Klubbinfo
Lagnavn: Rotherham United Football Club
Kallenavn: The Millers
Stiftet: 1925
Hjemmebane: New York Stadium (12,021)
Styreformann: Tony Stewart
Manager: Paul Warne
Tabellplassering i fjor: 4. plass i League One. Rykket opp via play-off.
Tabelltips forrige sesong: Deltok ikke i Championship.
Årets spiller forrige sesong: Will Vaulks

Vurdert av: Eirik Aase

Ricard Wood fikk sin debut på seniornivå for Sheffield Wednesday tilbake i 2003. Siden den gang har han spilt i Championship og League One for syv forskjellige klubber. Bare to ganger har han scoret mer enn to mål på én sesong, og de to gangene endte han opp med tre scoringer. Derfor kan man trygt si at det var et sjokkerende syn da kapteinen tok ansvar og scoret to ganger på Wembley da Rotherham United slo Shrewsbury Town i play-off finalen i mai.

Den spennende play-off finalen gikk til ekstraomganger etter at det stod 1-1 da 90 minutter var unnagjort. 13 minutter ut i første ekstra omgang kom Wood seg løs ved bakre stolpe hvor han strakk frem foten og fikk pirket inn det som viste seg å bli seiersmålet. The Millers-supporterne svarte med å hylle kapteinen med sangen “Richard Wood is magic, he wears a magic hat”. Wood hørte på supporterne og tok på seg en hatt da han skulle opp på tribunen for å løfte trofeet etter kampslutt.

Sesongen til Rotherham United var på mange måter litt spesiell. De hadde en svak periode midt på høsten, men hentet seg godt inn igjen da de gikk 14 kamper på rad uten tap i ligaen fra desember til februar. Ut sesongen hang Rotherham med i toppen. De stjal ikke overskriftene, men gjemte seg på en komfortabel play-off plass. De så aldri ut til å være i nærheten av direkte opprykk, samtidig som det virket helt utenkelig at de ikke skulle klare play-off. Av den grunn glemte man på mange måter Rotherham da play-offen skulle unnagjøres. Det skulle vise seg å være en feilaktig avgjørelse.

I semifinalen ble Scunthorpe United slått 4-2 sammenlagt, før sensasjonslaget Shrewsbury Town som nevnt ble slått i finalen på Wembley. Manager Paul Warne skal ha mye av æren for at The Millers rykket opp igjen til Championship på første forsøk. I motsetning til Blackburn Rovers og Wigan Athletic hadde ikke Warne en meget sterk tropp tilgjengelig. Han mistet også toppscorer Kieffer Moore til Barnsley midtveis i sesongen, men klarte likevel rykke opp. Warne fortjener derfor all den hyllest han kan få, men det er liten tvil om at den kommende sesongen kommer til å by på mye større utfordringer for klubbhelten som nå leder The Millers.

Trener 

Paul Warne har lagt bak seg en lang karriere som spiss i Football League. Der spilte han for klubber som Wigan Athletic, Yeovil Town og Oldham Athletic. Flest kamper hadde han likevel for Rotherham United, og det er der han nå har fått jobb som manager. Etter Warne la opp som fotballspiller i 2012 ble han en del av støtteapparatet hos The Millers.

Etter et par år som trener fikk plutselig Warne en gyllen mulighet til å skinne i rampelyset da Kenny Jackett sa opp som manager i november 2016. Warne fikk først jobben på midlertidig basis, men etter halvannen måned som vikar ble jobben gjort permanent. 45-åringen hadde ikke mulighet til å redde rødtrøyene fra nedrykk til League One, men det kunne man heller ikke forvente. Klubben lå åtte poeng under streken da han tok over, samtidig som de hadde den klart svakeste troppen i Championship.

Etter nedrykket fikk Warne fortsette i jobben. Det viste seg å være en klok avgjørelse av styreformann Tony Stewart. Gjennom sommeren fikk han ryddet i troppen. Flere godt betalte spillere måtte gå, mens det ble hentet inn spillere som nok ikke begeistret supporterne ved første øyekast, men som har vist seg å bli viktige brikker på et lag som sikret seg retur til Championship på første forsøk.

