De unngikk nedrykk med et nødskrik i vår, og denne sesongen kan fort bli like tøff. 

Klubbinfo
Lagnavn: Birmingham City Football Club
Kallenavn: The Blues
Stiftet: 1875
Hjemmebane: St Andrews (30,016)
Eier: Birmingham International Holdings
Tabellplassering i fjor: 21.plass
Tabelltips forrige sesong: 18.plass
Årets spiller forrige sesong: Paul Robinson

Vurdert av: Eirik Aase

Da Lee Clark kom til klubben hadde jeg store forventninger til det blå laget fra Englands nest største by. De hadde da en ung og lovende manager, sammen med flere spennende spillertyper, og det var liten tvil om at de hadde potensialet til å kunne ta ligaen med storm. Dessverre har tull og tøys på eiersiden ødelagt mye siden den gang. Klubbens eier Carson Yeung har blitt dømt til seks års fengsel, og hans penger har dermed ikke Birmingham kunnet benytte seg av. Det har resultert i lite imponerende økonomi, og man har blitt avhengig av å selge spillere for å få penger inn i klubben. Nå har flere av de spennende spillerne forsvunnet ut portene på St Andrews, og den lovende manageren har ikke imponert noe spesielt. Jack Butland, Curtis Davies, Nathan Redmond og Ravel Morrison (På lån) forsvant alle fra klubben i fjor sommer, og denne sommeren har også Chris Burke og Nikola Zigic funnet nye jaktmarker. Spillermaterialet er ikke like imponerende på papiret, men trøsten for blåtrøyene får være at man kunne si mye av det samme om Burnley forrige sommer. Etter å ha slitt veldig på bunnen av tabellen i debutsesongen til Lee Clark, klarte de likevel kjempe seg opp til en respektabel 12.plass takket være en jevn liga og god form på slutten av sesongen. På grunn av den fine sluttspurten som de leverte i fjor vår, var forventningene på ny skrudd opp blant Bluenosene foran forrige sesong.

Dessverre har det blitt veldig lite å juble for det siste året. I første serierunde ble det tap hjemme mot Watford, før man fikk tre heldige poeng borte mot Yeovil Town i andre serierunde. I de fem påfølgende ligakampene ble det fire tap og en poengdeling, og da hadde man allerede havnet nede i bunnen av tabellen. I månedsskiftet september/oktober fikk fansen en opptur igjen da de knuste både Sheffield Wednesday og Millwall med flere mål på hjemmebane. Det de nok aldri hadde trodd da Millwall ble slått 4-0 i begynnelsen av oktober, var at de ikke skulle få oppleve en eneste hjemmeseier i ligaen etter den kampen. Clark & Co klarte nemlig bare ta syv poeng til på St Andrews resten av sesongen, og ingen av poengene kom etter seire. På bortebane var prestasjonene mer imponerende, og i november/desember gikk de ubeseiret på fremmed gress da de vant fire av fem bortekamper. De klemte til med noen imponerende seire på bortebane i vår også, og hadde de ikke gjort det, ville Birmingham brukt sommeren på å forberede seg på spill i League One. Bare fire seire og femten tap siden årsskiftet førte til at Birmingham hadde kniven på strupen da de tok turen til Bolton Wanderers i siste serierunde. Situasjonen var enkel og grei, med tap ville de rykke ned til League One, og med poeng ville de være avhengig av at resultatene gikk deres vei i kampene som involverte Doncaster Rovers, Blackpool og Millwall. Kampen mot Bolton ble en jevn affære, og ti minutter etter pause sendte Lee Chung-yong vertene i ledelsen. Et kvarter før slutt så alt håp ut til å være ute da Lukas Jutkiewicz økte ledelsen for The Trotters, men siden Doncaster Rovers lå under mot Leicester City, trengte de “bare” to mål for å holde plassen i ligaen. Tolv minutter før slutt ga Nikola Zigic troen tilbake da han reduserte til 1-2, og på overtid skjedde ble vi vitne til det som kanskje var sesongens store høydepunkt for alle Championship-elskere. En ball havner på hodet til Zigic foran mål tre minutter på overtid, men headingen hans blir klarert på streken av en Bolton-spiller. Returen faller på hodet til forsvarspiller Paul Caddis som enkelt kunne sette inn sitt viktigste mål noensinne, og sikret dermed en ny sesong i Championship for den historierike klubben. Hvis du ikke har sett kampen, eller ønsker å gjenoppleve galskapen, kan du se et sammendrag fra oppgjøret her. Nå er det store spørsmålet om Birmingham klarer nullstille og glemme forrige sesong, eller om de kommer til å fortsette i samme spor denne sesongen. Hvis de gjør det, vil nok jobben til Clark være truet, noe som er dumt ettersom han har hatt langt fra enkle arbeidsforhold.

