Klubbinfo
Lagnavn: Norwich City Football Club
Kallenavn: The Canaries
Stiftet: 1902
Hjemmebane: Carrow Road (Kapasitet: 27,244)
Styreformann: Ed Balls
Hovedtrener: Daniel Farke
Tabellplassering i fjor: 14. plass
Tabelltips forrige sesong: 4. plass
Årets spiller forrige sesong: James Maddison

Vurdert av: Eirik Aase

I fjor vår gjorde Norwich City en spennende forandring i måten klubben ble drevet på. Strukturen på ledersiden skulle gjøres om på, slik at man gikk fra en erkebritisk struktur til en mer moderne måte å drive klubb på slik som man ser ute på kontinentet. Fra å ha en manager som trekker i absolutt alle tråder fra alt til overganger til treningsfeltet, valgte man å hente inn en sportsdirektør som skulle ha klubbens langsiktige satsning i tankene. Med en dyktig sportsdirektør ville man samtidig få et innblikk i det store, gode og rimeligere spillermarkedet som man finner utenfor de engelske landegrensene.

Stuart Webber var mannen som ble hentet inn for å fylle rollen som sportsdirektør. Webber ble hentet fra Huddersfield Town i april i fjor, og skal ha en stor del av æren for at The Terriers rykket opp til Premier League i fjor. Han trakk i trådene da Yorkshire-klubben brøt med sine tidligere prinsipper da de ansatte David Wagner, og jobbet hardt med å bygge opp et sterkt lag bestående av spillere fra et annet marked enn Huddersfield tidligere hadde utnyttet. Webber fikk på plass Daniel Farke fra Dortmund som ny hovedtrener, og det siste året har Norwich kopiert mange ting fra Huddersfield, som for eksempel deres fremtreden på overgangsmarkedet.

Siden Farke ankom klubben har Norwich hentet åtte spillere fra tysk fotball. Hos Huddersfield ble spillerne fra tysk fotball raskt komfortable i Championship, men hos Norwich ser det ut til å ha tatt litt lenger tid. Flere av spillerne har glimtvis vist mye bra, men samtidig har de mye å gå på. Det samme gjelder resten av Norwich-laget generelt, og det skyldes nok mye den måten Farke ønsker at laget skal spille fotball på. Norwich åpnet sesongen tungt, men hadde en flott periode midt på høsten. I september og oktober så det ut til å gå på skinner for kanarifuglene, men så kom den tunge vinteren. Fra oktober til desember vant de bare én av ti kamper i ligaen, og til tross for en bra periode i januar så det tøft ut for Norwich med tanke på å blande seg inn i toppen.

Bare tre av de 16 siste ligakampene endte med seier for Farke & Co. Denne dårlige formen førte til at gultrøyene havnet på en 14. plass på tabellen. En meget skuffende plassering for et Norwich-lag som sikter høyt, og ekstra surt med tanke på at erkerival Ipswich Town havnet to plasser over på tabellen. Man snakker fortsatt om prosjektet til Farke som noe som fortsatt er i arbeid, og at det vil ta tid for å få maskineriet i gang. Problemet for gultrøyene er den svake formen de viste mot slutten av forrige sesong. For at Norwich-supporterne skal kunne tro på det som Farke arbeider med, er det viktig at man får se progresjon. Foreløpig har det ikke blitt mye av det, og derfor sier det seg selv at Farke er avhengig av at klubben får en bra start på den kommende sesongen. Dog kan det fort vise seg å bli vanskelig nå som stjernespiller James Maddison har blitt solgt.

Trener 

Jeg hadde stor tro på Daniel Farke da han ble hentet til Norfolk i fjor. Han er en type som har klare tanker om fotball og hvordan den skal spilles, er hyggelig og karismatisk, samtidig som han står for en mer pedagogisk lederstil enn hva man gjerne er vant med i engelsk fotball.

