Klubbinfo
Lagnavn: Brentford Football Club
Kallenavn: The Bees
Stiftet: 1889
Hjemmebane: Griffin Park (12,300)
Eier: Matthew Benham
Tabellplassering i fjor: 9. plass
Tabelltips forrige sesong: 8. plass
Årets spiller forrige sesong: Ryan Woods (fansen) & Romain Sawyers (spillerne)

Vurdert av: Eirik Aase

Det skulle ikke lykkes denne sesongen heller for Brentford. Helt siden de rykket opp fra League One tilbake i 2014 har London-klubben imponert i Championship. De har brukt mye tid og ressurser på å kartlegge spillermarkedet både utenfor England, men også i de lavere divisjonene på balløya. Dette har resultert i at klubben har solgt spillere for svimlende summer de siste sesongene, samtidig som man hele tiden har et spennende og slagkraftig lag å vise til i Championship. For fansen har dette forståelig nok vært et aldri så lite eventyr, men når man i fire sesonger på rad har hatt opprykk til Premier League innen rekkevidde, er det frustrerende for fansen å se nøkkelspillerne bli solgt til andre klubber.

Andre Gray, Moses Odubajo, James Tarkowski, Scott Hogan, Jota, Harlee Dean, Jake Bidwell, Maxim Colin og Lasse Vibe er bare noen av mange viktige brikker som har forlatt klubben til fordel for rivaliserende klubber i Championship, Premier League-klubber eller utenlandske klubber. Med så mange spillersalg må det vel snart være på tide å bygge et sterkt lag hvor man beholder nøkkelspillerne slik at man virkelig kan kjempe i toppen? Dessverre vil det nok ikke endre seg med det første, noe man også har fått se i sommer hvor Florian Jozefzoon og John Egan har blitt solgt til rivaler i Championship. Eieren Matthew Benham har pumpet inn penger i klubbkassa over lengre tid for å holde klubben gående, og nå som det er en ny stadion på vei vil det forståelig nok påvirke økonomien på flere måter.

Desember 2019 skal Brentford etter planen flytte inn på sin nye stadion som ikke ligger langt unna den nåværende stadion, Griffin Park. Dersom du ikke har besøkt Griffin Park enda, kan jeg ikke gjøre annet enn å anbefale et besøk så fort som mulig. Med sine ståtribuner, flomlys og slitte fasade er stadion selve definisjonen på engelsk fotball. For å toppe det hele har man en pub på hvert hjørne av stadion, slik at man kan foreta en aldri så liten “pub crawl” i forkant av kampen. Flyttingen betyr at Brentford er nødt til å sikre opprykk til Premier League den kommende sesongen dersom man skal få oppleve opprykksjubel på vakre Griffin Park. Det kan bli en vanskelig oppgave for hovedtrener Dean Smith & Co.

For noen sesonger siden skrev jeg en lengre artikkel om hvordan Brentford bruker såkalt “Moneyball”-strategi på alt fra kamper, trening til rekruttering. Den artikkelen kan du lese her. 

Forrige sesong startet Brentford på svakt vis når det kommer til resultatene. London-klubben vant ingen av sine åtte første kamper i ligaen, selv om de i de fleste av disse kampene skapte mer enn nok sjanser til å vinne. Etter hvert løsnet det for The Bees og da startet klatringen. Fra midten av september og frem til nyttår tapte Brentford bare to kamper, og ut sesongen fremstod de som et sterkt topplag. Den dårlige starten og et par små dårlige perioder på våren ødela håpet om opprykk, men det skal ikke mye til for at Brentford virkelig skal klare spise kirsebær med de store helt øverst på tabellen. Kanskje kan det skje allerede denne sesongen?

