Klubbinfo
Lagnavn: Birmingham City Football Club
Kallenavn: St Andrew´s
Stiftet: 1875
Hjemmebane: St Andrew´s (30,016)
Eier: Birmingham International Holdings
Tabellplassering i fjor: 10. plass
Tabelltips forrige sesong: 9. plass
Årets spiller forrige sesong: Jon Toral

For to år siden virket det som om Birmingham City skulle rykke ned til League One, men en sen scoring av Paul Caddis mot Bolton Wanderers i siste serierunde reddet blåtrøyene. Scenene som fulgte etter scoringen er noe av det vakreste man har fått servert i Championship de siste årene, og scoringen til Caddis var uendelig mye viktigere enn hva mange kanskje hadde trodd. Med tanke på øknomien til Birmingham på det tidspunktet ville et nedrykk kunne betydd lang tid utenfor Championship. Heldigvis ble det ikke slik, og nå har Birmingham blitt et lag som man ikke kan avskrive i forbindelse med opprykk til Premier League.

På denne tiden i fjor var jeg veldig spent på hva klubben fra Small Heath kunne finne på da Gary Rowett hadde fått en hel sommer til å leke seg med dette Birmingham-laget. Feriemånedene ble noe helt annet enn ferie for spillerne som måtte gjennom knallharde treningsøkter flere ganger om dagen. Rowett er i likhet med Burnley-sjef Sean Dyche klar på at spillerne er nødt til å være topptrent for å kunne yte maks gjennom en hel sesong. Dette har på mange måter gitt uttelling for Birmingham som har hatt få skader, men som likevel har hatt spillere som aldri har sett slitne ut.

Etter elleve serierunder i fjor høst hadde Birmingham vist de andre lagene at de mente alvor under Rowetts ledelse. Bare to tap hadde det blitt, og det førte til at de lå helt oppe på en andreplass på tabellen. Det gikk litt nedover etter det, men de holdt seg fortsatt rundt play-off plassene til langt ut på nyåret. En formsvikt i de siste månedene av forrige sesong førte til at blåtrøyene til slutt fikk en stor luke opp til den viktige sjetteplassen, men alt i alt var det en godkjent sesong av Rowett & Co.

Nå har Rowett fått enda en sesong til å trene opp laget sitt, og denne sesongen har han valgt å satse videre på kontinuitet. Det har blitt hentet få spillere, og de som har blitt hentet har allerede vært i klubben på lån. For at Birmingham skal lykkes med sin litt spesielle spillestil, er de helt avhengig av at spillerne er tro til sine roller. Derfor tror jeg Rowett gjør det lurt i å ikke gjøre store omveltninger i sommer. Spørsmålet er om dagens tropp er god nok til å ta det ekstra steget opp til play-off.

Keeper

Det var store endringer på keeperplassen hos blåtrøyene i fjor sommer, men dette året er kontinuitet stikkordet. Begge de to målvaktene fra forrige sesong er med videre denne sesongen. Førstekeeper blir nok en gang Tomasz Kuszczak. Den polske burvokteren kom til Birmingham i håp om å finne tilbake til den fantastiske formen han hadde under sitt opphold hos Brighton & Hove Albion. Han spilte for The Seagulls fra 2012 til 2014, etter han hadde forlatt de røde djevlene fra Manchester. Etter sesongen 2013/14 gikk han klubbløs frem til november, da Wolves hentet han etter et prøvespill. Det ble litt spilletid for Wolves i 14/15 sesongen etter at førstekeeper Carl Ikeme pådro seg en skade, men Kuszczak slet med å få ting til å stemme. Derfor var det ingen overraskelse at han måtte ut på klubbjakt i fjor sommer, og med en hel sesongoppkjøring under beltet, ble det etter hvert en bra sesong for Kuszczak på St Andrews. Han reddet straffespark helt på tampen i debuten sin, og var solid og god gjennom hele sesongen. Polakkens erfaring kan man ikke klage på. Han har nemlig flere landskamper for Polen, samtidig som han har vunnet Premier League fire ganger og Champions League én gang.