Keeper:
I fjor sommer ble Darren Randolph hentet til klubben for å erstatte keeperkometen Jack Butland som valgte å forlate trygge omgivelser for å prøve seg i Premier League med Stoke City. Randolph kom fra den skotske klubben Motherwell, og gjorde sakene sine svært bra lenger nord på balløyen. I løpet av tre sesonger på Fir Park spilte han over hundre kamper, og tok blant annet John Ruddys rekord for flest “clean sheets” i løpet av en sesong. Før han gikk til Motherwell voktet han benken hos en annen Championship-klubb. Han gikk nemlig gradene i Charlton Athletics imponerende akademi, og tilbrakte seks år på å bytte mellom låneopphold hos diverse småklubber og benken hos The Addicks. I 2010 kunne han skrevet under på en ny kontrakt med London-klubben, men ønsket om å være førstekeeper i en annen klubb ble for stort, og nettopp der kom Motherwell inn i bilde. I fjor sommer gikk kontrakten hans med den skotske klubben ut, og da gikk turen til Birmingham City. Nå har han gjennomført sin debutsesong på St Andrews, og det må kunne sies å ha vært en fin sesong for sisteskansen. Han var en av ti spillere i hele ligaen som startet hver eneste kamp, og har gjennom hele sesongen vist at han har det som trengs for å være førstekeeper på dette nivået. Allerede i sesongens første kamper var han en av de som skal ha størst ære for at Birmingham ikke slapp inn mer enn to mål på de tre første kampene. Da de slo Yeovil Town 1-0 i en TV-sendt kamp i andre serierunde, imponerte han gang på gang med fantastiske reaksjonsredninger. Ut over i sesongen varierte prestasjonene litt mer, og av og til hadde han noen skikkelig dårlige dager, men jevnt over var han i mine øyne en av de beste spillerne til The Blues. Det er lett å si slik i etterkant, men uten Randolph mellom stengene kunne Birmingham City fort ha vært en League One-klubb. På benken sitter Colin Doyle klar for å steppe inn i tilfelle Randolph skulle bli skadet, men foran forrige sesong var det faktisk litt usikkerhet rundt hvem av de to som kom til å være førstekeeper. Doyle har vært i klubben siden 2001(!), og noen mente at han da hadde fortjent å få sjansen som førstevalg igjen. I løpet av de tretten årene han har vært i klubben har han bare spilt tretti kamper, og selv når han har reist ut på lån har han ikke klart å få noe særlig med spilletid. Det ser ut som om det blir en ny sesong på benken for Doyle, men kanskje trives han med å se kampene fra sidelinjen. Det kan i hvert fall virke slik for den evige reservekeeperen som tidligere har fått én landskamp for Irland.

