Klubbinfo
Lagnavn: Wigan Athletic Football Club
Kallenavn: Latics
Stiftet: 1932
Hjemmebane: DW Stadium (25,138)
Styreformann: Dave Whelan
Tabellplassering i fjor: 18.plass i Premier League
Tabelltips forrige sesong: Deltok ikke i Championship
Årets spiller forrige sesong: Shaun Maloney

Vurdert av: Eirik Aase

Det ble en bittersøt avslutning på sesongen for Wigan i vår. Først vant de FA-Cupen etter en flott seier på Wembley over selveste Manchester City, før de noen dager senere rykket ned til Championship etter at de tapte 4-1 borte mot Arsenal. Et åtte års langt eventyr var derfor over for Dave Whelan og Wigan-fansen, men de gikk i det minste ut av den øverste divisjonen med hevet hode. De så fortapte ut i februar, ettersom de da hadde bare vunnet av sine tretten siste ligakamper. Roberto Martinez måtte da finne frem en solid motivasjonstale, og plutselig vant de tre av sine fire neste kamper i ligaen. Dessverre viste det seg å være ett lite blaff, de vant nemlig bare en av sesongens åtte siste kamper, og dermed hadde de tre poeng opp til sikker plass da alle poengene hadde blitt utdelt. Etter sesongslutt valgte Roberto Martinez å forlate klubben til fordel for Everton, noe som flere av Wigan-spillerne uttrykte skuffelse over på sosiale medier. Ikke fordi de var skuffet over Martinez sin avgjørelse, men fordi de virkelig så opp til den sympatiske spanjolen. Inn som ny manager har Owen Coyle blitt hentet, kanskje fordi han tidligere har rykket opp fra denne divisjonen, eller muligens fordi han også har fått mye ros for å oppmuntre til ballbesittende fotball. Hvis det er for den siste grunnen, har de kanskje ikke gjort grundig undersøking. Ifølge denne artikkelen til Zonal Marking, får man et ganske annerledes inntrykk av hva slags fotball Bolton Wanderers faktisk spilte under Coyle. I sommer har det blitt store forandringer i spillerstallen med flere spillere både ut og inn stadionporten, og det er liten tvil om at Whelan har planer om å komme seg tilbake til Premier League på kortest mulig tid. En spenningsmoment for Wigan denne sesongen er deres deltakelse i Europa League. Med åtte kamper mer i ligaen, samt ligacup og FA-Cup på kalenderen, kan det fort bli mye slitasje på dette mannskapet. Spørsmålet er hvordan de vil takle det.

Keeper:
Det er nesten mer personer på keeperplassen til Wigan, enn det er 40-år gamle damer på en Bon Jovi-konsert. Konkurranser er med andre ord knallhard. Forrige sesong var det Ali Al-Habsi og Joel Robles som voktet buret for Latics, men Robles var bare på lån og skal nå spille under Roberto Martinez for Everton. Denne sesongen har Al-Habsi med seg Scott Carson, Mike Pollitt og Lee Nicholls. De to sistnevnte trenger nok ikke nevnes alt for mye, men Carson kan bli en viktig spiller denne sesongen. Han har de siste to sesongene voktet buret for den tyrkiske klubben Bursaspor, samt sittet på benken for det engelske landslaget. Carson har ikke alt for mye å skryte over på merittlisten, men i likhet med Championship-kollega Chris Kirkland har også han en vinnermedalje etter at Liverpool vant Champions League i 2005. Owen Coyle var tidlig ute med lovord om den tidligere Lyn-keeperen Al-Habsi. Han solgte den omanske målvakten til Wigan fra Bolton da han var manager på Reebok Stadium, men har senere fortalt at han aldri ønsket å selge Al-Habsi. Forrige sesong spilte han 29 kamper for Wigan, men denne sesongen må han sannsynligvis starte på tribunen. Han måtte nemlig operere skulderen like etter sesongslutt, og det er fortsatt usikkert når tid han returnerer. Dette gir Carson en gyllen mulighet til å bli førstekeeper på DW Stadium.

