Klubbinfo
Lagnavn: Fulham Football Club
Kallenavn: The Cottagers
Stiftet: 1879
Hjemmebane: Craven Cottage (25,700)
Eier: Shahid Kahn
Tabellplassering i fjor: 17 .plass
Tabelltips forrige sesong: 6 .plass
Årets spiller forrige sesong: Ross McCormack

Vurdert av: Eirik Aase

Det føles som en evighet siden Fulham spilte finale i Europa League mot Atletico Madrid i 2010, og det er vanskelig å se for seg at de skal få en slik mulighet igjen. I fjor ble det nedrykk fra Premier League, og den påfølgende sommeren medførte enorme utskiftninger. Nesten samtlige av de eldre og rutinerte spillerne forlot klubben enten fordi kontrakten hadde gått ut, eller fordi klubben fikk inn penger for de. Inn valgte man å hente et nesten nytt fotballag fra forskjellige utenlandske klubber, samt Ross McCormack, mannen som nylig hadde blitt toppscorer i Championship.

Gjennom hele sommeren måtte spillertroppen slite seg helt ut i harde treningsøkter, mens manager Felix Magath stod bak og nærmest pisket sine stakkers elever. Snittalderen på laget han sendte ut i de første kampene lå på rundt 23 år, og da kan man ikke ha for store forventninger. Det hadde likevel Magath, og hele prosjektet var etterhvert dømt til å mislykkes. Bare syv kamper ut i sesongen ble det klart at Magath var ferdig i klubben, og etterhvert kom Kit Symons inn som ny sjef.

Symons har fått oppdraget med å få Fulhams unge spillere til å blomstre, og samtidig kjempe i toppen av tabellen. Flere av spillerne på The Cottagers førstelag var med på å nå finalen i FA Youth Cup tilbake i sesongen 2013/14, og nå er det på tide at de tar steget opp til førstelaget. Nesten 20 spillere under 21 år fikk prøve seg i Championship forrige sesong, og en håndfull av de fikk spille over halvparten av Fulhams kamper. Det blir interessant å se om de har tatt nye steg i løpet av sommerferien.

En unggutt som ikke er med Fulham videre denne sesongen er Patrick Roberts. Det herlige talentet med de fantastiske tekniske ferdighetene valgte å gå til Manchester City for å utvikle seg videre, noe som førte til at Fulham fikk en del penger i kassen til å bruke på nye overganger. Selv uten gullkalven Roberts har Fulham likevel mange spennende spillere, og sommerens overganger har gjort at Fulham-fansen med god grunn ser optimistisk frem mot sesongåpningen.

Keeper

Helt bakerst på banen hos Fulham hersket det stor usikkerhet i fjor sommer. Etter nedrykket fra Premier League hadde man Maarten Stekelenburg og David Stockdale i troppen, men ingen av de så ut til å være tiltenkt en rolle på førstelaget når sesongen skulle sparkes i gang. Stockdale forsvant derfor til Brighton & Hove Albion, mens Stekelenburg ble sendt ut på lån. Det førte til at Fulham ble stående igjen med ungguttene Marcus Bettinelli og Jesse Joronen. Sistnevnte er en høy finsk målvakt som faktisk har fått en landskamp for det finske landslaget, og fikk et par kamper for Fulham i sesongstarten i fjor høst. Etterhvert ble Gabor Kiraly hentet inn som reservekeeper, og mannen som alltid vokter buret i grå joggebukse viste tydelig at han hadde hatt bedre sesonger tidligere i karrieren. Heldigvis var Bettinelli en positiv overraskelse mellom stengene, og i sommer har blant annet Chelsea vært interessert i å sikre seg den unge burvokteren,

