Det var knyttet stor spenning til hvordan Crystal Palace kom til å gjøre det forrige sesong. Ekspertene dømte dem nord og ned, manageren var ung og hadde bare et par måneder bak seg i managerstolen. Derfor var det nok mange Palace-supportere som kunne puste lettet ut over den gode starten de fikk på sesongen. Tre seiere av fem mulige i august, og syv kamper uten tap fra september til november, var mer enn ørnene kunne drømt om. Nedturen var dessverre like rundt hjørnet, og etter rekken med syv kamper uten tap, følgte syv kamper uten seier i serien. Det jevnet seg ut med andre ord. Kanskje var de imponerende kampene i Carling Cup en av grunnene til nedturen, uansett var de tilbake på riktig spor i slutten av desember. Da klarte de nemlig tre seire på de fire siste kampene i julemåneden, deriblant sterke gevinster borte mot Nottingham Forest og Millwall. Siste halvdel av sesongen må ha vært veldig merkelig for alle på Selhurst Park. Etter ti kamper uten tap i ligaen, følgte ni kamper uten seier på de siste ni kampene av sesongen. Det hele endte i en 17.plass, noe som enhver Palace-supporter ville takket ja til før sesongen startet. Det faktum at de slo ut selveste Manchester United i Carling Cupen og nådde helt til semifinalen, var med på å gi Dougie Freedman mer enn godkjent av supporterne.

For oss nordmenn var 2011/12 sesongen til Crystal Palace spesielt artig å følge. To nordmenn på samme lag i Championship, er ikke hverdagskost. Dessverre ble det bare fem kamper på Steffen Iversen, men Jonathan Parr var fantastisk. Lysluggen imponerte samtlige på Selhurst Park med sine gode prestasjoner, og ble etter sesongslutt kåret til årets spiller av både selve klubben og klubbens visepresident. Foran denne sesongen er han mest sannsynlig det første navnet på blokka til Freedman foran kampene, og større klubber enn Crystal Palace vil sannsynligvis vise interesse hvis han gjør det like bra i år.

Keeper:
På keeperplassen hos ørnene finner vi gode gamle Julian Speroni. Den argentinske keeperen har rukket å bli 33 år gammel, og har nå vært hos Palace siden 2004. Speroni reiste til Skottland og Dundee da han var 22 år gammel, fordi han mislikte hvor mye makt supporterne i Argentina hadde i fotballen. Etter å ha blitt en kulthelt i Skottland, reiste han til Palace, hvor han tilbrakte de første sesongene på benken. Etter at Gabor Kiraly forsvant fra klubben, har Speroni aldri sett seg tilbake. Han er den første spilleren som har blitt årets spiller hos Crystal Palace i tre sesonger på rad. Ikke overraskende har han en enorm støtte blant fansen, og er et soleklart førstevalg på keeperplassen. Reservekeeper er Lewis Price. Waliseren er kanskje best kjent for sin tid i Ipswich, foruten om det har han for det meste frekventert forskjellige benker i både Championship og League One.

Forsvar:
Det har blitt gjort store utskiftninger i forsvaret til Palace foran denne sesongen. Den dyktige og talentfulle Nathaniel Clyne har forlatt klubben til fordel for Southampton. Samtidig har Anthony Gerrard gått til nyopprykkede Sheffield Wednesday. Det betyr to ny spillere i forsvarsrekka, ved siden av Paddy McCarthy og Jonathan Parr. Peter Ramage og Aaron Martin har blitt hentet inn for å fylle hullene, men det er likevel usikkert hvor og hvor mye de kommer til å spille. Martin spilte bare ni kamper i serien for Southampton forrige sesong, og Ramage kan spille både stopper og høyreback. Nysignering Joel Ward kan spille omtrent overalt på banen, og kan muligens få en rolle i forsvaret.

Midtbane:
Dougie Freedman pleier å benytte seg av en 4-2-3-1 formasjon, hvor han har to såkalt sittende midtbanespillere, samt en offensiv sentral midtbanespiller, og til slutt to offensive vinger. Forrige sesong hadde Mile Jedinak og Kagisho Dikgacoi god kontroll som sittende midtbanespillere, og mye tyder på at det fortsetter slik denne sesongen også. Fremover er det mye mer usikkert. Sean Scannell og Darren Ambrose er borte, derfor er det to nye posisjoner å fylle. Owen Garvan fikk ikke mye tillit forrige sesong, men med draktnummer 10 på ryggen, er det vel kanskje på tide at den irske midtbanespilleren får sitt endelige gjennombrudd i Palace-trøya. Forhåpentligvis vil det store talentet Jonathan Williams også få sjansen til å vise seg frem denne sesongen. Ønsker du å vite hvor stort talent han er, prøv å nevn navnet hans til en Palace-supporter, og du møter garantert bredt smil og store øyne. Wilfried Zaha kommer mest sannsynlig til å fortsette på sin høyrekant, men venstrekanten står for øyeblikket ledig. Dean Moxey er en aktuell kandidat til den posisjonen, men kanskje kommer det inn en ny spiller som kan ta den posisjonen. Draktnummer 7, 9 og 11 er ihvertfall ledig, og det kan tyde på at vi har nye signeringer i vente fra Freedman.