Forsvar:
Etter å ha blitt vant med å spille i en 3-backs linje, er det på tide for Wigan-forsvaret å forberede seg på en vanlig 4-4-2 formasjon igjen. Coyle har vært veldig trofast til den litt mer enkle formasjonen i St Johnstone, Burnley og Bolton, derfor virker det svært sannsynlig at han kommer til å gå for den i Wigan også. Når de i tillegg henter inn spillere som James Perch og Stephen Crainey, virker det enda mer sikkert at det blir 4-4-2 denne sesongen. Hvis vi starter med høyrebacken finner vi Perch og Emerson Boyce. Førstnevnte ble hentet fra Newcastle denne sommeren og har definitivt det som skal til for å lykkes i denne ligaen. Det beste med han er nok den store allsidigheten. Forrige sesong spilte han høyreback, midtstopper og sentralt på midtbanen for Newcastle. Boyce er ikke mye dårligere han heller. Ikke bare spilte han hele 36 kamper i sesongen som endte med nedrykk, han spilte på stopperplass, backplass og på høyrekanten. I en lang sesong med mange kamper, er det viktig å ha spillere som kan bekle flere posisjoner. På venstrebacken har man hentet inn Stephen Crainey denne sommeren. Han er kanskje ikke den beste backen i ligaen defensivt, men offensivt leverer han alltid varene. Man skal ikke se bort fra at Crainey blir en favoritt blant fansen på DW Stadium denne sesongen. Skulle Crainey bli skadet vil Coyle ha 22-år gamle Jordan Mustoe i bakhånd. På stopperplass finner vi Gary Caldwell, Thomas Rogne og Ivan Ramis. Caldwell har nå over hundre ligakamper for både Celtic og Wigan, i tillegg har han 55 landskamper for Skottland. Det er med andre ord ikke en uerfaren spiller som skal krige i midtforsvaret til Latics. Rogne kjenner vi nordmenn godt fra før, men om Bærum-gutten lykkes i Championship blir spennende å se. Han har fått viktig erfaring fra skotsk Premier League med Celtic, og forhåpentligvis vil vi få se mye til han i midtforsvaret til Wigan. Der får han tøff kamp av den spanske forsvarspilleren Ivan Ramis. Den tidligere Mallorca-spilleren fikk 16 kamper i Premier League og er nok svært ivrig på å komme seg tilbake til det nivået. Det blir interessant å se hvilken stopperduo Coyle går for borte mot Barnsley i første serierunde.

Midtbane:
På midtbanen til Wigan finner vi mye kvalitet. Det store spørsmålet er derimot om de beste spillerne fortsatt vil være på DW Stadium når overgangsvinduet stenger. Spillere som James McCarthy, Callum McManaman og Shaun Maloney har blitt linket bort fra klubben hele sommeren, men de er fortsatt Wigans eiendom. Hvis jeg skal finne noe negativt med denne midtbanen, må det være at de har for mange gode spillere. Det kommer til å bli knallhard konkurranse om plassene og veldig interessant å se hvem som kommer til å spille sentralt. McCarthy er uansett selvskreven hvis han fortsatt er i klubben. Den 22-år gamle midtbanespilleren er ønsket av halve Premier League, og er Irlands kanskje beste spiller. Han var blant de som både traff på flest pasninger og skapte flest sjanser i Premier League forrige sesong. I løpet av sommeren kom det til og med rykter om at han skal være verdt nærmere £20m. En ganske heftig prislapp på en spiller i Championship. Av andre sentrale midtbanespillere finner vi Ben Watson, Fraser Fyvie, Daniel Redmond, Jordi Gomez, Chris McCann, James McArthur og Roger Espinoza. Alle disse spillerne skal konkurrere om en, eller kanskje to plasser på midtbanen. Watson fikk store deler av forrige sesong ødelagt av skade, men slo glimrende tilbake da han ble matchvinner på Wembley i FA-Cup finalen. Gomez gikk gradene i det fantastiske akademiet til FC Barcelona og har mye fotball i seg. Forrige sesong scoret han hattrick da de slo Reading 3-2. Han er kanskje best kjent for å ha overlevd en helt sinnsyk takling fra Karl Henry tilbake i 2010/11-sesongen. Denne sesongen møtes de to igjen, og det kan bli et hyggelig gjensyn. McCann ble hentet til klubben fra Burnley denne sommeren. Den hardtarbeidende midtbanekrigeren er utvilsomt en god tilvekst, men det spørs om det ikke er andre posisjoner de heller burde hentet nye spillere til. Fyvie har vært et av Skottlands største talenter de siste årene. Ikke bare ble han Aberdeens yngste spiller til å debutere på førstelaget, men han ble også den yngste spilleren til å score i skotsk Premier League. Etter at han forlot Aberdeen har det derimot ikke blitt mye å juble over. Han har bare fått en kamp i ligaen for Wigan etter at han ble hentet til klubben foran forrige sesong. Det blir interessant å se hvem som starter ved siden av McCarthy på midtbanen, men det er vanskelig å se hvordan Coyle skal unngå å bruke tre spillere sentralt på midtbanen. Spørsmålet er om han tørr bruke noe annet enn den trygge 4-4-2 formasjonen som han vanligvis tilber.

