Klubbinfo
Lagnavn: Wolverhampton Wanderers Football Club
Kallenavn: Wolves
Stiftet: 1877
Hjemmebane: Molineux (31,700)
Eier: Fosun International
Tabellplassering i fjor: 14. plass
Tabelltips forrige sesong: 6. plass
Årets spiller forrige sesong: Matt Doherty

Vurdert av: Eirik Aase

Det siste året ble alt annet enn et fyrverkeri for supporterne av Wolverhampton Wanderers. Etter å ha gjort en flott jobb med Wolves da de rykket opp fra League One, virket det som om laget hadde stagnert under Kenny Jacketts ledelse. De verken spilte fin fotball, vant mange kamper eller leverte stabile prestasjoner. Med all respekt for Wolves-supporterne, synes jeg Wolves var et av de kjedeligste lagene i Championship forrige sesong.

Heldigvis ser det ut til å bli en endring på det nå. I sommer begynte det å versere rykter om et oppkjøp av klubben. En steinrik mann hadde sett seg ut Wolves, og klubben hadde i lang tid vært interessert i et oppkjøp. Etter flere uker med rykter hvor supporterne gikk fra hvilepuls til makspuls hver gang noen nevnte ordet ”Takeover”, ble oppkjøpet endelig bekreftet i juli. Supporterne kunne puste lettet ut og kan nå drømme om gull og grønne skoger igjen.

Det er det kinesiske investeringsselskapet Fosun International som står bak oppkjøpet av klubben, og de har store tanker om hvordan de skal få ulvene tilbake på øverste nivå. Kineserne har lenge ønsket å kjøpe en klubb hvor fundamentet allerede var på plass, men hvor man trengte litt ekstra ressurser for å kunne bygge videre. Representanten Jeff Shi snakket om hvordan man kunne kjøpt en klubb som Manchester United, men at de heller ville ha en klubb som han kunne løfte opp et par hakk. Slike ambisiøse uttalelser har skapt stor optimisme blant Wolves-fansen.

Det store spørsmålet som alle stiller seg er likevel hvor mye penger har de tenkt til å bruke på sommerens overgangsmarked. På pressekonferansen i forbindelse med overtakelsen fikk supporterne svaret de ønsket seg. Penger var ikke noe problem, og før overgangsvinduet skal man hente seks til åtte nye spillere. Mye av Wolves mulighet til å hevde seg i toppen av tabellen denne sesongen hviler på hva slags nivå det er på disse nysigneringene.

Frem til oppkjøpet ble det diskutert en del rundt Kenny Jacketts fremtid i klubben. Flere trenere ble linket til Wolves, mens det til og med har blitt bekreftet at den nyansatte Spania-sjefen Jose Lopetegui hadde fått tilbud om jobben. Derfor ble mange overrasket da Jeff Shi på en pressekonferanse bekreftet at Jackett ville fortsette som sjef. Spørsmålet er hvor mye tillit vil han få av sin nye sjef dersom resultatene ikke er på topp fra start av denne sesongen.

Keeper

Carl Ikeme har nå lagt bak seg enda en sesong som førstevalg mellom stengene på Molineux. Burvokteren har vært i klubben i en evighet, og kom opp fra akademiet til førstelaget helt tilbake i 2003. De første årene som proff i Wolves ble for det meste brukt på benken, eller på lån hos diverse klubber. I sesongen 2008/09 fikk han endelig vist seg skikkelig frem på førstelaget, og var da delaktig i at ulvene rykket opp til Premier League. Dessverre satte en skade han ut av spill, og da han returnerte var det klart for en ny runde med utlån. Først da Ståle Solbakken tok over som sjef for ulvene skulle Ikeme endelig klamre seg fast til keeperplassen igjen. Skader holdt både Wayne Hennessey og Dorus de Vries ute av spill høsten 2012, og Ikeme grep sjansen med begge hendene. Siden den gangen har han vært mer eller mindre førstevalg mellom stengene, og han har til og med plukket opp et par landskamper for Nigeria i samme slengen.