Farke hadde ingen stor karriere som spiller. Han var for det meste i den lille klubben SV Lippstadt 08, og det var også der han startet sin trenerkarriere. En klubb som for øvrig fostret opp den tyske legenden Karl-Heinz Rummenigge. I SV Lippstadt 08 fungerte han både som trener og sportsdirektør, men etter seks år i Lippstadt ble han litt overraskende hentet til Borussia Dortmund. Der overtok han et lag som hadde skuffet litt under David Wagners ledelse, men som fikk seg en skikkelig opptur med Farke ved sidelinjen. Han fikk klubben opp fra bunnen av tabellen da han startet i jobben, og fikk de til å bli en skikkelig utfordrer i toppen i sin første fulle sesong i Dortmund.

Enkelte tyske journalister holder Farke som en dyktigere trener enn David Wagner, men det er vanskelig å si for mye om deres kvaliteter basert på deres tid som hovedtrener for et reservelag. Det som er sikkert er at Norwich har fått på plass en type som er opptatt av å høre på spillernes tanker og som alltid har døren åpen. Han er av den oppfatning at trenere som har frykt som lederstil, hører oldtiden til. Farke er en fotballmann som tenker fotball hele døgnet, og som visstnok tilbringer svært mange timer på jobb. Det har ikke lyktes helt for Farke så langt på Carrow Road, men likevel får han fortsette i jobben denne sesongen også. Det viser at klubben virkelig har troa på sin tyske hovedtrener.

Spillestil

Måten Norwich City har spilt fotball på i Daniel Farkes første sesong på Carrow Road kan ikke kalles underholdene. Farke er den typen hovedtrener som elsker alt som har med spillestil, taktikk og formasjoner å gjøre. Han har selv uttalt at det er viktig at spillerne er fleksible når det kommer til formasjoner, ettersom han ofte liker å gjøre formasjonsendring underveis i kampene. Under Farkes ledelse har man fått se et lag spille en spesiell type fotball, men foreløpig har den ikke vært særlig effektiv. Norwich har ofte startet i en slags 4-2-3-1 formasjon, men Farke har ved flere anledninger prøvd litt forskjellige formasjoner. Man har sett glimtvis hvor bra Norwich kan være når ting klaffer, og da tenker jeg først og fremst på den herlige kontringsfotballen gultrøyene viste i fjor høst.

Dessverre har man også sett flere ganger hvor lite produktiv Norwichs fotball under Farke kan være. 1-4 og 1-5 tap mot henholdsvis Queens Park Rangers og Sheffield Wednesday gjør fryktelig vondt, og slike kollapser har ikke Norwich råd til neste sesong. Det store problemet for Norwich er angrepsspillet. Alt for ofte ender de opp med å trille ballen frem og tilbake inne på egen halvdel, uten å se ut som om de har noe mål eller mening med måten de spiller på. Fremover på banen skapte James Maddison magi med sine utrolige pasninger og herlige overblikk, men bortsett fra det var det ofte tynn suppe i Norwichs angrepsspill. Nøkkelen for gultrøyene foran den kommende sesongen blir å forbedre det som skjer inne på motstanderens halvdel.

Keeperplass

Det var helig å se Angus Gunn vokte buret for Norwich City forrige sesong. Gunn er født og oppvokst i Norwich, samtidig som han har vært Norwich City-fan siden han var liten. Sisteskansen var i akademiet til Norfolk-klubben frem til han tok turen til Manchester i 2011, men returnerte altså på lån til Carrow Road forrige sesong. Dessverre ble det bare med den ene sesongen for sønnen til Norwich City-legenden Bryan Gunn, ettersom han ble solgt til Southampton fra Manchester City tidligere i sommer. Derfor måtte Norwich City ut på keeperjakt i sommer, og da endte de opp med Tim Krul. Den nederlandske burvokteren tilbrakte tolv år i Newcastle United før han endrer klubb permanent i fjor sommer da Brighton & Hove Albion ønsket hans tjenester. På sørkysten fikk han dessverre ikke vist seg frem, men denne sesongen vil 30-åringen endelig få muligheten som førstekeeper i en klubb igjen.

