarthy kan stole på. Han er tøff i spillestilen og løper utrettelig både fremover og bakover på banen. Målfarlig er han ikke, og det er kanskje det eneste jeg virkelig savner fra han. Forrige sesong ble det ingen mål på Skuse, men i den foregående sesongen hadde han en utrolig scoring mot Cardiff City.

Ved siden av Skuse var Jonathan Douglas ofte på plass. Midtbanesliteren kom til klubben i fjor sommer og jeg hadde et håp om at han skulle kunne tilføre laget den sårt trengte kreativiteten som Ipswichs midtbane har manglet. 34 år gamle Douglas viste glimtvis litt av sin gode spilleforståelse og gode løp fremover, men alt i alt synes jeg det var en skuffende debutsesong av Douglas på Portman Road. Kevin Bru fikk en del kamper på midtbanen for Ipswich, men heller ikke han imponerte meg. Jeg var ikke overbevist etter sesongen 2014/15, og jeg sliter fortsatt litt med å se hvordan Bru skal bli noen stor Championship-spiller. Luke Hyam har kommet opp fra Ipswichs akademi og har nå blitt 24 år gammel. Han har over hundre kamper for traktorguttene, men forrige sesong ble en nedtur. Skader har dessverre ødelagt mye det siste året for Hyam, og forhåpentligvis får vi se mer til han denne sesongen.

En spiller som garantert kommer til å bli en stor Championship-spiller er derimot Teddy Bishop. 20-åringen har vært i Ipswich siden han var liten gutt, og fant veien til førstelaget i sesongen 2014/15. Med herlig driv, gode tekniske ferdigheter og flott innsats tok han pusten av de fleste som så han i aksjon, inkludert meg. Flere store klubber i England fulgte nøye med på den talentfulle gutten, men dessverre ødela skadene for han forrige sesong. Gjennom hele sesongen var det uklart hvor lenge han kom til å være ute, og ventingen var fryktelig frustrerende. Først i april fikk han sine første minutt før sesongen, men i løpet av de to siste rundene viste han hvorfor Ipswich-fansen er så begeistret for han. Så lenge Bishop holder seg skadefri denne sesongen vil han være en viktig brikke på blåtrøyenes midtbane.

I vår fikk vi se enda et nytt spennende talent i Ipswich-troppen. Andre Dozzell ble kåret til årets spiller i det imponerende Ipswich-akademiet, og ble fortjent belønnet med spilletid på førstelaget. Dozzell kom inn i en kamp mot Sheffield Wednesday i april og scoret 25 minutter senere. Han var bare 16 år gammel da, men har nå blitt 17. Mange kjenner nok igjen etternavnet fra tidligere Ipswich-spiller Jason Dozzell, og det er kanskje ikke så rart ettersom Andre er sønn av Jason. I likhet med sin sønn scoret også Jason på sin debut da han var 16 år gammel. Selv om han er litt uferdig enda, er jeg sikker på at vi kommer til å få se mye bra fra Dozzell junior denne sesongen. Han har noen herlige løp med ballen og er flink til å forsere forbi motspillere. Sier du navnet Giles Coke utenfor Portman Road, skal man ikke se bort fra at mange ikke vet hvem du snakker om. Den tidligere Sheffield Wednesday-spilleren ble hentet i fjor sommer, men fikk bare én kamp fra start forrige sesong. For øyeblikket er det lite som tyder på at vil endre seg denne sesongen.

På vingene kan det virke som om Cameron Stewart endelig kan få et løft på seniornivå denne sesongen. Han har ikke fått ting til å klaffe så langt i karrieren, men i sommer skal han ha imponert Mick McCarthy under sesongoppkjøringen. Den lynraske vingen var på lån hos Doncaster Rovers forrige sesong, men kanskje han nå skal få sjansen igjen i Championship. Talentfulle Ainsley Maitland-Niles har returnert til Arsenal, mens Ryan Fraser er tilbake i AFC Bournemouth. Det betyr at det blir litt endringer på vingene denne sesongen. Ut fra de første treningskampene kan det virke som om McCarthy har planer om å bruke sentrale spillere som for eksempel Teddy Bishop på en av vingene, og heller gi disse spillerne frihet til å trekke innover i banen.