Trener 

Dean Smith kom inn som ny Brentford-sjef sent i november 2015. I starten var jeg langt fra overbevist om at Smith kunne være riktig mann for jobben, spesielt etter fryktelig form fra starten av januar til midten av mars. Brentford fremstod som helt håpløse, men heldigvis for Smith snudde formpilen mot slutten av sesongen. Syv av de ni siste kampene endte med seier og skapte dermed optimisme og arbeidsro for Smith like før sommerferien.

Smith har en lang spillerkarriere i Football League bak seg, og har nå vært i treneryrket helt siden han la opp i 2005. Han startet først som ungdomstrener i Leyton Orient, før han deretter ble forfremmet til assistentmanager under Martin Ling. Da Ling forlot klubben i 2009 valgte Smith å ta jobben som akademisjef i Walsall. Halvannet år senere fikk han jobben som manager da Chris Hutchings ble sparket, og det viste seg å være en smart avgjørelse av klubben.

Gjennom de neste sesongene bygget han opp et solid Walsall-lag som ble sterkere for hver sesong som gikk. Den unge troppen gikk fra kamp i bunnen av tabellen, til å gradvis nærme seg lagene helt øverst på tabellen. Da Smith ble hentet til Brentford høsten 2015 lå Walsall på en fjerdeplass i League One, og våren 2016 var de nær opprykk til Championship. Et opprykk som Smith i så fall ville hatt mye av æren for.

I Brentford passer Smith og hans tanker bra inn. Han foretrekker at laget spiller en offensiv og hurtig fotball, og det er nettopp en slik fotball Brentfords spillere passer best inn i. Dette er dog ikke enkelt å få til, spesielt når de fleste rivalene har tropper som er verdt mange hundre millioner. Foreløpig har det derimot fungert bra, selv om han slet en del i starten av sin Brentford-karriere. Smith er kanskje ikke typen som forvandler et lag over natten, men jeg har stor tro på at Smith kan gjøre Brentford bedre for hver sesong som går, så fremt han får tid og ro til å gjøre det.

Spillestil

Det er ikke bare stadion som er flott hos denne London-klubben. Det samme kan sies om fotballen som spilles på banen. Under Dean Smiths ledelse har The Bees bygget videre på mye av det man fikk se da Mark Warburton var i klubben. De spiller en herlig offensiv fotball hvor de angriper motstanderen med høyt tempo og kjappe kombinasjoner. Nesten hver eneste kamp med Brentford kan man se lekre angrepssekvenser som man gjerne bare ser på spill som FIFA, og det er ikke noe man kan si om de fleste andre lagene i Championship.

Smith foretrekker en 4-2-3-1 formasjon hvor de to vingene har i oppgave å skjære innover i banen for å gi en kjapp spiss støtte. Dette fikk Florian Jozefzoon og Ollie Watkins bra til forrige sesong, og jeg er sikker på at spesielt Watkins vil skinne enda mer i den rollen denne sesongen. Spissrollen har tidligere tilhørt Andre Gray og Scott Hogan, og man kan trygt si at de opplevde suksess i Brentford-drakten. Så lenge man har innehar hurtighet og gode avslutningsferdigheter vil man score en del mål som spis for Brentford. Rett og slett fordi de skaper veldig mange sjanser og hele tiden forsøker å utnytte bakrommet. Neal Maupay var mannen som oftest ble brukt i den rollen forrige sesong. Han viste glimtvis mye bra, og den rollen er omtrent skreddersydd for hans kvaliteter.

Bakover på banen har spesielt backene klare roller. De bidrar fremover på banen for å skape bredde i angrepsspillet, mens de to sentrale midtbanespillerne må ha god arbeidskapasitet for å kunne dekke store rom, samtidig som de må være dyktige teknisk for å holde ballen i laget. Én ting som endret seg forrige sesong sammenlignet med de foregående sesongene var Brentfords villighet til å løsne skudd fra distanse. Tidligere var de blant lagene som kom til færrest langskudd, mens de forrige sesong var blant lagene som hadde flest langskudd.

