Klubbinfo
Lagnavn: Ipswich Town Football Club
Kallenavn: The Blues, The Tractor Boys
Stiftet: 1878
Hjemmebane: Portman Road (30,311)
Styreformann: Marcus Evans
Tabellplassering i fjor: 6. plass
Tabelltips forrige sesong: 7. plass
Årets spiller forrige sesong: Daryl Murphy

Vurdert av: Eirik Aase

Mick McCarthy har klart å gjøre noe helt spesielt i en tid hvor pengene flyter over i fotballen, og managere ofte skylder dårlige resultater på mangel av penger å bruke på overgangsmarkedet. I en tid hvor enkelte av konkurrentene i Championship kan bruke over hundre millioner kroner på én enkelt spiller. I en tid hvor hele femten klubber valgte å skifte manager forrige sesong. McCarthy har nemlig klart å gjøre gull av gråstein, og nå kan det som en gang var gråstein vise seg å være verdt over én milliard kroner.

Høsten 2012 var Ipswich Town nede i knestående. Forventningene var ikke store før sesongstart, men likevel var fansen knust etter en elendig start på sesongen. Etter fire poeng på de to første kampene, gikk Ipswich hele elleve kamper på rad uten seier. I løpet av denne rekken med elendige resultater presterte de blant annet å bli slått ut av ligacupen av Carlisle United, samt tape hele 0-6 mot Blackpool i ligaen.

Ipswich lå på jumboplass på tabellen med bare syv poeng etter tolv ligakamper, og Ipswich-eier Marcus Evans hadde ikke annet valg enn å sende manager Paul Jewell på dør. Traktorgutta var bookmakernes favoritt til å rykke ned, men Evans hadde gjemt bort et ess i ermet. Esset var Mick McCarthy, og det ble trukket frem på helt riktig tidspunkt. McCarthy var inneforstått med at han ikke ville få penger til å bruke på overgangsmarkedet, men det virket ikke som om han så på det som en hindring.

De neste månedene med McCarthy på sidelinjen ble en eneste stor opptur for blåtrøyene. De plukket poeng jevnt og trutt utover våren, og ved sesongslutt hadde de gått fra å være en dumpekandidat til å lukte på play-off. Den påfølgende sommeren gjorde McCarthy kloke investeringer på overgangsmarkedet, til tross for at overgangsbudsjettet var like stort som det en gjennomsnittlig 8 åring får i ukepenger her hjemme i Norge. Tidligere leiesoldater som David McGoldrick, Daryl Murphy og Jay Tabb ble hentet permanent, mens klubbløse Cole Skuse og Chris Berra også ble signert.

McCarthy fikk samlet sammen et mannskap som kanskje ikke så spesielt sterkt ut på papiret, men ringreven fra Barnsley hadde fått på plass nøyaktig de spillertypene han ønsket seg. Spillerne visste nøyaktig hva slags roller de skulle ha på banen, og hva som var forventet fra ledelsen. Samholdet i gruppen var også upåklagelig, og det var ingen overraskelse at de var med i kampen om play-off hele sesongen. Dessverre røk drømmen om play-off etter et par tap på slutten, men blåtrøyene hadde ingen grunn til å henge med hodet.

Det var vanskelig å vite hva man kunne forvente av McCarthys gutter forrige sesong. Viktige Aaron Cresswell hadde blitt solgt til West Ham United, og inn hadde man hentet klubbløse Jonathan Parr. Ikke overraskende hadde McCarthy nok en gang hentet en spiller gratis til klubben, og i fjor høst var det bare én spiller på Ipswichs førstelag som traktorguttene hadde betalt penger for å hente. Den spilleren var Tyrone Mings, og han ble hentet for en sum som gjerne blir brukt som vekslepenger av andre lag i Championship.

Til tross for at Ipswich-laget besto av ”gråstein” som ikke hadde kostet klubben noe i overgangssummer, fremsto de som et av de sterkeste lagene i hele Championship forrige sesong. Daryl Murphy banket inn mål på bestilling fremover på banen, mens forsvaret var bunnsolide bakover på banen. Unge spillere som Teddy Bishop og Tyrone Mings havnet på blokken til flere Premier League-klubber, og man må langt tilbake i tid for å finne forrige gang det hadde vært bedre stemning blant supporterne rundt Portman Road.