Adam Legzdins var reservekeeper forrige sesong og startet bare fem kamper. Han ble hentet inn fra Leyton Orient da han ble enig om å ikke fortsette arbeidsforholdet med London-klubben. Skader hadde ødelagt mye for Legzdins tidligere, men han var alltid beredt de gangene Kuszczak var skadet forrige sesong. Legzdins har tidligere vist at han fint kan holde nivået i Championship, som da han danket ut Frank Fielding da de spilte for Derby County i sesongen 2012/13. Man kan på mange måter si at Legzdins nå har returnert hjem, ettersom han gikk gradene i akademiet til Birmingham da han var yngre. Noen husker han kanskje best fra forrige sesong da han gikk fra å storspille mot Middlesbrough på tampen av sesongen, til å varte opp med en gigantisk tabbe. Akkurat det kjennetegner Legzdins ganske godt. Ungguttene Connal Trueman og Jake Weaver er klar bak i kulissene dersom det skulle være nødvendig.

Forsvar

Det er liten tvil om at det er forsvarsspillet som er Gary Rowetts store styrke. Ikke fordi han har gode forsvarsspillere, men fordi hans lag er bygget opp og organisert på en måte som gjør det vanskelig for motstanderne å trenge gjennom. Det er ikke mange utespillere som klarer være frisk nok til å spille samtlige 46 kamper gjennom en sesong, men det klarte Michael Morrison forrige sesong. Han har nå gjennomført sin andre sesong på St Andrews og imponerer stadig med sin duellstyrke, tøffe spillestil og gode evne til å lese spillet. Manager Rowett mener Morrison kan bli enda bedre til å vise sine lederegenskaper i garderoben, men er samtidig veldig fornøyd med sin trofaste stopper.

Spørsmålstegnet i forsvarsrekken til blåtrøyene er hvem som kommer til å danne stopperpar med Morrison. Paul Robinson og Jonathan Spector var de to som hadde nest flest kaper på stopperplassen forrige sesong, og begge er med videre denne sesongen. Paul Robinson har nå blitt 37 år gammel, men er fortsatt en viktig mann i de bakre rekker. Takket være sin allsidighet og erfaring kan han spille både sentralt og på backene, men det er først og fremst på stopperplass han har figurert de siste sesongene. Robinson har rikelig med erfaring fra Premier League med både Bolton Wanderers og West Bromwich Albion. Hardhausen er ikke blant de raskeste lenger, men tar det igjen ved å lese spillet på en fremragende måte. Alderen har satt sine spor på Robinson og jeg er redd det ikke blir så mange kamper for han denne sesongen, som det han har spilt de siste sesongene.

Jonathan Spector har fått mye av sin karriere ødelagt av skader. Den tidligere Manchester United-spilleren har bøttevis med kamper for det amerikanske landslaget, og var med på å vinne Gold Cup tilbake i 2007. Han har en god arbeidsinnsats og holder aldri igjen i duellene, men i mine øyne holder han ikke høyt Championship-nivå. Jeg tror det vil være en svakhet om blåtrøyene er nødt til å bruke Spector mye på stopperplass denne sesongen. Dog spørs det om det blir nødvendig ettersom Ryan Shotton ble hentet permanent til klubben i sommer. Den høyreiste forsvarsspilleren med de lange innkastene kom på lån midtveis i forrige sesong og slet litt i starten. Han kom seg betraktelig mot slutten av sesongen, og jeg ser på Shotton som det beste alternativet ved siden av Morrison på stopperplass, selv om han også kan brukes på backene.

På høyrebacken var det først og fremst Paul Caddis som fikk mest spilletid. Han startet 37 kamper forrige sesong, og jeg blir overrasket om han ikke spiller minst like mye denne sesongen. Caddis fikk sin landslagsdebut for Skottland forrige sesong og til tross for sin posisjon på høyrebacken er han en av blåtrøyenes beste angrepsvåpen. Han har noen sugende løp fremover, og dette kombinerer han med utsøkte innlegg. Han kan ta frispark og er vanligvis til å stole på fra krittmerket. Det ble fire scoringer på Caddis forrige sesong, og han har en høy status i klubben etter at hans scoring mot Bolton Wanderers i 2014 reddet Birmingham fra nedrykk til League One. Skulle Caddis bli vraket slik han ble noen ganger forrige sesong, eller bare skadet, vil både Ryan Shotton og Jonathan Spector kunne steppe inn.