Ettersom Warne har høy status i klubben etter mange år som både spiller og trener, vil han nok få litt tid på seg denne sesongen selv om resultatene skulle være dårlige i starten. Warne står ovenfor en svært vanskelig oppgave når han skal forsøke å holde rødtrøyene oppe, men samtidig kan de lave forventningene på New York Stadium være det som skal til for at Warne kan lykkes denne sesongen.

Spillestil

Det har vært vanskelig å se noen klar spillestil hos Rotherham United under Paul Warne. Han liker å ha en høyreist spiss på topp som både kan brukes som oppspillspunkt, men som også utgjør en trussel på innleggene fra kantene. Nettopp det å jobbe ballen ut på vingene er noe man ofte ser når Rotherham er i aksjon. De to ordene som skiller seg ut når det kommer til The Millers er innsats og kollektiv. Det trenger ikke se pent ut når rødtrøyene er i aksjon, men man kan være sikker på at de kommer til å gjøre livet surt for motstanderne med imponerende innsats, samtidig som laget fungerer bra sammen.

I de kampene jeg fikk se med Rotherham forrige sesong fremstod de som to forskjellige lag på hjemme- og bortebane. Formasjonen var ofte den samme med en slags 4-4-2 eller 4-5-1 formasjon hvor Kieffer Moore eller Michael Smith ledet laget lengst fremme på banen. Problemet var at spissen ofte ble isolert på bortebane, samtidig som Rotherham ofte ble alt for dype. Hjemme på New York Stadium var de ofte mer dominerende. Da stod de høyere i banen, kom seg ofte rundt på sidene, mens midtbanen både styrte spillet og var dyktige i gjenvinningen. Nøkkelen for Rotherham i Championship denne sesongen blir å være like gode på hjemmebane som forrige sesong, men samtidig finne en løsning på de svake prestasjonene på bortebane. Hvis ikke frykter jeg Rotherham kan gjør det samme som de gjorde forrige gang de var i Championship. Da vant de nemlig ikke en eneste bortekamp.

Keeperplass

I skrivende stund er det vanskelig å vite hva man kan forvente på keeperplass hos The Millers. Forrige sesong var Marek Rodák på lån fra Fulham, og han gjorde sakene sine meget bra bakerst hos Rotherham United. Han returnerte til sin egen klubb etter sesongslutt, samtidig som Richard O`Donnell forlot klubben i januar. Det betyr at klubben nå bare står igjen med Lewis Price som etablert målvakt, men han viste ikke imponerende takter forrige gang han spilte i Championship med Rotherham.

Price startet karrieren hos Ipswich Town og hadde to sesonger i Championship med traktorgutta hvor han fikk en del spilletid. Etter det ble det en del låneopphold hos diverse klubber, blant annet Derby County da de var i Premier League, før han endte opp i Crystal Palace i 2010. På Selhurst Park ble det aldri noe av Price, noe som førte til nye låneopphold hos klubber i både League One og League Two. I 2015 ble han hentet av Sheffield Wednesday, men da bare som backup. Året etterpå gikk turen videre til Rotherham hvor det har blitt mer spilletid, men hvor han ikke har klart å imponere noe nevneverdig mellom stengene.

Det vil nok komme en ny målvakt inn snart på New York Stadium, men frem til det er også unggutten Laurence Bilboe med i diskusjonen. 19-åringen har vært involvert hos førstelaget de to siste årene, men venter fortsatt på sin debut. Bilboe hadde et låneopphold hos lille Mickleover, men ble hentet tilbake den gangen da Price ble skadet.

Forsvaret

Som nevnt innledningsvis i denne artikkelen er Richard Wood en mann som man fort legger merke til når Rotherham United spiller. 33-åringen har rikelig med erfaring fra sine opphold hos Sheffield Wednesday, Coventry City, Charlton Athletic og nå Rotherham United. Wood kommer fra Wakefield i Yorkshire og var Leeds United-supporter da han var liten. Han hadde sesongkort på Elland Road, men det endret seg da han gikk til Sheffield Wednesday da han var rundt 10 år gammel. Wood ble da Owls-supporter, mens nå spiller han sin fotball for The Millers. Wood er en dyktig midtstopper som man vet hva man får fra, er sterk i duellene, men som muligens mangler litt på hurtigheten. Jeg ser ikke bort fra at kapteinen kan bli en meget viktig mann for Rotherham dersom de skal ha mulighet til å holde seg denne sesongen.

