Jeg tror dette nyopprykkede laget berger plassen med et nødskrik. 

Klubbinfo
Lagnavn: Brentford Football Club
Kallenavn: The Bees
Stiftet: 1889
Hjemmebane: Griffin Park (12,300)
Eier: Matthew Benham
Tabellplassering i fjor: 2.plass i League One
Tabelltips forrige sesong: Spilte i League One
Årets spiller forrige sesong: Tony Craig

Vurdert av: Eirik Aase

Avslutningen på sesongen 2012/13 for Brentford kan det gjerne lages Hollywood-film av. I siste serierunde møtte de Doncaster Rovers i det som enkelt og greit var en ren opprykksfinale. Brentford hadde 79 poeng og lå på en 3.plass, imens Doncaster lå på 2.plass med 81 poeng. Kampen ble spilt hjemme på Griffin Park, og ikke overraskende var den preget av nervøs stemning og lite mål. Det ble delt ut en haug med gule kort, og stillingen var 0-0 i det man var på overtid. Med ikke mye tid igjen fikk Brentford straffespark, og situasjonen var enkel. Med scoring ville det bli opprykk, og med bom ville Doncaster rykke opp. Den innleide Fulham-spissen Marcello Trotta la ballen på krittmerket og klemte den i treverket. Brentford-fansen kunne ikke tro det de så, og verre ble det da Donny fikk klarert returen og stormet i angrep. Ballen endte etterhvert opp hos Billy Paynter som enkelt kunne trille ballen over til James Coppinger, som deretter spaserte ballen i mål. Brentford måtte ut i play-off, og der ventet enda en nedtur. Etter to uavgjorte kamper mot Swindon Town, avanserte de til finale på Wembley etter seier på straffesparkkonkurranse. I finalen ventet lille Yeovil Town, og Uwe Rösler og hans Bees var naturlig nok favoritter. Heldigvis er det ikke slik i fotball at favorittene alltid vinner, og bare seks minutter ut i finalen tok The Glovers ledelsen ved Paddy Madden. Like før pause økte de ledelsen ved den innleide Fulham-stopperen Dan Burn. I starten av andre omgang reduserte den dyktige midtstopperen Harlee Dean til 1-2, men flere mål kom det aldri. Brentford måtte dermed oppleve enda ett lag sine gledesscener, etter å ha vært så utrolig nære selv.

Forrige sommer kunne de ha syntes synd på seg selv, og tenkt mye på hvor nær de var Championship, men i stedet for fokuserte de på å gjøre det best mulig i den kommende sesongen. På overgangsmarkedet ble det hentet inn flere dyktige spillere, og syndebukken Marcelo Trotta returnerte på lån til Griffin Park. I sesongoppkjøringen viste The Bees styrke ved å bare tape én kamp, og den var mot selveste Celtic. De vant blant annet hele 3-0 over Millwall, før de i generalprøven vant 3-2 mot Malky Mackay og hans Cardiff City. Sesongstarten var positiv den også, og Brentford gikk ubeseiret gjennom de fem kampene som ble spilt i august. Blant disse kampene finner vi en flott 3-1 seier hjemme mot Sheffield United. I september/oktober tapte de fire av seks kamper, og man begynte kanskje å bli litt bekymret, men det skulle vise seg å ikke være noe grunn for. Brentford fant formen igjen, og selv da Mark Warburton tok over som sjef da Uwe Rösler forlot klubben i desember, svevde de videre på en rosa sky. Warburtons seks første kamper på sidelinjen resulterte i seks strake seire, og plutselig var The Bees helt oppe på førsteplass. Ett tap og noen utsatte kamper i begynnelsen av februar førte Brentford ned på en 3.plass en liten periode, men bortsett fra det lå de på direkte opprykk helt til siste serierunde. Opprykket til Championship ble sikret da de slo Preston North End 1-0 hjemme på Griffin Park i påsken. Det skal bli svært interessant å se hva Mark Warburton og hans Brentford kan finne på i klubbens første sesong på nest øverste nivå på over 21 år.

