Skrevet av: Kjell-Arne Jørgensen

 

Etter ni måneder uten jobb er Paul Lambert tilbake. På lørdag står han på sidelinja når Preston tar i mot hans nye arbeidsgiver, Blackburn Rovers, på Deepdale. Forventningene blant Blackburn-fansen er store.

Søndag ble Paul Lambert presentert som Gary Bowyers etterfølger i Blackburn, og det var en svært opplagt skotte som møtte media dagen etter. Han var som en ny mann, hvis vi ser tilbake på hvordan han framsto på slutten i Aston Villa. De månedene han har gått arbeidsledig har Lambert tilsynelatende brukt godt.

I en pressekonferanse som ikke bød på de store overraskelsene, var det et par ting som var verdt å merke seg. Det ene var at han har brukt tida på å reise rundt i Europa, spesielt Tyskland, og studert treningene til Real Madrid, Bayern Munchen og Borussia Dortmund, for å nevne noen. Det andre var at han nekter å bruke FFP og pengemangel som unnskyldning. Blackburns hovedfokus skal være å vinne og underholde publikum.

En fin start på Blackburn-karrieren, men hva kan supporterne egentlige vente seg i tida framover? Hvem er egentlig Paul Lambert?

Spilleren Lambert

Som spiller startet han karrieren i St. Mirren før han ble hentet til Motherwell, hvor han spilte under Alex McLeish. Etter å ha imponert i en UEFA Cup-kamp mot Borussia Dortmund, ble han hentet til klubben av Ottmar Hitzfeld, som plasserte han som defensiv midtbane. Han var en viktig brikke da Dortmund tok hjem Champions League-pokalen i 1997. I finalen hadde han en målgivende pasning og nøytraliserte Zinedine Zidane.

Han var bare litt over en sesong i Tyskland før han dro hjem til Glasgow og Celtic. I løpet av sju sesonger vant han det som kunne vinnes i Skottland, og ble etter hvert kaptein både for klubb og landslag.

Vidar Riseth var lagkamerat med Paul Lambert gjennom flere sesonger i Celtic. Nordmannen forsto tidlig at Lambert kom til å bli en god trener etter spillerkarrieren.

­– Han er en bra mann. Som spiller var han god taktisk og en lederskikkelse på banen, sier Riseth til Championshio Norge.

Det Riseth først og fremst la merke til var den voldsomme vinnermentaliteten til Lambert. Allerede som spiller var han god til å samle lagkameratene og få alle til å trekke i samme retning.

De første sesongene for Lambert i Celtic var preget at flere managerskifter, men det stabiliserte seg i 2000 da Martin O’Neill tok over. Det var også O’Neill som ga Lambert kapteinsbindet. Han fungerte også som en slags mentor for Lambert. Riseth forteller at de to hadde et nært forhold i Celtic.

– Det er ingen tvil om at O’Neill er den Lambert har lært mest av, sier den tidligere landslagsspilleren.

Riseth har stor sans for Lambert. Som spiller, person og som trener.

– Han er en veldig hyggelig mann, samtidig kan han vært hard når det trengs. Tøff, men fair. I en spillergruppe er det en mann du har lyst til å spille for.

Tidlig trenerkarriere

Etter endt spillerkarriere ble det en kort trenerkarriere i Livingston, før han vendte blikket mot England. Der tok han over League Two-laget Wycombe, som han førte til semifinalen av ligacupen. Han trakk seg imidlertid da han ikke klarte å føre klubben til opprykk.

Oktober 2008 tok han over Colchester i League One. Første sesong endte klubben midt på tabellen. Neste sesong starta han sesongen med å vinne 7-1 over et Norwich-lag som akkurat hadde rykka ned fra The Championship. Ti dager senere var han manager i Norwich.

Norwich

Selv om klubben nettopp hadde rykket ned, kom han på ingen måte til noe dekka bord i Norwich. Dette var en klubb som lå nede med brukket rygg. Både økonomisk og sportslig. Heller ikke blant supporterne var det noe optimisme å spore.

– Vi hadde begynt å miste håpet, forteller Norwich-supporter Kenneth A. Gausen.

Etter at Lambert tok over så man raskt en forandring blant spillerne. Først og fremst i mentalitet og selvtillit.

Denne vinnermentaliteten gjorde at Norwich ofte avgjorde jevne kamper til sin fordel. De ble også eksperter på å snu kamper. Lambert var aldri redd for å endre taktikk, både før og under kamp. Han skal også ha mye av æren for suksessen til spillere som Wes Hoolahan og Grant Holt, som han fikk det meste ut av.

– Han fikk mye ut av lite, og brukte nesten ikke penger i Norwich, sier Gausen.

Han illustrerer det ved å nevne spillere som Marc Tierney, Elliot Ward, Zak Whitbread og Leon Barnett. Det var ved å bruke spillere som dette at Norwich klarte å havne på 12. plass i sin første sesong i Premier League.

Nå går vi fort fram her, men det gikk fort. Fra å ligge i bunnen av League One klatret Norwich opp til toppen av tabellen og sikret opprykk samme sesong. Den påfølgende sesongen var det ingen grunn til å tro at de skulle kjempe i toppen, men nok en gang sikret de seg direkte opprykk. I løpet av disse to sesongene hadde Lambert aldri tapt to kamper på rad i serien.

De gikk inn i sin første sesong i Premier League som en soleklar dumpekandidat. På papiret var ikke troppen mye å skryte av. Forsterkningene var utelukkende henta fra lavere divisjoner i det engelske seriesystemet, men det fungerte. Klubben tok en råsterk 12. plass i sin første sesong.