Ved siden av Wood i forsvaret var det Semi Ajayi som fikk flest kamper forrige sesong, men han får tøff konkurranse fra nysigneringen Clark Robertson denne sesongen. Ajayi kom opp gjennom det kjente og imponerende Charlton Athletic-akademiet, før han senere ble hentet til Arsenal for å ta det siste steget i deres rekker. På Emirates Stadium klarte aldri Ajayi bli en førstelagsspiller, men han hadde likevel blitt lagt merke til av Cardiff City. I Wales ble det heller ikke spilletid på førstelaget, men gjennombruddet på seniornivå kom etter et par utlån. I januar i fjor gikk han først på lån til Rotherham, før han ble hentet permanent i fjor sommer. Robertson spilte for Blackpool forrige sesong, og ble hentet etter sesongslutt. Han har lagt bak seg tre sesonger som førstevalg i forsvar for The Seasiders, men var nå mer enn moden nok for å prøve seg i Championship. Der Robertson er meget komfortabel med ballen i føttene, er Ajayi den som markerer seg mest i luftrommet.

Zak Vyner har også ankommet klubben i sommer, men han er bare på lån fra Bristol City. Vyner imponerte på lån hos Plymouth Argyle forrige sesong, og kan både bekle en stopperplass og en rolle ute på høyrebacken. Der kan også Michael Ihiekwe spille, selv om det var på stopperplass man fikk se mest av han forrige sesong. 25 år gamle Ihiekwe kom fra Tranmere Rovers i fjor sommer, og så ut til å takle overgangen til League One på en god måte. Midtstopper Manny Onariase kom fra Brentford i fjor og ble deretter sendt ut på lån, men jeg tviler på at vi vil få se mye av han denne sesongen.

På høyrebacken mangler det kvalitet hos Rotherham, men på venstrebacken har de en spiller som jeg har litt sansen for. Joe Mattock har vært i klubben siden han kom fra Sheffield Wednesday tilbake i 2015. Han har vært en viktig brikke på førstelaget i tre sesonger på New York Stadium, og tidlig i karrieren ble han kåret til årets akademispiller hos Leicester City. Mattock har opprykk på CVen med både Leicester, West Bromwich Albion og Rotherham United. Det som jeg liker best med Mattock er hvor mye han bidrar med fremover på banen. Det kan kanskje skorte litt på defensive kvaliteter av og til, men han jobber i hvert fall utrettelig og gir Rotherham noe ekstra i angrep. Det morsomste med Mattock var da han ble beskrevet av manager Paul Warne som en som ikke vinner en quiz, men som er god å ha rundt seg.

Den sterke og hardtarbeidende Ben Purrington fikk noen kamper forrige sesong, men hans manglende kvalitet fremover på banen gjør at han havner bak i køen i duell med Mattock under Warnes ledelse. Nå i sommer har Rotherham også fått på plass Billy Jones fra Sunderland. Han kommer til klubben med erfaring fra spill på øverste nivå og vil være en viktig mann for The Millers både på og utenfor banen. Warne har omtalt Jones som den perfekte signeringen, og har ikke lagt skjul på at Jones kan komme til å bli brukt i alle posisjoner i forsvarsrekken, samt sentralt på midtbanen.

Midtbanen

Will Waulks satte ikke helt fyr på midtbanen til Rotherham forrige gang de var i Championship, men han kommer til å fremstå som en mye bedre spiller denne gangen. Waulks har nemlig blomstret etter et år i League One. Den hardtarbeidende midtbanespilleren er ikke redd for å kaste seg inn i taklinger, og jeg har flere ganger vært meget imponert over hvor mye rom han dekker på banen. 24-åringen hadde flere sesonger på seniornivå med Falkirk i Skottland før han ankom Yorkshire for to år siden, og Newcastle United-supporteren fikk til og med vist frem litt fremover på banen også forrige sesong. I Championship blir hans jobb enda viktigere, ettersom Rotherham kommer til å møte enda bedre lag. Presterer han like bra på nest øverste nivå som det han gjorde i League One, vil han nok samtidig bli lagt merke til av flere store klubber denne sesongen.