Remi Matthews var på lån hos Plymouth Argyle forrige sesong, og der synes jeg han gjorde en meget bra figur. Utover våren var han med på en utrolig opptur for The Pilgrims hvor grønntrøyene gikk fra bunnstrid til opprykkskamp på imponerende kort tid. Matthews er født og oppvokst i Norfolk, og har gått gradene i Norwich Citys akademi. På kanarifuglenes førstelag har han ikke fått prøve seg, og det spørs om det blir mange muligheter denne sesongen. Michael McGovern er nok kjent for noen for sitt gode spill i EM i Frankrike for to år siden. Da voktet han buret for Nord-Irland, men man kan trygt si at han ikke har klart å ta det gode spillet med seg videre til klubblaget etterpå. 34-åringen har fått flere muligheter for Norwich siden han ble hentet for to år siden, men ser rett og slett ikke ut til å være god nok. Sist, men ikke minst, kan man nevne at Norwich har en unggutt ved navn Aston Oxborough i bakhånd.

Forsvaret

Helt siden 2010 har Russell Martin vært i Norwich City. Han har spilt både på høyreback og på stopperplass, og til og med fått kallenavnet “The Norfolk Cafu”. Kapteinsbindet har han også båret med stolthet, men nå er han ikke lenger med i planene på Carrow Road. Flest kamper på stopperplass var det Timm Klose som fikk forrige sesong. Med heroisk innsats, bra lesing av spillet og imponerende duellstyrke smeltet han hjertene til Norwich-fansen kort tid etter han ankom Norfolk. Han løftet hele laget da han var på banen, men pådro seg en skade mot slutten av våren da de rykket ned fra Premier League. Nå har han vært i klubben i to og et halvt år, og forrige sesong synes jeg han viste en bedre side av seg selv enn man tidligere hadde fått sett. Klose var til og med målfarlig og scoret fire mål.

En annen spiller som imponerte på stopperplass var Grant Hanley. Han kom opp fra Blackburn Rovers akademi og var forholdsvis fast på laget i fem sesonger. Etter hvert gikk turen til Newcastle United, men der fikk han det ikke til. I fjor sommer ble han derfor hentet permanent til Norwich City, og der har den skotske landslagsspilleren fått vise hva han har å by på. Han er sterk, god i lufta og kjapp på de første meterne. Sammen med Klose ser han ut til å fungere bra, og han blir nok viktig i forsvar denne sesongen også.

Christoph Zimmermann har gjennomført sin første sesong for Norwich City etter at han kom fra reservelaget til Borussia Dortmund. I likhet med både Klose og Hanley synes jeg han gjorde det meget bra, og jeg ble litt overrasket over hvor god han tidvis fremstod med ballen i føttene. 25-åringen var aldri redd for å klemme til i duellene, og Norwich-fansen har mye bra å se frem til dersom tyskeren tar enda større steg neste sesong. 24 år gamle Sean Raggett ble hentet fra Lincoln City, men ble deretter lånt tilbake til gamleklubben igjen. Hos Lincoln City har den tårnhøye stopperen vært livsfarlig på offensive dødballer og nærmest umulig å slå i luftrommet. Denne sesongen skal han få lov til å vise seg frem på Championship-nivå hos Rotherham United..

På høyresiden i forsvar har det kommet inn friskt blod denne sommeren. Felix Passlack har kommet på lån fra Borussia Dortmund, og har haugevis med ungdomslandskamper for Tyskland på CVen. Passlack har vært flere år i Dortmunds ungdomsavdeling, og er derfor en spiller hovedtrener Daniel Farke sannsynligvis kjenner godt fra før. Tyskeren skal konkurrere med Ivo Pinto om en plass på laget. Pinto er rask, energisk og liker å bidra offensivt. Dessverre ble det ingen stor suksess for portugiseren forrige sesong, men samtidig var det nok stort for han å få lov til å bære kapteinsbindet da Russell Martin ble satt ut av laget.