Forsvar:
Forrige sesong så vi som regel Birmingham City stille opp i en 4-2-3-1 formasjon, men av og til mikset Clark det opp med blant annet 4-4-2 og en trebackslinje. Ettersom de både hadde mest suksess med en vanlig forsvarsfirer, samt at de benyttet det flest ganger, går jeg ut fra at de kommer til å gjøre det igjen denne sesongen. På høyrebacken var det sesongavslutningens store helt, Paul Caddis, som frekventerte oftest. Han scoret det viktige målet som sikret ny kontrakt i Championship, og har nå fullført to sesonger på St Andrews. Han ble først hentet på lån fra Swindon Town for to år siden, og foran forrige sesong kom han permanent til klubben da Neal Eardley pådro seg en alvorlig kneskade. Hans gode innlegg, farlige offensive løp og gode forsvarsspill imponerte i hvert fall meg forrige sesong. Med sine fem scoringer var det bare fire spillere som hadde flere mål enn Caddis. Nå er Eardley forhåpentligvis tilbake igjen etter å ha vært ute i ett år på grunn av skade. Den tidligere Blackpool-spilleren skal få en tøff jobb med å utkonkurrere Caddis. De gangene Caddis ikke spilte, eller ble brukt i andre posisjoner, var det Jonathan Spector som vikarierte på høyrebacken. Spector sin sesong ble nok en gang ødelagt en del av skader, men er grei å ha i stallen på grunn av hans evne til å bekle flere posisjoner. På motsatt back var det litt mindre stabilt gjennom det siste året, mye grunnet en alvorlig skade på venstreback David Murphy som i vår ble nødt til å legge opp. De gangene det spennende talentet Mitch Hancox fikk muligheten fra start, var det på venstrebacken. For uten om han ble også kaptein Paul Robinson brukt på venstrebacken. Foran denne sesongen har Clark bestemt seg for å gjøre noe med problemet på venstrebacken. Inn har det tidligere akademiproduktet fra Middlesbrough, Jonathan Grounds, kommet etter storspill for Oldham Athletic de to siste sesongene. Han var i samtaler med Birmingham før sesongen var ferdig, og har innrømmet i et intervju med Birmingham Mail at sesongavslutningen ble veldig spesiell for han. Grounds forberedte seg på å spille mot Notts County med Oldham Athletic, imens Birmingham kjempet for å overleve borte mot Bolton Wanderers. Ettersom Oldham sin kamp startet etter Championship-runden var ferdigspilt, satt Grounds i garderoben for å sjekke mobilen hvert femte minutt. Gleden var stor for venstrebacken da The Blues sikret plassen i Championship, og etter sesongslutt skrev han under for de blåhvite.

På stopperplass var det mye utskiftninger forrige sesong, noe som kanskje var en medvirkende faktor for at det hele ble en skuffende sesong. Ved sesongstart hadde de et meget bra stopperpar i innleide Kyle Bartley og Dan Burn, men etter halvspilt sesong ble begge hentet tilbake til sine moderklubber, Swansea City og Fulham. Resten av sesongen var det for det meste Paul Robinson, Will Packwood og Aaron Martin som bekledde stopperplassene. Kaptein Paul Robinson spilte på backen og på stopperplass gjennom sesongen, og gjorde sakene sine svært bra. Den rutinerte hardhausen har en lang fortid på øverste nivå i England etter spill for West Bromwich, Watford og Bolton Wanderers, og vet en ting og to om hva som skal til for å lede en god forsvarsrekke. Etter sesongslutt ble Robinson tildelt prisen for årets spiller i klubben, og selv om han nå har rukket å bli 35 år gammel, kommer han nok til å spille en viktig rolle i år også. Den amerikanske stopperen Will Packwood vil nok også få en del spilletid denne sesongen, og kanskje kan han få sitt virkelig gjennombrudd. Den 21 år gamle forsvarsspilleren har haugevis med landskamper for diverse ungdomslandslag, og med sine 1,91cm kan han være god å ha når de skal forsvare seg mot høye oppspillspunkt. I løpet av sommeren har heldigvis to nye midtstoppere kommet på plass, og dermed kan Birmingham endelig ha et stabilt stopperpar igjen. David Edgar figurerte bare på midtbanen til Burnley forrige sesong, men er hovedsaklig en midtstopper. Han har muligens blitt hentet inn som midtbanespiller, men man skal ikke se bort fra at han kan bli brukt en del på stopperplass denne sesongen. Samtidig har også Gavin Gunning kommet til klubben fra Dundee United. Den 23 år gamle irske stopperen kan fort bli en av sesongens store overraskelser, og jeg er overbevist om at Clark kan ha gjort en genial signering her. Gunning gikk gradene i Blackburn Rovers akademi, før han i 2011 ble solgt til The Tangerines. Der spilte han nesten hundre kamper før han forlot klubben gratis da kontrakten gikk ut denne sommeren. Til tross for sin at han bare er 1,83 meter høy, er han en relativt målfarlig mann. I skotsk fotball scoret han i omtrent hver tiende kamp, og man skal ikke se bort fra at han putter et par mål i Championship denne sesongen.