Marcus Bettinelli kom til klubbens reservelag tilbake i 2011, noe som ikke var spesielt overraskende ettersom faren, Vic, var trener for målvaktene på klubbens akademi. I sesongen 2012/13 fikk han sin første erfaring med førstelagsspill da han gikk på lån til Dartford, og den opplevelsen ga mersmak. Derfor reiste han igjen ut på ukjente veier da Accrington Stanley ville hente han på lån til Lancashire. Det var ikke noe dårlig valg av Bettinelli som ble førstevalg mellom stengene for League Two-klubben. I fjor høst grep han muligheten da han og Joronen kjempet om den ledige keeperplassen, og siden den gang har han blitt bedre for hver kamp som går. Hans modige spillestil og herlige refleksredninger har blitt et vanlig syn på Craven Cottage, og selv om han av og til gjør et par blundere, er det liten tvil om at Fulham har en dyktig ung mann mellom stengene.

I sommer har man hentet inn Andy Lonergan fra Bolton Wanderers, og han skal prøve å danke Bettinelli ut av målet. Den 31 år gamle målvakten har mye erfaring fra Championship etter opphold hos Preston North End, Leeds United og Bolton Wanderers, men har de siste sesongene sittet mye på benken. Unntaket var forrige sesong da skader og diverse andre hendelser førte til at det ble en del spilletid på Lonergan på Macron Stadium. Lonergan er ingen dårlig målvakt, og Bettinelli bør fortsette med imponerende prestasjoner dersom han skal være sikker på å holde sin konkurrent på benken denne sesongen.

Forsvar

I forsvarsrekken til Fulham finner man flere interessante spillere, samtidig som man har god dekning i alle posisjonene. Nikolay Bodurov ble hentet til klubben i fjor sommer, og med sine 38 kamper i ligaen var han en av de som spilte mest for Fulham forrige sesong. Hans våkne spillestil og viktige involveringer er viktig å ha med seg for Fulham, spesielt når han ofte spiller sammen med en stopper som har sin styrke i duellspillet. Bodurov spiller sine landskamper for Bulgaria og scoret sitt første og eneste landslagsmål da Norge møtte Bulgaria på Ullevål i fjor høst. Ved siden av Bodurov var det oftest Shaun Hutchinson vi fant forrige sesong. Den 24 år gamle midtstopperen ble hentet fra Motherwell i fjor sommer, og selv om han bare hadde spilt seniorfotball i Skottland før han kom, er han engelskmann, og født og oppvokst i Newcastle. Han fikk sitt gjennombrudd på førstelaget til den skotske klubben tilbake i sesongen 2010/11, og var førstevalg de neste sesongene. Gjennom de siste sesongene har han fått prøvd seg en del i Europa League, og i sin siste sesong i Skottland endte han på en imponerende 2.plass på tabellen i Skotsk Premier League med Motherwell, bare slått av den suverene seriemesteren Celtic.

En annen midtstopper jeg er nødt til å trekke frem er Dan Burn. Han er over to meter høy, og fikk prøve seg en del på førstelaget til Fulham i begynnelsen av året. Selv om han var et uskrevet blad i Premier League da Fulham rykket ned, har vi som følger Football League tett allerede blitt imponert av den høyreiste stopperen. I sesongen 2012/13 imponerte han på Huish Park med Yeovil Town, og sammen med nåværende Millwall-spiller Byron Webster dannet de et solid stopperpar som spilte en viktig rolle i sesongen som endte med opprykk til Championship. Burn som tidligere jobbet i en dagligvareforretning før han ble hentet til Fulham tilbake i 2011, scoret et av målene da The Glovers vant play-off finalen mot Brentford våren 2013. I den påfølgende sesongen ble han på ny leid ut fra Fulham, og denne gangen gikk turen til Birmingham City. Der var han uslåelig i luften, samtidig som han leverte herlige klareringer og gode taklinger. Det var ikke for uten grunn at Fulham hentet han tilbake midtveis i sesongen, og man kunne se hvor svekket Birmingham ble på stopperplass etter at han forlot St Andrews. Litt overraskende har det ikke helt fungert for Burn i Fulham, og forrige sesong ble det bare 20 kamper i ligaen for han. Han avsluttet sesongen med noen fantastiske kamper, og kanskje er det nok til at han kan etablere seg som førstevalg på stopperplass når ballen ruller igjen på Craven Cottage. 

