Klubbinfo
Lagnavn: Sheffield Wednesday Football Club
Kallenavn: The Owls
Stiftet: 1867
Hjemmebane: Hillsborough Stadium (Kapasitet: 39,732)
Eier: Dejphon Chansiri
Tabellplassering i fjor: 6. plass
Tabelltips forrige sesong: 15. plass
Årets spiller forrige sesong: Fernando Forestieri

Vurdert av Eirik Aase

I fjor sommer var jeg skeptisk og litt kritisk til Sheffield Wednesdays nye eier Dejphon Chansiri. Han ankom klubben med løfter om gull og grønne skoger, og at han skulle bruke penger for å få dette til. Det er selvsagt ingenting galt i å ha ambisjoner, men da billettprisene ble skrudd til værs i fjor sommer fordi det da ville være lettere å bruke penger på overganger og lignende, begynte jeg å ane ugler i mosen. Dessverre er det slik fotballen har blitt, og man forsøker hele tiden å finne måter å gjøre det best mulig på nå som Financial Fair Play har tredd i kraft.

Denne sommeren skal jeg ikke fokusere på de negative sidene med utenlandske eiere som kommer inn med store løfter og lite kunnskap, men heller skrive mer om hvor gode Sheffield Wednesday har vært det siste året. De har valgt en strategi som jeg virkelig har sansen for, der man henter inn meget gode spillere som både passer inn i klubbens spillestil, men som også har god erfaring med den typen fotball man møter på i Championship. Det er befriende å se en slik nyrik klubb ikke falle for fristelsen slik mange andre klubber gjør når de henter dyre overbetalte spillere som er på vei nedover i karrieren.

Med en dyktig hovedtrener i Carlos Carvalhal ved sidelinjen fikk uglene en del å juble for. Det startet litt trått med bare én seier på de syv første kampene, men utover høsten bedret det seg kraftig. Fra midten av september og frem til november tapte ikke uglene en eneste kamp, og da fikk man troen på at det virkelig var noe på gang på Hillsborough. Carvalhal fikk laget sitt til å prestere stabilt resten av sesongen, og til tross for bare én seier på de seks siste kampene, sikret de seg til slutt en play-off plass.

I semifinalen i play-off vant de først 2-0 over Brighton & Hove Albion, før det ble tøffere i returkampen. Brighton presset uglene knallhardt i kampen på sørkysten, men Wednesday fant veien til finalen etter å ha vunnet 3-1 sammenlagt. På Wembley sto Owls-supporterne for en atmosfære helt utenom det vanlige. De sang fra morgen til kveld, og selv da Mo Diame hadde sikret Hull City seieren og opprykk til Premier League, ble Wednesday-fansen stående igjen for å hylle sine spillere.

En av sangene som runget høyest på Wembley den dagen var “Carlos had a dream”. Den siste strofen i sangen lyder slik:

“We´re Sheffield Wednesday, we´re on our way back!” 

Sjeldent har en sang sunget av supporterne vært mer passende. Tapet i play-off finalen var selvsagt en gedigen nedtur for hardt prøvede Wednesday-supportere, men det er utvilsomt noe spennende på gang på Hillsborough. Troppen er sterk, hovedtreneren har takket nei til Premier League-jobb og optimismen i klubben er enorm. Kanskje blir det opprykk denne sesongen slik at man får feire 150 års jubileum i Premier League. Det var nemlig det som var målsetningen til eier Dejphon Chansiri da han tok over klubben.

 

Keeper

På keeperplass har Sheffield Wednesday hatt en av Championships aller beste målvakter de to siste sesongene. Keiren Westwood er født og oppvokst i Manchester, og gikk gradene i akademiet til Manchester City ettersom han hadde blitt avvist hos Manchester United. Han fikk aldri prøve seg i City, og vurderte faktisk å legge opp som fotballspiller for å bli politi da hans kontrakt med klubben gikk ut. Heldigvis valgte han å gi fotballen et nytt forsøk da han som 20-åring gikk til Carlisle United. De rykket opp i hans debutsesong med The Cumbrians, men han fikk så og si ingen spilletid i ligaen. I første sesong i League Two klarte han kjempe til seg plassen som førstekeeper, og spilte en viktig rolle da de like så greit rykket opp til League One på første forsøk.