Dessverre for Ipswich-fansen ble det ikke opprykk for sine blå helter denne gangen heller. En dårlig periode i begynnelsen av mars førte til at Ipswich ikke klarte holde følge med de aller beste lagene. Ved sesongslutt måtte de ta til takke med en play-off plass, og der møtte de erkerival Norwich City. Ipswich var ikke mye dårligere enn sine naboer, men tapte til slutt 1-4 sammenlagt.

Foran årets sesong skulle man kanskje trodd at Ipswich-supporterne ville vært langt nede etter det forsmedelige tapet mot erkerivalen, men slik er det ikke. Toppscorer Daryl Murphy kunne valgt en overgang til en annen klubb, men skrev heller under på en ny kontrakt. Det sier en del om hvor stor tro han har på det manager Mick McCarthy holder på med, og kanskje kan McCarthys gråstein sikre over én milliard i inntekter når opprykket til Premier League blir sikret neste år.

Keeper

Mick McCarthy er meget fornøyd med å ha to nærmest jevngode målvakter i troppen, men er det egentlig et smart valg? Man kan diskutere det i dagevis uten å bli klokere, men i mine øyne er det bedre å ha én virkelig god målvakt, istedenfor to halvgode. I Dean Gerken og Bartosz Bialkowski har McCarthy nettopp to halvgode målvakter, og i sommer har man igjen diskutert hvem av de to som kommer til å være førstekeeper når sesongen sparkes i gang. Etter min mening er det den polske burvokteren Bartosz Bialkowski som bør trekke det lengste strået i den duellen. Han ble hentet til balløya av Southampton tilbake i 2006, men på sørkysten var det vanskelig å få mye spilletid. I 2012 forlot han klubben permanent til Notts County, og der etablerte han seg som førstevalg mellom stengene. Etter to fantastiske sesonger i Nottingham, ble han hentet til Suffolk i fjor sommer. I sin debutsesong på Portman Road startet han i buret 32 ganger, og fremsto som et tryggere alternativ enn Dean Gerken. Det må samtidig trekkes frem at Bialkowski sannsynligvis hadde det tøffeste skjegget i Championship forrige sesong.

Dean Gerken startet karrieren i Colchester United. Der fikk han over hundre kamper, før han ble hentet av Bristol City i 2009. I sin første sesong på Ashton Gate var han førstevalg mellom stengene, men selv om de havnet på en fin 10.plass, slapp han inn hele 65 mål. Dette førte til at det ble begrenset med spilletid i de tre neste sesongene, og siste sesongen før han ble hentet til Portman Road spilte han bare tre kamper for The Robins. På Portman Road ble han førstevalg mellom stengene i sin debutsesong, men mistet som nevnt plassen til Bialkowski forrige sesong. Nå skal han igjen kjempe med polakken om plassen bakerst på banen, men per dags dato fremstår han etter min mening som et dårligere alternativ. Kanskje kan han motbevise meg i løpet av det neste året. 

Forsvar

Er det én ting man blir imponert av når man ser Ipswich i aksjon under Mick McCarthys ledelse, er det helt klart deres imponerende defensive organisering. Samtlige spillere vet nøyaktig hvilke oppgaver de har, men best av de alle er midtstopper Christophe Berra. Han ble hentet fra Wolverhampton Wanderers etter at ulvene rykket ned til League One. Han hadde vært på Molineux siden januarvinduet 2009, og var en sentral spiller i forsvaret til Wolves i de tre sesongene de nylig hadde på øverste nivå. Den skotske landslagsspilleren imponerte stort i sin debutsesong på Portman Road, og med våkent stopperspill og hans styrke foran motstanderens mål, var han utvilsomt blant de bedre stopperne i Championship forrige sesong. Berra har nå scoret 11 ligamål på de to siste sesongene, og det er en meget imponerende prestasjon.

