Kan det bli opprykk til Premier League med to nordmenn på banen, og én på sidelinjen?

Klubbinfo
Lagnavn: Cardiff City
Kallenavn: The Bluebirds
Stiftet: 1899
Hjemmebane: Cardiff City Stadium (33,000)
Eier: Vincent Tan
Tabellplassering i fjor: 20.plass i Premier League
Tabelltips forrige sesong: Spilte i Premier League forrige sesong.
Årets spiller forrige sesong: David Marshall

Vurdert av: Eirik Aase

Etter rykter og protester våren 2012, ble det i begynnelsen av juni for to år siden bekreftet at Cardiff City skulle skifte draktfarge fra blått til rødt, samt få en ny klubblogo, slik at klubben skulle bli mer attraktiv i det internasjonale markedet. En håpløs og idiotisk avgjørelse som fortsatt gjør meg sint og forbannet, og mannen bak det hele er den malaysiske businessmannen Vincent Tan. Han kjøpte opp klubben for fire år siden, og ønsket å bygge ut stadion, forbedre treningsanlegget, slette gjelden og forsterke laget kraftig, på betingelse av at han fikk lov til å skifte draktfargen og klubblogoen. Klubben gikk med på planene og fra og med sesongen 2012/13 har Cardiff spilt i røde trøyer på hjemmebane, samtidig som logoen har gått fra å ha en stor bluebird, til å inneholde en stor rød drage. Det skal sies at den gamle logoen også inneholdt en liten drage, og at den nye logoen har fortsatt en lite bluebird, men likevel er det en radikal endring. Noen Cardiff-supportere har boikottet klubben siden den endringen ble foretatt, og andre har arrangert en del protester. Noen har likevel funnet seg i å kjøpe den røde hjemmedrakten og innsett at klubben har tatt store steg takket være Tans investeringer.

Allerede i sin første sesong med røde hjemmedrakter, klemte Cardiff City til med opprykk til Premier League. De var suverene gjennom hele sesongen, og det ble rett og slett litt kjedelig å følge Cardiff etterhvert. De vant de kampene de trengte, og utover våren var man helt sikre på at det kom til å bli opprykk på The Bluebirds. Ganske likt som med Leicester City forrige sesong, bare at Cardiff cruiset på toppen av tabellen allerede tidlig på høsten. Fra og med niende serierunde var det bare fem serierunder de ikke ledet tabellen, og fra slutten av november og ut sesongen ga de aldri bort tabelltoppen. Deres daværende manager Malky Mackay bygget opp et meget solid lag som motstanderen slet veldig med å bryte ned, og det var helt nødvendig ettersom de ikke hadde noen notorisk målscorer på topp. Av alle spillere på Cardiff-laget som rykket opp den sesongen, var det ingen som scoret mer enn åtte mål i ligaen, og to av toppscorerne var midtbanespillere. Opprykket til Premier League ble sikret fire serierunder før slutt, og det var første gang på 51 år at Cardiff hadde klart å komme seg opp til det øverste nivå i engelsk fotball.

Dessverre ble det bare et kort gjensyn med Premier League, til tross for solide forsterkninger i løpet av sommerens overgangsvindu. Vincent Tan lovet mye penger til forsterkninger, og det løftet holdt han. Andreas Cornelius, Gary Medel, Steven Caulker,  Peter Odemwingie, John Brayford og Kevin Théophile Catherine ble alle hentet for store summer, og spesielt de tre førstnevnte merkets godt på overgangsbudsjettet. Totalt brukte waliserne over tre hundre millioner kroner på nye spillere, samtidig som de ikke fikk inn noe penger gjennom salg den sommeren. Det så ut til å gi resultater i starten av sesongen, og bare to av de seks første kampene endte med tap. Allerede i andre serierunde kom et av sesongens store høydepunkter da Manchester City ble slått 3-2 hjemme på Cardiff City Stadium. Utover høsten måtte man vente lengre og lengre mellom seirene, og bare én av de åtte neste kampene ble vunnet. Det skjedde dog mot erkerival Swansea City, og sammen med seieren over mesterne Manchester City, var det sesongens største opplevelse for Cardiff-fansen. Før lokaloppgjøret mot Swansea hadde Tan skapt enda mer rabalder etter at han suspenderte rekrutteringssjefen Iain Moody. Han ble erstattet av en ukjent 23 år gammel kompis av sønnen til Tan, men senere i sesongen ble han nødt til å forlate klubben grunnet visumtrøbbel. Senere på høsten ble forholdet mellom Tan og Mackay meget anstrengt, og ved et tidspunkt skal eieren ha bedt Malkay om å si opp eller bli sparket. Cardiff-fansen synes dette var helt urettferdig av klubbens eier, og det ble protestert mot Tan, samtidig som Mackay ble hyllet i de siste kampene før han ble sparket etter å ha blitt ydmyket av Southampton på Boxing Day.

