Jonathan Parr signerte en toårs kontrakt med Ipswich Town den 7.juli i sommer. Han ble skadet under pre-season og mistet sesongstarten, men når han endelig ble skadefri fikk han fantastisk debut. Dog ikke på sin vante venstreback, men som høyreback. Parr har nemlig trent opp høyrefoten og Ipswich-manager Mick McCarthy sier spøkefullt at han ikke vet hvilket ben Parr foretrekker. Dermed spiller altså Ipswich med ordentlige backer på begge sider for første gang siden McCarthy overtok. Under Ipswich Town FC Supporters Club of Norway (ITSCON) sin 25 års jubileumstur del 1 scoret han sågar i seieren over Brighton hvorpå han jublet hemningsløst rett foran de tilreisende nordmennene. Et feiende flott øyeblikk alle Ipswich-fans håper å få oppleve mange flere av. ITSCON sitt medlemsblad News of the Blues har snakket med Jonathan Parr og mange flere som jobber med ham og som har påvirket hans karriere.

Skrevet av: Ole Bernt Krogstad

Sjekk ut hjemmesiden til ITSCON her… 

Det er høsten 2005, november. Det er bløtt og mørkt ute. Treningsfeltet til Lyn er derimot lyst opp. Her har juniorene akkurat gjort seg ferdige med en treningsøkt i kaldt høstregn. Stein Hoff, sportslig leder i Lyn, roper til seg Jonathan Parr og ber han om å bli med inn på brakka. Der tilbys han sin første proffkontrakt. Stein Hoff, som idag er sportslig leder i Vålerenga, sier til News of the Blues: -Jonathan skilte seg tildig ut fra sine jevnaldrende som svært lærevillig og han gjorde hele tiden fremskritt. Det var lett å se at denne gutten kunne klare det. Også var han en veldig fin gutt å ha med i troppen. En gutt som hele tiden jobbet målbevisst for å nå drømmen sin.

 

News of the Blues møtte Jonathan Parr på Ipswich Town sitt flotte treningsanlegg Playford Road.

Når ble du født?

-1988. Jeg ble 26 år den 21.oktober.

Du har vokst opp på Holmlia. Og hva er det egentlig med Homlia? De produserer jo fullt av fotballspillere som spiller rundt omkring i verden og på diverse landslag.

-Ja, de gjør det. Det er moro at det har kommet såpass mange spillere derfra de seneste åra. Jeg vet ikke akkurat grunnen til det, men det er et godt miljø hvor forholdene er svært godt tilrettelagt for å spille fotball på flere fine baner.

Du begynner altså med fotball på Holmlia?

-Ja, jeg spiller der til jeg begynner med 11´er fotball og da bytter jeg klubb til KFUM. Og der blir jeg til jeg blir 15 før jeg spiller ett år for Hauger. Etter det begynner jeg på Norges Toppidrettsgymnas i 2004 og da går jeg samtidig over til Lyn og begynner på juniorlaget der.

Fikk du noen kamper for A-laget til Lyn?

-Ja, jeg debuterte på Ullevål Stadion mot Stabæk 30.april 2006 og fikk 11 kamper totalt og spilte for U-18 landslaget. Det er alltid stor stas å få spille på landslaget. En ære! Noe som jeg antar alle fotballspillere drømmer å få være med på. Jeg føler meg privilegert som fikk være med videre på forskjellige landslag helt opp til A-landslaget, og det er noe jeg satser beinhardt på å få fortsette å være med på.

Når skjønte du at du var god nok til å satse på fotballen som levevei?

-Jeg har ikke noe spesielt øyeblikk hvor jeg forstår at jeg er god nok, men jeg har hatt en jevnt god utviklingskurve fra da jeg var ung. Jeg var god når jeg var liten men jeg spilte aldri i høyere aldersklasser enn min egen helt frem til juniornivå med Lyn, hvor ledelsen tok meg ut av juniorstallen og inn i A-stallen. Jeg har alltid trent veldig mye på egen hånd. Også veldig mye sammen med min far (Roger Parr), og det har betydd mye for min sportslige utvikling. Jeg har fremdeles mye kontakt om det sportslige med ham, både innefor selve idrettsaspektet men spesielt snakker vi mye om kosthold som han er særdeles dyktig på. Min far har betydd og betyr fremdeles mye for min karriere og det er noe som jeg hele tiden er utrolig takknemlig for.

