Klubbinfo

Lagnavn: Barnsley Football Club
Kallenavn: The Tykes
Stiftet: 1887
Hjemmebane: Oakwell (23,009)
Eier: Patrick Cryne
Manager: Paul Heckingbottom
Tabellplassering i fjor: 6.plass i League One. Rykket opp via play-off.
Tabelltips forrige sesong: Spilte ikke i Championship.
Årets spiller forrige sesong: Adam Hammill

Skrevet av: Eirik Aase (@eirikaase)

Like før den siste helgen i mai i år handlet de fleste overskriftene om hvordan vinneren av kampen mellom Sheffield Wednesday og Hull City ville stikke av med hele to milliarder kroner. Forskjellen i inntekter i Premier League og Football League er enorm, og av og til er det enkelt å glemme hvor forskjellig hverdagen er for klubber i bunnen av Premier League sammenlignet med lag i bunnen av Championship. Derfor var det litt artig å lese en del artikler i Yorkshire Post i forbindelse med play-off finalen mellom Barnsley og Millwall. Der kunne nemlig daglig leder i Barnsley, Ben Mansford, røpe at klubben kunne innkassere hele 50 millioner kroner dersom de rykket opp til Championship.

Når man tenker på at 50 millioner nærmest har blitt lommerusk for enkelte Premier League-klubber, er det spesielt å tenke på at disse millionene faktisk fører til at Barnsley dobler budsjettet sitt denne sesongen. Det sier samtidig litt om hva slags stor utfordring The Tykes står ovenfor denne sesongen. De skal konkurrere mot flere klubber som  kommer til å bruke mer penger på overganger denne sommeren enn det hele deres budsjett består av. Nettopp derfor er det vanskelig å forvente for mye av dette Barnsley-mannskapet, men realistiske forventninger er strengt tatt noe Barnsley-fansen har blitt vant med de siste sesongene.

Forrige gang de var oppe i Championship ble de som regel nederlagsdømt hver eneste sommer, men på en eller annen måte endte de alltid opp med å unngå nedrykk på marginalt vis. På de åtte sesongene fra 2006 til 2014 de tilbrakte på nest øverste nivå i England, endte de aldri høyere enn 17. plass og de tok aldri mer enn 56 poeng. Da de til slutt rykket ned til League One i 2013/14 sesongen, var det nesten som om ekspertene endelig kunne puste lettet ut etter å ha tippet The Tykes ned i flere år på rad.

Den første sesongen tilbake i League One ble ingen høydare for Barnsley-fansen. Nærmest hele laget ble byttet ut av manager Danny Wilson, og med såpass store utskiftninger var det vanskelig å få gode resultater på banen. Etter en svak første halvdel av sesongen, ble Lee Johnson hentet inn som ny sjef. Den nåværende Bristol City-sjefen fikk en flott start på sin Barnsley-karriere og tapte bare tre kamper resten av sesongen etter han overtok sjefsroret i slutten av februar. Det holdt til en 11. plass på tabellen.

Forrige sesong håpet Barnsley at de skulle bygge videre på den flotte vårsesongen, men slik skulle det ikke gå. Etter en brukbar start på høsten, stoppet det etter hvert helt opp. Fra starten av oktober og frem til midten av november tapte The Tykes åtte kamper på rad i ligaen. Dette førte til at Barnsley ble liggende på jumboplass i League One etter å ha spilt uavgjort 1-1 mot Sheffield United 28 november i fjor. Håpet om opprykk var på mange måter borte, og hadde istedenfor blitt erstattet av frykten for nedrykk til League Two.

På dette tidspunktet kunne man få hele 500 i odds på Barnsley-opprykk hos enkelte bookmakere, mens man i kommentarfelt og på sosiale medier kunne lese frustrerte meldinger fra Barnsley-fansen som ville ha manager Lee Johnson bort fra klubben. Heldigvis hørte ikke klubben på de kritiske røstene, og det viste seg å være en smart avgjørelse.

Formpilen snudde med ved årsskiftet, og fra romjulen og frem til begynnelsen av februar vant Barnsley syv kamper på rad i ligaen. Denne fantastiske formen førte til at Championship-klubben Bristol City valgte å hente Lee Johnson, bare få måneder etter at enkelte Barnsley-supportere ikke mente at han var god nok for å lede en League One-klubb.