I sin andre sesong i League One gjorde han virkelig et navn ut av seg selv. Carlisle var med helt i toppen av tabellen og Westwood ble både årets spiller i klubben og kom med på årets lag i League One. Etter den sesongen ble han snappet opp av Coventry City som på den tiden spilte i Championship. Allerede i sin debutsesong kom han med på årets lag i Championship, og i den påfølgende sesongen ble han årets spiller i Coventry. Etter tre meget bra sesonger på Ricoh Arena, ble han hentet av Sunderland i 2011. Der ble det for det meste benkeslit, men hos Wednesday har en vært en viktig brikke siden han ankom klubben i 2014. På det irske landslaget har han vært en viktig bidragsyter og var med i troppen til EM i Polen og Ukraina i 2012, samt sommerens mesterskap i Frankrike. Litt overraskende ble det likevel ikke noe spilletid på Westwood, som fra benken måtte se tidligere Birmingham City-målvakt Darren Randolph vokte buret for Irland.

Akademiproduktet Joe Wildsmith fikk muligheten i en del kamper forrige sesong da Westwood var skadet, og jeg synes 20-åringen gjorde en god jobb da han fikk muligheten. Det spørs dog om han vil få tillit denne sesongen, ettersom Jake Kean har blitt hentet inn fra Norwich City. Kean har tidligere prøvd seg som førstekeeper i Championship for Blackburn Rovers, men for mange tabber førte til at han havnet i andre rekke i Lancashire. I fjor sommer gikk han til Norwich City, men der fikk han aldri sjansen. Han har derfor vært på lån hos diverse League One-klubber, men skal nå være reserve bak Westwood. Kanskje gir dette Wildsmith en fin mulighet til å gå ut på lån og få rikelig med erfaring fra spill på et eller annen førstelag.

Forsvar

Det fungerte bra med en vanlig forsvarsfirer for Carlos Carvalhal forrige sesong, og jeg ser ingen grunn til å endre på det nå. På stopperplass fortsatte Tom Lees det gode spillet som han viste da Stuart Gray ledet klubben i 2014/15 sesongen. Den tidligere Leeds-spilleren gikk gradene i Leeds akademi, og var lenge sett på som en meget talentfull forsvarsspiller. Dessverre fikk han seg en skikkelig nedtur etter Neil Warnock forlot Leeds. Under Brian McDermotts ledelse slet han kraftig, og da overgangsryktene rundt Lees begynte å svirre sommeren 2014, var det ingen Leeds-supportere som felte noen tårer. Faktisk var det nok noen Leeds-supportere som tilbød seg å kjøre Lees til Sheffield for å få fortgang på en overgang. Det er det likevel kanskje noen som angrer på det nå som de har sett hvor god Lees har vært for uglene lenger sør i Yorkshire. I sommer har Lees navn blitt nevnt i forbindelse med flere Premier League-klubber, men det ser ikke ut som om han forlater klubben i sommer.

Darryl Lachman var en eneste lang skuffelse forrige sesong, og ble etter hvert leid ut. Han ser ikke ut til å komme med bidrag denne sesongen heller, men det gjør selvsagt Glenn Loovens. Den tidligere Celtic-stopperenhar fått rikelig med spilletid i to strake sesonger, og måten han trør til i duellene og bryter opp spillet på har vært imponerende å se på. Dessverre har en skade i sommer ødelagt sesongoppkjøringen for Loovens, men det gir Sam Hutchinson muligheten på stopperplass i sesongstarten. Ja, du leste riktig, Hutchinson skal spille i forsvarsrekken. Han har trent i den posisjonen i hele sommer, og ifølge Carlos Carvalhal har planen hele tiden vært at Hutchinson skal spille i forsvaret. Midtbanekrigeren har slitt enormt med skader så langt i karrieren og ble faktisk nødt til å legge opp for noen sesonger siden. Mot alle odds har han kjempet seg tilbake på imponerende vis, og forrige sesong var han i mine øyne en av de viktigste spillerne for uglene da han var på banen. Det er ikke mange som dekker mer rom og arbeider mer utrettelig enn det Hutchinson gjør. Da får man nesten bare tåle at han som regel er kronisk for sen inn i taklingene, og derfor plukker opp gule kort på løpende bånd. Marnick Vermijl er et annet alternativer på stopperplass, men med tanke på at han ble leid ut forrige sesong, tviler jeg på at han vil få sjansen denne sesongen.