En annen forsvarsspiller som er god foran motstanderens mål er Tommy Smith. Han har gått gradene i klubbens akademi, og har nå blitt 25 år gammel. Selv om han er født og oppvokst i England, representerer han New Zealand på landslagsnivå. Han spilte samtlige kamper da de gikk ubeseiret gjennom gruppespillet i VM i Sør-Afrika for fire år siden. I likhet med Berra har også han scoret 11 ligamål de to siste sesongene, men der Berra briljerer i forsvar, har Smith sett litt mer ustø ut. Han vil nok likevel fortsette i samme spor denne sesongen, men skulle det bli skader på stopperplass kan Luke Chambers steppe inn. Med sitt tøffe duellspill og kloke forsvarsspill har Chambers vært en viktig mann for traktorguttene de siste sesongene, selv om han for det meste har spilt på høyrebacken. Tidligere i karrieren har midtstopper vært hans posisjon, men Mick McCarthy har konsekvent brukt kapteinen sin på backplass. Det har for så vidt fungert fint, ettersom man da får ekstra trygghet i forsvarsspillet. Chambers vil nok starte sesongen igjen på høyreback, men på motsatt side er det mer usikkerhet.

Da Tyrone Mings ble solgt i sommer trodde man at Jonathan Parr endelig ville være fast på venstrebacken. Slik så det lenge ut, men én uke før sesongstart ble den danske venstrebacken Jonas Knudsen hentet inn. 22-åringen har vært fast på Esbjerg de siste sesongene, og er blant annet den yngste spilleren som har debutert på førstelaget til den danske klubben. Hans herlige oppofrende spillestil, lange innkast og imponerende styrke har gjort han til en favoritt på Blue Water Arena. I fjor fikk han også sin landslagsdebut for Danmark. Signeringen av Knudsen fører sannsynligvis til at Jonathan Parr nok en gang vil bli brukt overalt på banen. Den 26 år gamle Holmlia-gutten gjorde en flott debutsesong for blåtrøyene, til tross for at han ble brukt på begge backene og overalt på midtbanen. Hans herlige arbeidskapasitet gjør han til en ideell spiller for Mick McCarthy, og Parr er utvilsomt en viktig brikke på dette Ipswich-laget. Parr ble hentet til klubben fra Crystal Palace i fjor sommer, og var blant annet med på å rykke opp til Premier League med The Eagles i 2013. Kanskje kan han gjenta den bragden med Ipswich i 2016.

Midtbane

Det er vanskelig å vite hva Mick McCarthy tenker vedrørende midtbanen denne sesongen. Det positive er at han har veldig mange gode alternativer, mens det negative er at det sannsynligvis gir han en del hodebry før sesongen starter. Teddy Bishop er nok en mann man uansett vil få se mye av denne sesongen, etter at han fikk sitt gjennombrudd på seniornivå forrige sesong. Den 19 år gamle midtbanespilleren har vært i klubben siden han var liten gutt, og etter imponerende spill på diverse ungdomslag fant han endelig veien inn på førstelaget i fjor høst. Han debuterte i en cupkamp mot Crawley Town i august i fjor, og da så man raskt at denne unggutten hadde talent. Utover høsten fikk han gradvis mer spilletid og det hele toppet seg da han hadde begge målgivende pasningene i en 2-0 seier over Blackpool. Med herlige driv, gode tekniske ferdigheter og flott innsats, har han blitt lagt merke til av de fleste storklubbene i England. I lang tid har det gått rykter om at Bishop ville bli hentet av diverse Premier League-klubber, men det virker ikke som om han har hastverk med å komme seg bort. Mick McCarthy har vært flink til å ikke presse sin juvel for hardt, og har derfor vært forsiktig med å la Bishop spille for mye. Denne sesongen vil sannsynligvis Bishop få enda mer spilletid, og da vil han forhåpentligvis bare gjøre det enda bedre.