I sommer ble Andy Lonergan hentet fra Fulham, og i skrivende stund er han den eneste spilleren ulvene har hentet i dette overgangsvinduet. Lonergan uttalte like etter overgangen var klar at han ikke hadde planer om å komme til Molineux for å sitte på benken, samtidig som han var raskt ute med å fortelle at Carl Ikeme var en av ligaens klart beste målvakter. Lonergan har med andre ord god tro på seg selv, men jeg tror han skal slite i konkurranse med Ikeme. De siste sesongene har Lonergan voktet buret for Leeds United, Bolton Wanderers og Fulham. Han har gjort en god jobb alle steder, men han er ikke den keepertypen som gir deg følelsen av at han alene sikrer flere poeng for laget. Han kan likevel levere stabilt gode prestasjoner over tid, og nettopp derfor bør ikke Ikeme pådra seg noen skader denne sesongen. Da kan han fort få det tøft med å få tilbake plassen på laget igjen. I tillegg til disse to har man unggutten Jonathan Flatt i troppen. Han kommer fra Wolverhampton og har tidligere hatt sesongkort på Molineux. Det er nok en del Wolves-supportere som håper at han skal vokte buret på førstelaget en gang i fremtiden.

Forsvar

I fjor sommer forlot den stødige stopperen Richard Stearman klubben til fordel for Fulham, men Wolves-fansen har ikke hatt behov for å deppe av den grunn. Nå har de et av Championships beste og mest talentfulle stopperpar i troppen. I sommer har Kortney Hause og Dominic Iorfa vært med på å lede England til seier i den prestisjetunge Toulon-turneringen i Frankrike. Det var Englands første seier i den turneringen på 22 år, og både Iorfa og Hause var sterkt delaktig i at det ble triumf. 21 år gamle Kortney Hause fikk først muligheten på venstreback for Wolves da han kom opp på førstelaget, men det er på stopperplass han er klart best og mest komfortabel i. Han har gått gradene i akademiet til West Ham United og fikk sitt gjennombrudd på seniornivå hos Wycombe Wanderers. I januar 2014 ble han hentet til Molineux og der har han allerede gjort et godt inntrykk. Hause fikk store deler av forrige sesong ødelagt av skader, men har jobbet hardt for å komme sterkt tilbake.

De to siste sesongene har det vært spesielt én mann som stjal mye av oppmerksomheten med sine sugende løp, gode ferdigheter med ball og sterke forsvarsspill. Dominic Iorfa var fast inventar på høyrebacken hos ulvene og imponerte stort i den posisjonen. Av og til skulle jeg ønske at han var enda litt mer presis i siste tredjedel av banen, men det er noe han kan arbeide med etter hvert. Iorfa har nå blitt 21 år gammel og i likhet med Hause er hans navn allerede notert på blokkene til flere Premier League-klubber. Denne sesongen ser jeg ikke bort fra at Iorfa blir flyttet inn på stopperplass sammen med Hause, men da må man først få på plass en venstreback. Hvis ikke vil Matt Doherty være nødt til å spille på venstrebacken, mens Iorfa må bekle høyresiden. Doherty har vært i klubben siden 2010 og på dette tidspunktet i fjor hadde jeg strengt tatt aldri blitt særlig imponert av han. Det har han derimot gjort nå, og det viste godt igjen da han plukket med seg det meste som var av priser på den årlige utdelingen etter sesongslutt. Doherty scoret to mål og hadde tre målgivende, og takket være sin imponerende fysikk og duellstyrke, gjorde han en uvurderlig jobb bakover på banen også. Den irske backen var nær en plass i Irlands EM-tropp i sommer, og kan brukes på begge backene.

Enn så lenge virker de som om Danny Batth vil være sikret en plass som midtstopper, i hvert fall frem til Dominic Iorfa kan bli flyttet inn på stopperplassen. Batth var en spiller som imponerte meg i League One med ulvene, men som ikke har klart å ta Championship med storm. Han har dog vist at han innehar en imponerende duellstyrke, og er en mann man kan stole på bakover på banen. Batth har vært i klubben siden han var 11 år gammel, og er født og oppvokst i Brierley Hill som ligger en mil sør for Wolverhampton. Det liker Wolves-fansen å poengtere, derfor har man kunne høre fansen synge “Danny Batth from Brierley Hill, he’s our leader” på Molineux.