Hvilken rolle har din far Roger Parr i Holmlia SK?

-Han er sportslig leder, og han har bidratt veldig mye der i de siste årene. Holmlia SK er veldig heldige som har han for han er en person med veldig mye fotballkunnskap, utdanning og han har en stor drivkraft som han bruker til å hjelpe Holmlia SK der han kan.

Parr er ikke et helt ordinært etternavn. Hvor kommer det fra?

-Fra Hellesylt i Stranda Kommune i Møre og Romsdal.

Her må vi stoppe opp litt. Jonathan Parr skiller seg ut i en pengestyrt fotballverden. Han bruker ikke agentene som rådgivere. Han tilegner seg detaljkunnskap om trening og ernæring, samt at han gjør mye research ved klubbskifte sammen med sin far. Og det er helt åpenbart at Jonathan Parr sannsynligvis ikke ville vært der han er i dag uten støtten fra familien. News of the Blues ringte Roger Parr, og vi møtte en blid og hyggelig sunnmøring på en kafé i Oslo. Han sier:

-Den største fallgruven for fotballspillere er alltid pengene. Hvis man bare støtter seg på råd fra agentene, så vil man gå etter pengene. Agentene lever jo av dette her, og det eneste de tenker på er pengene. Jeg har fra dag 1 vært Jonathans rådgiver, og sammen har vi alltid satt det sportslige først. Når han ble veldig god for Holmlia, så begynte vi å lete etter gode trenere i Oslo-området. Vi fant en svært dyktig trener hos Hauger, og det ble mange og lange kjøreturer dit flere ganger i uka. Der lærte Jonathan mye.

Men han var bare ett år hos Hauger, hadde det ene året virkelig så stor betydning?

-Ja. Jeg tror mange i Norge ikke skjønner dette når man skal utvikle et talent. Det handler om kropp og hjerne. Der er det kort sagt en del byggeklosser som må på plass tidlig for å få ut det optimale potensialet hos talentet. Og dette går man ofte glipp av i Norge. Selvfølgelig var det fristende å gå til noen av de større klubbene, men da ville han ikke fått med seg de viktige detaljene han fikk hos Hauger. De større klubbene har ofte hatt et altfor stort forbruk av unge spillere. Vålerenga og andre har for eksempel hentet inn mange spillere fra et trygt miljø hos mindre klubber, og de har hatt for dårlig oppfølgning av dem, for dårlig miljø, for dårlige trenere og de har lagt altfor lite kapital inn i den tidlige fasen av spillerutviklingen. Når vi på Holmlia mister en ung spiller hos oss, så opplever jeg ofte at foreldrene deres er misfornøyde. Spilleren går fra å være stjerne på banen, til å bli en av mange som ikke blir sett og fulgt godt nok opp. Dette tror jeg er typisk for norsk fotball. For å bli toppidrettsutøver så er det så utrolig mange brikker som må på plass. Trene riktig, spise riktig, sove riktig, man må ha riktig treningsmengde i forhold til alderen og man må lære seg å kjenne sin egen kropps signaler og handle deretter.

Hvordan var Jonathan som barn?

-Han var en veldig glad gutt. Jeg husker at jeg var på ettårs kontroll med ham, og at han bare så vidt hadde begynt å stabbe rundt på to ben. Der var det en eldre gutt med en ball som sier til Jonathan at han skal sparke ballen. Jeg sier da at gutten er bare ett år gammel, men jommen meg sparket han til ballen med venstrefoten. Han drev med veldig mye forskjellig, og han var tidlig veldig sterk i kroppen. Etter hvert økte hans interesse for trening, og han likte det så godt at mye annet ble forsaket.

Hvorfor går Jonathan alltid til klubber som er på vei opp?

