Klubbinfo
Lagnavn: Derby County Football Club
Kallenavn: The Rams
Stiftet: 1884
Hjemmebane: Pride Park (33,500)
Styreformann: Mel Morris
Tabellplassering i fjor: 5. plass
Tabelltips forrige sesong: 1. plass
Årets spiller forrige sesong: Richard Keogh

Vurdert av: Eirik Aase

For andre år på rad valgte jeg i fjor å sette Derby County øverst på tabellen i tabelltipset. Grunnen til det var enkel. Jeg syntes nemlig at The Rams hadde den klart beste troppen i Championship, og det var vanskelig å se hvordan de ikke skulle henge med i toppen med de spillerne hovedtrener Paul Clement hadde til rådighet. Likevel la jeg til et lite forbehold om at det ikke var noen selvfølge at den dyktige treneren kom til å fungere bra som hovedtrener. Den følgende strofen er hentet fra slutten av fjorårets vurdering:

“Nå skal han lede et lag hvor alt annet enn opprykk ikke er godt nok, og da har man selvsagt et stort forventningspress. Det kan fort vise seg å ødelegge for Derby denne sesongen.”

På mange måter fikk jeg rett i mine bekymringer, men samtidig var det ikke bare Clements feil. Han slet med å få maskineriet til å fungere på Pride Park, men til tross for lite overbevisende spill, klarte han likevel holde The Rams helt i toppen av tabellen. Da Clement litt overraskende måtte forlate klubben i starten av februar, lå de plassert på en femteplass med bare fire poeng opp til tabelltopp. Man kunne forstå sparkingen på grunn av elendige resultater på nyåret, men med tanke på tabellplasseringen var det vanskelig å forstå hva eier Mel Morris tenkte.

Enda merkeligere ble det da Morris skulle forklare til media hvorfor han hadde valgt å fjerne Clement. Ifølge Morris måtte den tidligere assistentmanageren til Real Madrid forlate klubben fordi han tenkte kortsiktig, og prøvde ikke å få laget til å spille “The Derby way”. The Rams skulle spille angrepsfotball og målet forrige sesong var visstnok ikke opprykk. Ikke enkelt å bli helt klok på Morris og hans tanker, selv om han likevel er i en posisjon hvor han kan stille store krav til sin hovedtrener. Clement hadde tross alt ligaens beste tropp, og et arsenal av angrepsspillere som holdt skyhøyt Championship-nivå.

Etter Clement forlot klubben fikk akademisjef Darren Wassall jobben ut sesongen. Det var en avgjørelse som jeg ikke helt klarte forstå meg på. Jeg syntes ikke Derby spilte noe bedre etter Wassall overtok ansvaret, og det virket som om man nesten bare bestemte seg for å kaste bort siste halvdel av sesongen. Selv om prestasjonene ikke var helt optimale utover våren, havnet Derby likevel på en femteplass ved sesongslutt. I play-off ble de avkledd i første kamp av Hull City hvor det ble 0-3 tap, men i returkampen viste de andre takter. Derby gikk tidlig opp i 2-0, men klarte aldri sette inn det siste målet.

Derby må derfor prøve seg på en ny sesong i Championship, og det er ifølge eier Mel Morris ikke noe problem. Inn har man i sommer valgt å gå for tidligere Leicester City-sjef Nigel Pearson. Han var i en lignende situasjon med The Foxes forrige gang de var i Championship. De hadde satset hardt i flere sesonger på rad uten uttelling, men først da de hadde en rolig sommer uten store investeringer, løsnet det for Leicester. Kanskje er det nettopp derfor Pearson har blitt hentet til Pride Park i sommer.

Keeper

Lee Grant har i lengre tid vært førstevalg mellom stengene på Pride Park, helt siden han ble hentet fra Burnley sommeren 2013. Han hadde tidligere voktet buret for The Rams fra 2000 til 2007, og derfor visste supporterne godt hvem han var da han returnerte til klubben. Etter syv strake sesonger som førstekeeper for henholdsvis Sheffield Wednesday, Burnley og Derby County, måtte han ta til takke med en del benkeslit forrige sesong. Det ble bare ti kamper fra start for den 33 år gamle burvokteren, og siden en forferdelig kamp mot Birmingham City i januar har han ikke fått spille et eneste minutt for Derbys førstelag.