På motsatt side av forsvarsrekka er det flere spillere som kan komme til å få spilletid. James Husband var en spiller jeg lenge hadde sansen for. Da han spilte i Championship med Doncaster Rovers så han ut som en spiller som kunne nå svært langt, men etterpå har det meste gått nedover. Han gikk videre til Middlesbrough, men der ble det ikke suksess. Etter et par utlån ble han hentet av Norwich City i fjor, men hans debutsesong på Carrow Road er ikke noe han kommer til å se tilbake på med glede. Jamal Lewis viste derimot bedre takter da han kom inn på laget midtveis i forrige sesong. Han var et friskt pust og scoret blant annet mot Chelsea i FA Cupen, og vil nok sannsynligvis få mye spilletid denne sesongen. Marco Stiepermann kan brukes overalt på midtbanen, men leverte gode kamper på venstreback forrige sesong. Dessverre ble hans debutsesong ødelagt av skader, men kanskje vil han få flere kamper denne sesongen.

Midtbanen

Tenk at Norwich City hadde både James Maddison, Josh Murphy og Alex Pritchard på laget for et halvt år siden. Nå er begge i Premier League, mens Norwich City skal forsøke å tette hullene som de har etterlatt seg. En av spillerne som ble hentet inn på lån i januar for å hjelpe med dekningen på midtbanen var Moritz Leitner. Med sine gode tekniske ferdigheter, presise fot og herlige ro med ballen var han en spiller man fort ble glad i. I sommer ble han hentet permanent til klubben, og jeg har stor tro på at han vil komme med enda større bidrag denne sesongen.

Et norsk innslag er det også på midtbanen til gultrøyene. Alexander Tettey går nå inn i sin syvende sesong i Norfolk, og i likhet med vinen føles det nesten som om han bare blir bedre. Han har dessverre gitt seg med landslagsfotball, men det kan man egentlig forstå. Det er nemlig ikke alltid Tettey klarer spille alle kampene for Norwich heller, og de gangene han ikke spiller går det fort utover lagets prestasjoner. Forrige sesong gjorde Norwich det klart bedre resultatmessig de gangene Tettey var på banen, mens det gikk alt annet enn bra når han var skadet eller på benken.

Med sin aggressive stil på midtbanen gjorde det ofte vondt for motstandere å møte Tom Trybull. Han hadde litt problemer med skader, men når han var på banen viste han seg fra en meget god side. Tyskeren kom fra nederlandsk fotball og hadde få problemer med å takle overgangen til engelsk fotball. Mario Vrancic brukte derimot mer tid på å bli komfortabel i Championship, men etter hvert som han ble varmere i trøya, leverte han bedre kamper for The Canaries. Han jobbet bra på midtbanen i gjenvinningsfasen, men kunne også tre gjennom noen meget gode pasninger i farlig område. Vrancic vil nok bli en viktigere brikke denne sesongen.

Den skotske landslagsspilleren Kenny McLean ble hentet til klubben i januar, men fullførte sesongen på lån hos gamleklubben Aberdeen. Han blir derfor en slags ny signering for Norwich City denne sommeren. 26-åringen kan bekle en rolle sentralt på midtbanen, men også ute på vingen. Han skal ha et godt overblikk og en brukbar pasningsfot, men for meg blir han et nytt bekjentskap som jeg gleder meg til å se i aksjon. Louis Thompson ser ut til å være tilbake igjen fra en fæl akilles-skade som har holdt han ute i nærmere to år, mens Ben Godfrey storspilte for Shrewsbury Town i League One forrige sesong. I sommer har han fortsatt storspillet under sesongoppkjøringen, hvor han blant annet har fått prøve seg som midtstopper, selv om han primært er sentral midtbanespiller.