På høyrebacken var det flere spillere forrige sesong. Tim Hoogland fikk en super start på sesongen da han viste frem sin målfarlige side fra backposisjon, men skader ødela resten av sesongen for Hoogland som nå har forlatt klubben. De to andre som hadde flest kamper på høyrebacken til Fulham forrige sesong er likevel fortsatt i klubben. Jack Grimmer er en 21 år gammel skotte som ankom klubben tilbake i 2012. Da hadde han allerede debutert på Aberdeens førstelag i en alder av 16 år, og det var liten tvil om at hvittrøyene hadde sikret seg et stort talent. Etter et par år med reservelagsfotball og diverse utlån fikk Grimmer sitt gjennombrudd på førstelaget til Fulham forrige sesong. Han fikk 13 kamper i Championship og hans gode spilleforståelse og gode gjenvinninger imponerte i hvert fall meg de gangene jeg så han i aksjon. Det spørs likevel om det ikke blir en del benkeslit denne sesongen. Jazz Richards ble hentet på lån fra Swansea i vår, og den walisiske landslagsspilleren gjorde en såpass god jobb på backplass at Kit Symons valgte å hente han permanent etter sesongslutt. Den 24 år gamle backen skal likevel ikke føle seg for trygg på laget, ettersom Grimmer i mine øyne ikke var noe dårligere enn Richards forrige sesong.

På venstrebacken trodde jeg lenge i sommer at vi ville få se Sean Kavanagh i aksjon når sesongen starter, men der har man sikret seg en spennende leiesoldat fra Everton. Luke Garbutt har en fortid i Leeds United, men har de siste sesongene vært en del av Evertons akademi. Etter en mengde ungdomslandskamper og et par låneopphold gjorde han virkelig et navn av seg selv da han fikk fire kamper for Everton i Premier League, samtidig som han var fast på England under sommerens EM for U21-landslag. Der fikk vi se hans gode innleggsfot, men noen lykkebringer er han ikke. England røk ut i gruppespillet under sommerens mesterskap, mens Everton tapte samtlige fire kamper som Garbutt fikk spilletid i forrige sesong. Skulle motgangen fortsette for Garbutt vil nok uansett Kavanagh være klar til å vise seg frem igjen. Forrige sesong fikk vi se den energiske 21-åringen både i forsvar og på midtbanen. Han gjorde et godt inntrykk da jeg så han, og forhåpentligvis vil han få flere muligheter denne sesongen. En som ikke imponerte like mye var Fernando Amorebieta. Den allsidige forsvarsspilleren fikk en del kamper på venstrebacken forrige sesong, uten å imponere noe særlig. Hans verste og foreløpig siste kamp for Fulham var i 1-5 tapet hjemme mot AFC Bournemouth, hvor han var på etterskudd hele tiden, og senere ble utvist. På tampen av sesongen gjorde han likevel en god jobb da han ble leid ut til Middlesbrough. Kanskje kan han ta med seg den oppturen inn i den nye sesongen.

Midtbane 

Sentralt på midtbanen til Fulham oser det kvalitet. Man har et aldri så lite luksusproblem, og jeg gleder meg til å se hva Kit Symons velger å gjøre med de alternativene han har tilgjengelig. Forrige sesong gikk han ofte for en diamantformasjon som ikke så ut til å fungere noe særlig, og derfor syntes jeg Symons burde hente inn rendyrkede vinger i sommerens overgangsvindu. Med unntak av Ben Pringle ser det ikke ut som om han har gjort det, og derfor få man se hva slags system han kommer til å bruke når sesongen starter. Pringle kommer nok uansett til å være en viktig mann på midtbanen til Fulham. Lysluggen forlot Rotherham United da hans kontrakt med The Miller gikk ut etter sesongslutt, og ble deretter enig med Fulham om å tre på seg den hvite drakten denne sesongen. Han har allerede snakket høyt om hvor deilig det er å ikke ha Rotherham-sjef Steve Evans hengende over seg, og det tror jeg de aller fleste kan forstå. Pringles nydelige innlegg og gode dødballer er nok noe man kommer til å få se mye av på venstresiden til Fulham denne sesongen.