Litt overraskende valgte Barnsley å gi Paul Heckingbottom sjefsansvaret ut sesongen. Den tidligere Barnsley-spilleren jobbet med utvikling av spillere i klubben da han ble forfremmet til hovedtrener. Mange var forståelig nok skeptiske, men Barnsley-fødte Heckingbottom skulle motbevise enhver skeptiker. Bare to tap på de seksten siste kampene førte til at Barnsley til slutt snek seg opp på play-off plass i siste runde med bedre målforskjell enn Scunthorpe United som dermed havnet utenfor play-off.

I play-off semifinalen møtte de Walsall. Et Walsall-lag som hadde tatt ti poeng mer enn Barnsley, og som havnet bare ett poeng bak direkte opprykk. Favorittstempelet var derfor hos Walsall, men det påvirket ikke Barnsley. The Tykes feide Walsall av banen med hele 6-1 sammenlagt, og ble dermed klar for finale mot Millwall på Wembley.

Foran femti tusen tilskuere på Wembley kjørte Barnsley på fra start. Kampen var knapt i gang før West Ham United-spiller Ashley Fletcher sendte The Tykes i ledelsen, men høydepunktet kom et kvarter senere. Årets spiller i Barnsley, Adam Hammill, viste nettopp hvorfor han stakk av med den prisen. Hammill skar inn fra venstresiden og sendte avgårde en kanon som gikk i mål ved det lengste hjørnet. Det har nok ikke blitt scoret mange vakrere scoringer på Wembley. Millwall slo tilbake en gang, men et kvarter før slutt sikret Lloyd Isgrove opprykk for Barnsley med sin 3-1 scoring.

Nå gjenstår det å se om dette bare blir et kort besøk i Championship for Barnsley, eller om Paul Heckingbottom kan bygge videre på den flotte formen fra i vår.

Keeper

Mellom stengene på Oakwell er det Adam Davies som regjerer. Han er et nytt bekjentskap i Championship, og det blir interessant å se hvordan han takler overgangen. Den tyskfødte målvakten ble hentet til Barnsley etter anbefaling av tidligere Nottingham Forest-målvakt Mark Crossley, som arbeidet med Davies i Sheffield Wednesday. Det var nettopp fra Wednesday burvokteren ble hentet for to år siden. Takket være skader på Ross Turnbull fikk Davies rikelig med spilletid allerede i sin debutsesong på Oakwell, mens han forrige sesong var førstevalg i mål. Davies gikk glipp av bare åtte kamper, og de gangene han var ute med skade, var alltid Nick Townsend klar for å steppe inn. Den 21 år gamle reservekeeperen ble hentet fra Birmingham City i fjor sommer, men det spørs om han kommer til å få noe spilletid i Championship denne sesongen.

Forsvar

Paul Heckingbottom benyttet seg for det meste av en 4-4-2 formasjon i vår, men det hendte også at han forsøkte en slags 4-3-3 formasjon. Det eneste som er sikkert er at han er komfortabel med en forsvarsfirer, og sannsynligvis vil han derfor starte med det denne sesongen. Dersom det ikke kommer inn noen nye midtstoppere før overgangsvinduet stenger, vil stopperparet til Barnsley bestå av Alfie Mawson og Marc Roberts. Et stopperpar som Heckingbottom mente var best i hele League One forrige sesong.

Alfie Mawson er bare 22 år gammel, men spilte likevel hele 56 kamper for The Tykes forrige sesong. Han var involvert i alt av cupkamper, og skal Barnsley overleve denne sesongen er det viktig å ha friske spillere i sentrale posisjoner. Den duellsterke stopperen scoret seks mål forrige sesong, og kommer nok til å gi flere Championship-lag trøbbel på dødballer denne sesongen. Mawson kom gjennom Brentfords akademi, men fikk aldri muligheten på førstelaget. Etter flere låneopphold fikk han endelig sitt gjennombrudd på seniornivå da han var på lån hos Wycombe Wanderers i sesongen 2014/15. Der røsket han med seg det som var av priser i klubben, samtidig som han ble kåret til League Twos tredje beste spiller.

I fjor sommer gikk hans kontrakt med Brentford ut, og selv om The Bees tilbudte Mawson en ny kontrakt, valgte han å forlate London til fordel for Barnsley og Yorkshire. Det var et valg som han nok ikke angrer på i etterkant, og man skal ikke se bort fra at Brentford kommer til å bli lange i masken når de ser Mawson ta Championship med storm denne sesongen. Mawson er overraskende rolig og god med ballen i føttene, og på noen områder kan han minne litt om tidligere Barnsley-spiller John Stones.