Det gikk ikke mange dagene før Tan hentet Ole Gunnar Solskjær over til de britiske øyer, og første nyttårsdag så de bortekampen mot Arsenal sammen på Emirates Stadium. Dagen etterpå ble han bekreftet som ny Cardiff-sjef, til de fleste norske fotballfans store glede. I sitt første overgangsvindu som Premier League-manager overrasket han mange ved å signere Jo Inge Berget, Magnus Wolff Eikrem og Mats Møller Dæhli. I tillegg til de tre nordmennene ble Wilfried Zaha og Fabio hentet fra Manchester United, Juan Cala fra Sevilla og Kenwyne Jones fra Stoke City. Dette var signeringene som skulle redde Cardiff fra nedrykk, men dessverre gikk det ikke slik som Solskjær hadde planlagt. En tøff start med kamper mot West Ham United, Manchester United og Manchester City førte til at han startet sin Cardiff-karriere med tre strake tap i ligaen, og totalt ble det bare tre seire i ligaen resten av sesongen. Etter å ha tapt hele 3-0 mot Newcastle United i nest siste serierunde, var det klart at Cardiff måtte ta turen ned til Championship. I sommer har han valgt å gjøre en del endringer på laget, og har hentet inn flere spennende spillere, samtidig som et par nøkkelspillere har forlatt klubben. Det blir utrolig spennende å se hva Cardiff kan få til denne sesongen, og spesielt Mats Møller Dæhli blir artig å følge med på.

Keeper:
Mellom stengene har Cardiff City en av de mest ettertraktede målvaktene i England for tiden. Helt siden nedrykket har flere storklubber som blant annet Tottenham Hotspur og Arsenal vært interessert i å hente David Marshall fra waliserne, men sisteskansen har hele tiden forholdt seg profesjonelt ovenfor Cardiff, og gitt klar beskjed om at han er under kontrakt med The Bluebirds. Ettersom prislappen skal være skyhøy for hans tjenester, ser det ut som om han kommer til å fortsette i klubben, og dermed vokte buret i Championship igjen. Det har han gjort i mange sesonger før, både for Norwich City og Cardiff City. Han ble hentet til Wales sommeren 2009, etter å ha spilt samtlige ligakamper for The Canaries i to strake sesonger. Før det var han flere sesonger i den skotske storklubben Celtic, hvor han kom opp fra klubbens akademi. Han var førstevalg på keeperplassen allerede i sin første sesong på Ninian Park, før tøff konkurranse fra Tom Heaton, samt en albueskade ødela den påfølgende sesongen. Foran sesongen 2011/12 var han tilbake som førstevalg igjen, og gikk ikke glipp av mange kamper i sesongen som endte med tap i play-off semifinalen mot West Ham United. Den neste sesongen fungerte ting enda bedre, og Marshall voktet buret i samtlige kamper da The Bluebirds ble seriemestre og rykket opp til Premier League. Han holdt nullen atten ganger den sesongen, noe som var best i hele ligaen, og daværende manager Malky Mackay mente at han var den beste målvakten i hele Football League. Jeg var ikke helt enig i det, og mente at det sterke forsvarsspillet var den største grunnen til at det ble så lite baklengsmål, men sett i ettertid må jeg innrømme at jeg nok undervurderte prestasjonene til Marshall. Han var nemlig helt utrolig i Premier League forrige sesong, til tross for at det hele endte med nedrykk. Hans utrolige reflekser tok pusten av de fleste som så Cardiffs kamper forrige sesong, og spesielt en fantastisk redning han hadde i 0-0 kampen mot Aston Villa i februar har brent seg fast på netthinnen min. Med Kasper Schmeichel i Premier League og Tomasz Kuszczack borte fra Brighton & Hove Albion, tror jeg ikke mange andre enn muligens Norwich-fansen vil være veldig uenig i at Cardiff har ligaens beste målvakt i David Marshall. Bak den skotske landslagskeeperen finner vi Joe Lewis og Simon Moore. Sistnevnte ble hentet i fjor sommer, og har ikke fått sin debut for waliserne enda. Lewis kjenner nok en del fra sin tid i Peterborough United hvor han var førstekeeper da de var oppe på dette nivået i sesongen 2009/10. Skulle Marshall bli solgt, vil nok en ny keeper bli hentet inn. Med tanke på Solskjærs forkjærlighet for tidligere elever, skal man ikke se bort fra at Molde-målvakt Ørjan Nylands da vil være et eller annet sted på ønskelisten.