En annen nyervervelse som kan levere store bidrag denne sesongen er Tom Cairney. Den 24 år gamle midtbanespilleren hadde to fantastiske sesonger på Ewood Park med Blackburn Rovers, og ble hentet for rundt £3m i sommer. Hans ro med ballen og herlige tekniske ferdigheter er imponerende å se på, og det er ikke mange i Championship som har bedre overblikk og pasninger enn Cairney. I Rovers spilte han mye på høyresiden hvor han fikk lov til å vandre inn sentralt på banen, og jeg ser ikke bort fra at han kan få en lignende rolle på Fulham. Jamie O´Hara kom også til klubben i sommer, og han er en mann de fleste kjenner til. Man skulle kanskje tro at han var nær ved å legge opp, men han er faktisk bare 28 år gammel. O´Hara huskes nok best for tiden i Tottenham Hotspur og Portsmouth, men forrige sesong gjorde han en brukbar jobb for fortapte Blackpool i Championship. To scoringer og åtte målgivende pasninger er imponerende med tanke på hvor dårlig laget han spilte på var.

Kaptein Scott Parker er klar for en ny sesong på midtbanen til Fulham, men det er ingen hemmelighet at han går mot slutten av sin karriere. Den tidligere engelske landslagsspilleren måtte flere ganger stå over kamper når det ble for hektisk kampprogram, og det kommer ikke til å være mindre hektisk denne sesongen. 34 år gamle Parker har tidligere vunnet Premier League med Chelsea, samt rykket opp til Premier League med Charlton Athletic. Under hans tid i West Ham United stakk han av med prisen for årets spiller i tre strake sesonger. Det er liten tvil om at Parker har hatt en flott karriere som han kan se tilbake på når han etterhvert legger skoene på hyllen. Ryan Tunnicliffe klarte ikke sette fyr på Championship hos verken Blackburn Rovers eller Fulham forrige sesong, og har mye å bevise når sesongen starter. Tunnicliffe har alltid hatt et litt frynsete rykte på seg, som da han var på lån hos Wigan Athletic i sesongen 2013/14. Da meldte flere medier at han hadde prestert så dårlig på trening at Uwe Rösler valgte å sende han tilbake til Fulham igjen. Ryktet ble ikke bedre av at han har blitt utestengt i to kamper for å ha antydet på sosiale medier at daværende Middlesbrough-spiller Patrick Bamford var homofil.

En som derimot har et veldig godt rykte er Lasse Vigen Christensen. Han kom til klubben fra Midtjylland i januar 2012, uten å ha spilt en eneste seniorkamp i dansk fotball. Før han gikk til Midtjylland fra Esbjerg i 2010, var han på prøvespill hos Arsenal. Der imponerte han visstnok, men valgte likevel å være litt lenger i Danmark. Forrige sesong fikk han sitt gjennombrudd på førstelaget fil Fulham, og der leverte han fem scoringer og syv målgivende pasninger. Til tross for sin fantastiske form i Championship har han fortsatt tilgode å debutere på det danske landslaget. Han har flere landskamper for en haug med aldersbestemte landslaget, og det kan bare være et spørsmål om tid før han får sjansen av Morten Olsen. Dessverre ødela skader en del av hans gode sesong, men forhåpentligvis klarer han holde seg frisk denne sesongen.