Keeperplass

Daniel Bentley ble hentet inn fra Southend United sommeren 2016 og har vært et soleklart førstevalg mellom stengene på Griffin Park i sine to første sesonger i Brentford-drakten. Den solide sisteskansen har nå lagt bak seg fem sesonger som førstekeeper for henholdsvis Southend og Brentford, noe som må sies å være imponerende med tanke på at han bare er 24 år gammel.

Bentley er uredd i spillestilen og leser spillet bra. Han har fortsatt noen kvasse kvanter som trenger å pusses, men det er i hvert fall ingen tvil om at han hører hjemme på dette nivået. Det siste året synes jeg han har blitt bedre til å sette raskt og presist i gang, mens han har tatt enda et steg når det gjelder hans keeperspill generelt.

Bak Bentley har Brentford flere alternativer. 30 år gamle Luke Daniels fikk spille den ene kampen som Bentley ikke startet forrige sesong, og har nå vært i klubben i ett år etter at han ble hentet fra Scunthorpe United. Jack Bonham er keepertalentet som aldri helt slo gjennom, selv om han virket lovende da han spilte for Watford for et par sesonger siden. Han har nå blitt 24 år gammel og var på lån hos Carlisle United forrige sesong. Fra egen ungdomsavdeling har man fått opp 18 år gamle Ellery Balcombe. Han har imponert på B-laget og er en mann for fremtiden.

Forsvaret

I løpet av ett år har The Bees mistet Maxime Colin, Andreas Bjelland, John Egan og Harlee Dean i forsvarsrekken. Som vanlig har likevel Brentford gjort noen smarte signeringer for å erstatte disse spillerne, samtidig som de i skrivende stund er på jakt etter flere nye spillere som kan bidra i forsvar. Den spilleren som mange frykter blir den neste til å forlate Griffin Park er Chris Mepham. 20-åringen kom opp fra klubbens egen ungdomsavdeling og har vært helt fantastisk bakover for Brentford. Midtstopperen er god med ballen i føttene og kan også være tøff å møte i luftrommet. Han er en slags moderne midtstopper, og det har gjort flere Premier League-klubber interesserte i hans tjenester. I sommer skal London-klubben ha avslått bud på £10m fra AFC Bournemouth, og det sier mye om hvor god han er.

I sommer har det blitt hentet inn en ny spennende midtstopper fra London-rival Charlton Athletic. Ezri Konza har blitt jaktet av flere av Englands største klubber, men nå skal han spille Championship-fotball for Brentford. Det tror jeg er et meget fornuftig valg av Konza, og jeg ser ikke bort fra at han blir en hit på nest øverste nivå. De to siste sesongene har han vist seg som en av League Ones beste midtstoppere, til tross for at han bare er 20 år gammel. Konza er sterk, rask, god i luften og samtidig trygg med ballen i føttene. I fjor var han med da Englands U20-landslag ble verdensmestere.

Yoann Barbet fikk litt spilletid på stopperplassen forrige sesong, men ble også benyttet en del på venstrebacken. 25-åringen har bare blitt bedre og bedre i Brentford-drakten, samme hvilken posisjon han har blitt plassert i. Hans gode offensive løp, presise pasninger og harde skuddfot gjør han interessant å følge på banen. Grunnen til at Barbet fikk mye spilletid på venstrebacken forrige sesong var skaden til Rico Henry. 21-åringen kom fra Walsall for to år siden, men hele oppholdet på Griffin Park har blitt ødelagt av skader. De gangene han har vært på banen har han sett ut som en fremtidig Premier League-spiller, men for å kunne bli det er han nødt til å holde seg skadefri. Jeg krysser fingrene for at Henry holder seg frisk når han er tilbake for fullt fra skaden som holdt han ute nesten hele forrige sesong.