Daniel Farke liker å endre litt på formasjonen både før og under kamp, og derfor er det viktig at han også har kantspillere tilgjengelig. Med Yanic Wildschut sendt ut på lån, mens Marley Watkins, Wes Hoolahan og Josh Murphy har forlatt klubben, kan man trygt si at det har blitt litt endringer i den posisjonen. Det har man dog tatt tak i og dermed fått hentet inn noen nye spillere. Ben Marshall imponerte på lån hos Millwall i vår og ble kjøpt fra Wolverhampton Wanderers etter sesongslutt. Han har rikelig med erfaring fra Championship, er energisk og jobber alltid knallhardt. Marshall er allsidig og kan brukes både i forsvarsrekka, på vingen og i en slags 10er rolle på midtbanen.

Emiliano Buendia kan i likhet med Marshall både brukes i 10er rollen og ute på kantene. 21-åringen har ungdomslandskamper for både Spania og Argentina, og det gir jo en liten pekepinn på hvor mye kvalitet han innehar. Forrige sesong var han på lån til Cultural Leonesa som spiller på nest øverste nivå i Spania. Der gjorde han sakene sine bra og var lagets viktigste spiller offensivt. Buendia har fått spilletid i La Liga og kan vise seg å bli en aldri så liten attraksjon i Norfolk denne sesongen.

Onel Hernandez kom fra den tyske klubben Eintracht Braunschweig i januar, og viste glimtvis at han kan være god nok til å tilføre Norwich noe fremover på banen. Han slet litt med skader, men får bedre muligheter til å imponere denne sesongen. 20 år gamle Todd Cantwell har kommet opp fra klubbens akademi og håper nok at han kan få muligheten etter at han var på lån hos Fortuna Sittard forrige sesong.

Angrepet

For snart ti år siden spilte Jordan Rhodes for Norwich Citys erkerival Ipswich Town. Der ble han sendt på dør av daværende manager Roy Keane, og det er noe som har irritert Ipswich-fansen i lang tid etterpå. Turen videre har gått innom flere klubber, men Rhodes huskes nok best for sin enorme suksess for Huddersfield Town og Blackburn Rovers. I de klubbene scoret han på bestilling i henholdsvis League One og Championship, men karrierevalgene etterpå har han ikke vært like heldig med. Verken hos Middlesbrough eller Sheffield Wednesday har han fått det til, men kanskje han kan få fart på karrieren igjen i den gule Norwich-drakten. Rhodes er god til å holde på ballen, men best til å posisjonere seg i motstanderens sekstenmeteren. Han er en dyktig avslutter og kommer til å blande seg inn i toppen av toppscorerlisten dersom han får nok pasninger/innlegg å jobbe med.

Nelson Oliveira har vært på kollisjonskurs med Daniel Farke over lengre tid, noe som kanskje ikke har vært vanskelig å se med tanke på den utrolige feiringen han hadde i en kamp mot Fulham i fjor. Oliveira løp bort til Farke og snudde drakten for å vise Farke hva som stod på baksiden. Nå ser Oliveira ut til å være på vei ut av klubben, men de har nok alternativer på topp. Dennis Srbney kom fra Paderborn i januar, men klarte ikke vise noe som skulle tilsi at han vil sette fyr på Championship denne sesongen. Carlton Morris var på lån hos Shrewsbury Town og gjorde sine saker veldig bra der, men jeg føler ikke han er Championship-kvalitet enda.

I sommer har man hentet inn Teemu Pukki fra danske Brøndby. Jeg husker han var aktuell for Viking før han gikk til Schalke 04 tilbake i 2011, og siden den gang har han spilt i tysk fotball for Schalke 04, skotsk fotball for Celtic og nå sist danske fotball for Brøndby. 28-åringen har over 60 landskamper for Finland og kan bli en bra tilvekst for Norwich med sin store arbeidskapasitet og lure løp. Pukki kan brukes både på topp og ute på kanten.