-Jeg vet ikke. Før Jonathan skriver en kontrakt, så er det gjort mye research. Hver overgang er sitt enkelttilfelle. Da han gikk til Aalesund så hadde han tilbud fra Fredrikstad og Odd. Og da vi valgte Aalesund, så gjorde vi det mye på bakgrunn av trygghet. Gutten var jo fremdeles veldig ung. Jeg kjente mange i klubben, og det var ikke langt ifra onkler og tanter. Da han gikk til Crystal Palace så hadde han mange tilbud, da gjorde vi grundig research på manager Dougie Freedman og hovedeier Steve Parish. Når det gjelder Ipswich så fikk vi et veldig godt inntrykk av Mick McCarthy både privat og profesjonelt, vi så på det han hadde gjort tidligere, hva han står for, og den han er per i dag. Så sjekket vi opp selve klubben, hvordan ståa var og eierforholdet. Vi fant bare positive ting hele veien. Og de som jobber der har hjertet i klubben. Vi opprettet også en profil på den lokale fansiden TWTD og spurte supporterne om klubben, responsen vi fikk var nyansert og positiv. Vi reiste til Ipswich, en koselig by. Og da jeg fikk se treningsfeltet Playford Road så tenke jeg bare «WOW!» Det var den siste og avgjørende positive sjekken som tikket inn. Til slutt ble det et relativt enkelt valg. Det stod mellom to klubber, og nå i ettertid er det lett å se at vi valgte riktig. Hvis en agent hadde fått valgt klubb ville situasjonen i dag vært helt tragisk. Men Jonathan setter det sportslige før det økonomiske.

Overrasket det deg at Mick McCarthy brukte Tyrone Mings på venstrebacken?

-Ja, jeg ble litt frustrert og tenkte hva er det som skjer. Jeg kunne jo se i sesongstarten at Mings ikke var på høyde med Jonathan. Men så ser jeg jo nå i ettertid at manageren hadde en klar filosofi rundt Mings og har jobbet med ham i lengre tid og at han visste at det ville komme et gjennombrudd for Mings. Men manageren og Jonathan har en god dialog og han ga ham muligheten til å prøve seg på høyrebacken. Og fra Jonathan kom inn på laget så har ikke Ipswich tapt og kun sluppet inn 3 mål. (Intervjuet ble gjort 15.oktober).

 

Nå forflytter vi oss tilbake til et Playford Road som denne dagen badet i sommersol og vi gjenopptar samtalen med Jonathan Parr inne på klubbens presserom. -Vi forlater nå ungdomstiden din, og du blir i mars 2007 hentet til et sted ikke så langt fra Hellesylt, nemlig tippeligaklubben Aalesund. Hvem er det som henter deg dit?

-Det er Per Joar Hansen som tilbyr meg kontrakt der. Jeg reiser opp dit samtidig som jeg avslutter videregående og det resulterte i noen intense måneder der oppe med eksamenslesning og fjernstudier. Første sesongen der oppe ble veldig tøff, hvor alt etter hvert handler om å holde oss oppe i Tippeligaen, noe vi klarer så vidt. Jeg får noen kamper fra start og en del innhopp den første sesongen. Den andre sesongen min for Aalesund blir også en kamp om å overleve i Tippeligaen, og da med meg som fast inventar på laget. Denne sesongen overtar Kjetil Rekdal treneransvaret på slutten av sesongen. Og det ble europacup-spill og landskamper for meg som Aalesund-spiller.

Nettopp, for du var med og vant cupen med Aalesund?

-Ja, i 2009 og 2011. Selv om jeg ikke fikk vært med hele veien i 2011 så fikk jeg nok kamper til å få medaljen. Og må si at det for meg er veldig stort å ha fått med meg hele to cupgull i Norge før jeg gikk for proffspill i utlandet. Og det første NM-gullet var spesielt stort siden vi møtte Molde i finalen som jo er erkerivalen til Aalesund.

La oss ta nok en liten pause fra presserommet på Playford Road, nå for å ringe den profilerte treneren Per Joar Hansen, mannen som hentet Parr til de oransjekledte ved Mørekysten, og News of the Blues spør ham:

Hva var det som fikk deg til å hente Jonathan Parr til Aalesund?