Keeper:
Mellom stengene hos Brentford finner vi David Button. Han er en veldig interessant mann, spesielt med tanke på hans karriere så langt. Til tross for at han bare er 25 år gammel, har han allerede vært i fjorten forskjellige klubber på seniornivå. Han startet sin fotballkarriere i hjemklubben Stevenage, men allerede da han var 16 år gammel forlot han trygge omgivelser for å bli en del av akademiet til Tottenham Hotspur. Button fikk aldri spilletid i Premier League for Tottenham, men fikk et innhopp i en ligacup-kamp mot Doncaster Rovers tilbake i 2009. Grunnen til at Button har vært innom såpass mange klubber som han har vært, er fordi han hele tiden reiste til klubber på kortvarige lån. I fra 2008 og frem til 2012 var han på lån hos elleve forskjellige klubber, men det var strengt tatt bare to låneopphold som virkelig ga mye kamptrening for Button. Det første var Shrewsbury Town i 2009/10-sesongen. Der ble han hentet i november 2009 og senere ble låneoppholdet forlenget ut sesongen. Han spilte 26 kamper i League Two for Shrewsbury og holdt nullen i ni av kampene. I den påfølgende sesongen var det Plymouth Argyle som ønsket å ta sjansen på Button som sisteskanse. De spilte da i League One, og Button ble hentet på et sesonglangt lån allerede i august. Det ble ikke en like bra opplevelse, selv om han fikk en del kamper. Høstsesongen ble ødelagt av skader og vårsesongen av dårlig form. Etter å ha blitt vraket tidlig på nyåret, kjempet han tilbake keeperplassen på tampen av sesongen. Totalt fikk han tretti kamper for The Pilgrims i en sesong som endte med nedrykk.

I 2012 var låneoppholdene historie, for da kom Charlton Athletic på banen. De hentet han permanent og i første halvdel av sesongen i Championship var han reservekeeper bak Ben Hamer. Etter et par gode kamper på våren ble han en periode sett på som førstekeeper, men før sesongslutt mistet han plassen til Hamer igjen. I fjor sommer valgte han å skifte beite igjen da Brentford kom på banen. Takket være salg og skader på keeperplassen fikk Button starte sesongen som førstekeeper, og den plassen klarte han beholde gjennom hele sesongen. Han har gjort sine saker bra mellom stengene på Griffin Park, men dessverre har han en tendens til å rote det litt til ved enkelte anledninger. Feltarbeidet har det også blitt stilt spørsmålstegn ved, og jeg er litt i tvil om Warburton kommer til å akseptere at Button til tider gjør enkelte feil på dette nivået. Kanskje har han tatt nye steg denne sommeren, og overrasker oss alle med en fantastisk sesong. Dårlig er han uansett ikke, noe tjue kamper uten baklengsmål forrige sesong sier en del om. Bak Button finner vi Richard Lee og Jack Bonham. Sistnevnte er best kjent for å bli kastet til ulvene for Watford i siste serierunde i 2012/13-sesongen. Han ble hentet til Brentford i fjor sommer, men tilbrakte deler av forrige sesong på lån hos lille Arlesey Town. Lee er et akademiprodukt fra Watford, og har nesten hundre kamper for The Hornets i Championship. Etter to strake sesonger med mye spilletid for Brentford, måtte han finne seg i å være reservekeeper i opprykkssesongen. Han kommer nok til å slite på benken denne sesongen og, men Button kan ikke ta noe med ro så lenge Lee puster han i nakken fra benken.

