Skrevet av: Eirik Aase

Helgens serierunde sparkes i gang på best mulig vis når de to mest offensive og målfarlige lagene i Championship barker sammen på sørkysten. Det stinker mål av denne toppkampen, og jeg kan ikke tenke meg en bedre måte å starte helgen på. Her kan du lese deg opp foran fredagens godbit.

AFC Bournemouth – Watford
Kampstart: 20.45
Skader og Suspensjoner: Vertene uten skadeproblemer, og kan få tilbake Tokelo Rantie som har vært med i Afrikamesterskapet. Watford med ingen nye skader, men Almen Abdi, Fernando Forestieri, Joel Ekstrand og Sean Murray blir ikke klar til denne kampen.

AFC Bournemouth har vært ligaens kanskje største positive overraskelse denne sesongen, og fremstår for øyeblikket som en klar opprykksfavoritt. Eddie Howe har fått god tid til å sette sammen det laget han har ønsket seg, og spillerne responderer meget bra til de taktiske beskjedene Howe har gitt dem. Det som er det aller beste med Bournemouths suksess denne sesongen, er at de viser alle andre at det er mulig å oppnå suksess ved hjelp av underholdene og ballspillende angrepsfotball. Bournemouth forsøker å styre kampene ved hjelp av dyktige og meget aktive spillere, som alle har gode forutsetninger for å klare holde ballen i laget. Ballen trilles langs bakken, og det er bare de to midtstopperne Steve Cook og Tommy Elphick som ikke er med i det etablerte angrepsspillet. Backene Simon Francis og Charlie Daniels har viktige roller som breddeholdere, og piler alltid fremover langs siden. Samtidig trekker kantspillerne Matt Ritchie og Marc Pugh seg inn sentralt slik at de kan komme til avslutninger med sine foretrukkede føtter. På topp sørger Brett Pitman og Yann Kermorgant for at innleggene ekspederes i mål, samtidig som de gjør det de kan for å holde ballen i laget på topp, mens den hurtige spissen Callum Wilson gir forsvarsspillerne mareritt. Hele angrepsspillet til Bournemouth er så fantastisk skrudd sammen, at det nærmest burde blitt lagt en bok av det.

Forrige sesong var problemet til Bournemouth at de ble litt for naive bakover på banen, hvor alt for mange personlige feil sørget for utallige baklengsmål. Til tross for det spiller man fortsatt litt risikabel pasningsfotball i bakre ledd, men det virker som om man har fått perfeksjonert denne biten. Når da alt stemmer har Howe skapt en seiersmaskin som for øyeblikket har rettet kursen mot Premier League. For øyeblikket ligger The Cherries helt oppe på tabelltopp, og der har de vært siden midten av desember. De har scoret hele 57 mål i ligaen, og det er mest i hele Championship. Det eneste laget som er i nærheten av å kunne matche det antallet scoringer er fredagens motstander som har 56 mål. Forrige helg ble det et skuffende nederlag borte mot Aston Villa i FA Cupen, men med tanke på hvor mange spillere som ble hvilt i den kampen, er det vanskelig å si hvor mye vekt man skal legge på cup-exiten. Bournemouth er muligens i sin viktigste periode denne sesongen, med tanke på de skuffende kampene de nylig har gjennomført. Dersom man tar med cuptapet mot Aston Villa, har Bournemouth nå tre tap på sine fire siste kamper. Det er helt uvanlig sammenlignet med hvor solide de har vært tidligere denne sesongen, og det store spørsmålet er hvordan The Cherries kommer til å respondere på dette. Det er nemlig hvordan man slår tilbake etter dårlig form som avgjør om man skal klare henge med helt i toppen, og dette er på mange måter eksamen for Eddie Howe & Co. Forrige sesong hadde de en tøff periode på akkurat denne tiden, hvor de bare vant én av ni kamper i januar og februar, og det er akkurat en slik formsvikt Bournemouth ikke har råd til å oppleve igjen.

Hjemme på Dean Court har de 7-3-3 denne sesongen, og før tapet mot Norwich City i forrige hjemmekamp hadde de åtte hjemmekamper på rad uten tap. Det blir som regel alltid målrikt når Bournemouth inviterer til fest på sørkysten, og hele seks av de syv siste hjemmekampene har gitt oss tre eller flere scoringer. Samtidig har den defensive biten ikke vært helt solid på de siste hjemmekampene, for The Cherries har sluppet inn to eller flere mål i fem av de seks siste kampene på eget gress. Hjemme mot lag fra øvre halvdel av tabellen har Bournemouth ikke overbevist helt denne sesongen. 1-1-2 er status på de fire kampene de har spilt hjemme mot lag fra øvre halvdel, hvor Brentford er det eneste laget som har blitt slått.