-Sportslig ledelse hos Aalesund visste godt om ham blant annet fordi familien Parr er fra Sunnmøre, og vi så at det var stor konkurranse om plassene i Lyn på den tiden. Det vi hadde sett av ham virket lovende og vi hentet ham fordi vi mente vi kunne utvikle ham og gi ham spilletid. Det fikk vi rett i.

Hvordan opplevde du Jonathan Parr den tiden du hadde ham under din ledelse?

-Han var jo bare 18 år når jeg fikk ham inn. Og han var allerede da veldig ambisiøs, langsiktig og målrettet, nøye med detaljer, eliminerte alltid tilfeldigheter, profesjonell og reflektert, intelligent og ikke minst en utrolig positiv gutt. Han jobbet hardt for å bli bedre på hver eneste trening og klagde aldri. En slik innstilling hos spillere på dette nivået pleier å ende i at man lykkes. Jeg så at Jonathan var fokusert og utviklingsorientert. Og at han nå gjør det bra i England er gledelig, og det er heller ikke spesielt overraskende.

Fikk du etter hvert noen signaler om at han ville bort fra Aalesund?

-Nei. Det var aldri noe snakk om det så lenge jeg var der, og etter jeg dro så fikk jeg inntrykk av at han jobbet langsiktig og hadde fokuset på å bli bedre der han var, altså i Aalesund. Det er ofte smart og er egentlig nøkkelen til å lykkes når man har ambisjoner om å komme videre i karrieren.

Så vi får bare lovord angående Jonathan Parr fra Per Joar Hansen?

-Absolutt! Det er en sånn elev som en manager ønsker å ha 20 av i en tropp.

Hadde Jonathan Parr en påvirkning på medspillerne sine?

-Ja, for han er veldig positiv som type og vil aldri være negativ i en garderobe. Han støttet og backet alltid opp medspillerne sine. Jonathan skyldte aldri på andre og tok tak i seg selv når det var nødvendig.

Følger du med på hvordan han gjør det i dag?

-Ja. Jeg synes det er så fint når slike som ham kommer langt, og jeg har hele tiden hatt ett ønske om at han skulle lykkes. Og det å være en bærebjelke i Ipswich tror jeg det er veldig få i Norge som gir ham stor nok anerkjennelse for. Championship er en skikkelig tøff liga med gode og fysisk sterke spillere hvor det er 50/50 i nesten alle kampene. Jeg har sett det ved selvsyn, senest under et lengre besøk i Nottingham Forest nå nylig. Det at Jonathan har kriget seg inn på laget og har blitt en viktig spiller for Ipswich fortjener han stor respekt for.

Vi sier takk til Hansen og er tilbake på Playford Road. Parr sitter med ei flaske vann og er nettopp ferdig med siste treningsøkt før kampen mot Brighton. En kamp hvor han scorer og som dermed ble en fantastisk karrierestart for Parr og samtidig en perfekt avslutning for et stort antall tilreisende nordmenn på ITSCON sin 25 års jubileumstur, del 1. News of the Blues spør ham: -Du spiller altså godt for Aalesund og tiltrekker deg oppmerksomhet fra utenlandske klubber. Fortell litt om hva som skjedde i forkant av overgangen til Crystal Palace i 2011.

-For meg var det en lang prosess. Jeg hadde gjort det godt over en lengre periode og hadde kommet meg inn på landslaget. Det var nære på at jeg gikk utenlands både i 2009 og i 2010, og jeg ble nesten utålmodig fordi jeg følte at det var nødvendig for min sportslige utvikling og ta ett steg opp og videre. Til slutt så landet jeg på Crystal Palace sommeren 2011, noe som i ettertid viste seg som et godt valg på alle mulige måter. Jeg fikk tre fine år der.

Var det noen andre klubber som var inne i bildet før du valgte Crystal Palace?

-Ja, det var en god del andre.

I denne perioden var Kjetil Rekdal trener for Aalesund, og News of the Blues ringte ham liksågodt og vi spurte; -Kjetil Rekdal, du tok over Aalesund i 2008 og hadde Jonathan Parr som elev lenge. Hvordan opplevde du ham til å begynne med?