På høyrebacken har Carlos Carvalhal muligheten til å rullere på å bruke Liam Palmer og Jack Hunt. Sistnevnte ble hentet på lån i fjor sommer, men allerede i januar ble avtalen gjort permanent. Han har en imponerende hurtighet og direkte spillestil som passer perfekt inn i den fotballen som Wednesday spiller. Dessverre har han hatt en del trøbbel med skader tidligere, men han holdt seg for det meste frisk forrige sesong. Liam Palmer har tidligere blitt brukt en del på midtbanen, men de to siste sesongene har han for det meste frekventert høyrebacken. Palmer kom til klubben allerede da han var syv år gammel og med unntak av en sesong på lån hos Tranmere Rovers, har han bare brukt uglenes drakt når han har spilt fotball. I sesongen 2013/14 gikk han sitt store gjennombrudd for uglene, og på slutten av den sesongen endte han opp med å bli kåret til årets spiller av både klubben og lokalavisen.

På motsatt back viste Daniel Pudil spill av en annen verden på tampen av forrige sesong. Ikke bare var han solid i det defensive spillet, men han var samtidig en av de bedre spillerne i uglenes angrepsspill. Med sin meget presise venstrefot kan han skape hodebry for de fleste motstandere, men det gikk lang tid i sommer før han ble hentet permanent til klubben. Med tanke på hvor tynt det var på venstrebacken da Pudil og Joe Bennett returnerte til sine egne klubber etter låneoppholdet, kan du trygt si at fansen ble glade da den tsjekkiske landslagsspilleren ble hentet fra Watford i sommer. I juni var han med Tsjekkia til EM i Frankrike, men der fikk han bare én kamp. Ved siden av Pudil kan Jeremy Helan komme til å være backup denne sesongen. Han har fått mange kamper for Wednesday siden han kom i 2013, men i vår ble han leid ut til Wolverhampton Wanderers. Helan kan spille langs hele venstresiden, og er en god mann å ha i troppen på grunn av sin styrke og fine driv.

Midtbane

I sommer skrev Kieran Lee under på en ny kontrakt med Sheffield Wednesday, og det kan man trygt si var fortjent. Den energiske og tekniske gode midtbanespilleren var den av alle Wednesday-spillerne som fikk mest spilletid forrige sesong. gikk gradene i akademiet til Manchester United, men klarte aldri skaffe seg en plass på førstelaget til de røde djevlene. Likevel fikk han et par sjanser med verdensstjernene på førstelaget i sesongen 2006/07. Etter sesongslutt fikk han prisen for årets beste spiller på reservelaget, men året etter gikk turen videre til Oldham Athletic. Der ble han ble kåret til årets spiller i begge sine to siste sesonger før han gikk til Sheffield Wednesday i 2012. På Hillsborough har hans arbeidsinnsats og gode taklinger gjort han populær blant fansen, samtidig som han har gått fra å spille på høyrebacken til å kunne brukes de fleste steder på midtbanen. Lee har scoret elleve mål på de to siste sesongene, og vil helt sikkert komme med store bidrag denne sesongen også.

