FØR PLAYOFF: Andre semifinale
May 21, 2021
Tabelltips 2021/22
July 1, 2021Skrevet av: Eirik Aase (Følg meg på Twitter)
En merkelig sesong går nå mot slutten. Lørdag spilles sesongens siste kamp i Championship. En sesong som har gitt oss tidenes mest hektiske kampprogram, hvor det knapt har vært noen uker uten midtukerunder. En sesong hvor bare noen få kamper fikk lov til å ha et par tilskuere. En sesong som man strengt tatt håper vi aldri får oppleve igjen. Lørdag er det på tide å vinke farvel til denne pandemi-sesongen, og det gjør vi med en herlig duell mellom Brentford og Swansea City. Brentford har ikke spilt på øverste nivå i engelsk fotball siden 1947, mens det ikke er mange år siden svanene fra Wales spiste kirsebær med de aller største. Lørdag reiser de to klubbene til Wembley for å kjempe om opprykk til Premier League. I potten ligger det ikke bare opprykk, men også nærmere to milliarder i økte inntekter de neste sesongene.
Historie
Det har nå gått 43 år siden man valgte å innføre playoff i Football League. Dette ble bestemt i forkant av sesongen 1986/87, og har siden den gang ledet til en hel haug med uforglemmelige opplevelser. Det er ikke bare på Wembley det har vært mye dramatikk, men også i semifinalene har man fått oppleve litt av hvert. Hvem kan glemme da Anthony Knockaert misset straffespark på overtid mot Watford da han spilte for Leicester City, bare for å se Troy Deeney score for The Hornets på den påfølgende kontringen. Det er heller ikke enkelt å glemme Bobby Zamoras 1-0 scoring da Queens Park Rangers vant over Derby County tilbake i 2014.
I de to første sesongene med playoff på nest øverste nivå deltok et lag fra First Division og tre lag fra Second Division. Det første året var det Charlton Athletic som sto i fare for å rykke ned fra øverste nivå, men etter å ha slått ut Ipswich Town i semifinalen, sikret de en ny sesong på øverste nivå etter seier mot Leeds United i finalen. På den tiden ble finalen spilt over to kamper, hvor lagene hadde hver sin hjemmekamp. Det eneste unntaket er den nevnte finalen mellom Charlton og Leeds, hvor det faktisk måtte en tredje kamp til for å få en avgjørelse. Denne kampen ble spilt på St Andrews, og det måtte ekstraomganger til for å finne en vinner.
Fra 1988/89-sesongen endret man formatet slik at det bare var lag som kjempet om opprykk som deltok i kvalifiseringen. Den påfølgende sesongen bestemte man også at finalen ikke skulle gå over to kamper, men avgjøres på Wembley. Den første finalen som ble avgjort på én kamp ble en spesiell affære. Swindon Town feiret opprykk til øverste nivå etter at et selvmål fra Sunderland-spiller Gary Bennett ble kampens eneste mål, men ble senere fratatt opprykket på grunn av økonomisk rot. Siden den gang har man spilt finalene på Wembley, med unntak av den perioden hvor nye Wembley ble bygget. Da ble kampene spilt på Millennium Stadium i Cardiff.
Seks siste finaler:
2018/20: Brentford – Fulham 1-2. Etter ekstraomganger.
2018/19: Aston Villa – Derby County 2-1
2017/18: Fulham – Aston Villa 1-0
2016/17: Huddersfield Town – Reading 0-0. Huddersfield vant etter straffesparkkonkurranse.
2015/16: Hull City – Sheffield Wednesday 1-0
2014/15: Middlesbrough – Norwich City 0-2
Rekorder og Statistikker:
– Disse rekordene og statistikkene gjelder for play-off på nest øverste nivå.
Flest opprykk: Crystal Palace (Fire ganger)
Flest finaler: Crystal Palace (Fem finaler)
Flest finaletap: Sheffield United og Reading (Fire tap)
Største finaleseier: Bolton Wanderers – Preston North End 3-0 (2000/01), Watford – Leeds United 3-0 (2005/06) og Sheffield United – Wolverhampton Wanderers 0-3 (2002/03).