Forsvar:
Det er mye spennende i forsvarsrekken til Brentford. Mark Warburton kjører så og si alltid en forsvarsfirer, og på backene er det to hardtarbeidende spillere. På høyrebacken finner vi Alan McCormack om ble hentet til Brentford fra Swindon Town i fjor sommer, og spilte nesten samtlige kamper forrige sesong. Han er sterk og oppofrende i spillestilen, noe som førte til at han etter sesongslutt mottok prisen for årets spiller blant supporterne. McCormack kan også vikariere på midtbanen ved behov. Det samme kan sies om Kevin O’Connor. Den rutinerte høyrebacken har spilt så og si overalt på banen, men er hovedsaklig høyreback. O’Connor er født og oppvokst i Blackburn, men gikk til Brentford allerede som 13-åring. Der har han vært siden, og etter den kommende sesongen har han vært tjue år på Griffin Park. Det er det ikke ofte du ser i den moderne fotballen. Dessverre ble hele forrige sesong ødelagt på grunn av skade, men han klarte likevel få sin 500 kamp for klubben på tampen av sesongen. Nå spørs det om han ikke må finne seg i å være andrevalg på høyrebacken, men hans allsidighet vedrørende hvilke posisjoner han kan spille i, gjør han til en herlig spiller å ha i bakhånd. På motsatt back er Jake Bidwell mannen man må se opp for. Venstrebacken ble signert permanent av London-klubben etter to vellykkede låneopphold fra Everton. Han gikk gradene i Evertons fantastiske akademi, men da han var tretten år ga han seg hos Everton av en spesiell grunn. Han var nemlig målvakt på den tiden, og syntes ikke det var særlig motiverende. Ikke lenge etter returnerte han, men denne gangen som utespiller. Han imponerte stort uten hansker på hendene, og da han var 16-år gammel fikk han sin debut på førstelaget i en Europa League-kamp mot BATE Borisov. Han ble da den yngste spilleren i Evertons historie til å spille i Europa, og senere ble han også kåret til årets akademispiller i klubben. Midtveis i 2011/12-sesongen gikk han på lån til Brentford, og der gjorde han sakene sine såpass bra at han ble hentet tilbake på et sesonglangt lån den påfølgende sesongen. Etter enda en vellykket sesong på Griffin Park, ble Bidwell signert permanent i fjor sommer. Forrige sesong imponerte backen som har mange ungdomslandskamper for England, og etter sesongslutt ble han belønnet med en plass på årets lag i League One. Det er nok flere som kommer til å få øynene opp for de gode offensive løpene til Bidwell denne sesongen.

På midtstopperplassen ble det en del utskiftning ut på våren. Likevel var det veldig imponerende å se hvor stabilt gode de var bakover på banen til tross for skader på viktige spillere i midtforsvaret. Foran denne sesongen har de fire rene midtstoppere på blokken, og det blir spennende å se hva slags stopperpar Warburton velger å starte med når sesongen begynner. Først og fremst vil jeg trekke frem Harlee Dean. Første gangen jeg virkelig lot meg begeistre for han var da jeg så Brentford mot Portsmouth i slutten av 2012/13-sesongen. Den høyreiste stopperen var den gangen bare 21 år gammel, men spilte som om han skulle vært rutinen til en 34-åring. Han vant absolutt alt i luften, og var behagelig og rolig med ballen i beina. De neste gangene jeg så han på TV-skjermen fortsatte han i samme spor, og jeg har hele tiden håpet at mitt eget favorittlag skulle ta sjansen på den duellsterke stopperen. Dean har nå gjennomført tre sesonger på Griffin Park etter at han ble hentet fra Southampton, men dessverre har 2014 blitt ødelagt av skader. Bare seks ganger har han spilt ligafotball for The Bees siden nyttår, men han har uttalt at han skal jobbe knallhardt for å bli spilleklar til åpningskampen mot Charlton Athletic. James Tarkowski er et spennende talent som ble hentet inn i januar, og som avsluttet sesongen på stopperplass sammen med Tony Craig. Sistnevnte stakk av med prisen for årets spiller i klubben forrige sesong. Han kom til klubben for to år siden etter å ha tilbrakt mesteparten av karrieren i Millwall, hvor han blant annet var med på å rykke opp til Championship i 2010. Han har blitt et av de sterkeste kortene i en allerede solid forsvarsmur på Griffin Park, og det er nok flere spisser i League One som har hatt mareritt etter å ha spilt mot Craig. Han kan til tider være umulig å passere, samtidig som han er knallsterk i luften. Ettersom Kevin O’Connor var skadet i store deler av forrige sesong, fungerte Craig som kaptein for laget, en oppgave han utførte på mesterlig vis. Mest sannsynlig vil Tarkowski og Craig danne stopperpar fra start av i den kommende sesongen, men hvis Dean klarer bli kvitt skadeproblemene tror jeg han kommer til å kapre en av plassene utover i sesongen. Skulle det bli skadekrise  i midtforsvaret vil Raphael Calvet kunne steppe inn, men sannsynligvis vil han bli sendt ut på lån denne sesongen.