I tillegg til Bishop har McCarthy også Cole Skuse og Jay Tabb som han kan bruke sentralt på midtbanen. Sistnevnte har nå blitt 31 år gammel, og forrige sesong var nok hans beste sesong i karrieren siden han spilte i Coventry for snart syv år siden. Tabb ble hentet på lån fra Reading i sesongen 2012/13, og låneoppholdet ble gjort permanent den påfølgende sommeren. Han har en solid innleggsfot, og ble brukt like mye på venstrekanten som sentralt på midtbanen forrige sesong. Dersom Cole Skuse skal spille sentralt sammen med Teddy Bishop skal man ikke se bort fra at Tabb nok en gang vil figurere en del på kanten. Skuse spilte nesten samtlige kamper for Ipswich forrige sesong, og huskes nok best for sin fantastiske scoring mot Cardiff City i vår. Den sterke midtbanekrigeren ble hentet fra barndomsklubben Bristol City tilbake i 2013, og det var ikke knyttet særlig store forventninger til han da han ankom klubben. Ettersom han fungerer bra både offensivt og defensivt, er han en viktig mann å ha sentralt på midtbanen når man spiller 4-4-2. Derfor vil jeg tro at han vil få spille mye denne sesongen også, selv om han får konkurranse av Jonathan Douglas. Han ble hentet inn fra Brentford i sommer, og hadde en høy status på Griffin Park. Den kloke midtbanespilleren har blitt 33 år gammel, og er ikke like kjapp i bevegelsene som før. Hans posisjoneringsevne og driv fremover på banen er det likevel ingenting i veien med, og han vil nok komme med gode bidrag i Ipswich-drakten.

I tillegg til Tabb har Ipswich flere spillere som kan bekle kantrollene uten problemer. Ryan Fraser har blitt hentet inn på et sesonglangt lån, og klubben håper at han skal bli en suksess slik at de senere kan hente han inn permanent. Den tidligere Aberdeen-spilleren ble sett på som et stort talent i Skottland, men i Bournemouth ble det etterhvert vanskeligere å få spilletid for den 21 år gamle vingen. Nå skal han prøve lykken i Ipswich, og supporterne vil nok bli glade i den 1,63 meter lave vingen med hans herlige tekniske ferdigheter og imponerende hurtighet. En annen spennende ung ving som har blitt hentet på lån er Ainsley Maitland-Niles. Den 17 år gamle vingen er på Arsenals bøker, og skal nå få viktig førstelagserfaring. I desember debuterte han for Arsenal både i Champions League og Premier League, så det er liten tvil om at denne unggutten har et stor talent. I sommer har han vist lovende takter, og man skal ikke se bort fra at han blir et av de store stjerneskuddene i Championship denne sesongen. De kjappe vingene Alex Henshall og Cameron Stewart ble hentet fra henholdsvis Manchester City og Hull City i fjor sommer, men fikk det ikke til forrige sesong. Det ble ikke mye spilletid på Portman Road, og begge ble leid ut i løpet av sesongen.

Angrep

De siste sesongene har det som regel handlet om David McGoldrick på topp hos Ipswich, men forrige sesong steg Daryl Murphy ut av skyggen. Den 32 år gamle spissen hadde hatt en klar fremgang i prestasjonene under manager Mick McCarthy, men at han skulle være så god som han var forrige sesong var det ikke mange som hadde forestilt seg. Murphy storspilte på topp for blåtrøyene, og i tillegg til å score mange mål var han også flink til å holde på ballen og spille sine medspillere gode. Det er likevel de 27 ligamålene han vil bli husket best for i sesongen 2014/15. Det var nok til at han sikret prisen som toppscorer i Championship, og hadde du satt penger på det før sesongen ville du  vært en rik mann nå. Tidligere i sommer ble han linket til flere forskjellige klubber, som blant annet Cardiff City og Sheffield Wednesday. Istedenfor å jakte større pengesummer i andre klubber, valgte han i sommer å skrive under på en ny kontrakt med traktorguttene. Derfor får man på ny se Murphy briljere på topp for McCarthy & Co denne sesongen.