Tom Field var på lån hos Bradford City forrige sesong, men kan fungere som backup på venstrebacken dersom det skulle være behov for det denne sesongen. Det samme kan Josh Clarke. 24 år gamle Clarke har vært på lån hos flere klubber i lavere divisjoner de siste årene, men forrige sesong gjorde han en god jobb både på høyre- og venstreback. Han har nå blitt et viktig medlem av Brentfords førstelag, spesielt med tanke på hans allsidighet når det gjelder posisjoner han kan spille i. Henrik Dalsgaard er en høyreist og sterk back som liker å bidra i angrepsspillet. Både gjennom gode offensive løp og duellstyrke på dødballer kan Dalsgaard bidra fremover på banen for The Bees, men det ble bare ett mål og tre målgivende pasninger i hans debutsesong i Brentford-drakten. I sommer var han en fast og viktig brikke for Danmark da de gikk helt til åttendedelsfinale i sommerens verdensmesterskap.

Midtbanen

Oh, Alan Judge. Tenk at vi nå får denne gullmedaljen av en spiller tilbake for fullt. Det var nesten til å få tårer i øynene da han returnerte fra skade forrige sesong etter nesten to år uten fotball. I sesongen 2015/16 var han i mine øyne den beste spilleren i Championship, og uten skadeproblemer ville han spilt i Premier League nå. Den dyktige playmakeren er den typen spiller som man betaler inngangspenger for å se i aksjon. Han er teknisk dyktig, har en fantastisk skuddfot og strør pasninger med sukker på. Han har vært dypt savnet og vil komme inn som en helt ny signering dersom han kommer seg til hektene igjen i løpet av høsten. Judge kan brukes på begge vingene, men også i en slags 10er rolle bak spissen.

En som kanskje ikke er så spektakulær, men som er lagets kanskje viktigste spiller er Ryan Woods. Woods ble kåret til årets spiller av spillerne selv i fjor, mens det var supporterne som kåret han til årets spiller i år. Han går nå inn i sin fjerde sesong som Brentford-spiller etter overgangen fra Shrewsbury Town, og leverer fortsatt meget bra uke ut og uke inn. Det er kanskje ikke så rart med tanke på hvor dedikert og seriøs han er som spillertype. Han jobber utrettelig, gir aldri motstanderne ro med ballen, samtidig som han er mer enn god nok med ballen i føttene selv.

Nico Yennaris har vært i klubben siden de var i League One og den tidligere Arsenal-spilleren har blitt en viktig Brentford-spiller. Selv om han ofte brukes i en dyp rolle på midtbanen, er han ofte involvert fremover hvor han både scorer mål og serverer målgivende pasninger. I den dypere rollen på midtbanen fikk man også se Kamohelo Mokotjo en del forrige sesong. Han ble hentet i fjor sommer og ble gradvis bedre utover i sesongen. I enkelte kamper viste han seg som en av de bedre på banen, men fortatt kan han jobbe mer med å levere stabilt gode prestasjoner over tid. Hans arbeidsinnsats, gode gjenvinninger og ro med ballen er egenskaper som passer perfekt inn i Brentfords måte å spille på.

I den mer offensive rollen på Brentfords midtbane var Romain Sawyers fantastisk forrige sesong. Han hadde tidligere storspilt for Walsall i League One i flere sesonger, men kom til Brentford for to år siden. Overgangen til Championship taklet han fint, selv om han ikke hadde den sterkeste debutsesongen. Sawyers er sterk i kroppen og god med ballen i føttene. Grunnet sin fysikk er han vanskelig å stanse, og jeg synes han gjøre enda klokere valg i siste tredjedel av banen nå, enn hva man fikk se tidligere. Sawyers er nå 26 år gammel, og fortsetter han med like bra spill denne sesongen, skal man ikke se bort fra at han en dag kommer til å spille i Premier League.