Førstevalget forrige sesong var Scott Carson. Den rutinerte keeperen har nå blitt 30 år gammel og har vært med på litt av hvert i sin karriere som fotballspiller. Han debuterte på seniornivå for Leeds United for tolv år siden, og gikk deretter videre til Liverpool. Der fikk han prøve seg i Premier League ved et par anledninger, men det var først og fremst i Champions League han fikk vise seg frem. Carson fikk blant annet spille hele kampen da Liverpool slo ut Juventus i Champions League-kvartfinalen tilbake i 2005, og satt på benken da rødtrøyene sikret seg pokalen etter snuoperasjonen mot AC Milan i Istanbul. Etter et par sesonger hos West Bromwich Albion, Bursaspor og Wigan Athletic endte han opp på Pride Park i fjor sommer. I sin debutsesong for The Rams startet han 38 kamper i ligaen, og vant dermed keeperduellen mot Lee Grant.

I tillegg til disse to målvaktene har keepertrener Pascal Zuberbühler både Jonathan Mitchell og Kelle Roos til rådighet. Roos er den beste av de to og var blant annet på lån hos Championship-klubben Rotherham United i starten av forrige sesong. Der fikk han ingen god tid, men i vår var han med på å rykke opp fra League Two med AFC Wimbledon. Roos har visstnok tatt store steg det siste året, og ifølge Zuberbühler skal man ikke se bort fra at han kan gi tøff konkurranse om keeperplassen denne sesongen.

Forsvar

Det ble nesten for mye av det gode da Derby County skulle starte forrige sesong med Richard Keogh, Jason Shackell, Jason Buxton og Alex Pearce i troppen. Samtlige hadde på et eller annet tidspunkt de siste sesongene blitt sett på som noen av de desidert beste stopperne i Championship, og nå skulle alle fire konkurrere om to plasser. For Jake Buxton ble det tidlig alt for tøft, samtidig som skader ødela en del. Han fikk knapt røre ballen det siste året og har nå forlatt klubben til fordel for Wigan Athletic. Det var nærmest landesorg i Berkshire da Alex Pearce forlot Reading til fordel for Derby i fjor sommer. Den dyktige stopperen kom opp fra akademiet hos Reading og spilte over 200 kamper for klubben. Han var med på å rykke opp til Premier League med The Royals, og viste seg frem fra sin beste side på øverste nivå. Faktisk ble han en periode linket til Liverpool som erstatter for Jamie Carragher. Etter det har det gått litt nedover for Pearce, men likevel er han en av de bedre stopperne på dette nivået. I sin debutsesong på Pride Park fikk han ikke en eneste ligakamp fra start, og det hele resulterte i at han ble leid ut til Bristol City. Nå håper midtstopperen at han kan få en ny vår under Nigel Pearsons ledelse.

Richard Keogh har levert stødig og solid forsvarsspill i Championship i seks strake sesonger, og det med to forskjellige klubber. Han gikk gradene i akademiet til Stoke City, men fikk aldri prøve seg på førstelaget. Han var blant annet på lån hos Vikingur i Island i løpet av tiden i Stoke, og da han innså at han ikke hadde noen fremtid på Britannia Stadium, gikk turen videre til Bristol City. Der ventet nye låneopphold og lite tillit, før han ble snappet opp av Carlisle United. Siden den gang har karrieren bare gått én vei, og hos Coventry City og Derby County har han imponert stort. Den 29 år gamle stopperen har fått flere landskamper for Irland, og har faktisk blitt kåret til årets spiller hos samtlige av sine tre siste arbeidsgivere. I vår stakk han av med den prisen for andre gang i Derby-drakten etter fremragende spill forrige sesong.

Ikke bare startet Richard Keogh samtlige 48 kamper på stopperplass for Derby forrige sesong, men det samme gjorde hans stopperkollega Jason Shackell. Den typen stabilitet på stopperplass er det ikke mange lag som kan skryte av å ha. Shackell ble hentet fra Burnley i fjor sommer, og var kaptein for The Clarets forrige gang de var oppe i Premier League. Han spilte for Derby County i sesongen 2011/12, og trengte ikke lang betenkningstid da han fikk tilbud om å returnere til East Midlands igjen i fjor. Med tanke på at Burnley rykket opp, mens Derby røk i play-off, så spørs det om det var noen god avgjørelse av midtstopperen. Shackell har nå blitt 32 år gammel, men kommer helt sikkert til å være en viktig brikke på stopperplassen denne sesongen også.