Midtbane:
På midtbanen har Birmingham mange spennende spillere som nok ikke er alt for kjent for de som ikke følger klubben tett. Hvis vi går ut fra at Clark oftest kommer til å bruke en 4-2-3-1 formasjon denne sesongen, kan vi først ta en titt på hvilke spillere som kan komme til å bekle de to litt mer defensive posisjonene sentralt på midtbanen. Tom Adeyemi var en av de som startet oftest midt på banen forrige sesong, og kommer nok til å få mye spilletid denne sesongen også. Den 22 år gamle Norwich-gutten er både født og oppvokst i East Anglia, og han gikk gradene i akademiet til Norwich City i fra han var liten gutt og frem til han ikke fikk fornyet kontrakt i fjor. Hans imponerende fysikk, store arbeidskapasitet og gode offensive løp gjør han til en god spiller å ha i den sentrale midtbanerollen. En annen unggutt som fikk spille mye ved siden av Adeyemi er den talentfulle Callum Reilly. Allerede som syvåring kom han til Birmingham City,og har siden den gang bare spilt i den pene blå trøya til det beste laget i blått fra Birmingham. Han kjennes godt igjen for sin styrke i lufta, samt gode taklinger. Mot slutten av forrige sesong kunne man se Manchester City-spilleren Emyr Huws gi disse karene konkurranse, men han var bare på lån og har returnert til moderklubben. Huws gode prestasjoner og fantastiske langskudd kommer til å bli savnet på St Andrews denne sesongen. Oliver Lee spilte ikke like mye som Adeyemi og Reilly, men det vil ikke overraske om han får minst like mye spilletid som de to førstnevnte denne sesongen. Den tekniske 22-åringen fikk fjorten kamper fra start forrige sesong, og er kanskje litt bedre med ball i beina enn de to andre. I sommer har denne unge gjengen fått konkurranse av Stephen Gleeson som ble hentet fra MK Dons. Han har hatt fem sesonger i Milton Keynes, og vært en av deres viktigste spillere. Han liker godt å ha ballen i føttene, og har en meget god pasningsfot. Han kommer helt sikkert til å bli en viktig brikke på midtbanen til The Blues denne sesongen.

På kantene til Birmingham finner vi to nyervervelser denne sesongen. Begge ble hentet fra Doncaster Rovers tidligere i sommer, og begge var med på å rykke ned til League One på grunn av Birminghams utrolige comeback i siste serierunde. David Cotterill og Mark Duffy er spillerne det er snakk om, og denne sesongen skal de gjøre det de kan for å unngå et andre strake nedrykk. David Cotterill startet sin seniorkarriere i Bristol City for ti år siden, og har siden den gangen vært innom seks klubber før han signerte for Birmingham. Han har vært med på å spille i Premier League med Wigan Athletic, og det er nok kanskje fra den tiden de fleste husker han. Nå nylig har han hatt to sesonger på Keepmoat med Doncaster Rovers, og sett bort fra nedrykket i vår, har han opplevd mye bra med Donny. Da de rykket opp til Championship for ett år siden var han en av de største bidragsyterne på laget med ti mål fra sin kantposisjon. De gode prestasjonene førte til at han fikk en plass på årets lag i League One. Forrige sesong ble det en del sitting på benken, men han startet likevel halvparten av Doncasters kamper i deres comeback i Championship. Det ble bare fire scoringer på Cotterill, men hans gode innlegg og dødballer fikk vi sett mye av. Samtidig fikk vi ikke se like mye av hans imponerende skuddfot, men noen herlige forsøk leverte han likevel. Kanskje blir det flere langskudd fra waliseren denne sesongen? Mark Duffy fikk bare en sesong på Keepmoat før turen gikk videre til St Andrews. Han har gått gradene fra Non-League til Championship de siste årene, og har vist i løpet av det siste året at han hører hjemme på dette nivået. I likhet med Cotterill har også Duffy en herlig skuddfot, samtidig som også han har evnen til å levere solide dødballer. Begge spillerne ble brukt flittig både på venstre- og høyreflanken forrige sesong, og det blir spennende å se hvilke planer Lee Clark har for de to tidligere Doncaster-spillerne.