På motsatt back var Jonathan Grounds til å stole på. Han har nå gjennomført sine andre sesong i Birmingham-drakten, og i løpet av de to sesongene har han bare gått glipp av to kamper. 28-åringen ble hentet fra Oldham Athletic og er en helt stødig back i Championship. Han har ikke så mye å tilføre fremover på banen, men gjør en grei jobb i forsvar. Av og til fremstår han som litt passiv som førsteforsvarer, men ikke så mye at han er i nærheten av å bli vraket fra laget. Forrige sesong hadde han Mitch Hancox som backup som presset han om plassen, men i skrivende stund mangler han konkurranse. Det bør derfor komme inn en ny venstreback før vinduet stenger.

Midtbane

Siden Rowett kom til klubben har han vært trofast til sin 4-2-3-1 formasjon. Jeg blir overrasket om han endrer veldig på det denne sesongen, og ut fra hans intervjuer tidligere i sommer virker det ikke som om han har tenkt til å gjøre det. I denne typen formasjon har Rowett stor tro på to ryddegutter som har en litt mer defensiv rolle sentralt på midtbanen. Forrige sesong var det Stephen Gleeson og Maikel Kieftenbeld som bekledde dise to rollene. Sistnevnte kom fra Groningen i nederlandsk fotball i fjor sommer. Jeg syntes det var en suveren signering med tanke på hans kvaliteter kombinert med Birminghams spillestil. Kieftenbeld var kaptein i Groningen og jobber knallhardt midt på banen. Han er tøff og småstygg i spillestilen, men går aldri over grensen. Gleeson viste frem mer offensiv skyts enn Kieftenbeld, og scoret fem mål forrige sesong. Dette til tross for at han ikke scoret et eneste mål i sin debutsesong på St Andrews. Gleeson var i super form i fjor høst, men dalte litt utover i sesongen. Han vil nok være en viktig mann på midtbanen denne sesongen også.

David Davis er en solid spiller som ble hentet fra Wolverhampton Wanderers for to år siden. Han har fått mye spilletid på St Andrews, men har blitt brukt litt overalt på midtbanen. Dette er litt dumt, ettersom jeg synes han er klart best i en posisjon sentralt på midtbanen, men slik er det når konkurransen er tøff. Om konkurransen på midtbanen var tøff forrige sesong, er den enda tøffere i år. Robert Tesche ble hentet gratis til klubben da hans kontrakt med Nottingham Forest gikk ut i sommer. 29-åringen imponerte da han var på lån hos Birmingham i fjor vår, og derfor vet Birmingham-fansen hva de får med Tesche på banen. Tyskeren er energisk og hardtarbeidende, og kan i likhet med Gleeson tilføre litt krydder fremover på banen.

Det er ikke alle lagene som benytter seg av en slags 10er rolle på midtbanen, men den er veldig viktig i Rowetts system. Forrige sesong viste Jon Toral at han hører hjemme på høyere nivå enn Championship da han spilte i den rollen, men han returnerte til Arsenal etter sesongslutt. Det åpner døren for Diego Fabbrini som nå står ovenfor en viktig sesong. Italieneren kom for £1.5m fra Middlesbrough forrige sesong, og det er ikke vanlig at Birmingham legger så mye penger på bordet for en spiller i disse dager. Derfor har Fabbrini stort press på seg, men jeg ser fint for meg at han kan takle det. Hans lave tyngdepunkt og herlige dribleraid gjør han til en fornøyelse å se i aksjon. Han varierer veldig i prestasjonene, men dersom han klarer bli mer stabil vil Birmingham ha en suveren spiller på laget. Fabbrini har for øvrig én landskamp for Italia på CVen. Skulle Fabbrini pådra seg skader vil Andrew Shinnie kunne steppe inn. Han har hatt en svak sesong og var blant annet på lån til Rotherham United. Han var god i starten under Rowetts ledelse, men nå har det gått en stund siden han har vist at han holder Championship-nivå.