På høyrebacken var Cyrus Christie fast bidragsyter for andre sesong på rad. 23-åringen ble hentet fra League One-klubben Coventry City for to år siden, og han fant seg raskt til rette i Championship. Med sine herlige løp fremover på banen, kombinert med sin hurtighet og ballkontroll, fikk jeg fort sansen for mannen med flere landskamper for Irland. Jeg ser på Christie som en av de beste høyrebackene i Championship, og i sommer var han med Irland til EM i Frankrike. De få gangene Christie ikke kunne spille, var det som oftest Chris Baird som steppet inn. Han spilte Premier League-fotball for West Bromwich Albion før han ble hentet til Derby i fjor sommer. Hans allsidighet og rutine er gull verdt for Derby, og det siste året har han blitt brukt både på backen og sentralt på midtbanen.

På venstrebacken har Craig Forsyth vært en viktig bidragsyter de siste sesongene, men skader ødela forrige sesong. Forsyth fikk bare ti kamper på backen, men heldigvis for Derby hadde de fått på plass backup. Stephen Warnock fikk en del kamper, men har nå forsvunnet til Wigan Athletic. I januar ble Marcus Olsson hentet inn fra Blackburn Rovers, og han var fast på venstrebacken ut sesongen. Svensken som er tvillingbror til Norwich City-spiller Martin Olsson, startet tungt i engelsk fotball, men imponerte såpass mye at han ble kåret til årets spiller på Ewood Park etter sesongen 2014/15. Han er hurtig og alltid med på løp fremover, og har blitt en dyktig back som man alltid kan stole på. For øyeblikket virker det som om Olsson er førstevalg på backen, men det blir interessant å se hvordan Pearson løser situasjonen på venstrebacken nå som Forsyth er frisk som en fisk igjen.

Midtbane

På midtbanen til Derby har rampelyset vært rettet mot en ung lyslugg i flere år, og i sesongen 2014/15 leverte han spill av en annen verden. Endelig så det ut som om Will Hughes hadde nådd opp på det nivået som vi alle vet at han er god nok til å være på, men da kom selvsagt skaden. Etter å ha gjort rent bord på de fleste av klubbens kåringer i fjor, var det meste klart for at han skulle lede Derby til Premier League forrige sesong. Dessverre pådro han seg en skade tidlig i fjor høst, som holdt han ute nesten hele sesongen. Hughes returnerte i april og viste spesielt i de store kampene at han var tilbake på det gamle nivået. Man har hørt om Hughes i evigheter og han har over hundre kamper for klubben, men likevel er han ikke mer enn 21 år gammel. Han har flere år igjen å utvikle seg på, og jeg er fortsatt ikke i tvil om at lysluggen kommer til å spille for et topp Premier League-lag etter hvert. Det store spørsmålet er om han klarer nå opp dit med Derby County innen den tid.

I sommer har de fleste snakket om Jeff Hendrick etter at han imponerte i EM for Irland. Med sin direkte spillestil og habile skuddfot skapte han problemer for flere land i Frankrike, selv om han ikke klarte komme på scoringslisten der nede. Skader ødela litt forrige sesong, samtidig som han måtte finne seg i å sitte på benken en del kamper. Det er likevel ikke tvil om at han er en av Derbys viktigste brikker, noe som ble bevist da klubben avslo store bud på han fra Burnley tidligere i sommer. Det ble bare to scoringer på Hendrick forrige sesong, og det er han nok ikke fornøyd med selv. Han har en evne til å ofte komme til sjanser, og med full klaff ville jeg ikke blitt overrasket om han hadde kommet opp i tosifret antall scoringer slik som hans midtbanekollega Craig Bryson gjorde for noen sesonger siden.

Craig Bryson scoret 16 ligamål tilbake i sesongen 2013/14, men etter det har han ikke vært like farlig foran mål. Forrige sesong scoret han bare tre mål, men han startet ikke en gang halvparten av Derbys kamper. Den hardtarbeidende midtbanespilleren kombinerer rå kraft med delikate pasninger, og er en av de bedre midtbanespillerne i denne ligaen. Den som fikk mest spilletid sentralt på midtbanen til Derby forrige sesong var George Thorne. Midtbanekrigeren er elegant med ballen, spiller med en herlig ro og gir aldri motstanderne fred. I mine øyne var han en av de beste spillerne på dette Derby-laget, og det var herlig å se han blomstre på banen etter å ha vært ute fryktelig lenge med en alvorlig skade. Dessverre pådro ulykkesfuglen seg et dobbelt benbrudd helt på tampen av sesongen i vår og det spørs om vi får se mye til han den kommende sesongen.