Cherries siste kamper:
Aston Villa – Bournemouth 2-1 (Wilson)
Leeds – Bournemouth 1-0
Rotherham – Bournemouth 0-2 (Elphick, Wilson)
Bournemouth – Norwich 1-2 (Ritchie)
Rotherham – Bournemouth 1-5 (Kermorgant x2, Fraser, Stanislas, MacDonald)

Bournemouth er ikke det eneste laget som gir oss mye glede med sin offensive fotballen, for der vil selvsagt Watford også ha et ord med i spillet. Under Gianfranco Zola i sesongen 2012/13 var det vanskelig å ikke bli imponert av deres herlige pasningsfotball og flotte kombinasjoner, og i de siste kampene under Slavisa Jokanovic har man fått sett mye av det samme. Ved en 3-5-2 formasjon har han helt register av spillere å bruke i angrepspillet, og Jokanovic har vist at han ikke er redd for å bruke spillere i uvante posisjoner. Det har for eksempel nysigneringen Miguel Layun fått erfare. Han spilte hovedsaklig venstreback i sin gamle klubb Club America, men har i løpet av de siste kampene fått prøve seg på venstresiden, høyresiden og sentralt på midtbanen. Det er foreløpig litt vanskelig å bli klok på Watfords spillestil under Jokanovic, ettersom de flere ganger har hatt en del ustabile prestasjoner. Det er likevel ingen tvil om at Jokanovic ønsker at laget hans skal fokusere på å holde ballen i laget, og styre spillet høyt opp på banen. Watford kan ofte fremstå som litt direkte, men ikke med lange baller i luften. Det er heller gjennombruddspasninger fra blant andre Daniel Töszer man ofte får se når Watford spiller fotball. Den sentrale midtbanespilleren er svært viktig for Watfords angrepsfotball, og har ikke overraskende tredje flest pasninger i hele Championship denne sesongen. Jokanovic har aldri lagt skjul på at angrepsrekken hans er lagets sterkeste våpen, og spillere som Matej Vydra, Troy Deeney og Odion Ighalo ville nok spasert inn på de aller fleste lag i ligaen. Spesielt Ighalo er brennhet for tiden, og har scoret hele åtte mål på de fire siste ligakampene.

Tidligere denne sesongen var Watford ligaens store sirkuslag da de skiftet hovedtrenere oftere enn vi andre skifter sokker. De gikk fra Beppe Sannino til Oscar Garcia til Billy McKinlay i løpet av svært kort tid, før nåværende hovedtrener Slavisa Jokanovic endelig fikk jobben. Til tross for alle trenerbyttene presterte Watford ganske bra på den tiden, men i lengden kan det aldri vært sunt å holde på slik som Watford gjorde. Under Jokanovic har laget tidvis prestert som en soleklar opprykkskandidat, men også som et League One-lag i enkelte kamper. Denne mangelen på stabile prestasjoner har gjort Hornets-fansen litt usikre på hva klubben egentlig kan oppnå med Jokanovic ved roret, men foreløpig mener jeg det er fortsatt er for tidlig å felle en dom på Jokanovic som hovedtrener. De to siste kampene har begge endt med storseire på hjemmebane, hvor de først slo Charlton Athletic 5-0 før Blackpool ble slått 7-2 forrige helg. I kampen mot Blackpool lå de utrolig nok under 0-2 til pause, men klarte altså snu kampen i andre omgang. Nå er håpet at Watford skal klare bygge videre på disse gode resultatene, samtidig som de er nødt til å prestere bedre mot de beste lagene i ligaen. Så langt denne sesongen har de spilt elleve kamper mot lag fra øvre halvdel av tabellen, og bare to av disse kampene har endt med seier. Dersom Watford har planer om å kjempe i toppen av tabellen er dette noe Jokanovic må gjøre noe med.

På bortebane har Watford tidvis vært meget bra. Noen husker kanskje tilbake til den TV-sendte fredagskampen mot Fulham som de vant 5-0, mens andre husker kanskje den TV-sendte kampen mot Huddersfield Town som de tapte 3-1. Det er ikke enkelt å vite hva slags Watford-lag man får se når de stiller opp på fremmed gress, men i desember vant Watford faktisk samtlige tre bortekamper. I januar har de bare spilt én bortekamp, og det var den skuffende kampen mot Huddersfield Town. Borte mot lag fra øvre halvdel av tabellen har de 1-2-3 denne sesongen, hvor deres eneste seier kom mot Sheffield Wednesday i Jokanovics første kamp som Watford-sjef. Det som taler for Watford-jubel denne fredagen er deres gode tak på Bournemouth de siste sesongene. Siden Bournemouth rykket opp til Championship i 2013, har de møtt Watford fire ganger. På disse kampene har Watford vunnet to ganger, mens de to siste kampene har endt uavgjort. Faktisk må man tilbake til våren 1997 for å finne forrige gang Bournemouth vant over Watford, og det var tilfeldigvis på samme dagen som tidligere Bournemouth-keeper David James debuterte på det engelske landslaget.

Watfords siste kamper: 
Watford – Blackpool 7-2 (Ighalo x4, Deeney, Vydra, Angella)
Watford – Charlton 5-0 (Ighalo x2, Toszer, Deeney, Cathcart)
Huddersfield – Watford 3-1 (Ighalo)
Chelsea – Watford 3-0
Cardiff – Watford 2-4 (Ighalo, Angella, Guedioura x2)

Vurdering: Helt vidåpen kamp på sørkysten, hvor det eneste sikre er at man vil få oppleve scoringer. Bournemouth med litt skuffende form, mens det er vanskelig å vite hva slags Watford man får se på bortebane. Magefølelsen sier hjemmeseier, men jeg tror dette blir alt annet enn en lett kamp for vertene. 

Tips: H