Freddie Sears er en spiller jeg virkelig har sansen for. Med sin herlige innstilling som viser at han aldri gir opp, samtidig som han er rask og alltid klar for løp i bakrom. Han har flere ganger vist at han kan varte opp med noen helt utsøkte avslutninger, men dessverre blir han alt for ofte brukt ute på vingen. I mine øyne er Sears klart best når han kan spille i tospann med en annen spiss helt fremst på banen. Slik troppen ser ut nå kan det virke som om det blir en ny sesong med mye spilletid på kanten for den tidligere Colchester United-spilleren.

Grunnet Ipswichs gode akademi er det mange spillere som sannsynligvis vil få litt spilletid denne sesongen, men som ikke er så kjent nå. Adam McDonnell fikk en kamp på midtbanen helt på tampen av forrige sesong, og i sommer har 19-åringen vist at han fint kan fungere ute på kanten også. Shane McLoughlin kan brukes på kanten, uten at jeg har for mye kjennskap til han. Flere vil helt sikker følge.

Angrep

I fjor sommer fryktet Ipswich-fansen at de skulle miste sin dyktige spiss Daryl Murphy, men de kunne etter hvert puste lettet ut da han skrev under på en ny kontrakt med klubben. Den irske landslagsspissen scoret 27 ligamål i sesongen 2014/15, og fansen hadde store forventninger til at han skulle klare følge opp med en ny flott sesong. Dessverre ble det ikke noen spesielt god sesong for spissen som har vært i Frankrike på europamesterskap i sommer. Murphy scoret bare ti mål i ligaen, hvor seks av målene kom i løpet av en kort periode i november. Murphy har nå blitt 33 år gammel, og i løpet av sesongen vil han bli 34 år. Det er derfor betimelig å sette spørsmålstegn ved om 2014/15 sesongen bare var et blaff og at han er over middagshøyden, eller om han kan levere mål på bestilling igjen denne sesongen.

For å dytte litt av ansvaret for å score mål over på noen andre enn Murphy, ble Brett Pitman hentet fra AFC Bournemouth i fjor sommer. Jersey-spissen har over tre hundre kamper for The Cherries, og var med på å rykke opp til Premier League under Eddie Howes ledelse i fjor. Med sine gode avslutninger og dyktige posisjoneringsevne er han en god mann å ha foran mål, men i likhet med Murphy endte også han opp på ti mål. Til Pitmans forsvar hadde jeg ikke forventet så mye mer fra han, ettersom jeg ikke ser på han som en spiss som holder høyt Championship-nivå.

På grunn av utallige skader har det dessverre blitt lett å glemme David McGoldrick. Den irske spissen har gått glipp av et hav av kamper de to siste sesongene på grunn av skader. Da han scoret mål på alle mulige slags vis i sesongen 2013/14 var jeg overbevist om at han kom til å ende opp i Premier League innen kort tid, men slik har det altså ikke gått. Forrige sesong ble det bare fire mål på McGoldrick, og det er vanskelig å vite hvor mye han kan bidra med denne sesongen. Likevel lurer han bak i kulissene og minner oss om at han har evnen til å vise Premier League-nivå med spillet sitt, så fremt helsa fungerer.