Langt ut i sesongoppkjøringen gjorde Wednesday en av sommerens mest imponerende signeringer. De hentet en av mine største favorittspillere i Championship de siste årene, nemlig Almen Abdi. Sveitseren rev i stykker de fleste forsvar på nest øverste nivå i England da han spilte for Watford, og nå skal vi endelig få se hans delikate pasninger og overlegne overblikk igjen. I sin debutsesong med The Hornets scoret han tolv mål, og han er fullt kapabel til å finne på noe lignende i år. Det viktigste for Abdi blir å holde seg unna skader, ettersom det er noe han har slitt litt med de siste årene. En annen spiller som kan gjøre store ting fremover på banen er Barry Bannan. Den skotske landslagsspilleren ble hentet fra Crystal Palace i fjor sommer, og viste tidlig at han hører hjemme på høyere nivå enn Championship. Med sin presise venstrefot fant han på mye bra i uglenes angrepsspill, og noen ganger virker det som om han ser ting fremover på banen som ingen andre ser. Bannan kan brukes både på kanten og sentralt på banen, og sammen med Abdi gir han dette laget rikelig med kreativitet i angrepsspillet.

Med dyktige spillere som kan strø pasninger i siste tredjedel av banen, er det ekstra viktig med gode ryddegutter i dypere roller på midtbanen. Jose Semedo er en stor favoritt blant fansen på Hillsborough, men er ikke den som kommer med de største bidragene på dette laget. Den 31 år gamle midtbanekrigeren har nesten 300 kamper i Football League for Charlton Athletic og Sheffield Wednesday, men jeg synes ikke han er god nok til å være med et lag som kjemper i toppen av Championship. Semedo er for øvrig kompis til Cristiano Ronaldo, og mener Ronaldo var den som fikk Semedo til å fokusere på fotballen og dermed holde seg unna kriminalitet. Filipe Melo kom til klubben i fjor vår, men skader har ødelagt for hans Wednesday-karriere, og jeg er usikker på om vi får se mye til han denne sesongen. De få gangene han har tredd Wednesday-drakten over hodet, synes jeg han har klart seg bra. I mine øyne bør Wednesday hente inn en ny hardtarbeidende midtbanespiller før overgangsvinduet, spesielt dersom Sam Hutchinson skal brukes i forsvar.

En av de største skuffelsene forrige sesong var Marco Matias. Den portugisiske vingen kom til Wednesday i fjor sommer og jeg trodde han kunne bli en av Championships største attraksjoner. Dessverre slet Matias kraftig med å takle overgangen til engelsk fotball, og spesielt tempoet så tidvis ut til å være litt for høyt for han. Til tross for lite spilletid klarte han likevel skape litt magi i sin debutsesong i Sheffield. I en kamp mot Leeds United i fjor høst vartet han nemlig opp med et av de råeste målene i Championship de siste sesongene. Scoringen ble kåret til årets mål i Football League, og det er ikke vanskelig å forstå. Matias har i likhet med mange andre portugisiske storspillere gått gradene hos Sporting. Han ble aldri funnet god nok på førstelaget til Sporting, og forsøkte dermed lykken i andre klubber. En av de klubbene var Nacional, hvor han leverte en mesterlig sesong i 2014/15. Matias scoret 17 mål på øverste nivå i Portugal den sesongen, og endte dermed opp som den mestscorende portugiseren i ligaen. Jackson Martinez scoret fire mål mer enn Matias den sesongen, og han ble solgt for over 300 millioner kroner. Jeg krysser fingrene for at Matias har tilpasset seg den engelske fotballen det siste året, men dessverre frykter jeg at han ikke vil komme med store bidrag denne sesongen heller.

Hadde du fortalt meg i fjor sommer at Ross Wallace kom til å gjøre det mye bedre enn Marco Matias i sin debutsesong for Wednesday, hadde jeg sannsynlig bare sett dumt på deg. Utrolig nok var det likevel det som skjedde, og Wallace var tidvis en av de bedre spillerne for Wednesday. Hans utrolige venstrefot er såpass farlig og presis at den burde blitt utstilt på museum den dagen Wallace velger å legge opp. Han slår gode dødballer og hamrer inn langskudd fra alle slags mulige distanser. Forrige sesong scoret han fem mål i ligaen, og spesielt scoringen borte mot Fulham var av det helt utrolige slaget. Wallace skal ha mye av æren for at Wednesday tok seg til finalen i play-off, ettersom han scoret i begge semifinalene. På grunn av sine viktige bidrag på vingen var det ingen overraskelse at Wednesday valgte å gi han ny kontrakt i sommer.