I tillegg har man både Ethan Ebanks-Landell og Mike Williamson som kan gjøre en jobb i Wolves-forsvaret. Ethan Ebanks-Landell har vært i klubben siden han var ni år gammel, og startet over halvparten av kampene på stopperplass for ulvene forrige sesong. Selv om det er i den posisjonen han trives best, har han også mulighet til å kunne vikariere på en av backene. Mike Williamson ble først hentet på lån i fjor høst, før han i januar ble hentet permanent til klubben. Etter at avtalen ble gjort permanent har han dessverre ikke spilt et eneste minutt med fotball på grunn av en skade. Sylvaine Deslandes er en 19 år gammel venstreback som har flere ungdomslandskamper for Frankrike. Han kom til klubben i fjor sommer og fikk et par kamper på tampen av sesongen.

Midtbane

I fjor sommer skrev jeg et lite stykke om arven etter Bakary Sako. Han forlot klubben etter å ha herjet i flere sesonger, og det var vanskelig å se hvem som skulle fylle tomrommet som han etterlot. Noen måneder senere kom det likevel en spiller frem fra skyggen i reneste Messias-stil, og den spilleren var Jordan Graham. Unggutten hadde høstet lovord i klubbens akademi over lang tid, og imponerte de gangene ulvenes ungdomslag deltok på turneringer. I fjor startet han sesongen med å gå på lån til Oxford United, men da han returnerte fikk han endelig lov til å vise seg frem i Championship. Graham slo til fra første spark på ballen og ga motspillerne mareritt i ukevis etter å ha spilt mot han. Han driblet seg forbi både på utsiden og innsiden, og skapte noe nesten hver gang han fikk ballen. Hvorfor han ikke hadde fått muligheten tidligere var vanskelig å forstå, men dessverre skulle stjerneskuddet få seg en skikkelig smell. Han pådro seg en alvorlig skade i midten av januar og kommer derfor til å gå glipp av store deler av årets høstsesong også. Forhåpentligvis kommer han tilbake sterkere enn tidligere, for Graham viste seg å være en heftig attraksjon da han var på banen.

Med Graham ute er det ikke så mange vinger tilgjengelig for ulvene. James Henry ble brukt overalt på midtbanen forrige sesong og var involvert i de fleste kampene. Det var først og fremst på høyrekanten han fikk mest spilletid, og der vartet han opp med gode innlegg, bra ballbehandling, brukbare pasninger og et par utsøkte dødballer. Slik troppen ser ut nå vil det være viktig for ulvene at Henry er i bra form når sesongen starter. Nathan Byrne startet forrige sesong med å score hattrick for Swindon Town i sesongåpningen, før han noen uker senere ble hentet av Wolves. På Molineux har Byrne slitt med å etablere seg, og det resulterte i at han gikk mye ut og inn av laget forrige sesong. Hans gode spill for Swindon gir likevel Wolves-fansen håp om at Byrne skal takle overgangen til Championship etter hvert, og derfor blir det interessant å følge han denne sesongen.

I fjor sommer ble Conor Coady hentet inn fra Huddersfield Town, men jeg synes han skuffet litt i sin debutsesong for ulvene. Den tidligere Liverpool-spilleren er god i begge ender av banen, og hans herlige arbeidsinnsats har ført til at man tidligere sammenlignet han med selveste Steven Gerrard. Coady er selvsagt ikke i nærheten av det nivået, men det var virkelig noe lovende over han da han var i Huddersfield. Forhåpentligvis for ulvene klarer han finne frem til slike prestasjoner denne sesongen. George Saville har gått gradene i Chelseas akademi og ble hentet til Wolves tilbake i 2014. Han fikk en tøff debutsesong for Wolves og ble leid ut til Bristol City, og i fjor sommer virket det som om han var på vei bort fra klubben. Han endte opp med å gå på lån til Millwall, men senere i sesongen fikk han endelig en del tillit på ulvenes førstelag. Jeg synes han gjorde en overraskende bra jobb for Wolves, og ble ekstra imponert av hans fem scoringer. Jeg ser derfor ikke bort fra at Saville vil finne frem flere gode prestasjoner det neste året.