Ved siden av Mawson i midtforsvaret er det 25 år gamle Marc Roberts som tar plass. Den høyreiste stopperen har ikke imponert meg på samme måte som Mawson, men han får i hvert fall jobben gjort med sin duellstyrke og tøffe innstilling. Med Roberts på banen har Barnsley enda et angrepsvåpen fremover på banen. Roberts har nemlig noen fantastiske innkast, noe som skapte trøbbel for motstandere i fjor, men kanskje enda mer i Conference da han spilte for Halifax Town fra 2013 til 2015.

På Barnsleys høyreback finner vi en av de mest talentfulle backene i Football League. 18 år gamle James Bree ble den nest yngste spilleren i Barnsleys historie da han fikk sin debut for to år siden. Forrige sesong spilte han bare rundt halvparten av kampene, grunnet tøff konkurranse fra Reece Wabara og skader. På våren ble han kåret til årets “Apprentice” i League One. En pris som blir gitt til spillere som viser unikt talent, samtidig som de går foran som forbilder utenfor banen også. Denne sesongen kan han få konkurranse på backplassen fra Andre Yiadom som ble hentet fra Barnet i sommer. Den tidligere Barnet-kapteinen kan dog spille på vingen også, og derfor ser jeg ikke bort fra at Bree vil nyte stor tillit i forsvarsrekken.

På motsatt back er det litt mer usikkert. George Smith, Aidan White, George Williams og Matty Templeton fikk alle spilletid i den posisjonen forrige sesong, men både Smith og Williams har forlatt klubben. Templeton fikk ikke mye spilletid, mens Aidan White er et litt usikkert kort. De som kjenner han fra tiden i Leeds United ved både at han kan brukes både på vingen og på backen, men samtidig vet de at White dessverre ikke holder bra Championship-nivå. Det blir derfor interessant å se om Heckingbottom kommer til å hente inn en ny back før sesongen starter. I tillegg til de som er nevnt vil også ungguttene Callum Evans og Jack Cowgill kunne bidra i forsvaret, mens mer rutinerte Lewin Nyatanga ser for øyeblikket ut til å være ferdig i klubben.

Midtbane

To navn skiller seg umiddelbart ut når man ser nærmere på midtbanen til Barnsley. Conor Hourihane og Adam Hammill. Sistnevnte er en spiller de fleste som har følgt Championship de siste sesongene allerede har god kjennskap til.  Adam Hammill er scouser og gikk gradene i Liverpools akademi frem til 2009, men ble aldri god nok for førstelaget. Etter et par låneopphold endte han opp i Barnsley, og der imponerte han med både bra spill og flotte scoringer. Etter det forsøkte han lykken i både Wolverhampton Wanderers og Huddersfield Town, men det ville seg ikke helt for Hammill. Midtveis i forrige sesong returnerte han til Barnsley igjen, og der ser det ut som om han har våknet til live igjen. Han var helt enorm i vår, og målet på Wembley i play-off finalen gir meg håp om at han endelig kan imponere i Championship igjen denne sesongen.

Et litt mer ubeskrevet blad i denne sammenhengen er Conor Hourihane, men egentlig er det han som kanskje er mest spennende på hele dette Barnsley-laget. Den irske midtbanespilleren klarte aldri ta steget opp til førstelaget hos Sunderland eller Ipswich Town, men hos Plymouth Argyle fikk han endelig vise frem sitt talent. 25-åringen ankom klubben tilbake i 2011, og bare ett år senere ble han utnevnt som ny kaptein. For to år siden ble han hentet til Oakwell, og der har spesielt hans offensive bidrag imponert stort. I løpet av de to siste sesongene har han scoret 23 mål i ligaen, og det er ganske imponerende med tanke på at han ofte har blitt brukt som én av to sentrale midtbanespillere. En av hans svakheter er at han ikke alltid er like god når det kommer til defensive bidrag, og det er noe han er nødt til å arbeide med dersom han skal lykkes i Championship.

Tidlig i sommer hentet Barnsley inn George Moncour fra Colchester United. Den 22 år gamle midtbanespilleren er sønn av John Moncour, og imponerte stort for laget som rykket ned fra League One forrige sesong. Han ble klubbens toppscorer med tolv mål, men viste også at han mestrer å spille i en dypere rolle på midtbanen. Det blir interessant å se hvordan Heckingbottom har tenkt å bruke den tidligere West Ham United-spilleren, ettersom han og Hourihane begge trives når de får muligheten til å fokusere mest på det som skjer lengst fremme på banen.