Angrep:
På spissplass har det skjedd store endringer denne sommeren. Nikola Zigic tjente mer penger enn halve laget tilsammen, og har forlatt klubben etter at kontrakten hans gikk ut etter forrige sesong. Det var lenge spekulasjoner om han kom til å gå med på et enormt lønnskutt, men det takket han etterhvert nei til. Forrige sesong hadde de i tillegg Federico Macheda på lån en stund, samtidig som Lee Novak og Matt Green fikk en del spilletid på topp. Green ble hentet fra Conference hvor han bøttet inn mål for Mansfield Town. I sin debutsesong på St Andrews spilte han ti kamper i løpet av høsten, og scoret sitt første og foreløpig eneste mål da de tapte 3-2 borte mot Leicester City. I november pådro han dessverre en skade som holdt han ute for resten av sesongen. At han nå kommer tilbake blir nesten som en ny signering for Birmingham. Novak er en herlig spiller som alltid gir hundre prosent. Han spilte under manager Clark i Huddersfield Town, og ble hentet fra The Terriers i fjor sommer. I sin første sesong scoret han ni mål, til tross for at han ofte ble brukt på kanten. I tillegg til disse som allerede er i klubben, har Wes Thomas og Clayton Donaldson blitt hentet foran den nye sesongen. Thomas har tidligere vært på lån hos Birmingham, og kom gratis til klubben etter at hans kontrakt med nyopprykkede Rotherham United gikk ut. Under 2012/13-sesongen viste han prov på gode ferdigheter under låneopphold hos Blackpool og Birmingham, men likevel er jeg ikke helt sikker på om han har det som trengs for å bli en suksess denne sesongen. Man skal aldri si aldri, men jeg blir overrasket om Thomas scorer mye mer enn ti mål denne sesongen. Donaldson er en spennende mann, og kommer fra en jubelsesong på Griffin Park med Brentford. Etter hele 28 mål for Crewe Alexandra i League Two tilbake i 2010/11-sesongen, ble han hentet til The Bees for å være med på å skyte de opp til Championship. I sin første sesong scoret han elleve ligamål, før det ble atten i neste sesong. Forrige sesong ble han klubbens toppscorer med sytten mål da de rykket opp fra League One. Det spørs om det ikke blir den 30 år gamle Donaldson Birmingham må stole på fremover på banen denne sesongen, og kanskje trenger ikke det være så dumt.

Trener:
Lee Clark var en meget habil spiller og har spilt over 400 kamper for Newcastle, Sunderland og Fulham. På tampen av spillerkarrieren, valgte Glenn Roeder å gi han en jobb i Newcastles støtteapparat. Han var både førstelagstrener og manager for reservelaget fra sommeren 2006 til høsten 2007. Da Roeder var ferdig i Newcastle høsten 2007, fulgte han med til Norwich City. Denne gangen fikk han jobb som assistent manager. Den jobben hadde han ikke lenger enn ett år, for i desember 2008 ønsket Huddersfield Town å ansette han som ny manager. Allerede i sin første sesong viste han tegn på gode lederegenskaper. Han styrte klubben opp på en 9.plass, og tapte bare to av sine hjemmekamper i ligaen. Den neste sesongen ble enda bedre, da ledet han klubben til kvalifisering, men der tapte de dessverre mot Millwall i semifinalen. Den sesongen ble Clark kåret til månedens manager hele tre ganger. Det var første gang siden Roberto Martinez at noen stakk av med den prisen så mange ganger i løpet av en sesong. I sin tredje sesong hos Terriers havnet klubben på en sterk 3.pass på tabellen. I løpet av den sesongen gikk de 25 kamper på rad uten å tape. Denne gangen kom de seg forbi semifinalen, men Peterborough ble for sterke i finalen. Den påfølgende sesongen fortsatte Huddersfield i samme spor, de fortsatte nemlig uten å tape i ligaen. Da de først tapte en kamp, hadde Clark og hans mannskap spilt 43 kamper på rad i ligaen uten å tape. Huddersfield var nok en gang i toppen av tabellen, men i februar 2012 ble han utrolig nok sparket. Styreformann Dean Hoyle var visstnok lei av at Clark fokuserte mer på å unngå tap, enn å forsøke å vinne. For to år siden gikk turen videre til Birmingham og der ble det ikke suksess på fra første spark på ballen. Han slet skikkelig i starten av sesongen, og The Blues lå bare høyere enn 16.plass på tabellen ved tre anledninger da man hadde kommet helt til 37.serierunde. På tampen av sesongen imponerte de med bare to tap på de elleve siste kampene, og dermed endte de opp på en grei 12.plass på tabellen. På grunn av den gode avslutningen var det grunn til optimisme foran forrige sesong, men som dere allerede har lest, gikk ikke det særlig bra. Nå bør Clark få til gode resultater fra august av, ellers kan han fort være uten jobb senere i høst.