Jack Price har vært i klubben helt siden han var 9 år gammel. Han er like gammel som forsvarsspiller Ethan Ebanks-Landell, og sammen har de to gått gradene i akademiet til Wolves. Han er ikke særlig høy, noe som ikke akkurat er en fordel som sentral midtbanespiller på aldersbestemte lag i England, men han har klart å nå helt opp til førstelaget, noe tidligere akademisjef Kevin Thelwell skal ha mye av æren for. Han er hurtig og flink til å flytte ballen rundt på midtbanen, og var involvert i halvparten av ulvenes kamper forrige sesong. Price var blant de bedre Wolves-spillerne og blir en viktig mann på midtbanen også denne sesongen. Lee Evans ble hentet fra Newport County i januar 2013, og var faktisk den eneste permanente signeringen Dean Saunders gjorde som Wolves-manager. Han var på lån hos Bradford City forrige sesong, men er tilbake og klar for å kjempe om en plass på ulvenes midtbane.

Nok en gang blir David Edwards en viktig mann på midtbanen. Den walisiske landslagsspilleren kan bekle et hav av posisjoner, men det er først og fremst i rollen like bak spissen han virkelig kommer til sin rett. Han har en herlig evne til å time løpene inn i boksen, og det fører til at han ofte kommer til scoringsmuligheter. Han er flink til å heade og plukket med seg fem mål forrige sesong. I sommer fikk han tre kamper for Wales under europamesterskapet i Frankrike. Jed Wallace ble hentet til klubben fra Portsmouth i fjor sommer, men fikk ikke noe gjennombrudd i sin nye klubb. Istedenfor ble han leid ut til Millwall i deler av sesongen. Hans allsidighet med tanke på posisjoner gjør at han fort kan bli brukt en del i starten av årets sesong.

Angrep

Benik Afobe var grunnen til at jeg trodde Wolves kom til å få det bra til forrige sesong, men han forsvant som kjent til AFC Bournemouth i vinter. Det betyr at det for øyeblikket er fryktelig tynt på topp. Nouha Dicko er fortsatt på plass i klubben, men han har ikke spilt fotball på nesten et år. Dicko pådro seg en alvorlig skade i september i fjor, og i skrivende stund er han fortsatt ikke spilleklar. Han scoret 13 mål på 19 kamper da ulvene rykket opp til Championship, og leverte 14 mål i den påfølgende sesongen. Den kraftige spissen er mer enn god nok for Championship, men i motsetning til spillere som blant andre Benik Afobe, er ikke Dicko den spisstypen som skyter et lag til Premier League. Den polske landslagsspilleren Michal Zyro ble signert på selveste julaften i fjor, og gjorde umiddelbart inntrykk. I sin første ligakamp scoret han to mål i en 3-2 seier over Fulham. Den høyreiste vingen som også kan spille i en rolle bak spissene viste et par spennende ting i vår, men pådro seg dessverre en skade som gjør at han vil gå glipp av store deler av årets sesong.

Da Afobe forsvant ble Wolves nødt til å gå ut på spissjakt, og resultatet av fisketuren var Joe Mason. Den tidligere Cardiff City-spissen er smart i bevegelsene og er alltid våken dersom det er antydning til at det skal spilles en ball i bakrom. Hos ulvene har han samtidig fått spille litt i en dypere rolle på topp, men jeg er ikke helt overbevist om at det er den beste rollen for Mason. Det ble ni scoringer på Mason det siste året, og jeg er sikker på at han kommer opp i tosifret antall scoringer denne sesongen dersom han får nok spilletid. Mangel på konkurranse på topp gjør at vi kanskje får se talent som Niall Ennis og Bright Enobakhare i Championship denne sesongen. 17-åringen Ennis er allerede på blokka til flere Premier League-klubber og scoret sitt første mål for klubben under sommerens sesongoppkjøring. Han har allerede fått erfaring med langvarige skader, men forhåpentligvis vil ikke skader ødelegge mer for ulvenes supertalent. 18 år gamle Enobakhare har vist fine tendenser i sommer og scoret sitt første mål for klubben i en ligacupkamp i fjor høst.