Midtbane:
Det er en del usikkerhetsmomenter vedrørende hvordan midtbanen kommer til å se ut i første serierunde. Sannsynligvis vil Mark Warburton fortsette med en slags 4-3-3 formasjon med litt variasjon sentralt på midtbanen. I enkelte kamper vil man muligens se et anker ligge bak to sentrale midtbanespillere, og kanskje enda mer sannsynlig er det at man vil få se to sentrale midtbanespillere med en spiller liggende foran de to i en mer offensiv rolle. Disse tre plassene er det Adam Forshaw, Jonathan Douglas, Alex Pritchard, Marcos Tébar og Toumani Diagouraga som skal slåss om. Marcos Tébar ble hentet fra den spanske klubben Almería i sommer. Der spilte han i en litt mer defensiv rolle på midtbanen, men overbeviste ikke noe særlig. I et intervju tidligere i sommer sa Warburton at han tenkte på å bruke spanjolen i en litt mer offensiv rolle, og kanskje kan det være det som skal til for å få Tebar til å blomstre denne sesongen. Nysigneringen gikk gradene i Real Madrids akademi, og har spilt U17-landskamper for Spania sammen med blant andre David Silva. Jonathan Douglas er en av mine favorittspillere på dette Brentford-laget. Med langt mørkt hår og av og til med herlig skjegg, ser han ut som om han har blitt tatt rett ut av 70-tallet. Han har en fortid i både Leeds United og Blackburn Rovers, før han gikk til Swindon Town i 2009. Der rakk han å være med på å rykke ned til League Two, men også skrape med seg prisen for årets spiller i klubben. I 2011 ble han hentet av Brentford og har vært der siden det. I sin debutsesong på Griffin Park ble han kåret til årets spiller i klubben, og han kommer nok til å få en del spilletid i år også, spesielt ettersom han både kan spille i en defensiv og offensiv rolle på midtbanen. Adam Forshaw er spilleren som kommer til å starte i den offensive rollen sentralt på midtbanen. Han ble hentet permanent til klubben fra Everton i 2012, og har blitt en skikkelig suksess på Griffin Park. Han gjorde det meget bra allerede i sin debutsesong, men forrige sesong var han helt eksepsjonell. Selv om han spilte for Everton er Forshaw en stor Liverpool-supporter. Da han var 13 år gammel var han på Champions League-semifinalen mellom Liverpool og Chelsea, og kanskje var det grunnen til at han valgte å forlate Everton til fordel for Brentford, selv om han faktisk hadde tilbud om å fortsette på Goodison Park. Forshaw er fantastisk med ball i føttene, flink til å finne rom, og dyktig til å spille gjennom medspillere. Han kunne kanskje scoret litt flere mål i åpent spill, for de fleste av hans scoringer kommer fra krittmerket. Det vil overraske meg stort om Forshaw får problemer med nivåforskjellen fra League One til Championship, for jeg har store forventninger til denne herlige midtbanespilleren. Kanskje kan han bli årets store komet denne sesongen. Alex Pritchard ble hentet på lån denne sommeren, og kan bli en god mann å ha på Griffin Park. Han var på lån hos Swindon Town forrige sesong, og der spilte han meget bra. Det blir spennende å se om Tottenham-talentet kan levere varene på nest øverste nivå. Spurs har i hvert fall troen på han, ettersom de forlenget kontrakten hans med klubben før de sendte han på lån til Brentford.