Forsvar:
Da Cardiff City rykket opp til Premier League, var jeg helt overveldet av deres fantastiske forsvarsspill. Det var alt annet enn lett å bryte gjennom den muren de hadde satt opp bak på banen, og det var i mine øyne en av de viktigste grunnene til at de rykket opp den sesongen. Ben Turner og Mark Hudson hadde ingen problemer med spissene i Championship, og jeg var overbevist om at de kom til å klare seg greit i Premier League. Dessverre gikk Mark Hudson glipp av høstsesongen på grunn av en skade han pådro seg på slutten av opprykkssesongen, og da han først kom tilbake igjen i januar, pådro han seg en ny skade som holdt han ute for resten av sesongen. Det ble bare to kamper på Hudson i løpet av forrige sesong, men nå er han frisk og rask igjen, og har sannsynligvis store planer om å regjere i en liga han tidligere har briljert i. Hudson ble hentet til Cardiff fra Charlton Athletic i 2009, og var førstevalg på stopperplass i de fire neste sesongene. Dessverre var ikke forrige sesong den eneste sesongen han har slitt med skader, for det har vært en del småskader de andre sesongene han har tilbrakt i Wales. Det er ikke bra når man ønsker å ha et stabilt og solid stopperpar, men forhåpentligvis holder han seg frisk denne sesongen. Ben Turner fikk tretti kamper fra start i Premier League forrige sesong, og med sin høyde, ga han flere spisser juling i luften. Han har nå vært i klubben i tre år siden han ble hentet fra Coventry City, men dessverre har også han slitt en del med skader. Han har nå fått over hundre kamper for klubben, og vil nok være en viktig mann i forsvarsrekken til Cardiff denne sesongen. Matt Connolly fikk bare tre kamper i Premier League, og pådro seg to gule kort på disse kampene. Han kommer nok til å få mer spilletid denne sesongen, og det er liten tvil om at han passer inn på dette nivået. Det har vi sett flere ganger tidligere både med Cardiff og Queens Park Rangers. Det kanskje mest imponerende med Connolly er at han har rykket opp til Premier League med tre forskjellige klubber i tre strake sesonger. I 2011 fikk han 36 kamper for Queens Park Rangers da de rykket opp, men i Premier League ble det ikke mye spilletid, og Connolly ble sendt på lån til Reading våren 2012. Der spilte han seks kamper for The Royals, og fikk være med på opprykksfest da de på utrolig vis klarte snike seg til en opprykksplass. Etter å ha blitt mett på Champagne, ble han hentet av Cardiff foran sesongen 2012/13, og nok en gang ble det opprykk på forsvarspilleren. Det er liten tvil om at det tidligere akademiproduktet fra Arsenal bringer lykke. Connolly kan brukes både på høyreback og på stopperplass, og er dermed meget god å ha i bakhånd. Den siste brikken i midtforsvaret er den spanske midtstopperen Cala. Han ble hentet like etter overgangsvinduet i vinter stengte, etter at han avsluttet arbeidsforholdet med Sevilla. Forrige sesong fikk han ni kamper for den spanske klubben i La Liga, og scoret i en 2-1 seier over Villarreal i sin siste kamp for klubben. Den 24 år gamle forsvarsspilleren startet samtlige gruppespillkamper for Sevilla i Europa League i fjor høst, men fikk altså ikke være med da laget vant hele turneringen i vår. Selv om Cala bare fikk syv kamper for Cardiff etter han kom til klubben, fikk han likeve oppleve litt av hvert. Han scoret to ganger, deriblant seiersmålet da de slo Southampton 1-0 på St Marys, og ble utvist da de tapte 4-0 mot Sunderland helt på tampen av sesongen.