Moncour ble også brukt ute på venstrekanten til Colchester ved et par anledninger, og der kommer nok Marley Watkins til å få en del spilletid denne sesongen. Den 25 år gamle vingen ble hentet fra skotske Inverness i fjor sommer, og fikk over 40 kamper for Barnsley i sin debutsesong på Oakwell. Jeg er litt usikker på om Watkins takler overgangen til Championship, og det vil ikke overraske meg om The Tykes henter inn en ny ving i løpet av vinduet. I tillegg til de som er nevnt kan også Ryan Williams, Josh Scowen og Charlie Harris få litt spilletid på midtbanen i år. Scowen havnet for øvrig i medias søkelys tidigere i sommer da han la ut en tweet hvor han viste frustrasjon over at Adam Hammill hadde tatt hans draktnummer.

Angrep

Helt fremst på banen hos Barnsley er det for øyeblikket bare én mann det virkelig handler om, selv om klubben jobber hardt med å få inn en ny spiss. Mannen jeg snakker om er Sam Winnall, og han kom på tredjeplass på toppscorerlisten i League One forrige sesong med sine 21 mål. Mannen fra Wolverhampton som aldri var god nok til å få muligheten på ulvenes førstelag, skal denne sesongen få spille på Molineux mot sin tidligere arbeidsgiver. Winnall gikk til Scunthorpe United fra Wolves tilbake i 2013, og ble toppscorer allerede i sin debutsesong med The Irons.

Sommeren 2014 kom Barnsley på banen og hentet Winnall til klubben for en ukjent sum. Det ble litt inn og ut av laget i sin første sesong på Oakwell, men scoringssnittet var likevel bra. Forrige sesong fortsatte han det gode spillet, men denne gangen fikk han enda mer tillit. Med 21 mål, der to av de kom i play-offen, er det liten tvil om at Winnall skal ha en del av æren for at The Tykes nå spiller Championship-fotball. Spørsmålet er om han fortsatt kommer til å finne nettmaskene i Championship, ettersom det er nok av spisser som ikke har klart overgangen fra League One til Championship de siste sesongene.

I tillegg til Winnall har klubben Shaun Tuton, Kayden Jackson, Elliott Lee og Stefan Payne av angrepsspillere i troppen. Verken Tuton eller Payne tror jeg vi får se noe særlig til denne sesongen, men Jackson og Lee vil nok få sine muligheter. Begge har blitt hentet inn denne sommeren fra henholdsvis Wrexham og West Ham United. Lee har fått flere muligheter på The Hammers førstelag, men har de siste sesongene blitt leid ut til diverse klubber. Foreløpig har jeg ikke blitt overbevist av hans prestasjoner på banen, men kanskje det løsner for han nå som han har skiftet klubb på permanent basis. Jackson parkerte en del motspillere i Conference med sin store hurtighet forrige sesong, men får det langt tøffere i Championship denne sesongen.

Trener

Et av de mest usikre kortene hos Barnsley er deres hovedtrener Paul Heckingbottom. For et par måneder siden fokuserte han på de yngre spillerne i klubben gjennom sin jobb som U21-lagstrener, men i februar overtok han plutselig jobben som hovedtrener for førstelaget. Det har så langt vist seg å være en gigantisk suksess, noe som førte til at klubben ga han jobben på permanent basis etter sesongslutt. Kanskje ikke så rart med tanke på at han ledet klubben til et utrolig opprykk, samtidig som de vant Football League Trophy-finalen mot Oxford United på Wembley.

Noe av det artigste med at Heckingbottom har fått det til med Barnsley så langt, er at han er født og oppvokst i nettopp Barnsley. Da han var liten hadde han sesongkort på Oakwell sammen med bestefaren, og nå skal han altså lede favorittklubben i Championship. Det er utvilsomt et eventyr, men spørsmålet er om dette eventyret får en lykkelig slutt. Heckingbottom har nemlig  minimal erfaring som hovedtrener, og nå skal han prøve seg i en liga hvor enkelte av rivalene blir ledet av Champions League-vinnende managere. Hva kommer til å skje når Barnsley møter på motgang? Kan Heckingbottom snu en vond trend? Det er så mange spørsmål knyttet til den uerfarne Barnsley-sjefen.