Angrep

Dessverre er ikke Demarai Gray lenger i klubben etter at han ble solgt til Premier League-mester Leicester City i januar. Det er selvsagt en svekkelse for blåtrøyene sammenlignet med hvordan laget så ut i fjor, men likevel var Gray fortsatt litt uferdig. I mine øyne ville det vært verre per dags dato om de hadde mistet høyrevingen David Cotterill. Han har nå levert to fremragende sesonger på høyrekanten til blåtrøyene og er kanskje min største favorittspiller i Championship. Han hadde ni mål og åtte målgivende i sesongen 2014/15, mens det grunnet skader bare ble fire mål og seks målgivende forrige sesong. Den walisiske landslagsspilleren var med til Frankrike i sommer, men fikk ikke vist frem sin kraftfulle skuddfot. Den får vi garantert se mer til denne sesongen, ettersom han hele tiden skjærer innover i banen for å få muligheten til å løsne skudd.

På motsatt side vil nok Jaques Maghoma få mye spilletid. Han ble hentet i fjor sommer og er en spiller som Rowett kjente godt fra tidligere opphold i Burton Albion. Han har en herlig fysikk og løper utrettelig opp og ned langs siden, og passer derfor fint inn i Birminghams spillestil. Til tross for at jeg oftest blir begeistret av hans defensive kvaliteter, må man ikke glemme at han scoret fem mål forrige sesong. Jeg ser ikke bort fra at det kan komme en ny ving inn i sommerens vindu, mens Viv Solomon-Otabor fort kan finne på noen sprell. 20-åringen har kommet opp fra klubbens akademi og kjempet seg inn i førstelagstroppen forrige sesong. Med sin enorme hurtighet kan han gi hvem som helst problemer, men bortsett fra hurtigheten har han ikke hatt så mye annet å vise til. Jeg ser frem til å se mer av Solomon-Otabor, og kanskje vil han bli det neste store talentet fra St Andrews. I tillegg har man også det ghanesiske akademiproduktet Koby Arthur. Han ble beskrevet som et lite krigsskip av sin tidligere manager Lee Clark, rett og slett fordi han var liten og svært sterk. Arthur har fortsatt ikke fått sitt gjennombrudd på førstelaget, og jeg tviler egentlig på at det kommer med det første.

På spissplass finner vi en av lagets aller viktigste brikker. Clayton Donaldson hadde levert varene i både League One og League Two med henholdsvis Brentford og Crewe Alexandra, men det var likevel knyttet litt usikkerhet til hans ferdigheter da han ble hentet til St Andrews for to år siden. De kritiske røstene skulle likevel ha lite å uroe seg for. Donaldson leverte fra første spark på ballen og har allerede blitt en stor favoritt blant “Bluenosene”. Han har nå blitt 32 år gammel, men det virker som om han klarer holde seg godt fysisk. Donaldsons imponerende styrke, evne til å holde på ballen og smarte løp er helt avgjørende for at blåtrøyenes spillestil skal fungere. Forrige sesong ble det elleve mål og syv målgivende pasninger på Donaldson, men han gjør så uendelig mye mer for blåtrøyene enn å score mål. Etter sesongslutt i fjor skrapte han med seg det som var av priser hos både klubben og supporterne.

Dette året har han med seg James Vaughan som konkurrent på topp. Han kom permanent til klubben i sommer etter å ha vært på lån i vår. Den energiske spissen har tidvis vist seg frem som en av Championships beste spisser, men de siste sesongene har han slitt fælt. Han koker ofte litt over og er mye skadet. Det betyr at han går glipp av mange kamper på grunn av skader og suspensjoner. Klarer han holde seg skadefri har Birmingham en kvalitetsspiss tilgjengelig, selv om han ikke scoret et eneste mål i vår. Nicolai Brock-Madsen kom til klubben fra Randers i fjor sommer. Den 23 år gamle dansken er høy og tøff å møte i duellene, men slet i sin første sesong. For øyeblikket tror jeg ikke han kommer til å bli en viktig mann på topp for Birmingham, og det spørs hvor mye spilletid han vil få.

Trener

Gary Rowett er mannen som gir Birmingham-fansen håp om å returnere til Premier League. Den karismatiske manageren kom til klubben fra Burton Albion for snart to år siden, og under hans ledelse har Birmingham sett ut som et topplag i Championship. Det er ganske imponerende med tanke på at klubben så ut til å være på full fart mot League One under hans forgjenger Lee Clark. Siden Rowett ankom klubben har Birmingham sett ut som et solid lag som man aldri kan avskrive i kampen om play-off.