Heldigvis for Derby har de nesten et helt lag bestående av fremragende midtbanespillere. Jacob Butterfield ble hentet for nærmere £5m like før overgangsvinduet stengte i fjor høst. Den gangen uttalte jeg at Butterfield kanskje var den mest undervurderte spilleren i Championship, og det står jeg fortsatt for. Måten han vandrer med ballen på og spiller seg frem til sjanser på, er intet annet enn imponerende. Han har samtidig en flott innleggsfot og et hardt skudd, og scoret syv mål for Derby forrige sesong. Så lenge han holder seg skadefri forventer jeg nesten at Butterfield kommer opp i tosifret antall scoringer denne sesongen, til tross for at han samtidig skaper en del sjanser og mål for sine medspillere.

Bradley Johnson ankom klubben samtidig med Butterfield for nærmere £6m, og scoret fem mål i sin debutsesong for The Rams. Alle som har sett Johnson i aksjon vet at han er en hardhaus som man ikke tuller med, samtidig som han har en av de frekkeste skuddene i Championship. Jeg var litt skuffet av hans bidrag det siste året, men tror fort han kan få seg en opptur med en ny manager på plass. Akademiproduktet Jamie Hanson fikk en del tillit både på midtbanen og på backen forrige sesong, men kan også brukes på stopperplass. Denne allsidigheten kommer nok til å gi talentet en del spilletid denne sesongen også.

Angrep

Helt fremme på banen finner vi en spiller som i flere sesonger har blitt sett på som Championships beste spiller, men som man ikke hørte så mye om forrige sesong. Dette til tross for at han scoret 12 mål og leverte gode prestasjoner på løpende bånd. Tom Ince var på lån hos The Rams i fjor vår, og ble hentet permanent etter sesongslutt. Med 11 mål på 18 i fjor vår var det tydelig at Ince hadde begynt å vise gamle takter. Da han var i Blackpool for en del sesonger siden, kunne han rive i stykker forsvar på egenhånd. Han har noen utrolige tekniske ferdigheter, samtidig som han er raskt og driblesterk. Ince er også flink til å komme seg til avslutninger, og hans skuddfot er effektiv. Ince er sønn av tidligere storspiller Paul Ince, og er i mine øyne mer enn god nok for Premier League, selv om han ikke fikk det helt til der med Hull City og Crystal Palace.

Ince er ikke den eneste dyktige vingen Derby har tilgjengelig i angrepsrekken. Andreas Weimann ble hentet fra Aston Villa i fjor sommer, og tok med seg god Premier League-erfaring på kjøpet. Den østerrikske landslagsspilleren jobber utrettelig, men hans energiske spillestil kom ofte til kort på Pride Park forrige sesong. Det ble bare fire mål på Weimann, og du kan trygt si at det ble en skuffende sesong for østerrikeren. Johnny Russell fikk derimot en ny vår i Derby-drakten. Den kjappe vingen som ble hentet fra Dundee United for et par sesonger siden virket nesten å være på vei bort fra Derby i fjor sommer, men viste seg å bli en viktig mann i Derby-angrepet. Russell scoret ti mål og hadde åtte målgivende pasninger det siste året, og fikk spilletid både på høyre- og venstresiden. Nick Blackman ble hentet fra Reading i vinter etter storspill i fjor høst. Han scoret elleve mål frem til nyttår, men fant ikke nettmaskene en eneste gang i Derby-drakten. Han kan brukes både på vingen og på topp, og bør komme med større bidrag denne sesongen.

Helt på topp har Derby en av ligaens beste spisser. Ikke bare er Chris Martin navnebror til vokalisten i Coldplay, men han er også en meget bra fotballspiller. Martin har nemlig scoret henholdsvis 25, 21 og 15 mål på de to siste sesongene, men forrige sesong ble en liten nedtur for den sterke spissen. Han spilte nesten hver eneste kamp for The Rams, men scoret bare 15 mål. I de foregående sesongene hadde han gått glipp av et par kamper, og likevel scoret over tjue mål. Forhåpentligvis for Derby-fansen får han seg en opptur denne sesongen, og jeg tror han kan blomstre under Nigel Pearsons ledelse. Jeg blir ikke overrasket om Martin blir toppscorer i Championship denne sesongen, og jeg blir heller ikke overrasket om han da skulle feiret det på en uteplass. Det er nemlig ikke bare på banen Martin har funnet på mye rart gjennom karrieren, ettersom han under sin tid i Norwich City presterte å bli utestengt fra hele 68 puber i Suffolk da han var 19 år gammel.