Det blir interessant å se hva slags fotball Heckingbottom velger å gå for i Championship. I vår har han for det meste brukt 4-4-2 og 4-3-3, men hovedfokuset har vært på fartsfylt og flott fotball. En liten kontrast til den typen fotball som for det meste har gitt suksess rundt forbi på kontinentet det siste året. Denne typen fotball er herlig å se på, men kanskje det blir litt naivt å tro at man kan spille ut andre lag på dette nivået. Jeg håper likevel at Heckingbottom holder seg tro til den fotballen som har gitt han suksess så langt, og at Barnsley derfor blir et friskt pust i årets Championship-sesong.

Overganger

Barnsley har ikke mye å rutte med når det kommer til overgangsmarkedet, til tross for at budsjettet har doblet seg til denne sesongen. De signeringene de gjør ligger som regel på under fem millioner kroner. Det store spørsmålet denne sommeren er om Everton selger John Stones, ettersom det vil gi Barnsley enorme inntekter i form av videresalgsklausul. Så langt denne sommeren har man sikret seg spennende spillere som George Moncour og Andy Yiadom, hvor spesielt førstnevnte vil få en viktig rolle denne sesongen. Bortsett fra det er det lite som hever mine øyenbryn. Paul Digby er en dyktig spiller som de har mistet, men han var leid ut i hele vår og blir derfor ikke et stort savn. I mine øyne kunne Barnsley trengt en ny venstreback og en ny spiss. Disse to må være av bra kvalitet som styrker laget. Bortsett fra det bør stallen være bredere for å kunne komme gjennom en lang og tøff sesong.

Overgangsoversikt:

Inn:
Kayden Jackson (Wrexham)
George Moncour (Colchester)
Elliott Lee (West Ham)
Andy Yiadom (Barnet)
Stefan Payne (Dover).
Ut:
Jak McCourt (Northampton)
George Maris (Cambridge)
Harry White (Solihull)
Paul Digby (Ipswich)
George Williams (MK Dons)
George Smith (Gateshead)
Otis Khan (Yeovil)

Treningskamper: 
9.juli: Stalybridge Celtic – Barnsley 0-2 (Hammill, Cowgill)
12.juli: Guiseley – Barnsley 0-2 (Payne, Carvell)
16.juli: Weston-Super-Mare – Barnsley
19. juli: Cheltenham Town – Barnsley
23. juli: Barnsley – Everton
26.juli: Barnsley – Hull City
30.juli: Peterborough United – Barnsley

Styrker/Svakheter

Pluss:
+ Flere talentfulle spillere som kan slå til i Championship denne sesongen.
+ Har en dyktig spiss i Sam Winnall som kan score en del mål på topp for The Tykes.
+ Går inn i sesongen uten stort forventningspress.

Minus:
– Paul Heckingbottom har gjort en flott jobb så langt, men han er likevel en uerfaren mann i dette yrket. Har han det som trengs for å snu en vond trend?
– Troppen mangler både rutine og erfaring fra Championship. Det er viktig å ha når man skal forsøke å overleve i denne ligaen.
– Tynn og litt svak tropp. Avhengig av å unngå skader på nøkkelspillere og at de unge spillerne takler overgangen til Championship uten problemer.  

Vurdering:
Barnsley sjokkerte alle ved å rykke opp etter en utrolig vårsesong. Selv om de havnet et stykke bak Burton Albion på tabellen i vår, er jeg sikker på at rødtrøyene har bedre muligheter til å overleve i Championship enn Burton denne sesongen. Faktisk ser jeg ikke bort fra at Barnsley kan skape trøbbel for flere lag i år, men da skal flere ting klaffe. De har en veldig ung tropp og de fleste spillerne har liten erfaring fra spill på så høyt nivå. Det er litt naivt å tro at de unge spillerne skal klare ta steget opp til Championship uten problemer, men foreløpig ser det ut som om det er det Barnsley-fansen er nødt til å håpe på. Skulle disse talentene blomstre fra start denne sesongen vil jeg ikke bli overrasket dersom de gjør mitt tips til skamme, men foreløpig synes jeg det er lite som tyder på at de kommer til å gjøre det. Derfor tror jeg rødtrøyene får et kort opphold i Championship denne gangen.

Tabelltips: 23. plass