På backene finne vi mye krydder hos Cardiff, og det er spesielt en spiller her jeg har stor forkjærlighet for. John Brayford ble hentet fra Derby County i fjor sommer, men av en eller annen grunn fikk han ikke en eneste kamp i Premier League. Han fikk bare to kamper i ligacupen, og i januar ble han hentet på lån til Sheffield United av Nigel Clough, som var hans manager da han spilte i Derby. Der imponerte han stort både i League One og FA Cupen, og scoret seiersmålet da The Blades slo Charlton Athletic i kvartfinalen, og dermed avanserte til semifinale mot Hull City. Det ble exit på Wembley, og det ble ikke opprykk i fra League One, men likevel imponerte Brayford stort på Bramall Lane. Han var utvilsomt en av de beste høyrebackene i Championship da han spilte i Derby County, og nå ser det endelig ut til at han skal få sjansen på det nest øverste nivået med Cardiff. Ole Gunnar Solskjær har allerede gitt beskjed om at Brayford vil få spilletid, og at han for øyeblikket ligger an til å bli førstevalg på høyrebacken denne sesongen. Han er meget bra fremover på banen, og kommer nok til å være sentral i et par scoringer denne sesongen. Forrige sesong var det først og fremst Kévin Théophile-Catherine som startet på den backplassen, men han har blitt linket bort denne sommeren, samtidig som han har oppholdt seg i Frankrike under deler av sesongoppkjøringen av familiære årsaker. Det virker ganske åpenbart at Brayford kommer til å starte sesongen på høyreback, og så fremt han ikke pådrar seg en skade, sliter jeg med å se hvordan han skal miste den plassen. På motsatt back vil nok Fabio være førstevalg fra starten av sesongen. Han spilte for det meste på høyrebacken etter at han ble hentet til klubben fra Manchester United i vinter. Den brasilianske backen har over femti kamper for de røde djevlene, og var med på å vinne Premier League i sesongen 2010/11. Med den CVen, samt det faktum at han bare er 24 år gammel, bør han være mer enn god nok for en backplass i Championship. Hans konkurrent vil være Declan John som vi ble kjent med forrige sesong. Han fikk ingen ligakamper da Cardiff rykket opp til Premier League, men debuterte i sesongåpningen mot West Ham United i fjor høst. I løpet av det siste året har han fått tjue kamper på øverste nivå, samt debutert på landslaget til Wales. Litt av et år for en 19 år gammel back som har gått gradene i akademiet til The Bluebirds.

Midtbane:
Det midtre lagdelen til Cardiff er utrolig sterk, og det er nok mange managere og supportere av andre lag i Championship som er sjalu på de kvalitetene Ole Gunnar Solskjær har til rådighet på midtbanen. Peter Whittingham var etter min mening den klart beste midtbanespilleren i Championship i flere sesonger på rad, før det endelig ble opprykk til Premier League i fjor. På øverste nivå fikk man ikke se like mye av hans kvaliteter, selv om han startet de fleste kampene til Cardiff enten sentralt på midtbanen eller på venstrekanten. Hans fantastiske venstrefot serverer de deiligste dødballer, og det må være en drøm å være Cardiff-spiller på offensive dødballer når det er Whittingham som svinger ballen inn i boksen. Forrige sesong ble det tre scoringer og fem målgivende pasninger, men det kan ikke måle seg med noen av de sesongene han tidligere har hatt i Championship. I sesongen 2009/10 scoret han hele 20 mål på 41 ligakamper fra høyrevingen, og det målsnittet er det ikke mange midtbanespillere som klarer kopiere. I de to påfølgende sesongene scoret han henholdsvis 11 og 12 mål, og totalt har han 51 mål på 172 kamper i hans fire siste sesonger i Championship. De fleste spisser ville faktisk være fornøyd med den statistikken. Det blir utrolig interessant å se om han kan finne tilbake til nettmaskene igjen denne sesongen, og ikke minst blir det spennende å se om Solskjær velger å bruke han sentralt på midtbanen eller på en av kantene. Gjennom hele sommeren har det være mye diskusjon rundt fremtiden til den imponerende spilleren Jordon Mutch. Den 22 år gamle midtbanespilleren har ikke bare et langt navn (Jordon James Edward Sydney Mutch), han har også en stor fremtid foran seg. Han ble hentet til Cardiff fra Birmingham City for to år siden, og har fått over femti kamper for The Bluebirds siden den gang. Forrige sesong imponerte han stort fra sin sentrale midtbaneposisjon hvor han scoret syv mål og hadde fem målgivende pasninger. Denne sommeren har spesielt Sunderland og Queens Park Rangers vært interessert i hans tjenester, og det blir spennende å se om han blir med Cardiff i Championship den kommende sesongen. Aaron Gunnarsson gikk knapt glipp av en kamp i Championship siden han kom til klubben fra Coventry City for tre år siden, men i Premier League var han bare involvert i halvparten av Cardiffs kamper. Den islandske landslagsspilleren scoret bare ett mål på øverste nivå, og den scoringen kom i den imponerende 3-2 seieren hjemme mot Manchester City. Han innehar et utrolig langt innkast, som garantert vil skape problemer for en del lag i årets sesong.