Trener

Kenny Jackett går inn i sin fjerde sesong som Wolves-sjef, og det gjør han utrolig nok til en av de managerne som har sittet lengst i Football League. Jackett er født og oppvokst i Watford, og tilbrakte ikke overraskende sin spillerkarriere i nettopp Watford. Allerede da han var tolv år gammel ble han en del av klubben, og debuten på førstelaget kom seks år senere i 1980. De neste ti årene spilte han fast for The Hornets, og fikk være med på store oppturer. Han var med på å rykke opp til øverste nivå i 1982, og spilte en viktig rolle på laget som kom på 2.plass på øverste nivå i første sesong etter opprykket. I 1984 spilte han i det som fortsatt er Watfords eneste FA Cup-finale, men dessverre tapte de den finalen mot Everton. Som med mange andre dyktige trenere, ble også Jacketts spillerkarriere av det korte slaget. Flere operasjoner i kneet hjalp ikke, og i 1990 ble han nødt til å legge skoene på hyllen, til tross for at han bare var 28 år gammel.

På det tidspunktet hadde han over fire hundre kamper for The Hornets, og bare fem spillere har flere kamper enn Jackett for Watford. Han var også en viktig brikke på det walisiske landslaget, og hans debut med flagget på brystet kom tilfeldigvis i en 1-0 seier over Norge i 1982. Allerede før Jackett la opp som spiller, hadde han fattet interesse for treneryrket. Dette medførte at han allerede hadde tatt flere trenerkurs, og ble derfor en del av støtteapparatet på Vicarage Road. Ut på våren 1996 ble Jackett forfremmet til hovedtrener for førstelaget sammen med Luther Blissett, i mens Graham Taylor figurerte som General Manager. Watford rykket ned den sesongen, men Jackett ble manager for klubben i løpet av den kommende sommeren. De skulle da spille på nivå tre, men klarte ikke havne høyere enn 13.plass på tabellen. Etter den sesongen ble han degradert til assistent manager under Graham Taylor, noe som ga suksess. Watford klemte til med to strake opprykk, og Jackett var fortsatt assistent manager da de rykket ned fra Premier League i sesongen 1999/00. Etter den påfølgende sesongen mistet han jobben i klubben da Gianluca Vialli ble ansatt som ny manager, og turen gikk da videre til Queens Park Rangers hvor han ble assistent manager under Ian Holloway.

Etter tre år som assistent manager på Loftus Road, ble Jackett ansatt som ny manager i Swansea City i april 2004. I sin første fulle sesong rykket The Swans opp fra League Two under hans ledelse, og det gikk ikke lenge før han fikk sin kontrakt med den walisiske klubben forlenget. I første sesongen etter opprykket startet de fantastisk, og lå helt på toppen av tabellen etter halvspilt sesong. Dessverre sviktet formen utover våren, men de klarte likevel kapre en kvalifiseringsplass etter å ha havnet på en sjetteplass. Der gikk de helt til finalen på Millennium Stadium etter å ha slått Brentford i semifinalen, men i finalen måtte de gi tapt mot Barnsley etter straffesparkkonkurranse. Tidligere på våren hadde de vunnet finalen i Football League Trophy etter å ha slått Carlisle United 2-1 på samme stadion, og Swans-fansen håpte nok at denne erfaringen skulle hjelpe de til ny seier i den mye viktigere finalen i mai.