I den offensive rollen håper jeg at vi får se mer av Lewis MacLeod denne sesongen. Han ble hentet sommeren 2015, men har ikke fått mange kampene på Griffin Park. Flere ganger har han hatt alvorlige langtidsskader, og jeg blir nesten bekymret de gangene jeg ser han i aksjon nå. De få gangene han er skadefri viser han meget lovende takter, men dessverre blir det ikke mange kamper før han igjen må på behandlingsrommet. Josh McEachran ble spådd en stor karriere da han kom opp fra Chelseas akademi, men skadene har ødelagt gang på gang. Forrige sesong ble det en del spilletid for den sentrale midtbanespilleren, men han overbeviste ikke helt da han fikk tillit.

Hvor skal man begynne når man skal snakke om Sergi Canos? Den tidligere Liverpool-spilleren ble hentet permanent til klubben fra Norwich City i januar i fjor. Canos har gått gradene i Barcelonas kjente La Masia-akademi og har flere ungdomslandskamper for Spania. Han er kjapp, besitter fantastiske tekniske ferdigheter og er meget direkte i spillestilen. Det er ikke mange spillere i Championship som får meg til å glede meg mer til å se en kamp enn Canos. Forrige sesong var spanjolen ujevn i prestasjonene, men jeg tror det vil bli enklere for han å skinne når en spiller som Alan Judge er tilbake og stjeler litt av oppmerksomheten.

I fjor sommer ble Ollie Watkins hentet fra Exeter City. Watkins er et stort talent som i fjor vår ble kåret til årets unge spiller i Football League. I sin debutsesong for Brentford forrige sesong viste han at nivåforskjellen ikke bød på noen problemer. 22-åringen scoret ti mål og hadde fire målgivende pasninger, selv om han for det meste ble brukt på venstrevingen. Med sine gode fysiske forutsetninger skremmer han motstanderne, og hans direkte stil gjør han morsom å se på for supporterne. Watkins er en spiller som kommer til å nå lengre enn Championship, og kanskje vil han imponere enda mer neste sesong. I sommer har Said Benraham blitt hentet fra Nice. Han gjorde sine saker meget bra i Ligue 2 med Chateauroux forrige sesong, og man har sett nok av spillere som har kommet fra Ligue 2 for å senere storspille i Championship. Riyad Mahrez er et bra eksempel, og i likhet med Mahrez er også Benraham fra Algerie.

Angrepet

Dette blir Neal Maupays år. Det føler jeg meg helt sikker på. Han er en lynkjapp mann som liker å true bakrommet. Med tanke på hans ferdigheter trodde jeg han vil passe perfekt inn i Brentfords angrepsfotball forrige sesong, på samme måte som Andre Gray og Scott Hogan. Dessverre for Maupay spratt ikke ballen alltid hans vei, samtidig som han hadde noen grove bommer. I en kamp mot Cardiff City leverte han det som kanskje er den verste bommen jeg har sett i Championship. Franskmannen endte likevel opp med 12 scoringer, noe som må kunne sies å være bra med tanke på at han både slet litt med overgangen til engelsk fotball, var uheldig og startet bare halvparten av kampene. Ser man bak tallene ser man også at Maupay er en av spissene i Championship som kommer seg til flest sjanser, og jeg blir ikke overrasket dersom han kjemper i toppen av toppscorerlisten neste vår.

I januar kom Emiliano Marcondes til klubben fra FC Nordsjælland. Den danske 23-åringen har rikelig med ungdomslandskamper for Danmark, og imponerte stort i dansk fotball i fjor. Med sine 17 mål på 19 kamper endte han opp som toppscorer på øverste nivå, men i Brentford-drakten venter han fortsatt på sitt første mål. Marcondes kan brukes overalt fremover på banen, og i vår satt jeg med følelsen av at man forberedte han til den kommende sesongen. Jeg tror dansken kommer til å komme med mye større bidrag for The Bees det neste året.  En annen dansk spiss hos Brentford er Justin Shaibu. Han er 20 år gammel og var på lån hos Walsall i vår. Der fikk han ikke vist seg fra sin beste side, og kanskje ville et nytt utlån gjort han godt.