Magnus Wolff Eikrem forlot Molde til fordel for den nederlandske klubben Herenveen i fjor sommer, men etter bare et halvt år i treskolandet hentet Ole Gunnar Solskjær han til Premier League. Han hadde gjort sine saker bra i nederlandsk fotball, og det ville bli spennende å se om han kunne fortsette det fine spillet på enda høyere nivå. Dessverre fikk vi ikke se det noe særlig, ettersom Eikrem bare startet én ligakamp for waliserne i løpet av våren, i tillegg til en del innhopp. Han har en god teknikk, herlig pasningsfot og gode dødballer. Det blir interessant å se om nordmannen vil få flere sjanser til å vise seg frem denne sesongen, for det er liten tvil om at han helt klart er god nok for dette nivået. Kim Bo-Kyung ble hentet fra Cerezo Osaka for to år siden, og viste seg frem i debutsesongen som ble kronet med opprykk. Han er meget god med ballen i beina, og liker seg best i en offensiv rolle på midtbanen. Litt skuffende ble det bare én scoring på koreaneren forrige sesong, men når han først scoret, gjorde han det på best mulig tidspunkt. Cardiff lå under 2-1 hjemme mot Manchester United, men på overtid sørget han for utligning. I sommer var han med Sør Korea til VM i Brasil, men der fikk han bare to innhopp. Kagisho Dikgacoi er en av årets sommersigneringer, og han kommer fra Premier League-spill med Crystal Palace. Han startet flere kamper for Palace forrige sesong, og ankermannen som alltids strør rundt seg solide pasninger kan være meget god å ha på midtbanen. Han er fast innslag på Sør-Afrikas landslag, og spilte ungdomsfotball for et lag som tilfeldigvis heter Cardiff Spurs. Joe Ralls var på lån hos Yeovil Town forrige sesong, og imponerte der med sin direkte spillestil og farlige skudd. Han spilte omtrent like mye på vingen som sentralt på midtbanen, men jeg sliter litt med å se hvordan han skal klare danke ut de andre midtbanespillerne til Cardiff. Gary Medel har vært linket bort fra klubben i hele sommer, og det vil overraske stort om han ikke forsvinner før overgangsvinduet stenger. Den chilenske terrieren som kan spille på sentralt på midtbanen og på stopperplass, har allerede sagt nei til flere europeiske klubber, og i skrivende stund ser det ut som om den italienske storklubben Inter vil bli hans neste destinasjon.

På vingene til Cardiff finner vi et par interessante spillere, men det er ingen hemmelighet at vi i Norge er mest spent på hva Mats Møller Dæhli kan finne på. Den driblesterke og kjappe 19-åringen har blitt linket bort fra klubben i sommer, og enkelte norske eksperter har antydet at han bør finne seg et høyere nivå enn Championship for utviklingens skyld. Jeg er selvsagt ikke objektiv grunnet min forkjærlighet for denne ligaen, men føler likevel at jeg må si i mot de som mener det. Nivået i Championship er langt fra så dårlig som enkelte vil ha det til, og tvert i mot tror jeg det kan være meget bra for Dæhli å prøve seg i Championship. Tempoet her er høyt, og det er langt fra bare sklitaklinger og lange pasninger slik som enkelte vil ha folk til å tro. De siste sesongene har flere lag begynt å spille meget ballbesittende fotball, og flere tekniske spillere har prestert meget bra i denne ligaen. Jeg føler meg sikker på at Dæhli kommer til å være førstevalg på midtbanen til Cardiff denne sesongen, men er veldig spent på hvilken posisjon han kommer til å spille i. Dæhli reiste til England for å bli en del av Manchester Uniteds akademi tilbake i 2011, og returnerte til Molde og norsk fotball i fjor sommer. Der viste han frem gode prestasjoner, og utover høsten ble han fortjent tatt ut til landslaget, samtidig som han ble cupmester med Molde. I januar hentet Solskjær han til Wales, og han har blitt en stor favoritt blant fansen. Allerede i debuten mot Bolton Wanderers i FA Cupen sperret Bluebirds-fansen opp øynene for den lekne nordmannen, og gjennom sommeren har man på supporternes nettforaer kunne observere Cardiff-supportere som har vært livredde for å miste det unge stjerneskuddet. Craig Noone er en annen kantspiller som bør prestere bra for Cardiff denne sesongen. Han fikk dessverre store deler av forrige sesong ødelagt av skader, men viste hvor god han kan være da Cardiff rykket opp til Premier League. Han scoret syv mål den sesongen, og Cardiffs toppscorer den samme sesongen scoret bare åtte mål. Den driblesterke vingen har en fortid i både Plymouth Argyle og Brighton & Hove Albion, og spilte på nivå syv i engelsk fotball med lille Skelmersdale United da han var 19 år gammel. Du kan trygt si at karrieren hans har forandret seg drastisk for den 26 år gamle vingen de siste årene. For fem år siden imens han spilte for Southport, jobbet han som taktekker utenom fotballen. En dag var det taket til Steven Gerrard han var med på å fikse, og hadde noen da fortalt han at han fire år senere ville spille i samme liga som Gerrard, ville de nok mest sannsynlig bare fått et stygt blikk fra vingen fra Merceyside. Bak disse Noone og Dæhli finner vi nysigneringen Guido Burgstaller og Kadeem Harris. Burgstaller kommer fra østerriksk fotball hvor han spilte for Rapid Wien. Han har fått en del landskamper det siste året, og har scoret 21 mål på 80 kamper i ligaen de siste tre årene. Harris ble hentet for to år siden, men har kun fått en cupkamp for Cardiff. Forrige sesong var han på lån hos Brentford i League One, og kanskje får han sin ligadebut for Cardiff denne sesongen.