Angrep

Det er vanskelig å vite hvor jeg skal starte når jeg skal skrive om Fernando Forestieri. Den lille italieneren er kanskje Championships største attraksjon og har en stor plass i mitt fotballhjerte. Med hjelp av sin lave tyngdepunkt og fremragende tekniske egenskaper, har han evnen til å passere hvem som helst. Det som gjør Forestieri enda deiligere er at han alltid er direkte i stilen. Alt for mange spillere med gode dribleferdigheter ender opp med å senke tempoet i laget, men det gjør ikke Forestieri. Han er samtidig meget målfarlig og kan score fra alle slags distanser. Det ble 15 ligamål på han forrige sesong, samtidig som han hadde en fot involvert i en haug av andre scoringer. Det negative med Forestieri er at han tidligere har falt veldig lett i duellene. Tidvis var det rett og slett pinlig å se hvordan han kastet seg i håp om å få frispark, men det har han blitt bedre på nå. Dessverre har ikke alle dommerne fått med seg det enda, noe som gjør at han alt for ofte plukker opp feilaktige kort. Dette var blant annet med på å gjøre at han ble utvist to ganger forrige sesong. Det siste året har Wednesday vært et helt annet lag med Forestieri på banen, enn uten. Forhåpentligvis for Owls-fansen kan andre spillere ta litt mer ansvar fremover på banen det neste året.

Det er nok av spennende spisser i Wednesdays tropp, og jeg vil nesten påstå at uglene er det laget med best bredde og dekning på spissplass når det kommer til kvalitet. Dette kan føre til at Forestieri vil måtte spille en del på kanten denne sesongen. Helt fremst på banen vil helt sikker Gary Hooper fortsette sitt gode spill. Etter et mislykket opphold i Norwich City, ble han hentet til Hillsborough i fjor høst. Med fire mål på de to siste kampene for uglene før lånet hans var ferdig, var det ikke overraskende at han etterpå ble hentet permanent til klubben i januar. Engelskmannen har jobbet seg opp fra lavere divisjoner i England, og huskes kanskje best for sin tid i Celtic. Hooper har ingen landskamper for England, men hadde han levert lignende spill i Premier League som det han leverte i Championship forrige sesong, ville han nok ikke ha vært langt unna. Det var langt fra bare “tap ins” Hooper vartet opp med i Owls-drakten, og spesielt den ene scoringen borte mot Birmingham City holdt høy klasse.

Denne sommeren har man styrket angrepet med Steven Fletcher. Han har vist over lang tid at han har det som trengs for å levere varene i Premier League, men er nok bedre kjent for å være på riktig sted til riktig tid inne i boksen. Måltyven var på lån hos Marseille i Ligue 1 i vår, men gikk gratis til Wednesday da hans kontrakt gikk ut. Fletcher har en haug med landskamper for Skottland, og til tross for at han har vært i manesjen i lang tid, er han faktisk ikke eldre enn 29 år. Det vil ikke overraske noen om Fletcher varter opp med en del mål i Championship denne sesongen.