-Når jeg tok over spilte han spiss og ving. Jeg opplevde ham som litt uferdig men svært lærevillig. Og han er en veldig fin type. Jeg begynte også å jobbe med posisjoneringen hans og med det mentale hos ham, for å få ham litt tøffere. Etter hvert dukket muligheten til å spille back opp, og der gjorde han det svært godt.

Du var jo der mens Jonathan Parr begynte å bli aktuell for proffspill i utlandet. Opplevde du at det forstyrret ham?

-Ikke i det hele tatt. Han var alltid målbevisst, fokusert og tilstede.

Vi beveger oss tilbake til Ipswich og en svært varm dag i Ipswich sine presselokaler. De to utsendte reporterne fra News of the Blues tørker svette mens en rolig Jonathan Parr sitter foran oss. Vi spør:

Var det tilfeldig at det til slutt ble Crystal Palace?

-Det blir jo alltid litt tilfeldigheter og små marginer. Men Steffen Iversen spilte for Crystal Palace på den tiden, og jeg fikk snakket en del med ham. Jeg reiste også over for å møte manageren. Det ble en god samtale som handlet mye om hvordan klubben skulle drives fremover og oppover. Jeg fikk dermed et godt og positivt bilde av klubben, selv om klubben på det tidspunktet lå litt nede både sportslig og økonomisk. De holdt jo på å rykke ned fra Championship. Så det var et tøft valg, men ut ifra de inntrykk jeg og mine støttespillere fikk, så følte vi at det kunne bli et godt valg. Og det ble det. Jeg ble kåret til årets spiller i min første sesong der, og den andre sesongen rykket vi opp til Premier League. Den siste sesongen min i Crystal Palace ble dessverre litt ødelagt på grunn av skade, men jeg fikk likevel rundt 15 kamper i Premier League.

Var det den skaden som innleide Richard Stearman påførte deg her på Portman Road som satte deg ute av spill?

-Ja, det var det. Det var en enorm nedtur for meg siden jeg mistet opprykksfinalen og de tre første månedene i Premier League.

Var det da landslaget røk for deg også, foreløpig?

-Nei, jeg ble jo kalt inn to ganger etter at jeg var tilbake fra skaden, så det regner jeg med at jeg skal fortsette å være med på. Landslaget er noe jeg har som mål å være med på, og jeg føler jeg har mye å bidra med der. Har Ipswich hatt en norsk landslagsspiller før?

Nei, det har aldri skjedd før og det vil bli et fantastisk øyeblikk for den norske Ipswich-fansen når du entrer banen i landslagsdrakten som Ipswich-spiller.

-Ja, da satser vi alt på det!

Etter dette intervjuet ble Parr overraskende ikke tatt med i landslagstroppen til kampene mot Malta og Bulgaria ei heller mot Estland og Aserbajdjan. Parr sa følgende til VG:

-Jeg er forundret. Jeg er overrasket og veldig skuffet. Jeg klarer ikke å legge skjul på skuffelsen. Det er viktige kamper Norge står ovenfor, og jeg vet at i den formen jeg er i nå, så har jeg absolutt noe å bidra med. Jeg kunne vært til stor hjelp.

Hva føler du skal til for å komme med på landslaget?

-Si det… Jeg trodde det viktigste var å prestere godt på et høyt nivå, men det gjør jeg jo allerede. Hva mer som skal til? Det vet jeg ikke. Det er opp til landslagssjefen. Jeg har ikke hørt noe om at det er noe spesielt jeg må gjøre annerledes. Jeg synes dette er rart. Og veldig skuffende, selvfølgelig.

Når snakket du sist med Høgmo?

-Jeg har vel egentlig ikke hørt noe fra ham siden jeg måtte melde forfall til kampene mot Frankrike og Russland i mai. Den gang sto jeg uten klubb og var i forhandlinger med flere. Jeg kunne ikke risikere å bli skadet. (Parr ble bedt om å erstatte Tom Høgli som ble skadet før kampen mot Malta, men Ipswich sin lege sa nei på grunn av Parr sin såre lyske. Før kampene i november skal Parr ha vært skdefri.)