Angrep:
Siden det var såpass mange sentrale midtbanespillere, tar jeg med kantspillerne under angrepskategorien. Shaun Maloney og Callum McManaman har begge det som skal til for å rive i stykker diverse backer i denne ligaen. Maloney ble fortjent kåret til årets spiller forrige sesong, og han var også den som sto for flest målgivende pasninger. Flere klubber i Premier League bør være interesserte i denne herlige spilleren, men kanskje blir noen litt skremt av alderen hans (30-år) og ønsker heller å finne yngre alternativer. Wigans tidligere sjef, Roberto Martinez, var klar i sin tale om Maloney. Han mente at skotten burde spilt for lag som kjemper i toppen av tabellen, istedenfor lag som kjemper i bunnen av tabellen. Kanskje dukker det opp et bud fra Martinez og Everton før vinduet stenger? McManaman imponerte de fleste i vår og har fått en prislapp på nærmere £8m foran sommerens overgangsvindu. Hans arbeidsinnsats, alder (22-år) og driblestyrke gjør han til en svært ettertraktet spiller. Forhåpentligvis fortsetter han i Wigan, det ville nemlig vært veldig interessant å se han få spille fast førstelagsfotball gjennom en hel sesong. Jean Beausejour har vel ikke tatt helt av i engelsk fotball, men er likevel en god mann å ha med seg i troppen. Han kan spille både i forsvar og på kanten, og forrige sesong var han involvert i 34 av 38 ligakamper. På topp finner vi Grant Holt, Nouha Dicko og Marc-Antonine Fortune. Holt ble hentet il Norwich City fra Shrewsbury Town foran 2009-sesongen. Etter det har han scoret 68 mål på 154 ligakamper. Han ble kåret til årets spiller samtlige sesonger på Carrow Road. I 2008/09-sesongen kom han med på årets lag i League Two. I den neste sesongen kom han med på årets lag i League One. I sesongen etter det igjen, kom han med på årets lag i Championship. Akkurat den prestasjonen der er det ikke mange andre som har klart. Holt kan score alle slags mål og er en konstant trussel for alle forsvar. Dicko har fortsatt tilgode å debutere for Wigan i ligaen, men kanskje kommer den sjansen i år. Han har tidligere gjort en brukbar jobb på utlån hos Blackpool, og har derfor vist at han ikke har problemer med nivået i Championship. Fortune har scoret 6 mål på 62 kamper for West Bromwich de siste tre sesongene. Den 32-år gamle spissen ble hentet til klubben denne sommeren, men det lukter ikke mål av han foran denne sesongen. Kanskje klarer han motbevise det allerede i første serierunde.

Trener:
Owen Coyle har blitt en omdiskutert manager. Det hersker nemlig veldig usikkerhet rundt hvorvidt lagene hans spiller attraktiv og ballbesittende fotball, eller om han har fått dette rykte litt ufortjent. Det som uansett er sikkert, er at han tidligere har rykket opp til Premier League, og det er en prestasjon som er viktig å ha med seg denne sesongen. Da han var spiller var han innom ti forskjellige klubber, og han puttet en del mål i de fleste klubbene han spilte for. I England spilte den tidligere måltyven for Bolton Wanderers i to sesonger, men selv om han spilte en viktig rolle i opprykkssesongen 1994/95, rakk han bare såvidt å få spilletid i Premier League før turen gikk videre til Dundee United. I 2005 gikk han inn i managersirkuset ved å bli ny manager i St. Johnstone. I 2006/07 gikk de til semifinalen i begge de skotske klubbene. Der ble de slått av Hibernian og Celtic, men på veien til ligacupfinalen vant de borte mot Rangers på Ibrox. Den bragden hadde de ikke klart på over 35 år. I ligaen var de svært nære å rykke opp til Premier League, men marginene gikk imot i siste serierunde. Samme høsten kom Burnley på banen for å hente Coyle til Lancashire. I sin andre sesong på Turf Moor ledet han klubben til Premier League etter å ha vunnet mot Sheffield United i play-off finalen på Wembley. Da hadde det gått 33-år siden forrige gang Burnley spilte på øverste nivå. De startet bra i Premier League, men etterhvert dabbet det litt av. Halvveis ut i sesongen valgte Coyle å forlate klubben til fordel for lokalrival Bolton. Dette har resultert i en ekstra hatsk stemning hver gang et lag som Coyle leder besøker Turf Moor. I Bolton imponerte han mange i starten med fint spill, mye takket være spillere som Jack Wilshere, Stuart Holden og Mark Davies. Etterhvert forsvant lovordene og Bolton ble gradvis dårligere. I 2011/12-sesongen måtte de ta turen ned til Championship etter å ha rykket ned på sesongens siste dag. De startet forrige sesong elendig under Coyle og det var ingen overraskelse at han fikk sparken tidlig i fjor høst. Nå har han vært arbeidsledig i et lite år, og det blir spennende å se om han kommer tilbake som en bedre manager.