I sin tredje fulle sesong som manager for Swansea gikk det ikke like bra, og ustabile prestasjoner førte etterhvert til at Jackett mistet tillit fra både fans, media og styre. I februar 2007 valgte han til slutt å forlate managerjobben ettersom han ikke følte at han hadde støtte fra noen lenger, og ikke lenge etter ble han reservelagstrener i Manchester City. Et par måneder ut i sesongen 2007/08 forlot han City til fordel for London-klubben Millwall, som på det tidspunktet lå i League One. I sin første sesong havnet de helt nede på en 17.plass, men den påfølgende sesongen var mye mer positiv. De havnet på en fin 5.plass, og møtte Leeds United i semifinalen i playoffen. Der gikk de videre med 2-1 sammenlagt, og i finalen på Wembley ventet Scunthorpe United. Dessverre sørget nåværende Millwall-spiller Martyn Woolford for seier til The Irons med en sen scoring i den finalen, og Millwall måtte forberede seg på en ny sesong i League One. Det gjorde de bra, for de var med i kampen om direkte opprykk hele våren, men måtte til slutt nøye seg med en 3.plass og en ny play-off. Der slo de først ut Huddersfield Town, før en scoring av Paul Robinson mot Swindon Town i finalen sørget for opprykk til Championship.

I sin første sesong som Millwall-manager i Championship gikk det meget bra for Jackett & Co. The Lions var med i kampen om kvalifiseringsplass helt til siste serierunde, men endte til slutt opp med en meget respektabel 9.plass. I den påfølgende sesongen befant de seg for det meste i motsatt halvdel av tabellen, og lenge var de en soleklar kandidat for nedrykk til League One. Heldigvis klarte Jackett snu den vonde rekken med dårlige resultater, og takket være en flott sluttspurt endte de på en 16.plass med 57 poeng. Han fikk for øvrig tildelt prisen for månedens manager i april den våren, noe som sier litt om den flotte avslutningen på sesongen. I sesongen 2012/13 fikk Millwall-fansen oppleve litt av hvert. Frem til jul var løvene blant de beste lagene i Championship, og i slutten av november begynte man faktisk å diskutere muligheten for opprykk til Premier League.

Det snakket ble imidlertid lagt på is etter at formen i ligaen var alt annet enn imponerende etter nyttår. Millwall dalte nedover på tabellen, men i FA-cupen hadde de suksess. Preston North End, Aston Villa og Luton Town ble slått ut i januar og februar, før Blackburn Rovers ventet i kvartfinalen. Etter 0-0 på The Den, var det duket for omkamp på Ewood Park. Der vant de 1-0 etter scoring av midtstopper Danny Shittu, og Millwall var dermed klar for semifinale på Wembley mot Wigan Athletic. Der ble det dessverre tap mot laget som etterhvert vant hele cupen, og da måtte alt fokus rettes mot ligaen. Fra å være med i toppen av tabellen etter høstsesongen, var plutselig løvene nå involvert i bunnstrid. Fire av de fem siste kampene endte med tap, og etter siste serierunde lå Millwall bare to poeng over Peterborough United som rykket ned. Etter sesongslutt valgte han å forlate Millwall ettersom han trengte nye utfordringer, samtidig som han mente at London-klubben trengte nye ideer. Turen gikk da videre til Wolverhampton Wanderers som han ledet til opprykk til Championship på første forsøk. Etter opprykket har Jackett slitt med å løfte Wolves-laget opp til toppen av tabellen, men samtidig har ikke ulvene vært spesielt svake under hans ledelse. Likevel sitter man med en liten følelse av at klubben har stoppet litt opp under Jackett, og derfor er det liten tvil om at den kommende høsten blir svært viktig for Wolves-sjefen.