Chiedozie Ogbene ble jaktet av flere engelske klubber da han ble hentet av Brentford i januar. 21-åringen kom fra den irske klubben Limerick, og fikk sin debut for Brentford i vår. Jeg er spent på om den irsk-nigerianske angrepsspilleren kan få til noe på Championship-nivå denne sesongen.

Overgangsoversikt:

Inn:
Ezri Konza (Charlton Athletic), Said Benrahma (Nice)

Ut:
Konstantin Kerschbaumer (Ingolstadt), Theo Archibald (Utlån til Forest Green Rovers), John Egan (Sheffield United), Florian Jozefzoon (Derby County)

Treningskamper
6. juli: Boreham Wood – Brentford 1-2 (Watkins, Macleod)
14. juli: Karlsruhe – Brentford 2-1 (Watkins)
17. juli: Wycombe Wanderers – Brentford 0-1 (Forss)
21. juli: Shrewsbury Town – Brentford 2-3 (Forss, Selvmål, Marcondes)
28. juli: Brentford – Watford 1-2 (Watkins)

Styrker/Svakheter

Pluss:
+ Har en godt innarbeidet spillestil som både er flott å se på, men som viktigst av alt ser ut til å fungere bra.
+ Dean Smith har en spillertropp hvor spillerne i de forskjellige posisjonene passer perfekt inn i spillestilen.
+ Har flere spillere som både kan og bør komme seg opp i et tosifret antall scoringer. 

Minus:
– Selger hele tiden sine viktigste spillere. Se ikke bort fra at spillere som leverer bra i høst fort kan skifte klubb i januar.
– Store utskiftninger i forsvarsrekken denne sommeren også. Når man spiller en så offensiv fotball som Brentford gjør, kan det fort skape problemer dersom man gjør for store endringer bakover.
– Flere av lagets beste spillere har slitt med skader eller ujevne prestasjoner over lengre tid.    

Vurdering:
Det er ingen hemmelighet at Brentford er en klubb jeg har fått sansen for de siste årene. Det skyldes flere grunner som blant annet den vakre stadion og måten de driver klubben på, men måten de spiller fotball på er utvilsomt den viktigste grunnen. Med Dean Smith som hovedtrener har The Bees stått for det som kanskje har vært den mest underholdene fotballen i Championship. De kjører på i angrep, har med flere spillere fremover og prøver å holde ballen langs bakken gjennom raske kombinasjoner. Det er ikke ofte man sitter skuffet igjen etter å ha sett en Brentford-kamp på TV.

For ørtende sommer på rad har The Bees solgt unna noen av sine viktigste spillere. Frem til nå har de gjort en fantastisk jobb med å erstatte spillerne som forlater klubben, men én eller annen gang tror jeg de kommer til å gå på en smell. Det kan være at erstatterne ikke slår til, eller at fansen rett og slett går lei av å se klubben rote bort en gyllen mulighet til å ta det siste steget opp til Premier League. For øyeblikket må nok Brentford-fansen smøre seg med tålmodighet frem til den nye stadion står klar før man kan satse hardere.

Jeg tror Brentford nok en gang kommer til å bite godt fra seg i Championship. De spiller en fotball som er vanskelig å forsvare seg mot, og hadde The Bees vært bedre til å forsvare seg selv, kunne de vært med helt i toppen. Dessverre for Brentford blir det en del baklengsmål grunnet slurv og naivitet i bakre ledd, og det vil nok fortsette denne sesongen også. Dette kombinert med det faktum at konkurransen i toppen av Championship er hardere enn noensinne denne sesongen, gjør at jeg plasserer Brentford i klynga som jeg tror kommer til å kjempe om play-off.

Tabelltips: 9. plass

About The Author

Leave a Reply