Trener

Mange syntes nok at Mick McCarthy er en kjedelig manager som står for en fotball som de færreste vil assosiere seg med. Til tross for det er det ikke mange andre managere som kan vise til bedre resultater i Championship enn nettopp han. McCarthy er født og oppvokst i Yorkshire, nærmere bestemt Barnsley. I oppveksten var han likevel ikke Tykes-supporterer, det var nemlig Yorkshire-rival Leeds United som sto hans hjerte nærmest. I 1977 debuterte han for Barnsley i det som da kaltes Fourth Division. McCarthy spilte midtstopper for The Tykes, og tilbrakte seks år og to opprykk i barndomsklubben før turen gikk videre til Manchester City i 1983. De lå i Division 2 på den tiden, men allerede i hans første sesong på Maine Road ble det opprykk til øverste nivå. Der klarte de sikre seg en fin plassering midt på tabellen på første forsøk, men i den påfølgende sesongen ble det nedrykk til Division 2 igjen.

Der ble derimot ikke McCarthy med, ettersom han gikk til den skotske storklubben Celtic. I løpet av de to sesongene han tilbrakte i skotsk fotball vant han ligaen èn gang, og cupen to ganger. I 1989 gikk turen fra haggis i Skottland til baguetter i Frankrike. Lyon sto klar med åpne armer, men oppholdet i det herlige landet ble ingen suksess for McCarthy. Det ble lite spilletid, og han begynte å frykte for plassen på det irske landslaget. Totalt fikk han 57 kamper med flagget på brystet, og han spilte en viktig rolle da irene gikk helt til kvartfinalen i VM 1990. Turen gikk derfor til London-klubben Millwall på lån. De rykket ned da han var på lån på The Den, men likevel ble han hentet permanent til klubben. Etter to sesonger med mange skader og lite spilletid, la han opp som fotballspiller da han tok over som manager for klubben.

McCarthy erstattet Bruce Rioch som manager i 1992, og man kunne se tidlig at han hadde talent innenfor treneryrket. I sin første fulle sesong som sjef på The Den ledet han laget til den bitre 7.plassen som akkurat ikke gir plass i playoffen. I den påfølgende sesongen gled ting enda bedre, og da sesongen var ferdigspilt lå Millwall helt oppe på en 3.plass på tabellen. Dessverre ble gleden over en flott sesong brått ødelagt da de ble knust av Derby County i semifinalen i playoffen. I sin tredje sesong som sjef for løveflokken ble det en kjedelig plass midt på tabellen, og halvveis ut i sin fjerde sesong valgte han å forlate klubben for å bli irsk landslagstrener. På det tidspunktet lå Millwall fjorten poeng over nedrykksstreken, men dessverre raknet det for London-klubben da McCarthy forlot klubben, og sesongen endte med nedrykk til tredje øverste nivå.

Med Irland var McCarthy nære ved å kvalifisere seg til både VM i Frankrike i 1998, samt EM i Nederland & Belgia i 2000. Til verdensmesterskapet i Sør-Korea & Japan i 2002 løsnet det endelig, og de kunne bestille flybilletter til Asia etter å ha slått Iran sammenlagt etter to intense play-off kamper. I VM bet de godt fra seg, og karret seg videre til åttendelsfinale mot Spania. Der røk de ut på straffesparkkonkurranse, men til tross for skuffelsen, kunne de glede seg over å være det femte beste europeiske landslaget i det store mesterskapet. Etter en dårlig start på kvalifiseringen foran EM i 2004, ga McCarthy seg som landslagssjef i november 2002.

Noen måneder senere ble McCarthy hentet til Stadium of Light for å redde Sunderland fra nedrykk fra Premier League. Det klarte han dessverre ikke, men han fikk likevel beholde jobben slik at han kunne lede The Black Cats opp til Premier League igjen. I sin første fulle sesong som Sunderland-sjef havnet de på 3.plass på tabellen, men i playoffen feilet de i semifinalen mot Crystal Palace. London-klubben slo ut Sunderland på straffesparkkonkurranse, og dermed måtte McCarthy & Co bruke sommeren fornuftig til å legge en ny plan for hvordan de skulle klare opprykk i den kommende sesongen. Det gjorde de med bravur og Sunderland ble mestre i Championship den sesongen med hele 94 poeng. I comebacksesongen i Premier League gikk det derimot ikke like rosenrødt, og McCarthy ble sparket mot slutten av sesongen da Sunderland lå seksten poeng fra sikker plass med bare ti kamper igjen å spille.

