Skrevet av: Eirik Aase

Fulham – AFC Bournemouth
Kampstart: 20.45
TV-kanal: TV2 Sport Premium & Sumo
Studio fra: 20.15
Skader og Suspensjoner: Scott Parker er tilbake hos vertene, mens Lasse Vigen Christensen er ute. Fernando Amorebieta og/eller Tim Hoogland kan få sine første sjanser fra start på flere måneder. Hos gjestene er Dan Gosling og Eunan O’Kane ute med skade.

Foran årets sesong var Fulham et av lagene jeg var mest spent på, og som jeg samtidig var mest usikker på. De sendte en hel haug med eldre spillere på dør, og sto dermed igjen med en flokk unge talentfulle spillere. Det store spørsmålet var hvordan disse unge spillerne ville takle nivået i Championship, og ikke minst om de ville være fysisk sterke nok til å levere varene i denne ligaen. Felix Magath brukte som vanlig hele sommeren på å bygge opp den fysiske formen til spillerne sine, men det ga ingen suksess. Fulham startet sesongen med bare ett poeng på de syv første kampene, og Magath ble dermed kastet på dør. Den tidligere U18 og U21-sjefen Kit Symons overtok på midlertidig basis, og gjorde jobben sin såpass bra, at klubben valgte å gi han jobben permanent halvannen måned senere.

I den første tiden under Symons ledelse spilte Fulham en enkel og direkte fotball, hvor ballbesittelse var alt annet enn hovedfokus. Det meste handlet om å få ballen frem til Ross McCormack/Hugo Rodallega, og så la de fikse resten av biffen. Det fungerte en stund, men etter jul har Fulham sett svake ut, samtidig som resultatene har uteblitt. Dersom man tar med cupkampene mot Sunderland, har Fulham bare én seier på de ti siste kampene, og det er langt fra bra nok. Fulham-fansen frykter nedrykk, og det er stor uenighet hvorvidt Kit Symons er den riktige mannen til å ta Fulham tilbake til Premier League neste sesong. Personlig tror jeg ikke nedrykk blir noe tema, men grunnen til det er fordi de tre nederste lagene på tabellen er såpass mye svakere enn Fulham. I motsetning til i høst har Fulham begynt å trille ballen mer enn de gjorde, og spesielt blir det mange pasninger blant forsvarsspillerne og midtbaneankeret Scott Parker. Jeg vet Symons favoriserer en slik ballbesittende spillestil, men hver gang jeg ser Fulham spille, opplever jeg dem som et mye farligere lag de gangene de lar motstanderen styre kampen.

Mye av grunnen til det inntrykket er Fulhams fantastiske kontringer. De gangene Fulham lykkes er når de klarer sette i gang angrep hurtig etter å ha vunnet ballen. I seieren mot Derby County i helgen fikk vi et godt eksempel på det, når Scott Parker først vant ballen på egen banehalvdel, før de sekunder senere hadde scoret i motsatt ende av banen. På tirsdag tapte de 1-0 borte mot Watford, men der hadde de nok fortjent å ta med seg ett poeng hjem igjen. Ross McCormack hadde to store sjanser i den kampen, og begge kom som følge av en direkte spillestil.

Foran fredagens kamp ligger Fulham på en 20. plass med 39 poeng, og ned til feil side av nedrykksstreken skiller det nå åtte poeng. Vanligvis er den magiske grensen for å holde plassen i Championship på 50 poeng, og elleve poeng på de elleve neste kampene bør ikke være noe problem for The Cottagers. På hjemmebane har Fulham brukbare 8-3-6, og bare én av de fem siste kampene på eget gress har endt med tap. På bortebane har de tapt samtlige kamper mot lag fra øvre halvdel denne sesongen, men på hjemmebane har de 5-0-4 på tilsvarende kamper. En fellesnevner på hjemmebane under Symons ledelse, er at det ofte blir målrikt. Ni av tretten kamper på Craven Cottage har endt med tre eller flere scoringer etter Symons ble ansatt permanent. Det lover bra foran fredagens TV-sendte godbit.