Når vi ser på overgangene dine, så er det et mønster der. Når du gikk til Aalesund så var de en klubb som holdt på å rykke ned, og etter din ankomst tok de to NM-gull. Crystal Palace var på vei ned i League 1 før du kom inn og tok de med opp i Premier League. Skal du nå gjenta alt dette og ta med deg Ipswich opp i Premier League?

-Ja, det er det som er målet. Jeg kom ikke hit for noe annet. Mick McCarthy overasket meg ved å personlig ringe meg midt i ferien min. Vi hadde en fin prat og det inntrykket han ga meg var klart og tydelig. Ipswich er en klubb som satser og vil opp i Premier League. Med bakgrunn på forrige sesong så er det et realistisk mål å sette seg som klubb. Topp 6 i år er minstekravet og det kommer vi til å jobbe knallhardt for å nå. Når jeg kom til Aalesund så hadde de aldri holdt seg oppe i Tippeligaen to sesonger på rad uten at jeg skal ta hele æren for akkurat det, og i Crystal Palace rykket vi opp da jeg kom inn i klubben. I de to foregående klubbene hadde jeg personlig fin utvikling og det hadde klubbene også sammen med meg, og det satser jeg på at skal skje her i Ipswich også.

Hvordan er nivået her i Ipswich sammenlignet med det året du rykket opp med Crystal Palace?

-Det er veldig vanskelig å sammenligne, men du kan bare se på de kampene vi har spilt til nå at vi har en klar sjanse til å nå målet vårt. (intervjuet ble gjort 15.september, red.anm.) Vi har et godt lag. Klubben valgte åpenbart å beholde David McGoldrick nå i overgangsvinduet og han er en god spiller som er svært viktig for oss. Jeg tror og håper at denne sesongen blir god, og med seier i morgen mot Brighton så har vi fått den starten vi trengte for å henge med i teten. Det er Premier League som er målet, og jeg vil tilbake dit, på øverste nivå!

Når du valgte Ipswich så hadde du flere valgmuligheter, og vi antar at du kunne tjent mye mer i annen klubb. Hvorfor Ipswich?

-Jeg fikk mange positive inntrykk og en god følelse av hvordan denne klubben er, både selv og fra mine nærmeste rådgivere, og totalvurderingen sa at jeg som person, mine behov og ambisjoner passer best her sammen med Ipswich. Det hjalp også betydelig at manageren selv tok kontakt med meg og såpass tydelig ville ha meg hit, samt at han sa at han ville ha meg her som en sterk bidragsyter i klubben. Det er også veldig fint her. Treningsfeltet her er rett og slett imponerende. Det er jo mye større og mye finere enn andre steder. Anlegget er utrolig flott.

Du er fortrinnsvis mest kjent som venstreback. Hva synes du om å bli plassert på høyrebacken?

-Vel, venstreback er min hovedposisjon men jeg har spilt mye forskjellig i min karriere. I Lyn var jeg spiss. Når Aalesund kjøpte meg var jeg spiss og kantspiller. Vi fikk en skade på venstrebacken der, og jeg tok den plassen, og ble liksom bare værende der. Jeg spiller der manageren ber meg om å spille. Manageren er forøvrig veldig fornøyd. Jeg får være med mye offensivt, noe som passer meg bra. Og det har ingenting å si for meg at jeg nå spiller høyre back og ikke venstre back som tidligere. Jeg er komfortabel med begge ben og jeg tror selv McCarthy er litt usikker på hvilket ben jeg egentlig bruker.

Tyrone Mings har gjort et overraskende stort skritt i sommer og har spilt godt i ditt fravær og dermed har du konkurranse om plassen på venstrebacken. Hvordan forholder du deg til det?

-Det er bra for meg med konkurranse. Jeg vil ha best mulig spillere på laget mitt, så det er bare helt supert at Tyrone spiller godt. Men jeg satser på å få mest mulig spilletid, så jeg kan fint spille høyreback også. Det er en posisjon jeg har spilt i før og som jeg er godt vant til. Jeg er rimelig tobeint nå, så det har ikke så veldig mye å si for meg at jeg spiller høyreback selv om det er venstresiden jeg foretrekker. Manageren vet at jeg er god nok for begge disse posisjonene, så setter han opp det laget han totalt sett synes er best, og er det med meg som høyreback, så gjør vi det. Vi har forøvrig et svært solid forsvar og jeg tror ikke vi kommer til å slippe inn så mange mål denne sesongen.