Overganger:
Birmingham har vært en av de mest aktive klubbene i Championship denne sommeren, og i motsetning til de fleste andre klubbene var de tidlig ute med å gjøre unna sine innkjøp. Ut av St Andrews forsvant pengesluket Nikola Zigic, samt et par andre spillere som samtlige hadde høyere lønn enn hva de hadde fortjent med tanke på deres prestasjoner. Det vondeste tapet for Birmingham på sommerens overgangsvindu er vingen Chris Burke. Han er en av mine favorittspillere i Championship, og er en garantist for mange målgivende pasninger. Han er en typisk gammeldags vingtype, med herlig teknikk og fantastisk innlegg. Det blir merkelig å se Birmingham uten Burke på laget denne sesongen. Inn har de hentet en haug med spillere i flere posisjoner, og spesielt signeringen av venstrebacken Jonathan Grounds var viktig. Flere av de andre spillerne har vist før at de kan levere varene på dette nivået, men ikke så mye mer enn det. Det skal også nevnes at det ikke alltid er lurt å hente spillere som nylig har rykket ned med en annen klubb. Gavin Gunning kan fort bli en hit i Championship, samtidig som Clayton Donaldson hadde vært en god signering for de fleste lag på dette nivået. Jeg klarer ikke helt bestemme meg for om jeg syntes Birmingham ser svekket eller styrket ut etter sommerens overganger, men jeg kan konkludere med at det fort kan bli en problematisk start på sesongen for Clark ettersom han har gjort såpass store endringer på spillermateriellet.

Overgangsoversikt:
Inn: Grant Hall (Lån fra Tottenham Hotspur), Jonathan Grounds (Oldham Athletic), Wes Thomas (Rotherham United), Mark Duffy (Doncaster Rovers), David Edgar (Burnley), Stephen Gleeson (MK Dons), Gavin Gunning (Dundee United), David Cotterill (Doncaster Rovers), Clayton Donaldson (Brentford)
Ut: Peter Løvenkrands, Hayden Mullins, Darren Ambrose, Wade Elliott, Brian Howard, Aaron Martin (Kontrakt utløpt)

Treningskamper:
8.juli: Cork City – Birmingham City
15.juli: Forest Green Rovers – Birmingham City
19.juli: Mansfield Town – Birmingham City
26.juli: Kidderminster Harriers – Birmingham City
29.juli: Notts County – Birmingham City

Styrker/Svakheter:
Pluss:
+ Flere unge og spennende spillere sentralt på midtbanen.
+ Clayton Donaldson har vært en garantist for scoringer de siste sesongene.
+ Har en god og stødig målvakt i Darren Randolph
Minus:
– Har blant de svakeste spillertroppene i ligaen på papiret.
– Elendige på hjemmebane. Birmingham har ikke vunnet en hjemmekamp i ligaen siden 1.oktober i fjor. 
– Lee Clark har lenge vært en veldig spennende manager. På St Andrews har han derimot slitt veldig, samtidig som han ikke akkurat står for den mest seervennlige fotballen. 

Vurdering:
Det er vanskelig å se for seg Birmingham få til en god sesong ettersom jeg fortsatt har forrige sesong friskt i minnet. Sjeldent har man sett et lag slite så mye på eget gress som det blåtrøyene gjorde. Ikke en eneste hjemmeseier i ligaen siden 1.oktober er ganske utrolig, og de bør stoppe den lange rekken med elendige resultater foran egne fans så raskt som mulig i den nye sesongen. Grunnen til at jeg tror på en dårlig sesong for Birmingham skyldes ikke bare dårlige prestasjoner på hjemmebane, men heller en kombinasjon av lite imponerende spillermateriell, samt en manager som jeg dessverre har begynt å miste troen på. Lee Clark har jeg lenge omtalt som en av de mer spennende managerne i England, men etter planløse forestillinger, kjedelig fotball og taktiske blundere forrige sesong, har jeg begynt å tvile på hans evner til å ledet dette Birmingham-laget. Det skal dog legges til at han ikke har hatt enkle arbeidsforhold med tanke på eierskapet i klubben. Spillerne i klubben er ikke særlig imponerende lenger, selv om man må trekke frem målvakt Darren Randolph og de spennende sentrale midtbanespillerne som positive innslag. På topp kan Clayton Donaldson bøtte inn mål, men selv om han skulle gjøre det, tror jeg Birmingham må finne seg i en kamp i bunnen av tabellen. Jeg blir ikke overrasket om Birmingham-fansen får en ny nervøs sesongavslutning på slutten av denne sesongen.

Spådom: 20.plass