Overganger

Det mest avgjørende for hva slags sesong Wolves kommer til å få er hva de foretar seg på overgangsmarkedet frem til vinduet stenger. På grunn av oppkjøp har det vært fryktelig stille fra ulvene så langt, og i skrivende stund er det bare Andy Lonergan som har kommet til klubben. Klubben har nå penger som de kan bruke, men nå gjelder det å finne de spillertypene som klubben trenger. Med superagent Jorge Mendes involvert i bakgrunnen skal man ikke se bort fra at Wolves kan få på plass noe skikkelig kvalitet fra kontinentet den neste måneden. Av spillerne som har forlatt klubben er det egentlig bare Rajiv van La Parra og Kevin McDonald som jeg tror kunne gjort en jobb for årets Wolves-lag. Spesielt van La Parra med tanke på hvor tynt det er på kantene. Dog har ikke van La Parra sett særlig god ut de gangene han fikk muligheten for ulvene. McDonald har vært en viktig bidragsyter over lengre tid, men jeg ser ikke bort fra at han har godt av et miljøskifte nå.

Overgangsoversikt:

Inn:
Andy Lonergan (Fulham)
Ut:
Rajiv van la Parra (Huddersfield)
Tommy Rowe (Doncaster)
Zeli Ismail (Bury)
Liam McAlinden (Exeter)
Aaron McCarey (Ross County)
Bjorn Sigurdarson (Molde)
Razak Boukari (Frigitt)
Kevin McDonald (Fulham)

Treningskamper
15.juli: Crewe Alexandra – Wolves 0-2 (Iorfa, Mason)
18.juli: Cork – Wolves 1-2 (Ennis, Enobakhare)
23.juli: Port Vale – Wolves 0-0
26.juli: Northampton – Wolves 2-1 (Ennis)
30.juli: Wolves – Swansea

Styrker/Svakheter

Pluss:

+ Oppkjøp. Klubben har nå økonomiske muskler og samtidig supportere som har fått troen igjen.
+ En talentfull tropp som har bøttevis med erfaring fra både Championship og til dels Premier League.
+ I Kortney Hause og Dominic Iorfa har ulvene et av de sterkeste og mest talentfulle stopperparene i Championship.

Minus:
– Tynn tropp. Mangler både spillere og dekning i flere posisjoner.
– Kenny Jackett. Virker litt som om han har tatt Wolves så langt som han kan. Har også et inntrykk av at de nye eierne kommer til å være interesserte i å få en ny mann på plass etter hvert.
– Hvem skal score målene? Nouha Dicko har vist at han kan score mål før, men har gått glipp av nesten ett år med fotball. Joe Mason er dyktig, men har aldri scoret tosifret antall ligamål i løpet av en sesong.

Vurdering:

Wolverhampton Wanderers har vært et av de vanskeligste lagene å vurdere i årets tabelltips. Dersom jeg hadde trodd at de ville gå gjennom sesongen med det mannskapet Kenny Jackett har tilgjengelig akkurat nå, ville jeg plassert ulvene flere plasser lengre nede på tabellen. Det er nemlig tynt i flere posisjoner, samtidig som det faktisk er enkelte posisjoner man knapt har spillere i. For at ulvene skal leve opp til dette tipset, eller kanskje gjøre det enda bedre, er de helt avhengig av kloke investeringer før vinduet stenger. Dette tror jeg de kommer til å få, og det er litt av grunnen til at jeg har plassert dem helt oppe på en åttendeplass.

Det som uroer meg litt med årets Wolves-lag er usikkerheten rundt Kenny Jackett. De nye eierne ga uttrykk for at Jackett ville få sitte videre som manager, men jeg har ikke klart å bli overbevist. Det er allerede bekreftet at de nye eierne var på jakt etter en ny manager før oppkjøpet gikk i boks, og det gir meg følelsen av at Jackett ikke kommer til å sitte ut sesongen. Jeg ser fint for meg at det ikke skal en lang formsvikt til på høsten før han må pakke sakene sine og forlate Molineux. Kanskje er det likevel en aldri så liten “blessing in disguise” for ulvene. Det har nesten virket som om Jackett har tatt Wolves så langt som han kan, og at han ikke helt klarer ta ulvene det ekstra steget opp til play-off.

Kort oppsummert tror jeg Wolves kan få en bra sesong dersom de nye investeringene holder høyt nivå, mens jeg ser for meg en ny kjedelig sesong midt på tabellen dersom de nye spillerne ikke klarer forsterke laget.

Tabelltips: 8. plass

About The Author

Leave a Reply