Overganger:
Wigan har vært veldig aktive på overgangsmarkedet denne sommeren, men det kommer nok fortsatt til å skje mye på den fronten før vinduet stenger. Flere Premier League-klubber snuser på flere av Wigan-spillerne, og jeg blir overrasket om de klarer beholde alle de fantastiske juvelene på midtbanen. Iløpet av sommeren har Antolin Alcaraz, Franco Di Santo, Maynor Figueroa, Ronnie Stam, Arouna Kone, Albert Crusat og mange flere forlatt klubben. Dette er definitivt dyktige spillere, men det er helt naturlig at man mister en del av de med høye lønninger når man rykker ned en divisjon. Inn har de valgt å gå for rutinerte spillere med god erfaring fra Championship. Crainey, Holt, Perch, McCann og så videre har alle det som skal til for å kjempe i toppen av denne ligaen. Spesielt Holt er en fantastisk signering, som helt sikkert kommer til å score minst 15 mål denne sesongen. Hvis de ikke har tenkt å satse stort på Dicko, hadde det kanskje vært greit med en ny spiss inn. Jeg personlig har ikke stor tro på Fortune, men Coyle har tydeligvis sett noe i han som ikke jeg har fått med meg.

Treningskamper:
13.juli: Columbus Crew – Wigan 1-2 (James McCarthy, Marc Antoine-Fortune)
16.juli: Daytona Dutch Lions – Wigan 1-6 (Marc Antoine Fortune, James McCarthy, Grant Holt x2, Nouha Dicko, Rakish Bickham)
19.juli: Pittsburg Riverhounds – Wigan 1-4 (Emerson Boyce, Jordi Gomez, Roger Espinoza, Grant Holt)
22.juli: Atromitos – Wigan 1-2 (Jordi Gomez, Marc Antoine Fortune)
24.juli: Morecambe – Wigan 0-1 (Marc Antoine-Fortune)
29.juli: Wigan – Dundee United

Styrker/Svakheter:
Pluss:
+ Flere rutinerte spillere med god erfaring fra både Premier League og Championship.

+ Har noen fantastiske spillere sentralt på midtbanen
+ Grant Holt er en målgarantist. Flere lag i ligaen mangler akkurat det.
Minus:

– Har reddet seg fra nedrykk på mirakuløst vis flere ganger. Hvordan står det til med motivasjonen når nedrykket endelig kom?
– Skal delta i Europa League. Hvis det blir mange kamper, blir det en stor belastning.
– Flere spillere blir linket bort fra klubben. Jo lenger tid det går før de blir solgt, desto vanskeligere blir det å erstatte dem. 

Vurdering:
Wigan blir sett på som en av de største favorittene til å rykke opp til Premier League denne sesongen, men konkurransen i toppen er hard. Vi har flere ganger sett lag som rykker ned fra Premier League ha en svært tøff jobb med å rykke opp igjen, og jeg tror ikke denne sesongen blir noe unntak. Roberto Martinez bygde opp et flott mannskap som spilte akkurat den typen fotball som han liker å spille, men selv da var de ikke gode nok til å overleve på øverste nivå. Owen Coyle overtar dette mannskapet, men kommer nok til å gå for en enklere type fotball enn det Martinez sto for. Spenningsmomentet ligger i hvordan det vil slå ut. Wigan har et lag som på papiret bør kjempe helt i toppen, men det har også flere andre lag i denne ligaen. Forrige sesong viste det seg at noen av de lagene med dårligst lag på papiret faktisk ble liggende i toppen hele sesongen. Derfor legger jeg mye vekt på manageren og europacup i dette tipset. Coyle overbeviser ikke meg og et svært tett kampprogram kan bli vanskelig å takle, selv med en god og bred stall. Det blir en skuffende tabellplassering på Wigan i år.

Spådom: 13.plass

About The Author

Leave a Reply