Angrep:
Jeg skulle likt å visst hva Ole Gunnar Solskjær har tenkt å gjøre med alle spissene han har til rådighet. I skrivende stund har de syv spisser på førstelaget, men jeg kan ikke forstå annet enn at flere av de vil bli solgt eller leid ut vinduet stenger. Joe Mason var på utlån hos Bolton Wanderers forrige sesong, og vil nok mest sannsynlig forsvinne fra klubben igjen. Den kjappe spissen Etien Velikonja ble hentet for to år siden, men har strengt tatt ikke vært i nærheten av å være god nok for spill i Championship en gang siden han kom til Wales. Nicky Maynard ble hentet til klubben for nesten £3m for to år siden, men har ikke fått mye spilletid på Cardiff City Stadium. En av de viktigste grunnene til det er hans mange skader, og forrige sesong var han på lån hos Wigan Athletic hvor han scoret fire mål på sytten kamper. Han har uttalt at han ser frem til å kjempe om spissplassene hos Cardiff denne sesongen, men den tidligere Bristol City-spissen skal måtte kjempe hardt for å få mye spilletid. Kenwyne Jones er en spiller som mange har forventet skulle forsvinne denne sommeren, og mange har vært kritiske til signeringen av den høyreiste spissen. Siden han ble hentet i januar har han bare startet seks kamper, og hans eneste mål i Cardiff-drakten kom i debuten mot Norwich City. I sommer har han imponert stort under sesongoppkjøringen, og etter han scoret to mål i en treningskamp mot Yeovil Town, ga Solskjær klar beskjed om at Jones var med i planene for den kommende sesongen.

I sommer har Solskjær vært ute med kredittkortet igjen, og inn har man hentet Federico Macheda, Adam Le Fondre og Javi Guerra. Tre meget spennende spisser, som kommer til å konkurrere om spissplassene denne sesongen. Det var mange som hadde stor tro på at Federico Macheda skulle være den neste store spilleren fra Manchester Uniteds akademi da han scoret et utrolig viktig seiersmål for Manchester United i sin debut mot Aston Villa i sesongen 2008/09. Han scoret igjen i neste ligakamp mot Sunderland, og plutselig var hans navn på alles lepper. Etter det har det dessverre bare gått en vei for han, og etter flere mislykkede låneopphold hos blant annet Queens Park Rangers, Sampdoria og VfB Stuttgart, fant han endelig tilbake igjen scoringsformen da han var på lån i Championship forrige sesong. Han var først på lån hos Doncaster Rovers hvor han scoret tre mål på sine tre første kamper, før han scoret ti mål på atten kamper for Birmingham City senere i sesongen. Det er tydelig at den italienske spissen har funnet sitt nivå, og han kan være en nyttig tilvekst til dette Cardiff-laget. Adam Le Fondre er selve definisjonen på en superreserve, og da passer det selvsagt godt at han nå skal spille under Solskjærs ledelse. Etter å ha scoret over femti mål i løpet av to sesonger for Rotherham United i fra 2009 til 2011, ble han hentet til Reading som da lå i Championship. Der har han scoret minst tolv mål i tre strake sesonger, og forrige sesong ble det femten ligamål til tross for at han bare startet tjuefem kamper. Hans største høydepunkter forrige sesong var utvilsomt da han i januar scoret hat trick i to strake hjemmekamper mot henholdsvis Blackpool og Bolton Wanderers. Med Solskjærs ledelse skal man ikke bli overrasket dersom Le Fondre blander seg inn i kampen om toppscorertittelen denne sesongen. Javi Guerra ble hentet fra Real Valladolid da hans kontrakt med den spanske La Liga-klubben gikk ut denne våren, og jeg er veldig spent på hva den spanske spissen kan finne på i Championship. 32-åringen scoret femten mål for Valladolid forrige sesong, og bare to spanjoler scoret flere mål i La Liga. Han er meget sterk på hodet, og kombinasjonen venstrefoten til Peter Whittingham og hodet til Guerra kan bli artig å følge med på. Han er flink til å holde på ballen fremover på banen, samtidig som han jobber knallhardt. Han scoret bøttevis med mål da Valladolid var i Segunda Division for noen sesonger siden, og jeg ser klare likheter mellom han og tidligere Brighton & Hove Albion-spiss Leonardo Ulloa. Ulloa hadde få problemer med å takle overgangen til Championship, og det gir meg troen på at Guerra ikke vil ha problemer han heller.