Du har jo en landsmann her. Keeperen Michael Tallaksen Crowe fra Kristiansand. Har du blitt kjent med ham?

-Jada, han kom bort til meg første dagen jeg var her og sa «Hei, her er det jeg som er norsk». Det er selvfølgelig hyggelig å få snakket litt norsk med noen, og det tror jeg han også synes. Michael er en veldig fin type som jobber hardt. Han er bare 18 år og i en perfekt situasjon hvor han har to gode keepere som han kan lære masse av. Han trener med oss hele tiden, gjør det veldig godt og jeg synes han er en spennende spiller for fremtiden. Det er også hyggelig for meg å ha en annen nordmann i klubben.

Michael Tallaksen Crowe har spilt for det walisiske U-landslaget, tror du han kan være aktuell for et norsk landslag?

-Ja, absolutt. Når det gjelder det walisiske landslaget så må jo Michael bare gripe de sjansene han får, og er det med et annet U-landslag enn Norge så forstår jeg det siden det er en god erfaring å ha med seg videre i karrieren. På lengre sikt så må han jo ta et valg selv, siden man bare kan spille for forskjellige nasjoner på U-landslagsnivå. Nå får han jo også god kamptrening på vårt U-21 lag, og etter hvert vil det nok være naturlig for hans utvikling å gå på lån et sted.

Er det noen på laget som er mer dominerende enn andre i garderoben hos Ipswich?

-Ja, kapteinen Luke Chambers er veldig flink til det. Ikke bare på banen, hvor vi alle er veldig høylytte, men han er dyktig utenfor banen også. Han gjør en veldig god jobb som kaptein med å skape rett fokus og godt samhold i spillergruppa pluss god stemning ellers.

Vurderte du å bli boende i London?

-Nei. Det hadde blitt altfor langt. Nå bor jeg fem minutter fra Playford Road og det er lite trafikk, og det er veldig deilig å bo her såpass nærme. Tommy Smith bor like ved siden av meg. Han er en veldig hyggelig fyr og ikke minst en god fotballspiller.

Trives du i Ipswich?

-Jeg trives kjempegodt! Det er selvfølgelig leit å starte med skade i en ny klubb, men nå er det godt å være i gang samt at formen er på vei til å bli skikkelig bra. Utenfor banen trives jeg også veldig godt. Ipswich er en koselig by.

Intervjuet er over. News of the Blues sier på gjensyn til Jonathan Parr, og sammen rusler vi ut av presserommet. Tidligere på dagen traff vi vingen Paul Anderson og manager Mick McCarthy. Vi spurte dem kjapt om hvilket inntrykk de har fått av vår mann i Ipswich, nordmannen Jonathan Parr.

Paul Anderson: -Han er virkelig en fin fyr. En ordentlig gentleman. Det klart det er mye enklere for oss etablerte spillere å få inn en slik kar som det er så lett å snakke med. Han er smart og hyggelig. Vi merker også at han er svært erfaren, han har jo spilt en del i Premier League, og det vises både på treningsfeltet og på banen. Som regel opplever spillere at det er vanskelig å komme inn i en ny tropp, men Jonathan har taklet dette godt.

Vi snur oss mot Mick McCarthy, og lar ham avslutte på sitt eget språk. Han snakker forøvrig med så bred aksent at det nesten er umulig å høre hva han egentlig sier, men at han er fornøyd med sin norske elev er derimot lettere å forstå: -He’s a really good athlete, he looks after himself, he does things right. His level of professionalism is at excellence.

Note: intervjuene er gjengitt i sin helhet og Geir Ingvald Jacobsen var med å stille spørsmål til Jonathan Parr på Playford Road. News of the Blues har hatt kontakt med NFF for å få en uttalelse fra landslagstrener Per Mathias Høgmo og sendte ham sågar spørsmålene på forhånd, men fikk beskjed om at det ”dessverre ikke lot seg gjøre”.

About The Author

Leave a Reply