Ikke bare har Ipswich den mestscorende spissen fra forrige sesong i stallen, men de har også en meget imponerende angrepsrekke til rådighet. David McGoldrick ble nevnt innledningsvis, men han så vi lite til forrige sesong. Skader ødela mye for den irske landslagsspissen, men nå er han tilbake igjen. Spissen som ikke bare scoret en del mål i sesongen 2013/14, men som også er kapabel til å skape sjanser helt på egenhånd. Dersom den tidligere Nottingham Forest-spissen finner tilbake til den gamle formen, vil Ipswich-fansen ha mye å se frem til. Dersom han ikke skulle gjøre det, vil de likevel kunne glede seg over å ha de to herlige spissene Freddy Sears og Brett Pitman på bok. Førstnevnte ble hentet til klubben fra Colchester United i vinter, og man kan trygt si at han tok Championship med storm utover våren. Den lynraske spissen startet 16 kamper for Ipswich i vår, og endte til slutt opp med 9 scoringer. Hans herlige energiske spillestil og smarte bakromsløp var en fryd å se på, og man skal ikke se bort fra at det plutselig er Sears som står igjen som Ipswichs toppscorer etter den kommende sesongen. Brett Pitman ble hentet fra Bournemouth da Tyrone Mings gikk motsatt vei. Spissen som kommer fra øya Jersey har over 300 kamper for Bournemouth, og kjennetegnes for sin gode posisjoneringsevne i boksen og brukbare avslutninger. Forrige sesong ble det 13 scoringer for Pitman i Championship, og det blir interessant å se hvor ofte han klarer finne nettmaskene i den blå drakten.

Trener

Mange syntes nok at Mick McCarthy er en kjedelig manager som står for en fotball som de færreste vil assosiere seg med. Til tross for det er det ikke mange andre managere som kan vise til bedre resultater i Championship enn nettopp han. McCarthy er født og oppvokst i Yorkshire, nærmere bestemt Barnsley. I oppveksten var han likevel ikke Tykes-supporterer, det var nemlig Yorkshire-rival Leeds United som sto hans hjerte nærmest. I 1977 debuterte han for Barnsley i det som da kaltes Fourth Division. McCarthy spilte midtstopper for The Tykes, og tilbrakte seks år og to opprykk i barndomsklubben før turen gikk videre til Manchester City i 1983. De lå i Division 2 på den tiden, men allerede i hans første sesong på Maine Road ble det opprykk til øverste nivå. Der klarte de sikre seg en fin plassering midt på tabellen på første forsøk, men i den påfølgende sesongen ble det nedrykk til Division 2 igjen.

Der ble derimot ikke McCarthy med, ettersom han gikk til den skotske storklubben Celtic. I løpet av de to sesongene han tilbrakte i skotsk fotball vant han ligaen èn gang, og cupen to ganger. I 1989 gikk turen fra haggis i Skottland til baguetter i Frankrike. Lyon sto klar med åpne armer, men oppholdet i det herlige landet ble ingen suksess for McCarthy. Det ble lite spilletid, og han begynte å frykte for plassen på det irske landslaget. Totalt fikk han 57 kamper med flagget på brystet, og han spilte en viktig rolle da irene gikk helt til kvartfinalen i VM 1990. Turen gikk derfor til London-klubben Millwall på lån. De rykket ned da han var på lån på The Den, men likevel ble han hentet permanent til klubben. Etter to sesonger med mange skader og lite spilletid, la han opp som fotballspiller da han tok over som manager for klubben.

McCarthy erstattet Bruce Rioch som manager i 1992, og man kunne se tidlig at han hadde talent innenfor treneryrket. I sin første fulle sesong som sjef på The Den ledet han laget til den bitre 7.plassen som akkurat ikke gir plass i playoffen. I den påfølgende sesongen gled ting enda bedre, og da sesongen var ferdigspilt lå Millwall helt oppe på en 3.plass på tabellen. Dessverre ble gleden over en flott sesong brått ødelagt da de ble knust av Derby County i semifinalen i playoffen. I sin tredje sesong som sjef for løveflokken ble det en kjedelig plass midt på tabellen, og halvveis ut i sin fjerde sesong valgte han å forlate klubben for å bli irsk landslagstrener. På det tidspunktet lå Millwall fjorten poeng over nedrykksstreken, men dessverre raknet det for London-klubben da McCarthy forlot klubben, og sesongen endte med nedrykk til tredje øverste nivå.