Mest målrike finale: Charlton Athletic – Sunderland 4-4 (1997/98)
Høyeste tilskuertall: Derby County – Queens Park Rangers (87,348 i 2013/14)
Pengenes inntog
Ettersom TV-avtalene i Premier League fører til enda mer penger til klubbene på øverste nivå, har et opprykk fra Championship blitt verdt mer og mer penger. For litt over ti år siden regnet man seg frem til at et opprykk vil være verdt rundt 500-600 millioner kroner, og det var fryktelig mye den gangen. Likevel har summen økt betraktelig for hvert år som går, noe som gjør at et opprykk i år vil være verdt nærmere to milliarder kroner. Dette er bare minstebeløpet man sikrer seg dersom man skulle ende opp med å rykke rett ned til Championship etter én sesong på øverste nivå.
Skulle man derimot få en god sesong i Premier League og dermed holde plassen, vil man innkassere enda mer. Man må heller ikke glemme gunstige fallskjermordninger som trer i kraft dersom man skulle være så uheldig å rykke ned til Championship igjen. Rykker man ned på første forsøk vil man være sikret £80m i fallskjermpenger over de to neste sesongene. Klarer man holde seg én sesong i Premier League før man rykker ned, vil man få £100m fordelt over tre sesonger.
For Brentford og Swansea vil et opprykk gi 1,9 milliarder norske kroner i sikret inntekter de neste tre sesongene. Det beløpet vil øke til 3,15 milliarder norske kroner over en femårsperiode dersom de unngår nedrykk i første sesong i Premier League. Les mer her.
På grunn av disse absurde tallene blir playoff-finalen gjerne omtalt som verdens mest verdifulle finale. Forskjellen på tap og seier i denne finalen påvirker ikke bare klubbens ansatte og supportere, men også hele lokalsamfunnet. Som et plaster på såret til taperen av denne finalen, har det tidligere skjedd at klubbene har blitt enig om at taperen skal sitte igjen med billettinntektene fra dette oppgjøret.
__________________________________________________________________________________
BRENTFORD
Helt siden Brentford rykket opp til Championship i 2014 har klubben vært en slags foregangsklubb for de fleste lag i Football League. Brentford har på mange måter perfeksjonert kombinasjonen av å være konkurransedyktig samtidig som de stadig selger sine juveler for å holde økonomien gående. I de seks siste sesongene har de sett ut som et lag som kan snike seg opp til Premier League, til tross for at de gjerne har mistet sine tre-fire beste spillere i overgangsvinduene. Enkelte lag ville klappet sammen og tatt heisen nedover i divisjonene, men Brentford har på imponerende vis blitt sterkere og sterkere. Gjennom avansert bruk av statistikk har de en enorm database som de bruker til å hente nye spillere med. På den måten har de kunnet selge stjernespillerne, for og så erstatte de med billige ukjente helter både fra kontinentet og lavere divisjoner. Samtidig bruker de statistikk og analyse i alt fra trening til kamp, på en mye mer avansert måte enn de fleste andre Championship-klubbene.
I fjor sommer hadde Brentford opprykk til Premier League i egne hender. På utrolig vis rotet de først bort muligheten til å rykke direkte opp gjennom seriespillet, før de etterpå røk i playoff-finalen mot London-rival Fulham. Den finalen endte 0-0 etter 90 minutter, men i ekstraomgangene vant Fulham 2-1. Etter finaletapet mistet Brentford som vanlig sine beste spillere i det påfølgende overgangsvinduet. Både Said Benrahma og Ollie Watkins ble solgt til Premier League, men inn ble det ikke hentet så mange spillere. Det ble dog gjort én signering som viste seg å være sesongens beste signering i Championship, nemlig Ivan Toney fra Peterborough United. Toney har vært en åpenbaring for Brentford denne sesongen. Ikke bare har han vartet opp med haugevis med scoringer og målgivende pasninger, men han har også gitt Brentford en ny måte å spille på. Det skal jeg komme nærmere innpå senere i artikkelen. Selv om Brentford har vært med i toppen i store deler av sesongen, har man likevel hatt litt følelsen av at The Bees fortsatt har et ekstra gir å gå på. De har vært gode, men samtidig har man følt at de kan være enda bedre. Tidligere i vår stoppet det litt opp for London-klubben. De vant bare bare tre av elleve kamper fra februar til april. Hovedtrener Thomas Frank vartet da opp med et formasjonsbytte som ga Brentford en sterk avslutning på sesongen.