Det kryr som nevnt med gode spillere på midtbanen til Fulham, og da kan det være lett å glemme talentfulle spillere som Alexander Kacaniklic, George Williams og Emerson Hyndman. Den svenske venstrekanten Alexander Kacaniklic kom til klubben fra Liverpool i 2010 som en del av avtalen da Liverpool hentet Paul Konchesky fra The Cottagers. De to første sesongene i London var han for det meste bare involvert på reservelaget, men etterhvert fikk man se at han hadde en del å fare med. Forrige sesong trodde jeg han skulle imponere stort på Fulhams førstelag, men det ble en skuffende sesong med blant annet utlån til FC København. George Williams er en 19 år gammel ving som kan gi Ben Pringle konkurranse om en plass på venstrekanten. I vår var han på lån hos MK Dons, men låneoppholdet ble ødelagt av en skade. Den unge spilleren har for øvrig allerede fem landskamper for Wales. Emerson Hyndman er en amerikansk midtbanespiller som også har fått spille landskamp på seniornivå til tross for sin unge alder. Hyndman er også 19 år gammel, men det ser ikke ut som det når han spiller. Han har en egen evne til å styre og diktere spillet, og jeg er sikker på at han kan gjøre en god jobb i Championship for Fulham.

Angrep

Ross McCormack er kanskje Championships beste angrepsspiller. Den skotske energiklumpen kan rive i stykker ethvert forsvar, og dersom han ikke klarer komme forbi sine motspillere, kan han fint finne på å klemme avgårde en kanon fra 25 meter. I fjor sommer ble han hentet fra Leeds United for en overgangssum på nærmere £11m, men selv med stort forventningspress leverte han varene. McCormack scoret 17 mål i ligaen og hadde 9 målgivende pasninger, og det må sies å være en godkjent debutsesong. Han avsluttet sesongen med 7 mål på de 7 siste kampene, og det gir god grunn til optimisme foran den kommende sesongen. I sesongen 2013/14 viste han med Leeds United at han har enda mer å gå på enn det han viste for Fulham forrige sesong. Han ble da toppscorer i Championship med 28 mål, og jeg kan fint se for meg at han kan finne på noe lignende med Fulham også. Dersom han skal klare det bør han ha en spiss ved siden av seg som kan gjøre en del av “drittjobben”.

Det er akkurat der Matt Smith kommer inn i bildet. Den 1,98 meter høye spissen har litt av en bakgrunn å vise til. Fra 2007 til 2010 studerte han International Management ved University of Manchester. I løpet av studietiden tilbrakte han ett år i USA hvor han studerte ved Arizona State University. I 2010 begynte han med seniorfotball og det gikk ikke lenge før han klatret i divisjonene. Først bøttet han inn mål i lavere divisjoner med Sollihull Moors og Redditch United, før turen gikk videre til Oldham Athletic. Etter én sesong i Leeds United havnet han i Fulham i fjor sommer, men forrige sesong tilbrakte han en del tid med Bristol City i League One. Kanskje venter det flere sjanser for Smith på Fulham denne sesongen.

Cauley Woodrow ble hentet til Fulham i 2011 og har siden den gang vært spådd en spennende fremtid på Craven Cottage. Han fikk en del sjanser på førstelaget i Premier League mot slutten av sesongen som endte med nedrykk, og derfor var man spent på om han ville gripe sjansen når klubben skulle spille Championship-fotball. Det klarte han ikke gjøre, og det ble bare ti kamper fra start forrige sesong. Adam Taggart ble hentet fra australsk fotball i fjor sommer, hvor han scoret målene for Newcastle Jets. Han imponerte med hele 16 mål på 24 kamper i A-League i sin siste sesong “Down Under”, til tross for at de havnet på en skuffende 7.plass som ikke ga de muligheten til å delta i finalespillet. Han ble toppscorer i ligaen med fire mål mer enn nestemann på listen, og seks mål mer enn legenden Alessandro Del Piero. I fjor sommer var han med Australia til VM, og der fikk han spilletid mot både Spania og Nederland. Taggart er aggressiv, direkte i stilen og har noen herlige avslutninger både inni og utenfor boksen. Hele forrige sesong ble ødelagt av skader, noe som førte til at han fortsatt ikke har fått sin debut for The Cottagers.