Darren Bent var en stor skuffelse forrige sesong. Bare fire ganger startet måltyven på topp for Derby, og selv når han kom inn som innbytter slet han med å påvirke kampene. Bent har nå blitt 32 år gammel, og bør kanskje vurdere et klubbytte dersom han ønsker å avslutte karrieren med mye spilletid og scoringer. I sommer har han vist lovende takter i enkelte treningskamper, og håpet for Derby-fansen er at han finner tilbake til tidligere storspill nå som Pearson står ved sidelinjen. Bent huskes nok best for den utrolige 2009/10 sesongen da han scoret 24 mål i Premier League for Sunderland. Han har flere landskamper for England, og kjennetegnes ved sin gode posisjoneringsevne og gode avslutninger.

Trener

Like før julen 1998 tok en 35-år gammel Nigel Pearson over kommandoen hos Carlisle United. Mot slutten av sesongen lå de dypt plantet i nedrykkstriden. Men da det ikke gjensto mange kamper, bestemte Pearson seg for å hente den ti år yngre keeperen Jimmy Glass. I siste serierunde var Carlisle avhengig av seier for å holde plassen, og på overtid av overtiden var det fortsatt uavgjort på Brunton Park. I det alle ventet på sluttsignalet, fikk “The Cumbrians” et hjørnespark, og Glass tok den lange veien opp til motstanderens boks. Hva som skjedde etterpå er historie. Glass banket ballen inn i målet, og Pearson reddet Carlisle fra nedrykk. Etterpå fulgte ni år med jobb som assistent manager og førstelagstrener i diverse klubber, før han fikk sjansen som manager igjen i Southampton.

Hos The Saints fikk han være et par måneder i klubben på en rullerende kontrakt. På sesongens siste dag reddet han klubben fra nedrykk til League One etter et imponerende comeback mot Sheffield United. Pearson er med andre ord mannen du vil ha på sidelinjen hos ditt lag dersom du er avhengig av et bra resultat i siste serierunde. Han fikk ikke fortsette som manager i Southampton etter sesongslutt, og fikk da tilbud om å bli ny manager i Leicester tilbake i 2008. Revene hadde nettopp rykket ned til League One på grunn av Nigel Pearsons daværende klubb Southampton.

I den første sesongen etter nedrykket tapte de bare fire kamper, og rykket opp igjen som suverene seriemestre. Da de var oppe i Championship styrte Pearson revene opp til en flott 5.plass på tabellen på første forsøk, men i playoffen gikk det dessverre dårlig. Der tapte de nemlig på straffesparkkonkurranse mot Cardiff, hvor den nåværende Charlton-spissen Yann Kermorgant ble kjent etter å ha misset med en elendig chip. Etter den sesongen havnet Pearson på kant med klubbens daværende eier, Milan Mandaric, og forlot etterhvert blåtrøyene til fordel for Hull City. Etter litt over en sesong hos Hull valgte han å gå tilbake til Leicester igjen i november 2011 etter at klubbens nye eiere ville at han skulle returnere. Klubben lå da på 12.plass i ligaen og Pearson ledet de til en niendeplass ved sesongslutt.

I den påfølgende sesongen endte revene på en sjetteplass, og i play-offen røk de mot Watford i semifinalen etter den dramatiske avslutingen hvor Anthony Knockaert først misset på et straffespark som ville sendt Leicester til finalen, før Troy Deeney scoret på den påfølgende kontringen. Pearson og Leicester hang ikke med hodet av den grunn, og sesongen 2013/14 ble stående som en eneste stor jubelsesong for blåtrøyene. Leicester feide over all motstand og rykket opp til Premier League etter å ha gått 20 kamper på rad uten tap.