Har du lyst å lese tabelltipset som jeg la ut før sesongstart? Der plasserte jeg The Bees på en andreplass. Det kan du lese om her.
Kort om spillestil
Denne sesongen har Brentford endret seg litt når det kommer til spillestil. De har alltid vært et fantastisk lag å se på, ettersom de alltid har vært offensive og sprudlende i stilen. Kombinert med noen artister av noen enkeltspillere har Brentford alltid gitt underholdning. Det har de til dels gjort denne sesongen også, men i mine øyne fremstår Brentford mer som et sterkt kollektiv denne sesongen. Et kollektiv som kanskje er enda mer fokusert på å tette igjen bakover og utnytte feil hos motstanderen, enn å dominere kampene selv. Om dette har skjedd på grunn av Ivan Toneys inntog i klubben er uvisst, men hans tilstedeværelse og kvaliteter på topp gjør det i hvert fall mulig å få til. Med Toney på topp har de et oppspillspunkt de kan se til når det er behov for det, eller om de ønsker å være enda mer direkte i spillet sitt.
Det må dog presiseres at Brentford fortsatt er et lag som liker å holde ballen i laget og ha kontroll over kampene, men at de har et mer avslappet forhold til denne tilnærmingen denne sesongen. The Bees har for det meste spilt i sin vante 4-3-3 formasjon denne sesongen, men endret som nevnt til en trebackslinje utover våren hvor den viktige midtbanespilleren Christian Nørgaard har gått ned i forsvarsrekken. Ethan Pinnock og Pontus Jansson er de to som har fått mest spilletid på stopperplass denne sesongen, mens Henrik Dalsgaard og Rico Henry har blitt brukt mest på backene. Begge har slitt med skader utover våren, men har returnert til playoff-kampene. Vitaly Janelt har kommet inn som ryddegutt sentralt på midtbanen, mens Mathias Jensen og Josh Dasilva har for det meste stått for kreativiteten midt på banen. Dessverre har fantastiske Dasilva vært ute i lengre tid med skade, og han blir ikke med i denne finalen. Fremover på banen har Brentford spillere som Sergi Canos og Bryan Mbeumo som har fått mest tillit på vingene i de kampene Brentford har spilt 4-3-3. Ved formasjonsendringen har Mbeumo byttet mellom å være spiss og vingback, mens Canos for det meste har vært vingback. I de tilfellene har Tariqe Fosu blitt flyttet inn i en slags fri 10er rolle, mens Marcus Forss har fått muligheten på topp sammen med Ivan Toney.
Nøkkelspillere
Ivan Toney
Den komplette spiss. Ble hentet fra Peterborough United i fjor sommer. Denne sesongen har han banket inn mål på bestilling. Han er god som oppspillspunkt, kan true bakrom, sterk i kroppen, kjapp på de første meterne, enorm avslutter og god på hodet. I tillegg er han i mine øyne den soleklart beste straffetakeren i Championship, noe som er ganske spesielt med tanke på den merkelige måten han tar straffespark på. Totalt har Toney 32 mål og 10 målgivende pasninger i liga og playoff denne sesongen.
Bryan Mbeumo
Den franske vingen har egentlig hatt en noenlunde anonym sesong i skyggen til Ivan Toney, men likevel har han vartet opp med hele åtte mål og ti målgivende pasninger. 21-åringen er god teknisk, posisjonerer seg bra, har en bra skuddfot og har tilpasset seg engelsk fotball bra. Denne sesongen har han vist at han kan bekle flere roller på banen. Han har flest kamper som høyreving, men har ellers spilt både vingback på venstresiden og blitt brukt i tospann med Toney på topp.