Signeringen av Fletcher gjør meg dog litt usikker på hva vi kan forvente av Lucas Joao denne sesongen. Hver sesong dukker det opp spillere som tar pusten fra deg, og i fjor høst var Joao én av de. Den høyreiste portugiseren hadde harde og presise avslutninger, og gjorde livet surt for flere forsvarsspillere med sine lange føtter og elegante stil. Dessverre forsvant han litt utover i sesongen, og ble for det meste brukt som innbytter i vår. I fjor høst fikk han sine første landskamper for Portugal, og med tanke på hvordan konkurransen er om spissplassene i det landet, bør han ha gode muligheter for å få flere kamper. Fyrtårnet Atdhe Nuhiu holder fortsatt koken på topp for Yorkshire-klubben. Han ble toppscorer for Wednesday i sesongen 2014/15, men scoret bare tre mål forrige sesong. Han blir ofte brukt som innbytter, og det er kanskje ikke så rart med tanke på hans duellstyrke. Han skaper frykt fremover på banen og gir laget en ekstra dimensjon i angrepsspillet, mens han er god å ha på defensive dødballer. Jeg kan umulig tenke meg at Nuhiu får mer spilletid denne sesongen, og derfor er jeg skeptisk til hvor mye vi får se av han det neste året.

Trener

I fjor sommer gjorde Wednesdays nye eier en smart avgjørelse da han ansatte Carlos Carvalhal som ny hovedtrener. Jeg hadde forventet – og fryktet – at de ville gå for et eller annet stort navn, istedenfor en mann som virkelig er interessert i de små detaljene man finner i fotball.

Carvalhal har tidligere hatt en lang karriere hos flere klubber i portugisisk fotball, men Braga var klubben han tilbrakte flest sesonger hos. Det var også der han spilte sin ungdomsfotball, og i 2006 fikk han også lede sin barndomsklubb som hovedtrener. Før den tid hadde han vært sjef for seks forskjellige klubber, hvor Leixoes var det stoppestedet han oppnådde mest suksess. Der ledet han tredjedivisjonsklubben til cupfinale mot nettopp Braga, og som en følge av det klarte han også sikre spill i UEFA Cupen med den lille klubben. De påfølgende sesongene ledet han Leixoes og Vitoria Setubal til opprykk, og siden den gang har han bare ledet lag på øverste nivå.

Dessverre har det ikke helt fungert for Carvalhal i de større klubbene. Han har enten fått sparken eller skuffet måttet forlate klubber som Maritimo, Sporting, Besiktas og Istanbul BB. De fire klubbene er de fire siste Carvalhal har ledet, og etter skuffelsen i Tyrkia tok han to sesongers pause fra managersirkuset. På den tiden jobbet han som som teknisk direktør for Al Ahly i Dubai.

I fjor sommer returnerte han som hovedtrener da Sheffield Wednesday viste interesse. Han er veldig tydelig på hvordan han ønsker at uglene skal spille fotball, og viste i løpet av det siste året at han ikke er redd for å innrømme feil, og dermed endre på hvordan han gjør ting. Carvalhal er samtidig en karismatisk type som blant annet kler seg veldig fint. Ofte kunne man se han i litt utradisjonelle klær ved sidelinjen på Hillsborough forrige sesong. I sommer kunne Carvalhal røpe til portugisiske medier at han hadde snakket med to Premier League-klubber etter sesongslutt, men at han ikke kunne forlate Sheffield Wednesday.

Overganger

Dejphon Chansiri holdt seg tro til sitt år og har sikret Wednesday noen skikkelig imponerende forsterkninger det siste året. Spillere som Fernando Forestieri, Gary Hooper og Barry Bannan er det som skal til for å forvandle en middelhavsfarer til å bli et topplag i Championship. I sommer har man fortsatt den gode handlingen og fått inn kvalitetsspillerne Steven Fletcher, Daniel Pudil og Almen Abdi. Samtlige er spillere som man vet kommer til å gjøre en fremragende jobb på dette nivået. Samtidig føler jeg meg sikker på at uglene kommer til å handle mer før vinduet stenger. På stopperplass er behovet stort for en ny mann, mens jeg savner en arbeidsmaur på midtbanen som holder høyt nivå. En ny ving inn som kan gi enda mer dekning og konkurranse på både høyre- og venstresiden hadde også vært kjærkomment. Dette tenker nok Carlos Carvalhal også mye på, ettersom han er glad i å rotere på laget for å unngå å få slitne føtter.