Vaulks styrte ikke hele midtbanen på egenhånd, selv om han gjorde en imponerende jobb. Ved siden av han leverte Richie Towell varene på meget bra vis, men han var bare på lån. Matt Palmer ble derimot hentet permanent i januar, og han har allerede vist at han kan bidra med noe i Championship. Den sentrale midtbanespilleren var med Burton Albion hele veien fra League Two til Championship, og var samtidig en fast brikke på laget da de holdt seg i første sesong på nest øverste nivå. Palmer er god med ballen i føttene og beveger seg bra, men mangler det lille ekstra både med og uten ball. Han bør derfor heve seg noen hakk dersom han skal få det bedre til i Championship denne gangen. Darren Potter spilte en del i fjor høst, men mistet hel vårsesongen på grunn av skade.

På vingene har man et par spillere som kan levere varene i Championship på gode dager. Joe Newell har tidvis vist at han absolutt har noe å gjøre i Championship tidligere, men dessverre presterer han nokså ustabilt. Han kan gå fra å herje mot sterk motstand den ene kampen, til å ikke få noe til å fungere mot svakere motstand den neste. Newell har en habil skuddfot og var viktig bidragsyter for The Millers da de rykket opp i vår. Anthony Forde har nå fullført to sesonger i Rotherham-drakten siden han ble hentet fra Walsall. Med sin gode innleggsfot og store arbeidskapasitet har han glimtvis imponert meg, men også han frykter jeg fort kan forsvinne fra kampene mot bedre motstand i Championship.

Forde og Newell har med seg Jon Taylor og Ryan Williams i konkurransen om en plass på vingene. Taylor er en type som alltid jobber hardt underveis i kampene. Han er den typen man vet hva man får fra, men som samtidig ikke alltid leverer så bra som man kanskje skulle ønsket. Selv om Taylor bare er 25 år gammel har han likevel snart spilt 300 kamper på seniornivå i Football League. Williams var involvert i nesten samtlige kamper forrige sesong for The Millers. Han er født i Australia, men i motsetning til hans to brødre som spiller for Perth Glory i Australia, spiller Williams nå i England. Han kan spille landskamper for England, Australia, Wales og India, men foreløpig har det ikke blitt noen. Williams har lagt bak seg gode sesonger i League One, men har fortsatt til gode å overbevise i Championship.

Angrepet

Høyreiste Kieffer Moore var den store stjerna for Rotherham i første halvdel av forrige sesong. Han var i en egen klasse på topp og endte opp som toppscorer for The Millers, til tross for at han forlot klubben i januar. Det var faktisk ingen andre spillere hos rødtrøyene som klarte komme opp i et tosifret antall scoringer i ligaen, selv om de rykket opp til Championship. Det bør uroe manager Paul Warne litt,  ettersom det på ingen måter kommer til å bli enklere å finne nettmaskene på nest øverste nivå. Heldigvis har Michael Smith kommet inn og fylt tomrommet etter Moore på en god måte. Smith hadde ikke imponert for bunnlaget Bury da han ankom Rotherham i januar, men på New York Stadium har han blitt en stor helt. Den høyreiste spissen jobber utrettelig og er enorm i luftrommet. At han i tillegg scoret flere viktige mål har gjort han til en fantastisk signering som nå skal få sin første mulighet i Championship.

I sommer har man forsterket på spissplass gjennom å hente inn Kyle Vassell fra Blackpool. 26-åringen var innom akademiet til både Norwich City og Brentford, men lyktes ikke der. Etterpå har han jobbet seg opp i ligasystemet og nå er han helt oppe i Championship. Karrieren har vært et aldri så lite eventyr, og samtidig et fint eksempel på at det går an å lykkes selv om man ikke blir funnet god nok i akademiene. Med sin imponerende hurtighet kan Vassell bli et fint tilskudd for Paul Warne & Co, og han scoret tosifret antall mål i begge sine to siste sesonger for Blackpool. David Ball scoret flest mål forrige sesong av de spillerne som fortsatt er i klubben. Den tidligere Fleetwood Town-spissen scoret åtte ligamål i sin debutsesong for Yorkshire-klubben. Ball er kanskje mest kjent for å ha scoret et mål i 2015 som endte opp som en av de nominerte scoringene til den prestisjetunge Puskas-kåringen til FIFA.