Den 41 år gamle manageren startet managerkarrieren i Burton Albion for fire år siden, og den tidligere Birmingham City-spilleren har bygget videre på det samme som ga han suksess hos The Brewers. Hans fokus er ikke å styre kampene, men å unngå at motstanderen klarer komme til målsjanser, samtidig som hans lag klarer utnytte de overgangsmulighetene som dukker opp. Dette fører til en kjedelig fotball, men det er likevel imponerende å se hvor dedikerte alle spillerne er til rollene som de har fått av Rowett.

Rowetts filosofi har ført til at Birmingham har vært det laget med lavest ballbesittelse i to sesonger på rad. Forrige sesong var blåtrøyene lenge med i toppen, men etter hvert ble de litt for svake til å hamle opp med topp seks. De viste likevel at de kan være gode nok til å klare en play-off plass, men spørsmålet er om Rowett kan klare dytte de opp det lille hakket denne sesongen.

Overganger

Langt fra hektisk aktivitet på St Andrews i sommerens overgangsvindu. Gary Rowett har valgt å fokusere på kontinuitet, og det tror jeg han gjør lurt i. Samtlige signeringer har allerede vært på lån i klubben, og dermed vet Rowett godt hva han får, samtidig som de allerede har funnet sin plass i gruppen. Ut har man ikke mistet noen spillere av betydning, selv om jeg hadde et lite håp om å få se Mark Duffy i Championship denne sesongen. Før vinduet stenger mener jeg Rowett må få inn dekning på backplass og på vingene.

Overgangsoversikt:

Inn:
Robert Tesche (Forest)
Ryan Shotton (Derby)
James Vaughan (Huddersfield)
Ut:
Mark Duffy (Sheff Utd)
Lee Novak (Charlton)
David Edgar (Vancouver)
Wes Thomas (Frigitt)
Neal Eardley (Frigitt)
Mitch Hancox (Frigitt)

Treningskamper
12.juli: Solihull Moors – Birmingham 1-3 (Donaldson x2, Fabbrini)
16.juli: Forest Green – Birmingham 0-3 (Morrison, Storer, Fabbrini)
19.juli: Shrewsbury Town – Birmingham 1-0
19.juli: Walsall – Birmingham 1-1 (Caddis)
24.juli: Hibernian – Birmingham
27.juli: Port Vale – Birmingham
30.juli: Birmingham – Roda
2.august: Kidderminster – Birmingham

Styrker/Svakheter

Pluss:
+ Har spillere som David Cotterill og Diego Fabbrini som kan vinne kamper på egenhånd dersom de har en god dag.
+ Kontinuitet. Ingen store endringer i sommer.
+ Gary Rowett har innført en spillestil som får det beste ut av et begrenset mannskap. 

Minus:
– Litt tynt i flere posisjoner. Sårbare dersom de får en del skader.
– Ønsker å kjempe om play-off, men har en svakere tropp på papiret enn nesten samtlige av sine konkurrenter.
– Savnet av Jon Toral. Var Birminghams klart beste spiller forrige sesong. 

Vurdering:
Jeg hadde troen på at Birmingham City kunne bli sesongens store overraskelse forrige sesong, og en stund virket det som om de skulle klare det også. Dessverre droppet formen litt senere i sesongen, men blåtrøyene viste likevel at de har det som skal til for å henge med høyt oppe på øvre halvdel. Med deres defensive fotball hvor samtlige spillere bidrar i forsvarsspillet har de blitt en favoritt hos meg. Ikke fordi det er pent å se på, men fordi det er imponerende å se hvordan samtlige spillere vet nøyaktig hva slags rolle de har. Det er ingen tilfeldigheter i spill når Rowett står ved sidelinjen, og du kan være trygg på at Birmingham-spillerne aldri gir mindre enn hundre prosent. Nok en gang synes jeg Birmingham ser spennende ut, men i enkelte kamper forrige sesong virket det som om motstanderen hadde mindre problemer enn tidligere. Ting klaffet ikke like bra lenger, og som jeg fryktet ble de betydelig svekket de gangene Donaldson var borte. Jeg er derfor usikker på om de vil gjøre det bedre denne sesongen, og holder de derfor nede på en 13. plass i årets tabelltips.

Tabelltips: 13. plass

About The Author

Leave a Reply