Angrep:
Ettersom Brentford ofte spiller med to kantspillere og en spiss, velger jeg å ta med disse kantspillerne under angreps-kategorien i denne presentasjonen. Sommerens første overgang inn på Griffin Park denne sommeren var Alan Judge fra Blackburn Rovers. Han gikk på lån til London-klubben i januar, og spilte en svært viktig rolle i kampen om opprykk til Championship. Den lave kantspilleren er teknisk meget god, flink til å utfordre og har en habil skuddfot. Han slet med å få spilletid i Blackburn forrige sesong, men det skyldtes tøff konkurranse på vingene på Ewood Park. Han er utvilsomt god nok for Championship, og jeg tror han vil bli en viktig brikke på dette Brentford-laget. I sesongen 2012/13 kom han med på årets lag i League One, og denne våren scoret han 7 mål på 22 kamper for The Bees. Fortsetter han den formen inn i denne sesongen, skal man ikke se bort fra at han kan klare et tosifret antall scoringer i Championship. På motsatt kant finner vi en annen nysignering som fort kunne ha rykket opp med Leyton Orient denne våren. Moses Odubajo, eller Moses Adeshina Ayoola Junior Odubajo som hans fulle navn er, herjet i League One forrige sesong. Han har gått gradene gjennom ungdomslagene til Orient, og etter å ha blitt kåret til årets unge spiller i klubben etter 2012/13-sesongen, tok han bare enda større steg i løpet av forrige sesong. Den 20 år gamle vingen scoret ti mål fra sin kantposisjon, og var en av lagets viktigste bidragsytere da de gikk hele veien til play-off finale på Wembley mot Rotherham United. Han scoret i både semifinalen mot Peterborough United og i finalen mot Rotherham United, men klare likevel ikke rykke opp ettersom finalen ble tapt på straffesparkkonkurranse. Nå skal han likevel få prøve seg i Championship etter at Brentford hentet han for rundt £1m. Odubajo er rask, driblesterk og har ingen problemer med å bruke begge føttene. Som dere sikkert forstår, er det liten tvil om at kantspillerne til Brentford kan skape furore i Championship denne sesongen. I tillegg til Judge og Odubajo, har The Bees også Sam Saunders og Stuart Dallas i bakhånd. Saunders spilte fotball i lavere divisjoner frem til han var 22-år gammel. Da gikk han til Dagenham & Redbridge hvor han fikk være med på å rykke opp til Football League for første gang i klubbens historie. Etterhvert gikk turen til Brentford i 2009 og der har han spilt over hundre ligakamper. Han har meget presise dødballer og har noen ganger blitt omtalt som en superreserve. Før han gikk til Dagenham & Redbridge kombinerte han fotballen med jobb som elektriker på London Underground. Han gikk da på trening på kvelden før han jobbet nattskift. Nå blir det spennende å se om den tidligere elektrikeren får muligheten til å skinne i Championship.

På spissplass blir det endringer denne sesongen. Forrige sesong var Marcello Trotta på lån fra Fulham, og han banket inn mål sammen med Clayton Donaldson. Sistnevnte har forlatt klubben til fordel for ligarival Birmingham City, imens Trotta returnerte hjem til Fulham etter sesongslutt. Igjen sto dermed Will Grigg som eneste rendyrkede spiss i Brentford-troppen. Han er et meget spennende spisstalent som kom til klubben fra Walsall i fjor sommer. Etter to sesonger med forholdsvis mye spilletid hos The Saddlers, fikk han sitt skikkelige gjennombrudd i sesongen 2012/13. I en alder av 21 år puttet han hele tjue ganger i League One den sesongen, og plutselig viste til og med Premier League-klubber interesse for hans tjenester. Da kontrakten hans gikk ut etter sesongslutt, valgte han å gå til Uwe Rösler og hans Brentford. Han fikk ingen god debutsesong med bare noen få scoringer, og i går ble han sendt på lån til MK Dons. Det betyr at Andre Gray som ble hentet fra Luton Town i sommer, i skrivende stund er lagets eneste spiss. Han scoret tretti mål da The Hatters rykket opp til Football League igjen, og stakk av med toppscorertittelen i Conference Premier sammen med Millwalls nysignering Lee Gregory. Gray startet karrieren i akademiet til Wolverhampton Wanderers, men forlot klubben til fordel for Shrewsbury Town da han var 13 år gammel. I Shrewsbury fikk han et par innhopp i League Two, men fikk aldri en kamp fra start i Football League. I 2010 gikk turen til Hinckley United som på den tiden spilte i Conference North. Han gjorde sine saker bra med The Knitters, og to sesonger senere ble han hentet til Luton Town etter å ha imponert i en kamp mot de. I løpet av de to neste årene scoret han 52 mål på 97 ligakamper for The Hatters, og nå skal han altså ta det store steget fra Conference til Championship. Flere har tatt det steget før, og for eksempel Leicester-spissen Jamie Vardy klarte det spranget uten problemer. Vardy skal nå spille Premier League-fotball med revene, og kanskje kan Gray nå øverste nivå han også. Klarer han levere lignende prestasjoner i Championship som det han gjorde i denne kampen mot Nuneaton Town forrige sesong, skal man ikke se bort fra at det blir et meget spesielt år for den 23 år gamle spissen.