Overgangsoversikt:

Inn:
Steven Fletcher (Sunderland)
Jake Kean (Norwich)
Daniel Pudil (Watford)
Almen Abdi (Watford)

Ut:
Lewis Price (Rotherham)
Caolan Lavery (Frigitt)

Treningskamper
13.juli: Alfreton Town – Sheffield Wednesday 1-1 (Bus)
16.juli: Chesterfield – Sheffield Wednesday 0-2 (Lee, Forestieri)
20.juli: Sheffield Wednesday – Benfica 1-0 (Forestieri)
24.juli: Nacional – Sheffield Wednesday 0-4 (Hooper x2, Forestieri, Fletcher)
31.juli: Sheffield Wednesday – Port Vale 3-0 (Lees, Abdi, Forestieri)

Styrker/Svakheter

Pluss:
+ Har en av de sterkeste troppene i Championship. God dekning i de aller fleste posisjoner.
+ Har tre-fire spillere som alle er gode nok til å kjempe om toppscorertittelen dersom de får en god sesong.
+ Carlos Carvalhal viste at han er en klok og dyktig fotballtrener forrige sesong. Avslo tilbud fra Premier League i sommer for å lede uglene opp denne sesongen. 

Minus:
– Det har alltid vært store forventninger på Hillsborough, men sjeldent har de vært større enn nå. Med tanke på hvor mange gode lag det er i toppen av Championship denne sesongen, er det ikke enkelt å arbeide under et slikt forventningspress.
– Kan man slå tilbake etter å ha tapt play-off finalen? Middlesbrough viste at det var mulig forrige sesong, men flere lag har slitt etter en slik nedtur. Owls-spillerne Fernando Forestieri, Daniel Pudil og Almen Abdi fikk erfare det fra kloss hold da de spilte for Watford.
– Selv om de har bra dekning i de fleste posisjoner, savner jeg en ny midtstopper og midtbanekriger. På disse områdene står de litt tilbake for andre lag i toppen. 

Vurdering:
Det er utrolig å tenke på hvor mye som kan forandre seg på et år. Midtveis ut på sommeren i fjor hadde ikke Wednesday fått inn noen klare forsterkninger, mens hovedtrener Carlos Carvalhal var et ubeskrevet blad i engelsk fotball. Av den grunn trodde jeg at det kunne bli en tøff sesong for uglene, men det tror jeg ikke i år. I løpet av et år har Wednesday styrket troppen sin såpass kraftig at de nå har et av de beste lagene i Championship. Spesielt fremover på banen har så mye kvalitet at de aller fleste andre lag i Championship knapt tror hva de ser. Carvalhal har samtidig vist at han har det som skal til for å lede Wednesday til toppen av tabellen, og var svært nære ved å ta de opp til Premier League i vår.

Denne sesongen ser jeg for meg at Wednesday kommer til å kjempe enda høyere på tabellen enn hva de gjorde forrige sesong. Jeg tror blåtrøyene kommer til å blande seg inn i kampen om direkte opprykk, og samtidig vil det være vanskelig å stoppe de dersom de får maskineriet til å fungere fra start. Det som kan ødelegge er det store forventningspresset som Carvalhal & Co kommer til å få denne sesongen. Målsetningen til eier Dejphon Chansiri var at klubben skulle rykke opp til Premier League denne sesongen, og hva vil da skje dersom Wednesday går på en smell utover høsten og taper et par kamper på rad?

Jeg savner også en skikkelig kriger på midtbanen slik som N´golo Kante var for Leicester City og Idrissa Gueye for Aston Villa. Dette ville frigjort klubbens fantastiske angrepsspillere enda mer, og derfor tror jeg det fort kan være forskjellen på direkte opprykk og play-off. Om det kommer inn før overgangsvinduet stenger er vanskelig å si, men det eneste som er sikkert er at jeg forventer at dette Owls-laget henger med i toppen av tabellen denne sesongen.

Tips: 3. plass

About The Author

Leave a Reply