Fulhams siste kamper:
Watford – Fulham 1-0
Fulham – Derby 2-0 (Woodrow, Bodurov)
Wolves – Fulham 3-0
Millwall – Fulham 0-0
Fulham – Ipswich 1-2 (McCormack)

AFC Bournemouth har sammen med Brentford vært ligaens største positive overraskelse denne sesongen, og fremstår for øyeblikket som en klar opprykksfavoritt. Eddie Howe har fått god tid til å sette sammen det laget han har ønsket seg, og spillerne responderer meget bra til de taktiske beskjedene Howe har gitt dem. Det som er det aller beste med Bournemouths suksess denne sesongen, er at de viser alle andre at det er mulig å oppnå suksess ved hjelp av underholdene og ballspillende angrepsfotball. Bournemouth forsøker å styre kampene ved hjelp av dyktige og meget aktive spillere, som alle har gode forutsetninger for å klare holde ballen i laget. Ballen trilles langs bakken, og det er bare de to midtstopperne Steve Cook og Tommy Elphick som ikke er med i det etablerte angrepsspillet. Backene Simon Francis og Charlie Daniels har viktige roller som breddeholdere, og piler alltid fremover langs siden. Samtidig trekker kantspillerne Matt Ritchie og Marc Pugh seg inn sentralt slik at de kan komme til avslutninger med sine foretrukkede føtter. På topp sørger Brett Pitman og Yann Kermorgant for at innleggene ekspederes i mål, samtidig som de gjør det de kan for å holde ballen i laget på topp, mens den hurtige spissen Callum Wilson gir forsvarsspillerne mareritt.

Tirsdag fikk Bournemouth besøk av Wolverhampton Wanderers på Dean Court, og hjemmefansen var naturlig nok svært fornøyd med at Bournemouth endelig klarte sikre seg tre poeng igjen. Foran kampen mot Wolves hadde nemlig The Cherries hele fem kamper på rad uten seier i ligaen, og enkelte begynte faktisk å avskrive Eddie Howe & Co i opprykkskampen, men det er det selvsagt ingen grunn til å gjøre. Bournemouth har opplevd et par dårlige perioder i de to foregående sesongen også, men hver gang har de klart å slå tilbake på sterkt vis. Det beste eksempelet finner vi fra opprykkssesongen 2012/13 hvor de tapte fem strake kamper rundt februar og mars. Den gangen slo de tilbake med åtte strake seire, og det blir interessant å se om de kan gjøre noe lignende denne sesongen. I så fall vil det ikke overraske om Bournemouth rykker opp til Premier League i vår.

Foran fredagens TV-sendte kamp mot Fulham ligger Bournemouth på en 4. plass med 63 poeng, og opp til serieleder Middlesbrough skiller det bare tre poeng. Med seier i kampen mot Fulham vil Bournemouth dermed klatre opp på tabelltopp, ettersom de har bedre målforskjell enn deres konkurrenter i toppen av tabellen. På bortebane har Bournemouth 9-3-5 denne sesongen, men det er verdt å legge merke til at hele tre av de fire siste bortekampene har alle endt med tap. Nottingham Forest, Brentford og Leeds United er de tre siste lagene som har vunnet hjemme mot Bournemouth, men likevel er The Cherries fortsatt ligaens beste bortelag. Borte mot lag fra nedre halvdel av tabellen har Bournemouth fantastiske 7-0-1 så langt denne sesongen.

Fredagens oppgjør blir ekstra spesielt for Cherries kanskje beste spiller denne sesongen, Harry Arter. Søsteren hans er gift og har fire barn med Fulham-spilleren Scott Parker. Arter har tidligere sagt at Parker er som en bror for han, og at Parker har hjulpet han en del i karrieren. Det blir derfor merkelig når de to midtbanespillerne skal barke sammen på Craven Cottage. Da de møttes tidligere i sesongen på selveste Boxing Day ble Arter matchvinner, og han uttalte etterpå at han ikke klarte nyte verken kampen eller scoringen siden de spilte mot Parker. Som om ikke den kampen var merkelig nok, hadde Arter og Parker feiret jul sammen dagen i forveien. Under juletreet hadde Arter kjøpt Bournemouth-drakter til Parkers barn.

Cherries siste kamper:
Bournemouth – Wolves 2-1 (Kermorgant)
Bournemouth – Blackburn 0-0
Forest – Bournemouth 2-1 (Surman)
Brentford – Bournemouth 3-1 (Pugh)
Bournemouth – Huddersfield 1-1 (Kermorgant)

Vurdering: Fulham har for det meste vært svake etter jul, men seieren mot Derby County forrige helg var imponerende. Her tror jeg likevel de får seg en nedtur, og det skyldes Bournemouths styrke mot de antatt svakere lagene i ligaen, samtidig som jeg tror Bournemouth kanter/backer kommer til å gi Fulham mye trøbbel her. Borteseier.

Tips: B