Trener:
I motsetning til de fleste andre managerne i Championship, har de aller fleste i Norge god kjennskap til Cardiffs sjef, Ole Gunnar Solskjær. Etter å ha banket inn mål for hjemklubben Clausenengen fra Kristiansund, ble han hentet til Molde i 1994. I sin første sesong i rosenes by spilte Molde i 1.divisjon, men der ble det opprykk til Tippeligaen. Han imponerte allerede i debutsesongen, og i sin andre sesong scoret han en tredjedel av Moldes seksti scoringer da blåtrøyene tok sølv. Denne målteften vekket interesse utenfor landegrensene, og selv om han var Liverpool-supporter, gikk turen videre til Manchester United i 1996. Han tilbrakte elleve år som spiller for de røde djevlene, og scoret over hundre mål for United. Han scoret mange mål som innbytter, noe som etterhvert førte til at han ble omtalt som en slags superreserve. I 1999 kom han inn i en kamp mot Nottingham Forest, og scoret like så greit fire mål før dommeren blåste av. Han har senere fortalt at han brukte tiden på benken til å analysere forsvarsspillerne til motstandere, for å skaffe seg fordeler når han først skulle innpå. Selv om han var med på å vinne Premier League hele seks ganger, er det nok spesielt hans scoring mot FC Bayern München i Champions League-finalen tilbake i 1999 han kommer til å huskes best for. På overtid satte han inn seiersmålet på Camp Nou, og den følelsen der har alle som har spilt fotball drømt om å få oppleve. Mot slutten av karrieren var han ofte ute med skader, og foran sesongen 2007/08 ble han nødt til å legge skoene på hyllen. Han returnerte likevel til sin egen testemonial mot Espanyol året etterpå, og med nesten 69,000 tilskuere på den kampen, var det den nest mest besøkte testemonial-kampen noensinne i britisk fotball.

Allerede før han la opp som spiller hadde Solskjær rettet fokuset mot en kommende trenerkarriere. I 2008 tok han over som reservelagstrener i Manchester United, og den jobben hadde han i halvannet år frem til han fikk tilbud om å bli hovedtrener i gamleklubben Molde høsten 2010. I sin første ligakamp som Molde-sjef tapte de hele 3-0 mot Sparta Sarpsborg, men til tross for den skuffende starten på sesongen, ble de til slutt seriemestre med fem poeng ned til Tromsø på 2.plass. Dette var Moldes første seriegull noensinne, og attpåtil kom det samme året som klubben feiret 100 -årsjubileum. I den påfølgende sesongen fortsatte Molde med sine imponerende prestasjoner, til tross for at Solskjær midtveis i sesongen var i forhandlinger med Aston Villa om den ledige managerjobben på Villa Park. Han avslo etterhvert den muligheten, og ledet Molde til sitt andre strake seriegull senere på høsten. Det var liten tvil om at Molde var storfavoritt til å vinne sitt tredje strake seriegull i fjor, men den drømmen ble knust takket være en elendig start på sesongen. Molde tok bare syv poeng på deres elleve første kamper, men klarte til slutt klatre opp på en 6.plass etter en bedre høstsesong. Helt på tampen av sesongen ble litt av æren reddet etter at moldenserne vant cupfinalen mot Rosenborg. Solskjær hadde lenge snakket om å velge en ny arbeidsgiver ut fra eieren til klubben, og derfor ble mange overrasket da han takket ja til å bli ny Cardiff-sjef i januar. Cardiff-eier Vincent Tan er alt annet enn en rolig og avbalansert type, men Solskjær må ha fått et veldig godt inntrykk av den malaysiske businessmannen. Solskjær klemte til med seier i sin Cardiff-debut borte mot Newcastle United i FA Cupen, men dessverre ble det ikke alt for mye å juble for utover våren. De lå ett poeng over streken da Solskjær kom til klubben, men likevel klarte han ikke redde de fra nedrykk til Championship. De ble til slutt tabelljumbo med seks poeng opp til sikker plass, men likevel har Solskjær fått lov til å fortsette som sjef på Cardiff City Stadium. Nå gjenstår det å se om han har det som skal til for å lede Cardiff opp til Premier League igjen.