På øverste nivå gjorde Pearson seg bemerket for mange ting. En gang tok han tak i nakken på Crystal Palace-spiller James McArthur som lå på bakken, før han senere kalte en journalist for dum, uintelligent og struts. På banen gikk det bedre utover i sesongen og Leicester ble det tredje laget i Premier League-historien som klarte redde plassen etter å ha ligget på jumboplass ved juletider. Dette skjedde etter en enorm sluttspurt, men etter sesongslutt fikk Pearson likevel ikke fortsette. Det har ikke blitt bekreftet, men mange mener det skyldtes sønnens rolle i en sex tape som ble laget under klubbens sesongoppkjøring i Thailand.

Det siste året har han ikke ledet noen lag, men derimot sett Claudio Ranieri ta hans Leicester-lag til Premier League-triumf. Derfor blir det spennende å se hva Pearson kan få til med dette Derby-laget som på mange måter er i samme situasjon som det Leicester var foran den fantastiske 2013/14 sesongen.

Overganger

En helt spesiell sommer så langt for Derby-fansen. Etter å ha sett klubben hente spillere for store summer de siste overgangsvinduene har det så langt vært helt dødt på overgangsfronten. Ut har det forsvunnet en del spillere som ikke svekker laget, selv om det med norske øyne var litt dumt at ikke Mats Mørch fikk ny kontrakt. Jeg synes Derby har gjort smart i å satse på kontinuitet denne sommeren, ettersom troppen deres er helt klart god nok til å være med helt i toppen. De har god bredde og dekning i alle posisjoner, og det er ikke nødvendig å hente inn nye spillere når konkurransen om plassene allerede er beintøff.

Overgangsoversikt:

Inn:

Ut:
Stephen Warnock (Wigan)
Mats Mørch (Frigitt)
Tom Koblenz (Frigitt)
Kwame Thomas (Frigitt)
Ivan Calero (Sparta Rotterdam)
Shaquille McDonald (Nuneaton)
Conor Sammon (Hearts)
Raul Albentosa (Deportivo)
Jake Buxton (Wigan)

Treningskamper
15.juli: Vitoria Setubal – Derby 1-0
16.juli: Benfica – Derby 4-0
23.juli: Walsall – Derby 0-2 (Bent, Ince)
26.juli: Chesterfield – Derby 1-2 (Rawson, Bent)
27.juli: Sheff Utd – Derby 0-1 (Blackman)
30.juli: Karlsruher – Derby 0-2 (Weimann, Bent)

Styrker/Svakheter

Pluss:

+ En av de sterkeste troppen i Championship.
+ Har god dekning i samtlige posisjoner.
+ Nigel Pearson. Har opprykk fra både League One og Championship på CVen. 

Minus:
– Det mentale. Har sviktet i flere sesonger på rad. Slikt er ikke bra for selvtilliten.
– Eier Mel Morris en løs kanon. Sparket Paul Clement for å tenke kortsiktig og ikke spille den måten som han ønsket at klubben skulle spille på. Kom inn i garderoben og kjeftet på spillerne etter en kamp mot Reading i vår.
– Flere klassespillere i samme posisjoner som forventer spilletid. Kan skape uro dersom de ikke får nok minutter på gressmatta.

Vurdering:

I to strake sesonger har jeg plassert Derby County på toppen av tabelltipset, men i år har jeg flyttet dem ned et par plasser. Dette på grunn av den usikkerheten rundt klubben som man fikk se da Mel Morris valgte å sparke Paul Clement for å erstatte Darren Wassall i vår, samt den tøffe konkurransen i toppen av Championship denne sesongen. Det mentale aspektet er også interessant, med tanke på hvordan The Rams har feilet i flere sesonger på rad. Dette kan det dog bli en slutt på nå som vinnerskallen Nigel Pearson har kommet på plass. Han var i en lignende situasjon med Leicester City tilbake i 2013/14 hvor revene hadde et stort forventningspress, men likevel valgte å stole på de spillerne de allerede hadde til rådighet i troppen, istedenfor å hente inn utenfra. Den gangen fungerte det veldig bra, og blåtrøyene var overlegne i Championship den sesongen.

Jeg har egentlig stor tro på at Pearson kan få til en god sesong med dette Derby-laget. De har spillere i samtlige posisjoner som holder skyhøyt Championship-nivå, samtidig som de har spillere på benken som ville vært nøkkelspillere i de fleste andre klubber i samme liga. Så lenge eier Mel Morris eller manager Nigel Pearson ikke finner på noe tull, føler jeg meg sikker på at The Rams kommer til å være med i kampen om direkte opprykk denne sesongen.

Tabelltips: 5. plass

About The Author

Leave a Reply