Ethan Pinnock
Ethan Pinnock hadde spilt i Premier League allerede dersom han var noen år yngre. Jeg tror alderen hans (27) gjør at noen klubber er litt redde for å kaste for mye penger på bordet. Pinnock er en fantastisk midtstopper som er sterk i luften, god med ballen i føttene og leser spillet bra. Midtstopperen ble hentet fra Barnsley for to år siden, og har blitt en umiddelbar suksess på Griffin Park. Pinnock har jobbet seg oppover ligasystemet i England, og spilte faktisk på nivå syv for bare fem år siden.
Sannsynlig lagoppstilling (3-4-1-2)
Raya – Pinnock, Nørgaard, Jansson – Dalsgaard, Canos – Janelt, Jensen – Marcondes – Toney, Mbeumo.
__________________________________________________________________________________
Swansea City
Sommeren 2019 ble Graham Potter hentet til Premier League av Brighton & Hove Albion. I tillegg ble stjernespillerne Daniel James og Oli McBurnie solgt til henholdsvis Manchester United og Sheffield United. Svanene hadde endt sesongen på en 10. plass i første sesong etter nedrykk fra Premier League, og plutselig stod de ribbet igjen. Inn som ny hovedtrener kom Steve Cooper, til tross for at han ikke hadde tidligere erfaring som hovedtrener på seniornivå. Cooper gjorde umiddelbart positivt inntrykk, og tok Swansea-laget et steg videre uten særlige investeringer. Kloke signeringer på lånemarkedet var ett av nøkkelordene, samtidig som han gjorde laget solid og vanskelig å spille mot. Det ble playoff i Coopers første fulle sesong i fjor, men der røk de mot nettopp Brentford i semifinalen. Denne sesongen løftet Swansea seg enda et hakk, og nå er de bare én kamp unna opprykk til Premier League.
Cooper har dog fått litt hard medfart både i media og fra egne supportere under sin tid på Liberty Stadium. Den positive starten tidlig i hans Swansea-karriere førte til at forventningene fra omgivelsene ble skrudd opp flere hakk. Til tross for at Swansea solgte sine beste spillere og ikke brukte mye penger på å hente inn forsterkninger, virket det likevel som om det å gjøre det bedre enn Graham Potter ikke var nok for Cooper. Playoff-tapet mot Brentford førte til en del negative ytringer mot Cooper i sosialer medier, men en sterk start på denne sesongen sørget for at det roet seg litt. I første halvdel av denne sesongen var Swansea pottetette bakover på banen. De slapp knapt inn mål, og så en stund ut til å være på vei til å sette ny rekord med tanke på antall baklengsmål på en sesong. Utover våren ble det derimot en del rusk i maskineriet i forsvarsspillet, noe som førte til at de ikke en gang hadde færrest baklengsmål i Championship denne sesongen. Denne perioden førte nok en gang til at Cooper fikk en del tyn fra en del supportere og medier. Nå er han likevel klar for playoff-finale på Wembley, og det er en prestasjon som det strengt tatt bør snakkes enda mer om.
Jeg plasserte Swansea City helt nede på en 11. plass i tabelltipset. Det kan du lese mer om her.
Kort om spillestil
Helt siden Swansea City rykket opp under Brendan Rodgers ledelse i 2011 har de blitt sett på som et ballbesittende lag som står for flott fotball. Slik har det også ofte vært, og Graham Potters inntog i klubben etter nedrykket fra Premier League bare bekreftet det. Under Steve Cooper har Swansea sett komfortable ut med ballen i laget, men de er ikke avhengig av å spille ut motstanderne. Cooper har vært mer opptatt av å sørge for at motstanderne kommer til færrest mulig store sjanser. Dette blir gjort gjennom å forsvare seg bra som et lag, samtidig som de er flinke til å veksle mellom hurtige overganger og rolig pasningsspill. På dødballer er de sterke i motstanderens boks, samtidig som de er bunnsolide i egen boks. Bare syv baklengs har det blitt på dødballer denne sesongen, noe som er færrest av samtlige lag i Championship. Dette så vi forrige sesong også, noe som viser at det helt klart ikke er tilfeldig.