Overganger:
Ikke uventet har Cardiff allerede mistet en del nøkkelspillere før sesongstart, og muligens vil flere følge Steven Caulker og Fraizer Campbell ut av klubben før overgangsvinduet stenger. Likevel ser waliserne fortsatt meget sterke ut, og Ole Gunnar Solskjær har blant annet forsterket på topp. Adam Le Fondre, Federico Macheda og Javi Guerra har alle potensialet til å blande seg inn i toppen av toppscorerlisten, og jeg er veldig spent på å se hvordan Solskjær har tenkt å benytte alle spissene han har til rådighet. På midtbanen har han fått inn et forholdsvis uskrevet blad i Guido Burgstaller, samt en dyktig og pasningssikker Kagisho Dikgacoi som tidligere har vært med på å rykke opp til Premier League med Crystal Palace. Den siste tiden har Cardiff jaktet en midtstopper, og det tror jeg Solskjær gjør lurt i. Selv om det selvfølgelig er surt for Cardiff-fansen å miste såpass gode spillere som Caulker og Campbell, bør de være fornøyde med hvordan laget ser ut. Spesielt hvis man klarer beholde David Marshall, Jordon Mutch og Mats Møller Dæhli.

Overgangsoversikt:
Inn: Javi Guerra (Valladolid), Federico Macheda (Manchester United), Adam Le Fondre (Reading), Guido Burgstaller (Rapid Wien), Kagisho Dikgacoi (Crystal Palace)
Ut: Andrew Taylor (Wigan Athletic), Tommy Smith, Simon Lappin (Kontrakt utløpt), Craig Bellamy (Lagt opp), Don Cowie (Wigan), Ben Nugent (Lån til Yeovil), Kevin McNaughton (Lån til Bolton Wanderers), Steven Caulker (QPR), Fraizer Campbell (Crystal Palace), Jo Inge Berget (Lån til Celtic)

Treningskamper:
7.juli: Carmarthen Town – Cardiff City 0-3 (Mason, Maynard, Macheda)
12.juli: Bath City – Cardiff City 1-1 (Berget)
19.juli: 1860 Munchen – Cardiff City 2-3 (Velikonja, Whittingham, Macheda)
19.juli: KS Teuta Dürres – Cardiff City 0-3 (Guerra, Le Fondre, Burgstaller)
22.juli: FK Amkar – Cardiff City 3-0
27.juli: Yeovil Town – Cardiff City 1-4 (Jones x2, Connolly, Le Fondre)
2.august: Cardiff City – Wolfsburg 3-3 (Whittingham, Bo-Kyung, Maynard)

Styrker/Svakheter:
Pluss:
+ En av ligaens aller beste tropper, med kvalitet og god dekning i alle posisjoner.
+ Har sannsynligvis ligaens beste målvakt i David Marshall.
+ Har fortsatt de fleste nøkkelspillerne fra opprykkssesongen 2012/13 i stallen.
Minus:
– Solide midtstoppere, men både Ben Turner og Mark Hudson har ofte hatt problemer med skader. Ikke ideelt med mye utskiftninger på stopperplass.
– Vincent Tan. Han har ofte blitt omtalt som Bond-skurk på grunn av hans utseende og væremåte, og det er liten tvil om at Cardiff har en løs kanon på eiersiden.
– Selv med fallskjermpenger er det vanskelig å rykke opp igjen etter å ha kommet ned fra Premier League. Av de tolv siste lagene som har rykket ned fra Premier League, har bare Queens Park Rangers og West Ham United kommet seg opp på første forsøk. 

Vurdering:
Det er nok mange nordmenn som er spente på hva Cardiff kan finne på denne sesongen, og mange som sannsynligvis har planer om å følge Ole Gunnar Solskjær og hans Bluebirds i deres kamp for å returnere til Premier League igjen på første forsøk. Ut fra spillerne Solskjær har til rådighet, vil alt annet enn opprykk være veldig overraskende. De har en målvakt som toppklubbene i England sikler etter, et midtstopperpar som var utrolig gode forrige gang de var i Championship, en midtbane med blant annet Peter Whittingham, og flere interessante spisser. Det store spørsmålet er hva den kontroversielle eieren Vincent Tan velger å gjøre dersom Solskjær skulle få en dårlig start på sesongen, og det er strengt tatt ikke uvanlig for lagene som kommer ned fra Premier League. Noen ble kanskje overrasket over at Tan lot han fortsette etter nedrykket, men jeg er veldig i tvil om Tan vil gi like mye tillit dersom resultatene uteblir i høst. I tillegg er det ingen hemmelighet at det er mye vanskeligere å komme seg opp til Premier League igjen etter et nedrykk, til tross for at disse klubbene blir pumpet fulle av omdiskuterte fallskjermpenger. Til tross for det sliter jeg med å se hvordan dette Cardiff-laget skal unngå å være med i toppen av tabellen, og det vil ikke overraske om de havner på en av de to øverste plassene. Waliserne blir tippet på 4.plass av meg, men det kunne like så gjerne en av de tre øverste plassene. Såpass jevnt er det blant de beste lagene.

Spådom: 4.plass