Jamie Proctor fikk en håndfull kamper for Preston North End for nærmere åtte år siden, men har siden den gang spilt i League One og League Two med flere forskjellige klubber. Med sin sterke kropp kan han gi mye juling på topp, samtidig som han ikke holder igjen i duellene. 26-åringen ble hentet til Rotherham i fjor sommer, men en skade i fjor høst holdt han ute nesten hele sesongen. Proctor blir derfor som en ny signering for rødtrøyene denne sesongen, men det spørs likevel om han har det som skal til for å lykkes på dette nivået. En annen som må løfte spillet sitt flere hakk for å få det til i Championship er Jerry Yates. Han fremstod som en ung Matt Derbyshire da han fikk spilletid forrige gang Rotherham rykket ned til League One, og jeg hadde forhåpninger om at han virkelig skulle få sitt gjennombrudd forrige sesong. Dessverre ble jeg skuffet omtrent hver gang Yates fikk prøve seg, og totalt ble det bare ett ligamål på 21-åringen. Yates er fortsatt ung, men jeg blir overrasket dersom han slår til i Championship denne sesongen.

Overgangsoversikt:

Inn:
Clark Robertson og Kyle Vassell (Blackpool), Zak Vyner (Lån fra Bristol City), Billy Jones (Sunderland)

Ut:
Johnson Clarke-Harris (Coventry City), Dominic Ball (Utlånt til Aberdeen)

Treningskamper:
7. juli: Parkgate FC – Rotherham United 1-3 (Forde x2, Smith)
17. juli: Sheffield FC – Rotherham United 0-3 (Smith x2, Ball)
17. juli: Stocksbridge Park Steels – Rotherham United 1-4 (Vassell x3, Hinds)
20. juli: Rotherham United – Grimsby Town 3-1 (Smith x3)
25. juli: Rotherham United – Cardiff City
28. juli: Mansfield Town – Rotherham United

Styrker/Svakheter

Pluss:
+ Absolutt ingen forventninger. Kan spille med lave skuldre.
+ God stemning i klubben. Det er tydelig at spillerne har troen på det som skal gjøres. Fremstår som et sammensveiset kollektiv.
+Paul Warne er uerfaren, men har så langt bare vist positive takter som manager.  

Minus:
– Ligaens svakeste tropp. Rett og slett ikke gode nok i noen lagdeler.
– Små ressurser. Må lete etter spillere på et helt annet nivå enn sine konkurrenter i Championship.
– Hvem skal score målene? Ingen av Rotherhams spillere ser i mine øyne kapable ut til å komme opp i et tosifret antall scoringer i Championship denne sesongen.   

Vurdering:
Jeg ble litt overrasket da Rotherham United tok turen rett opp i Championship igjen etter å ha rykket ned i fjor. De hadde en uerfaren manager og en tropp som ikke kunne måle seg med de aller beste lagene i League One. Likevel klarte Warne snu all negativiteten etter nedrykket og lage et topplag av Rotherhams spillertropp. Det fortjener han mye ros for, men denne sesongen blir det mye vanskeligere for Warne & Co. Det er ikke en eneste spiller i hele Rotherham-troppen som jeg per dags dato tror kunne gjort en jobb for lagene på øvre halvdel av tabellen i Championship, og ser man troppen under ett er det ingen tvil om at The Millers har den svakeste troppen i ligaen på papiret.

I en åpen liga hvor det aldri har vært vanskeligere å plassere lagene enn det er i år, føler jeg meg likevel helt sikker på at dette Rotherham-laget blir nødt til å ta turen ned til League One igjen neste år. For å unngå det må manager Warne vifte febrilsk med tryllestaven det neste året, samtidig som de får på plass flere kvalitetsspillere i alle ledd. Det kommer nok ikke til å skje, og derfor får rødtrøyene jumboplassen i årets tabelltips.

Tabelltips: 24. plass

About The Author

Leave a Reply