Denne sesongen startet Swansea med flere varianter hvor en trebackslinje ble brukt. Det har de gjort nesten hele sesongen, men i det siste har man sett mer av en vanlig 4-3-3 formasjon. Det var denne formasjonen de gikk for i begge semifinale-kampene. Det er derfor ikke utenkelig at Brentford og Swansea begge stiller opp i en annen formasjon på lørdag enn den de startet med denne sesongen. Kanskje ekstra artig at de to klubbene ser ut til å ha byttet formasjon med hverandre i løpet av sesongen. Bakerst har Golden Glove-vinner Freddie Woodman bare gått glipp av én kamp denne sesongen. Foran seg har han i mange kamper hatt en treer bestående av tre av Ryan Bennett, Kyle Naughton, Marc Guehi og Ben Cabango. På vingbackene har Jake Bidwell og Connor Roberts vært strålende, og spesielt sistnevnte har kanskje vært sesongens beste spiller for svanene. Han har dog havnet ut av laget de siste kampene da Swansea har valgt å gå for en forsvarsfirer. I de kampene har Naughton blitt foretrukket foran Roberts grunnet hans defensive kvaliteter, mens Guehi og Cabango har dannet stopperpar.
Sentralt på midtbanen har Matt Grimes vært fast inventar. Sammen med han har Jay Fulton og Korey Smith fått mye tillit, mens Conor Hourihane har vært en viktig brikke der etter at han ble hentet på lån i januar. Hourihane har også blitt brukt i en slags 10er rolle på midtbanen de gangene Cooper har valgt en trebackslinje bak, mens Yan Dhanda også har fått mye spilletid i den rollen. På topp har Jamal Lowe og Andre Ayew fungert bra i tospann. I 4-3-3 formasjonen har Ayew blitt flyttet ut på høyrevingen, mens Lowe har blitt flyttet ut på venstresiden. Liam Cullen og Wayne Routledge har begge gått inn i angrepsrekken i 4-3-3, men sistnevnte er dessverre ute til helgens finale.
Nøkkelspillere
Andre Ayew
Han tjener mye mer enn de andre spillerne på laget, og man skulle ikke tro at det faktisk var Andre Ayew som kom til å være nøkkelspilleren på dette Swansea City-laget som nå kjemper om opprykk. Mange forventet nemlig at han skulle forlate klubben etter nedrykket fra Premier League, men istedenfor har han nå lagt bak seg to strålende sesonger for svanene. Ayew er nærmest et maskineri på egenhånd fremover på banen for svanene, og han er utvilsomt den viktigste spilleren på laget til hvittrøyene. Denne sesongen står Ayew med 17 mål og 4 målgivende pasninger. Dersom Swansea scorer på lørdag, er sannsynligheten stor for at Ayew er involvert.
Connor Roberts
Det føles litt rart ut å trekke frem en nøkkelspiller som sannsynligvis starter på benken i finalen. Likevel blir jeg nødt til å trekke frem Connor Roberts. Vingbacken har vært fantastisk for svanene denne sesongen, og er i mine øyne en kommende Premier League-spiller uavhengig av hvordan det går på lørdag. Han er sterk i kroppen, uredd og knalltøff i stilen. Kanskje ikke overraskende at han spilte rugby da han var yngre. Han er rask og flink til å time løpene fremover på banen. Så langt denne sesongen har han scoret 5 mål og hatt 7 målgivende pasninger. Det blir interessant å se om Cooper velger å benke Roberts i finalen også, akkurat slik som han gjorde i semifinalene.
Marc Guehi
Midtstopperen Marc Guehi er inne i sin andre sesong på lån hos Swansea City. Chelsea-spilleren er bare 20 år gammel, men har nå lagt bak seg 56 kamper i Championship. Han ser ut som en kommende storspiller, og jeg blir ikke overrasket dersom han dukker opp i en engelsk landslagstropp etter hvert. Guehi er kjapp, teknisk god og leser spillet bra. Han er langt fra den høyeste, men viste blant annet i semifinalene at han ikke har problemer med å bidra i duellspillet.