Trener:
Det er nok ikke mange som har god kjennskap til Brentford-sjefen Mark Warburton. På 70-tallet prøvde han seg som spiller hos Leicester City under Frank McLintocks ledelse, men veien gikk videre til den lille klubben Enfield da revene fikk Jock Wallace som ny sjef. Warburton var ingen fan av Wallaces lederstil, og omtalte han som en militærmann. Etter alt for mange tøffe løpeturer, koste han seg hos Enfield i flere sesonger. Fire år senere forlot han kontinentet og spilte fotball i USA resten av karrieren. Som med mange andre dyktige managere, ble spillerkarrieren til Warburton stoppet for tidlig grunnet noen alvorlige skader. Da han returnerte til England hadde han planen klar, han skulle nemlig bli fotballtrener. Ved siden av hans jobb som aksjemegler begynte han som trener på deltid hos St.Clement Danes School i Watford. Da satte han seg et klart mål, han ga seg selv ti år på å oppnå noe innen fotballen. Han sluttet som aksjemegler og brukte en del år på å reise rundt i Europa for å lære nye triks som han kunne ta med seg i treneryrket. Han besøkte blant annet storklubber som Sporting Lisboa, Ajax, Barcelona og mange flere. Han fikk etterhvert jobb på akademiet til Watford, og jobbet seg oppover hos The Hornets. I 2010 ga han seg i Watford for å prøve nye utfordringer i fotballverden. Han fikk da jobb som førstelagstrener hos Brentford, etter å ha truffet The Bees-eier Matthew Benham gjennom arbeid med NextGen Series. Warburton har i etterkant fortalt at han fikk tilbud om jobben halv to på natten, og benyttet resten av natten på å lese seg opp på spillerne til Brentford. Noen måneder senere søkte han på jobben som manager på Griffin Park, men den jobben gikk til nåværende Wigan-sjef Uwe Rösler. Warburton var skuffet, men fikk etterhvert jobb som sportsdirektør, der han hadde ansvar for kontrakter, agenter og speiding. I desember 2013 kunne han slått følge med Rösler til Wigan Athletic, men takket nei ettersom han ønsket å prøve seg som manager for Brentford. Det fikk han muligheten til, og det ble en skikkelig suksess. Han startet med elleve kamper på rad i ligaen uten tap, og frem til sesongslutt lå de aldri lenger nede på tabellen enn 3.plass. Til slutt endte de opp på 2.plass med åtte poeng ned til Rotherham United på 3.plass, og Warburton kunne derfor feire opprykk til Championship på første forsøk.

Overganger:
Brentford har hatt en forsiktig tilnærming til overgangsmarkedet, og det trenger på ingen måter være en dum strategi. Det ville jo vært dumt om ikke de spillerne som ledet laget opp en divisjon, skulle få være med videre på reisen. Samtidig er det viktig å satse på disse spillerne som er på vei opp og som er fulle av selvtillit, fremfor spillere som kanskje har et nylig nedrykk på samvittigheten. Av spillere som har forsvunnet fra klubben er det bare Clayton Donaldson som er verdt å nevne. Han ble toppscorer med sytten mål forrige sesong, og han er en mann de garantert kommer til å savne på Griffin Park. Donaldson har scoret et tosifret antall mål i fem strake sesonger, og jeg er ganske overbevist om at han hadde fortsatt med det i Championship også. Heldigvis har Mark Warburton vært klok på overgangsmarkedet og hentet inn en potensiell målmaskin i Luton Town-spissen Andre Gray. Han bøttet inn mål i Conference forrige sesong, og plutselig kan han bli en stor suksess i Championship. Det blir uansett et sjansespill på grunn av nivåforskjellen, men sannsynligvis kommer de til å hente inn enda en spiss i løpet av overgangsvinduet. Alan Judge imponerte stort på lån i vår, og at de fikk hentet han permanent fra Blackburn Rovers tidlig i sommer var en meget bra handel av Brentford. Judge kommer ikke til å ha noen problemer med dette nivået, og kommer til å heve laget betraktelig. Det samme gjør Moses Odubajo som briljerte i Leyton Orient forrige sesong. Fortsetter han utviklingen inn i den nye sesongen, kommer mange til å snakke om Odubajo om ett års tid. Marcos Tebar Ramiro virker ikke spesielt spennende, men Warburton ser ut til å ha stor tro på spanjolen. Alt i alt vil jeg si at Brentford foreløpig virker styrket sammenlignet med forrige sesong, men tapet av Donaldson ødelegger mye.