Angrep:
Hvis Freedman fortsetter i samme system som i forrige sesong, er det duket for en real krig mellom Glenn Murray (Bilde under) og den tidligere mossekråken Aaron Wilbraham. Murray ble hentet inn som den nye store målscoreren, og det var knyttet enorm spenning til hans avslutningsferdigheter etter hans 22 scoringer for Brighton sesongen i forveien. Dessverre stoppet Murray opp på fattige seks mål i ligaen, og hvis han ikke leverer bra i starten av årets sesong, vil garantert den tidligere Moss-spilleren stjele plassen hans på topp. Flere spekulerer i om Wilfried Zaha kanskje blir flyttet frem på spissplass denne sesongen, men med tanke på hvor få kantspillere klubben innehar, tror vi ikke det er stor sannsynlighet for at det skjer. Det er også verdt å nevne Jermaine Easter. Klubbnomaden scoret fem mål forrige sesong, og vil sannsynligvis få flere muligheter denne sesongen også.

Trener:
Det er ikke mange klubber som er så heldige å ha en klubbhelt som manager. Freedman spilte nemlig for Palace i to perioder. Først tre sesonger på 90-tallet, før han returnerte og fikk med seg åtte sesonger fra 2000 til 2008. Du visste kanskje ikke dette, men Freedman er faktisk den som har scoret den raskeste hattricken i Palace sin 107 år gamle historie. Det skjedde da han puttet tre ganger på 11 minutter mot Grimsby i 1995/96-sesongen. Freedman tok over som manager i Palace etter at George Burley ble sparket 1.januar 2011. Han reddet Palace fra nedrykk den kommende våren, før det ble en 17.plass og semifinale i Carling Cup den påfølgende sesongen. Det er alltid farlig å ha en manager med høy status i klubben, da det dermed kan bli vanskelig å sparke han i tunge tider, men for øyeblikket lever både Palace og Freedman lykkelige dager sammen.

Overganger:
Overgangstaper er et sterkt ord, men for øyeblikket er det vanskelig å unngå dette ordet om Crystal Palace sine overganger denne sommeren. Ut har fjorårets toppscorer Darren Ambrose forsvunnet, samt deres eget akademiprodukt og viktige førstelagsspiller Sean Scannell. Disse har det ikke blitt hentet inn noen klare erstatninger for, og hvis ikke Freedman drar opp noen kaniner av hatten sin denne måneden, blir det et stort press på de gjenværende Palace-spillerne. Bakover på banen finner vi også viktige spillere som har forlatt porten ved Selhurst Park. Anthony Gardner var med sine 1,96cm en kjempe i forsvar, og kan sammen med den glimrende høyrebacken Nathaniel Clyne, bli svært vanskelige å erstatte. Inn har Joel Ward, Aaron Martin, Aaron Wilbraham og Peter Ramage kommet. I og for seg er dette gode signeringer, men i våre øyne kan ikke noen av disse spillerne kalles forsterkninger i forhold til hva som har forsvunnet tidligere i sommer. Wilbraham er en dyktig spiss, men blir snart 33år gammel og må dermed prestere fra første spark på ballen.

Treningskamper:
20.juli – Bath City 5-1 (Aaron Wilbraham, Bayan Fenwick, Jose Baxter, Jermain Easter, Wilfried Zaha)
24.juli – Dulwich Hamlet 3-0 (Kieran Woodley, Reise Allassani, Quade Taylor)
28.juli – Aldershot 2-0 (Stuart O’Keefe, Wilfried Zaha)
01.aug – Cray Wanderers 1-0 (Kwesi Appiah)
04.aug – Welling United 1-2 (Kagisho Dikgacoi)
08.aug – Swindon Town
11.aug – Reading

Vår vurdering:
Dougie Freedman har gradvis gjort en bedre og bedre jobb hos Palace, men i våre øyne står han foran sin største utfordring så langt i hans korte trenerkarriere denne sesongen. Med tanke på hvor jevnt det kommer til å være i årets sesong, skal det ikke mange dårlige perioder til for å havne på feil side av streken. Mye avhenger av hvordan den nykomponerte forsvarsrekka fungerer, samtidig må en av spissene klare minst tosifret antall scoringer denne sesongen. Forrige sesong spilte Palace uavgjort hele 17 ganger. Vi tror flere av disse kampene vil vippe i deres disfavør denne sesongen, og spår nedrykksskamp for Palace helt til siste serierunde. Likevel tror vi de trekker det lengste strået i forhold til sine byrivaler Millwall.

Vi spår: 20.plass