Kostas Mitroglou er en mann som gir både manager og supportere hodebry. Han ble hentet for rundt £12m i januar i fjor, men har ikke gjort seg verdt fem øre for klubben enda. Forrige sesong ble han leid ut til Olympiakos, og for den greske klubben imponerte han med 16 scoringer på 24 kamper. Til tross for det er det lite som tyder på at han kommer til å spille en viktig rolle for Fulham denne sesongen. Det store spørsmålet er om Fulham kan klare finne en klubb som er villig til å hente han, ettersom han sitter på en heftig lønn. En som ikke har en heftig lønn nå, men som kan få det senere i karrieren er Moussa Dembélé. Man må ikke forveksle Dembélé med hans navnebror som tidligere forlot Fulham til fordel for Tottenham Hotspur. Han her er fransk, 19 år gammel, og ble hentet fra Paris Saint-Germain for tre år siden. Etter en flott sesongoppkjøring i fjor trodde man kanskje at han ville få sitt gjennombrudd forrige sesong, men det ble bare to kamper fra start. Forhåpentligvis kan han få mer tillit denne sesongen, og dermed vise litt av det store potensialet som bor i han.

Trener

Det gikk ikke lenge før Fulham ble nødt til å kvitte seg med Felix Magath. Den tyske managerens CV er imponerende, men hans  samarbeid med Fulham så ikke ut til å være i nærheten av å lykkes. Da han i midten av september måtte forlate klubben var Fulham helt i bunnen av tabellen med bare ett fattige poeng på de syv første kampene. Inn som vikarierende sjef kom Kit Symons, og han klarte ordne opp i sakene med en gang. Både resultatene og spillet var mer behagelig enn tidligere, og endelig hadde man fått tilbake litt av den familieklubb-følelsen som hadde vært borte under Magath. Halvannen måned senere ble Symons ansatt permanent etter at en komité bestående av blant andre Brian McBride og Danny Murphy hadde forsøkt å finne den beste kandidaten.

Etter Symons ble ansatt som permanent sjef fortsatte de brukbare resultatene noen uker til, før det til slutt sa stopp. Etter en elendig romjul fortsatte den dårlige formen utover nyåret. Fra slutten av januar til midten av mars vant Fulham bare én av elleve kamper, noe som førte til at enkelte ropte på Simons avgang. Fulham ble liggende helt i bunnen og var lenge i fare for å rykke ned. Heldigvis for Fulham-fansen var det flere lag som var dårligere, og etter en liten sluttspurt klarte Fulham styre unna nedrykk. Mye av grunnen til de dårlige resultatene til Symons skyldes etter min mening feil spillestil og mangel på å ta nødvendige grep. Som for eksempel da han tviholdt på en diamantformasjon som ikke så ut til å være i nærheten av å fungere.

Dette er i sterk kontrast til det Symons viste da han tidligere har ledet lag. Da har ofte fokuset på å bruke bredden på banen og la ballen forflytte seg raskt innad i laget. Sistnevnte er noe man har fått se en del av i Fulham også, og de har absolutt spillere til å kunne spille ut de fleste motstanderne de kommer til å møte denne sesongen. Med tanke på hvor dårlig det gikk i vår, har Symons stort press på seg når det kommer til å levere varene fra første serierunde av. Jeg er litt skeptisk til om at han kommer til å takle det på en bra måte.