Noen måneder senere fikk han jobben som Wolverhampton-manager, og det skulle vise seg å bli et bra samarbeid. Wolves lå i Championship på den tiden, men McCarthy hadde store planer om å rykke opp til Premier League igjen. I sin første sesong på Molineux havnet de på en imponerende femteplass, men dessverre røk de mot erkerival West Bromwich Albion i playoffen. I den påfølgende sesongen havnet de på 7.plass, bare ett fattig mål bak Watford som tok den siste kvalifiseringsplassen. For McCarthy og Wolverhampton var alle gode ting tre. Den tredje sesong med laget fra West Midlands ble en gedigen opptur. De skrapte sammen nitti poeng, og McCarthy kunne dermed juble for sitt andre seriemesterskap på nest øverste nivå i England.

Til tross for at de ble sett på som en av de store dumpekandidatene før sesongstart i første sesong i Premier League etter opprykket, imponerte Wolves de fleste da de endte på en 15.plass med åtte poeng ned til nedrykk. I den neste sesongen var de nærmere nedrykk, men nok en gang klarte de holde seg oppe. Det skjedde på sesongens siste dag, og da var de bare et par mål fra å rykke ned. I den tredje sesongen på øverste nivå gikk det derimot ikke fullt så bra. Sesongen startet fantastisk med to strake seire, og plutselig lå Wolves på toppen av tabellen etter to serierunder. Etter det gikk det ikke overraskende bare en vei, og det var nedover. I februar 2012 fikk McCarthy sparken etter en haug med dårlige resultater, samtidig som Wolves hadde havnet ned i bunnstriden igjen.

Den avgjørelsen var kanskje ikke den lureste Wolves har gjort, men for Ipswich Town var det en veldig bra avgjørelse. Rundt et halvt år senere sto Ipswich uten manager da Paul Jewell hadde forlatt klubben, og inn kom McCarthy som reddende engel. Han ledet Ipswich på fantastisk vis, og fra han tok over i november og frem til sesongslutt, var det ikke mange lag i Championship som plukket flere poeng. I sin første fulle sesong på Portman Road ble det en fin 9. plass, og i sesongen 2014/15 fortsatte fremgangen med play-off. Forrige sesong ble et aldri så lite tilbakesteg for McCarthy, til tross for en respektabel syvendeplass. Det er ingen tvil om at McCarthy nå står ovenfor en av sine tøffeste oppgaver når han skal forsøke å slå tilbake denne sesongen.

Overganger

Mick McCarthy har gjort gull av gråstein over lengre tid, men forrige sesong syntes jeg ikke han traff veldig bra. Denne sesngen har man mistet et par spillere hvor kontrakten har gått ut, men jeg tror ikke blåtrøyene kommer til å savne noen av de. Jay Tabb hadde en bra periode i klubben, mens Matt Clarke har jeg hatt sansen for de gangene jeg har sett han i aksjon. Likevel er det nok riktig valg å la de gå. Inn har man hentet to talentfulle forsvarsspillere som jeg tror kan komme med bidrag allerede denne sesongen. Spesielt Adam Webster har jeg stor tro på, samtidig som Paul Digby ikke er noen dårlig spiller han heller. I løpet av vinduet synes jeg McCarthy bør intensivere jakten på flere vinger, samtidig som det nok trengs litt mer backup på backplassene.