Sannsynlig lagoppstilling (4-3-3)
Woodman – Naughton, Cabango, Guehi, Bidwell – Fulton, Grimes, Hourihane – Ayew, Cullen, Lowe.
_______________________________________________________________________________
Innbyrdes oppgjør denne sesongen
03.11.20: Brentford – Swansea City 1-1 (B: Ivan Toney. S: Andre Ayew)
En fartsfylt fotballkamp på Brentford Community Stadium. Begge lagene hadde sine muligheter i første omgang, hvor Brentford-keeper David Raya vartet opp med mesterlige redninger på avslutninger fra blant andre Andre Ayew og Kyle Naughton. Ti minutter før pause banket Ivan Toney inn 1-0 etter et strålende innlegg fra Mathias Jensen. Etter pause jaktet Swansea utligning, og den scoringen kom med et kvarter igjen av kampen. Matt Grimes kjempet for å holde en ball i spill. Han fikk lagt inn fra dødlinja og fant Ayew foran mål. Swansea-spilleren utlignet med en enkel avslutning. Ayew trodde han hadde vunnet kampen for Swansea da han scoret med kampens siste berøring, men det målet ble annullert. Dermed endte det uavgjort 1-1.
27.01.21: Swansea City – Brentford 1-1 (S: Conor Hourihane. B: Tariqe Fosu-Henry)
Under flomlysene på Liberty Stadium i et herlig regnvær fikk vi servert denne godbiten av en kamp. En kamp som Brentford stort sett dominerte fra start til slutt. Brentfor pepret Swansea-buret med skudd gjennom kampen, men Freddie Woodman leverte strålende mellom stengene. 20 minutter før slutt ble Kyle Naughton utvist etter å ha fått sitt andre gule kort, og deretter scoret Tariqe Fosu med en heading få minutter senere. Med tanke på Brentfords dominans virket det som om kampen dermed var over, men Swansea slo likevel tilbake. Conor Hourihane hadde akkurat kommet til klubben, og han sendte et frispark rett i mål fra høyre korridor. Flere mål ble det ikke, og dermed endte også den kampen 1-1.
Kampinfo
Avspark: 16.00
TV-kanal: V Sport 1& Viaplay
Dommer: Chris Kavanagh (Har dømt 22 kamper denne sesongen i Premier League og 2 kamper i Championship). På disse 24 kampene har han delt ut 71 gule kort og 2 røde kort.
Skader og suspensjoner: Swansea City-sjef Steve Cooper kunne fortelle at Wayne Routledge og Ollie Cooper er ute med skader. Hos Brentford er Rico Henry ute med skade, mens Christian Nørgaard er usikker. Ellers er det ingen nye skader siden forrige kamptropp.
Hva sier managerne?
Thomas Frank:
– “Det er en relativt stor kamp! Vi gleder oss veldig! I bilen på vei hjem fra trening tenkte jeg faktisk på at atmosfæren i spillergruppa var rolig og fokusert. Det er et bra fokus hvor spillerne vet at de skal spille mot et Swansea City-lag som har gjort det strålende denne sesongen. Vi har spilt mot de to ganger, og begge kampene har endt 1-1. I Steve Cooper har de en av landets mest talentfulle managere, og dette kommer til å bli en ekstremt tett og jevn kamp hvor marginene vil avgjøre. Swansea er svært gode til å forsvare seg, samtidig som de har litt å komme med fremover også”.
Steve Cooper:
– “Det er min største kamp innen klubbfotball, utvilsomt, men jeg har ikke tenkt på om det vil være den største kampen i min trenerkarriere. Jeg bare tenker på hva det vil bety for klubben og for supporterne. Vi har et stort ansvar foran denne kampen. Vi har vist denne sesongen at vi er fleksible med tanke på formasjoner. Grunnen til at vi har endret i det siste er fordi vi følte at vi ikke klarte utnytte bredden godt nok. Vi måtte gjøre en endring etter å ha tapt noen kamper. Derfor har vi nå byttet til en 4-3-3 formasjon som har fungert bra. Det er der vi er for øyeblikket. Formasjon og taktikk er viktig, men man kan aldri ta bort instinkt og valgene fra spillerne på banen.