Overganger

Fulham har denne sommeren vist muskler på overgangsmarkedet, og resultatet er en gjeng med solide spillere. Ben Pringle, Tom Cairney og Jazz Richards er alle i en perfekt fase i karrieren hvor de kan levere fantastiske bidrag, samtidig som de fortsatt kan bli bedre spillere. Jamie O´Hara og Andy Lonergan er ikke veldig gamle, men har likevel mye god erfaring som kan komme godt med for en ellers ung tropp. Luke Garbutt er en spiller som har fått mange lovord i sommer, og kanskje vil han bli en suksess på backen. Ut har man mistet flere dyktige spillere, men jeg føler ikke at noen av de som har forsvunnet har svekket laget noe særlig. Den eneste nedturen i overgangsmarkedet for Fulham er at de har mistet supertalentet Patrick Roberts. Det er dog ingen grunn til å gråte lenge over det, ettersom de fikk mye penger for en spiller som ikke var sentral på laget forrige sesong.

Overgangsoversikt:
Inn:
Andy Lonergan (Bolton Wanderers)
Ben Pringle (Rotherham United)
Tom Cairney (Blackburn Rovers)
Jazz Richards (Swansea)
Jamie O´Hara (Blackpool)
Luke Garbutt (Lån fra Everton)

Ut:
Tom Richards (Aldershot)
Tim Hoogland (Bochum)
Chris David (Kontrakt utløpt)
Adil Chihi (Kontrakt utløpt)
Noe Baba (Kontrakt utløpt)
Solomon Sambou (Kontrakt utløpt)
Gabor Kiraly (Szombathelyi Haladas)
Jonathan Mananga (Waasland Beveren)
Bryan Ruiz (Sporting)
Josh Passley (Dag & Red)
Patrick Roberts (Man City)
Hugo Rodallega (Akhisaspor)
Ryan Williams (Barnsley)

Treningskamper
11.juli: Aston Villa – Fulham 1-3 (Kacaniklic, McCormack, Smith)
18.juli: Crawley Town – Fulham 1-3 (Cairney, Richards, Donnelly)
22.juli: Hertha Berlin – Fulham 2-2 (Woodrow, Taggart)
25.juli: Eintracht Frankfurt – Fulham 1-0
1.august: Fulham – Crystal Palace 1-1 (Pringle)

Styrker/Svakheter
Pluss:
+ En meget bra stall med dobbel dekning i de fleste posisjoner.
+ Har en av ligaens beste angrepsspillere i Ross McCormack.
+ Betydelig lavere forventningspress sammenlignet med forrige sesong. Klubben har nå blitt kjent med hvor hard denne ligaen kan være. 

Minus:
– Mangler fortsatt gode nok spillere på kantene. Ben Pringle er bra, men hvem skal spille på høyrekanten.
– Til tross for mange spillere ut har Fulham fortsatt en stor tropp. Det kan være vanskelig å ha en god stemning i gruppen dersom mange ikke får spilletid.
– Kit Symons overbeviste meg ikke forrige sesong. Jeg tror ikke han er riktig mann til å lede Fulham tilbake til Premier League.

Vurdering:
Fulham er et interessant lag. De har en ung og talentfull tropp, og flere spillere som holder høy klasse i Championship. De har god dekning i de fleste posisjonene, men likevel er det et par ting som gjør at jeg ikke har troen på suksess for Fulham denne sesongen. Den største grunnen er nok manager Kit Symons. I vår gikk han fra nedtur til nedtur, uten å se ut som om han hadde tenkt tanken på å gjøre noen endringer på spillestilen. Det kunne fort ha endt med et fryktelig nedrykk, men heldigvis for Fulham var det flere lag som ikke presterte bra forrige sesong. I sommer burde nye vinger vært øverst på ønskelisten, men istedenfor har man hentet inn nye sentrale midtbanespillere. Det faktum at det bare er Ben Pringle som man vet fungerer bra på siden av de som har blitt hentet inn, gjør at jeg frykter en ny sesong med diamant og alt for smalt angrepsspill. Dersom det skjer tror jeg ikke Symons vil sitte lenge i managerstolen, men kanskje har en hel sesongoppkjøring sammen med spillerne ført til at Symons endelig har fått ting til å fungere. Det er i hvert fall lov å håpe for Fulham-fansen, men jeg tror ikke det blir noe annet enn en plass midt på tabellen.

Tabelltips: 10. plass