Overgangsoversikt:

Inn:
Adam Webster (Portsmouth)
Paul Digby (Barnsley)
Ut:
Matt Clarke (Portsmouth)
Josh Yorwerth (Crawley Town)
Luke Varney (Frigitt)
Larsen Toure (Frigitt)
Jay Tabb (Frigitt)
Kyle Hammond (Frigitt)
Jonathan Henly (Frigitt)

Treningskamper
9.juli: Shelbourne – Ipswich 1-2 (Sears, Pitman)
13.juli: Barnet – Ipswich 1-0
20.juli: Colchester – Ipswich 0-1 (Pitman)
23.juli: Cambridge United – Ipswich
26.juli: Charlton – Ipswich
30.juli: Ipswich – Royale Union Saint-Gilloise

Styrker/Svakheter

Pluss:

+ Har et solid forsvar som holder høyt nivå gjennom god posisjonering og imponerende duellstyrke.
+ Et angrep bestående av Freddie Sears, Daryl Murphy, David McGoldrick og Brett Pitman sørger for både høy kvalitet og god dekning på den viktige spissplassen.
+ Har en rekke spennende unge spillere fra eget akademi. Skaper både entusiasme blant hjemmepublikummet, samtidig som det gir god dekning i flere posisjoner. 

Minus:
– Har Mick McCarthy fått til så mye som han kan med Ipswich? Etter flere sesonger med fremgang virker det som om Ipswich er på vei i feil retning.
– Forventningene har blitt for store. Mick McCarthy har fått mye ut av lite på Portman Road. Dette har ført til større forventninger. Store deler av supporterne forventer play-off, til tross for at konkurrentene både har bedre tropper og bruker mye mer penger.
– Få målfarlige midtbanespillere. I likhet med i fjor frykter jeg at midtbanen bidrar for lite fremover på banen. Det gir ekstra press på spissene, samt forsvarsspillerne i Ipswichs tilfelle. 

Vurdering:
Forrige sesong trodde jeg Ipswich Town skulle blande seg inn helt i toppen av tabellen. Det skyldtes at McCarthy hadde fått laget til å fremstå som et bunnsolid kollektiv hvor de var tette bakover, mens de gjorde ting enkelt og godt fremover på banen. Ikke bare hadde de flere forsvarsspillere som skapte sjanser på nesten hver dødball, men de hadde også en Daryl Murphy som scoret på bestilling. I løpet av sommeren forsterket de troppen, og derfor trodde jeg de ville gjennomføre en ny god sesong, men slik gikk det altså ikke.

Ett år senere tipper jeg Ipswich på nedre halvdel av tabellen, til tross for at de har noenlunde den samme troppen som de hadde på denne tiden i fjor. For mange vil nok ikke det gi mening, men den viktigste grunnen til min skepsis for Ipswich denne sesongen er utrolig nok Mick McCarthy. Ikke fordi han er en dårlig manager, for det er han definitivt ikke. Problemet er at jeg utover våren satt med en følelse av at nå har McCarthy klemt ut alle dråpene fra Ipswich-sitronen. Jeg klarer ikke lenger se hvordan McCarthy skal klare toppe 2014/15 sesongen, samtidig som det virker som om både spillerne og deler av fansen sitter med samme følelse.

Det faktum at mange Ipswich-supportere virket leie av McCarthy underveis i forrige sesong på et tidspunkt hvor Ipswich fortsatt var med i kampen om play-off, forteller meg to ting. For det første har forventningene blitt for store på Portman Road sammenlignet med spillermateriell og ressurser. For det andre virker det som om McCarthy ikke har alt for stor tillit blant supporterne.

Hva kommer til å skje dersom Ipswich går på en skikkelig formsvikt i høst? Da tror jeg veien til rydding av pulten på kontoret er kort for McCarthy. Hvem skal komme inn som erstatter og gjøre en bedre jobb enn McCarthy med dagens tropp og dagens ressurser? Det tror jeg ikke det er mange som klarer. Jeg sitter med andre ord med følelsen av at McCarthy går inn i sin siste sesong som Ipswich-manager, og tror dessverre for Ipswich-fansen at årets sesong vil bli en skikkelig nedtur sammenlignet med hva klubben deres har levert de siste årene.

Tabelltips: 15. plass

About The Author

Leave a Reply