Vurdering:
Selv om både Brentford og Swansea City hadde håpet på mye mer enn bare 12 000 tilskuere til lørdagens finale på Wembley, vil det i hvert fall være deilig med litt trøkk fra tribunen i årets finale. Fjorårets finale uten publikum føltes helt feil ut, ettersom playoff-finale i Championship rent stemningsmessig kanskje er det råeste du kan oppleve i engelsk fotball.
Selve kampen pleier dessverre ikke være like imponerende i disse finalene. Med tanke på at klubbene kjemper om flere milliarder i økte inntekter de neste sesongene, er det kanskje ikke så rart at disse kampene ofte ender opp med å være jevne og sjansefattige affærerer hvor ingen av lagene våger noe særlig fremover på banen. Fire av de fem siste finalene har bare gitt maks ett mål etter 90 spilte minutter, og det er dessverre ikke mye som tyder på at dette vil bli noen målrik affære heller.
Det som derimot krydrer denne kampen litt, er det faktum at det har blomstret opp en slags rivalisering mellom disse to klubbene de siste sesongene. De møtte hverandre i playoff forrige sesong, samtidig som deres to kamper innbyrdes denne sesongen var av det intense slaget. Man har merket at det har ulmet litt både på og utenfor banen, og det vil ikke overraske meg dersom det tar fyr når lagene barker sammen lørdag ettermiddag.
Nøkkelduellene i lørdagens finale er Ivan Toney mot Freddie Woodman og Andre Ayew mot David Raya. De to angrepsspillerne er ekstremt viktige for sine respektive lag, og er nødt til å være påskrudde for at de skal ha best mulig sjans til å vinne. Selv om Toney er den som har stått for klart flest mål og målgivende pasninger av de to juvelene, føler jeg likevel at Ayew er viktigere for sitt lag enn Toney er for Brentford. Det som uansett er sikkert, er at begge disse to angrepsspillerne elsker å være hovedpersonen på laget. Målvaktene Woodman og Raya er begge blant ligaens aller beste sisteskanser. De er potensielle matchvinnere her, men har ikke vært fremmed fra å gjøre feil heller denne sesongen. Spesielt Raya er av typen som kan finne på de rareste ting, noe Brentford-fansen blant annet fikk merke i fjorårets playoff-finale.
Selv om begge kampene innbyrdes endte uavgjort 1-1 forrige sesong, har jeg stor tro på at det er Brentford som stikker av med seieren her. De har i mine øyne sett hakket sterkere ut enn Swansea hele sesongen, og spesielt i bortekampen mot Swansea i januar var de flere hakk bedre enn waliserne. Brentford har flere matchvinnere å spille på fremover på banen, samtidig som de har med seg viktig erfaring fra fjorårets playoff-finale. Jeg tror Brentford enklere vil kunne stanse Swansea gjennom å ta ut Ayew, enn hva Swansea vil kunne stanse Brentford ved å ta ut Toney.
Jeg forventer en intens og tett åpning på kampen hvor lagene er redde for å ta store sjanser fremover på banen. 0-0 til pause er noe jeg kunne vurdert å sette penger på. Etter hvilen tror jeg det vil åpne seg mer, og da tror jeg Brentford etter hvert vil skape nok sjanser til å finne nettmaskene. Ivan Toney lever for disse kampene, og jeg ser for meg at han stjeler rampelyset, og da gjerne gjennom et av sine karakteristiske straffespark. Skal vi si 1-0 til Brentford? Jeg tror det.
Uansett er det bare å glede seg til kamp! Selv om playoff-finalen ikke alltid gir den mest underholdene kampen med tanke på spill og sjanser, er det utvilsomt sesongens store høydepunkt med tanke på hvor mye som står på spill.
Lykke til alle Brentford- og Swansea City-supportere, samt alle Championship-entusiaster.
Dette blir moro!