Vinnermentalitet og taktisk fleksibilitet er det Gausen nevner som de største styrkene til Lambert, men blir litt svar skyldig når han får spørsmål om svakheter.

­– Han er ikke den enkleste å forstå på pressekonferanser for oss nordmenn, på grunn av dialekta. Det er jo litt negativt…

Aston Villa

Sommeren etter kom Aston Villa på banen og lurte Lambert inn i landet. I Norwich kranglet Lambert med ledelsen om både penger og kontrakter, så valget ble til slutt enkelt for skotten. Et valg som skulle vise seg å være dårlig for alle involverte.

– Han var feil mann til feil tidspunkt, sier Villa-supporter Ivar Forsjord, men det er lett å si med fasit i hånd. Da han signerte for Aston Villa ble han sett på som en drømmesignering blant supporterne. For dem var uansett alt bedre enn Alex McLeish.

Hans første sesong i Villa ble en blandet opplevelse. 15. plass i ligaen og semifinale i ligacupen ble sett på som godkjent. Det var imidlertid også noe store nedturer. Blant annet 8-0-tapet for Chelsea var stygt. Det var likevel en positiv stemning rundt klubben før 2013-14-sesongen.

Det var her ting begynte å gå skeis. Spillestilen til Villa ble mer og mer negativ, og Lambert virket fullstendig handlingslamma under kamper. Stikk i strid med hvordan han framsto i Norwich.

– Villa-kamper ble et voldsomt trist skue. Spillestilen var uklar og Lambert framsto lite karismatisk. Han sleit ut supporterne ved å si de samme tingene etter hver kamp, uansett hvordan det hadde gått, forklarer Forsjord.

Etter noen gode kjøp første sesongen, ble innkjøpspolitikken mer og mer feilslått. Lambert måtte også slite med etterdønningene av sin mentor, Martin O’Neill, som hadde et voldsomt overforbruk av penger. På tross av problemene, ble det nok en 15. plass i Premier League.

Til tross for en god start på 2014-15-sesongen, fortsatte problemene. Forholdet med supporterne ble dårligere og Lamberts nye assistent, Roy Keane, kom på kant med omtrent alle. I februar var det slutt. Tim Sherwood kom inn med et voldsomt engasjement og fikk skute på rett kjøl.

– Vi hadde rykka ned med Lambert. Det er jeg sikker på. Ingenting fungerte, sier Forsjord.

Han mener at Lamberts største problem i Villa var at han aldri klarte å endre kampbildet fra benken, og at det aldri var noe plan b. Stikk i strid med hvordan han var i Norwich med andre ord. Forsjord tror likevel at Lambert kommer til å bli en suksess i Blackburn.

Taktikk

Når det gjelder taktikk og spillestil har Lambert, som vi har vært inne, endret mye. Selv om spillestilen i Villa var ganske konstant kjip, så endret han han ofte tallkombinasjonene. Noe han også fikk kritikk for. Paradoksalt nok ble hans taktiske fleksibilitet, som ble sett på som en styrke i Norwich, sett på som en svakhet i Villa.

Skal man sette en favorittformasjon på Lambert blir det nok en smal diamantformasjon. Ser vi på spillerstallen til Blackburn, vil den i utgangspunktet ikke være særlig nyttig, da kantspillerne Conway og Marshall bør være bredt i banen. Blackburn har heller ingen Wes Hoolahan til å legge i mellomrommet. I Premier League med Norwich brukte han ofte en 4-4-1-1 for å ha mer balanse i laget. Samtidig som han da fikk det beste ut av Anthony Pilkington og Elliot Bennett.

I Aston Villa fikk han rykte på seg for å være en manager med defensiv tankegang, mens Norwich stort sett spilte offensiv og positiv fotball med han som sjef. Derfor blir det spennende å se hvordan Blackburn vil framstå under Lambert. Og om han igjen kan finne tilbake til egenskapen, hvor han kan snu kamper fra benken.

Overganger

Også på overgangsfronten står tida hans i Norwich og Villa som sterke kontraster. Ifølge Gausen traff han omtrent på samtlige kjøp han gjorde i Norwich. Her ble spillerne utelukkende henta fra det engelske seriesystemet, hvor han hadde stålkontroll. Ta for eksempel Anthony Pilkington, som ble henta fra daværende League One-klubb Huddersfield, og herja i Premier League. Styrken var å finne spillere som passa inn i systemet.

Hans første overgangsvindu i Aston Villa kan man også betegne som en suksess. Spesielt kjøpene av Christian Benteke og Ron Vlaar, men også Ashley Westwood. Et typisk Lambert-kjøp som ble henta fra Crewe. Forskjellen fra tida i Norwich var at det ble henta spillere fra utenfor England. Spørsmålet er hvor mange av disse som Lambert har hatt ansvaret for. Sherwood har i alle fall klaget på at det var en transferkomite, som satt og bestemte hvem som skulle kjøpes. Når det er sagt har heller ikke brorparten av de engelske kjøpene vært noen suksess i Villa.

Nå vil uansett ikke kjøp være det Blackburn trenger å bry seg så voldsomt om, da de fortsatt har kjøpsrestriksjoner på grunn av brudd på FFP. Det som er interessant er hvordan han får de spillerne som allerede er i klubben til å fungere sammen. En ting er sikkert, optimismen er tilbake hos Blackburn-fansen, og borteseksjonen på Deepdale er allerede solgt ut til lørdagens kamp.

About The Author

Leave a Reply