Overgangsoversikt: 
Inn: Alan Judge (Blackburn Rovers), Marcos Tebar Ramiro (Klubbløs), Moses Odubajo (Leyton Orient), Andre Gray (Luton Town), Alex Pritchard (Lån fra Tottenham Hotspur)
Ut: Scott Barron, Farid El Alagui, Shaleum Logan, Liam O’Brien (Kontrakt utløpt), Clayton Donaldson (Birmingham City), Will Grigg (Lån til MK Dons)

Treningskamper:
18.juli: Boreham Wood – Brentford 1-3 (O’Connor, Bidwell, Selvmål)
22.juli: Barnet – Brentford
26.juli: Brentford – Nice
30.juli: Brentford – Espanyol
2.august: Brentford – Crystal Palace

Styrker/Svakheter:
Pluss:
+ Spennende vinger som ikke vil ha problem med å takle nivåforskjellen. 
+ Dyktig manager som har potensial til å nå langt. Har bare gått en vei siden han tok over som sjef på Griffin Park.
+ Adam Forshaw. Den offensive midtbanespilleren kan bli en av sesongens store stjerneskudd.
Minus:
– Ingen utpreget toppscorer på dette nivået. Andre Gray kan bli det, men det vil i så fall være en positiv overraskelse. 
– Er David Button god nok i mål? Han leverte bra i fjor, men han vil få mye mer å gjøre denne sesongen. Hva skjer hvis han gjør et par tabber? 
– Litt usikker på om mannskapet totalt sett holder høyt nok nivå. I skrivende stund virker de ikke styrket sammenlignet med forrige sesong.  

Vurdering:
Det er knyttet stor spenning til hvordan dette Brentford-laget kommer til å gjøre det i sin første sesong på nest øverste nivå på over tjue år. London-klubben har kjempet i toppen av League One i noen sesonger, og det er liten tvil om at de nå var modne for et opprykk til Championship. Selv om enkelte bookmakere og eksperter ser ut til å ha troen på at Brentford kan unngå nedrykk denne sesongen, tror jeg de vil få en tøff sesong. Ikke fordi de er mye dårligere enn de andre lagene, men fordi det ligger an til å bli utrolig jevnt i bunnen denne sesongen. Jeg stiller og spørsmålstegn ved spissplassen hvor det ikke er noen selvfølge at Andre Gray takler nivåforskjellen fra Conference til Championship. På keeperplassen leverte Button gode prestasjoner i fjor, men dette blir en ny tilværelse for han. Han kommer til å få svært mye å gjøre, og de ukonsentrerte øyeblikkene som han har hatt i League One, vil han måtte betale dyrt for i Championship. Det som taler for Brentford-suksess er deres spennende manger og de unge talentfulle offensive spillerne som Alan Judge, Moses Odubajo og Adam Forshaw. Hvis Warburton knekker Championship-koden, og disse spillerne herjer på samme måte som de gjorde i League One, skal man ikke se bort fra at mitt tips blir gjort til skamme. Dessverre for The Bees heller jeg mer mot en skuffende sesong, og jeg blir ikke overrasket dersom Brentford må ta turen ned til League One.

Spådom: 21.plass