Overgangsoversikt:

Inn:
Emiliane Buendia (Getafe), Moritz Leitner (FC Augsburg), Ben Marshall (Wolverhampton Wanderers), Felix Passlack (Lån fra Dortmund), Teemu Pukki (Brøndby), Jordan Rhodes (Lån fra Sheffield Wednesday), Tim Krul (Brighton & Hove Albion)

Ut:
Marley Watkins (Bristol City), Josh Murphy (Cardiff City), Ebou Adams (Ebbsfleet), Wes Hoolahan (Frigitt), James Maddison (Leicester City), Marcel Franke (Utlånt til Darmstadt), Steven Naismith (Utlånt til Hearts), Yanic Wildschut (Utlånt til Bolton Wanderers)

Treningskamper
6. juli: Kings Lynn Town – Norwich City 1-2 (Aransibia, Idah)
10. juli: Lincoln City – Norwich City 1-3 (Thompson, Hernandez, McLean)
12. juli: Norwich City – Crawley Town 2-0 (Srbeny, Stiepermann)
15. juli: Paderborn – Norwich City 2-3 (Pukki x2, Srbeny)
17. juli: Union Berlin – Norwich City 2-1 (Rhodes)
19. juli: Wolfsburg – Norwich City 1-1 (Hernandez)
25. juli: Luton Town – Norwich City 1-3 (Hanley, Rhodes, Pukki)

28. juli: Charlton Athletic – Norwich City 1-0

Styrker/Svakheter

Pluss:
+ Spennende tropp med flere kvalitetsspillere i alle ledd.
+ I Jordan Rhodes har de en potensiell toppscorerkandidat.
+ Bra bredde i troppen med god dekning i alle posisjoner.  

Minus:
– Har mistet ligaens kanskje beste og mest kreative spiller i James Maddison. Hvordan klarer de tette hullet som han etterlater seg?
– Prosjekt-Farke ble ingen suksess forrige sesong. Jeg klarte ikke se noen tegn til fremgang mot slutten av sesongen, og det gjør meg usikker på om dette prosjektet faktisk kan lykkes.
– Har mistet flere viktige spillere fra forrige sesong og fått inn mange nye ansikt. Daniel Farke har sannsynligvis ikke lang tid på seg til å få de nye spillerne til å klaffe i Norwichs spillestil med tanke på den manglende progresjonen forrige sesong. 

Vurdering:
Jeg hadde stor tro på at Norwich City kunne få til noe med Daniel Farke som hovedtrener forrige sesong. Jeg likte godt måten de tenkte på både når det gjaldt ansettelsen og de signeringene som senere ble gjort. Dessverre for The Canaries klarte ikke klubben følge i Huddersfield Towns fotspor, men likevel fortsetter de med det samme prosjektet denne sesongen.

Norwich City har en bra tropp på papiret med dyktige spillere i alle ledd. De har god dekning i alle posisjoner, samtidig som de har en spiss på topp som har vist flere ganger tidligere at han potensielt kan ende opp som i divisjonen. Disse grunnene gjør at jeg tror Norwich kan gjøre en bra sesong, men samtidig er det noen ting som trekker ned.

James Maddison, Josh Murphy og Alex Pritchard er bare noen av de spillerne som har forsvunnet i løpet av det siste halvåret, og en spiller som Maddison er det ikke enkelt å erstatte. Det å satse på kontinuitet er noe klubber ofte får skryt for, men som de sjeldent gjør. Nå velger Norwich å være tålmodige ved å gi Daniel Farke muligheten til å fortsette sitt prosjekt på Carrow Road, men det faktum at man ikke klarte se noen klar fremgang utover våren gjør meg usikker på om det er et lurt valg.

Når jeg teller opp plusser og minuser ved årets Norwich City-lag står jeg til slutt igjen med null. Derfor tror jeg på en sesong som ender med en plassering midt på tabellen for The Canaries.

Tabelltips: 10. plass

About The Author

Leave a Reply