Med Irland var McCarthy nære ved å kvalifisere seg til både VM i Frankrike i 1998, samt EM i Nederland & Belgia i 2000. Til verdensmesterskapet i Sør-Korea & Japan i 2002 løsnet det endelig, og de kunne bestille flybilletter til Asia etter å ha slått Iran sammenlagt etter to intense play-off kamper. I VM bet de godt fra seg, og karret seg videre til åttendelsfinale mot Spania. Der røk de ut på straffesparkkonkurranse, men til tross for skuffelsen, kunne de glede seg over å være det femte beste europeiske landslaget i det store mesterskapet. Etter en dårlig start på kvalifiseringen foran EM i 2004, ga McCarthy seg som landslagssjef i november 2002.

Noen måneder senere ble McCarthy hentet til Stadium of Light for å redde Sunderland fra nedrykk fra Premier League. Det klarte han dessverre ikke, men han fikk likevel beholde jobben slik at han kunne lede The Black Cats opp til Premier League igjen. I sin første fulle sesong som Sunderland-sjef havnet de på 3.plass på tabellen, men i playoffen feilet de i semifinalen mot Crystal Palace. London-klubben slo ut Sunderland på straffesparkkonkurranse, og dermed måtte McCarthy & Co bruke sommeren fornuftig til å legge en ny plan for hvordan de skulle klare opprykk i den kommende sesongen. Det gjorde de med bravur og Sunderland ble mestre i Championship den sesongen med hele 94 poeng. I comebacksesongen i Premier League gikk det derimot ikke like rosenrødt, og McCarthy ble sparket mot slutten av sesongen da Sunderland lå seksten poeng fra sikker plass med bare ti kamper igjen å spille.

Noen måneder senere fikk han jobben som Wolverhampton-manager, og det skulle vise seg å bli et bra samarbeid. Wolves lå i Championship på den tiden, men McCarthy hadde store planer om å rykke opp til Premier League igjen. I sin første sesong på Molineux havnet de på en imponerende femteplass, men dessverre røk de mot erkerival West Bromwich Albion i playoffen. I den påfølgende sesongen havnet de på 7.plass, bare ett fattig mål bak Watford som tok den siste kvalifiseringsplassen. For McCarthy og Wolverhampton var alle gode ting tre. Den tredje sesong med laget fra West Midlands ble en gedigen opptur. De skrapte sammen nitti poeng, og McCarthy kunne dermed juble for sitt andre seriemesterskap på nest øverste nivå i England.

Til tross for at de ble sett på som en av de store dumpekandidatene før sesongstart i første sesong i Premier League etter opprykket, imponerte Wolves de fleste da de endte på en 15.plass med åtte poeng ned til nedrykk. I den neste sesongen var de nærmere nedrykk, men nok en gang klarte de holde seg oppe. Det skjedde på sesongens siste dag, og da var de bare et par mål fra å rykke ned. I den tredje sesongen på øverste nivå gikk det derimot ikke fullt så bra. Sesongen startet fantastisk med to strake seire, og plutselig lå Wolves på toppen av tabellen etter to serierunder. Etter det gikk det ikke overraskende bare en vei, og det var nedover. I februar 2012 fikk McCarthy sparken etter en haug med dårlige resultater, samtidig som Wolves hadde havnet ned i bunnstriden igjen.

Den avgjørelsen var kanskje ikke den lureste Wolves har gjort, men for Ipswich Town var det en veldig bra avgjørelse. Rundt et halvt år senere sto Ipswich uten manager da Paul Jewell hadde forlatt klubben, og inn kom McCarthy som reddende engel. Han ledet Ipswich på fantastisk vis, og fra han tok over i november og frem til sesongslutt, var det ikke mange lag i Championship som plukket flere poeng. I sin første fulle sesong på Portman Road ble det en fin 9. plass, og forrige sesong fortsatte fremgangen med play-off. Dersom McCarthy klarer ta det neste steget videre denne sesongen, vil Ipswich fort kunne juble for Premier League-spill neste år.

Overganger

Mick McCarthy er en slu rev på overgangsmarkedet. I sommer han ikke vært veldig aktiv, men salget av Tyrone Mings til Bournemouth førte til at noe måtte gjøres. Inn ble Ryan Fraser hentet på lån fra Bournemouth, mens Brett Pitman ble hentet permanent. På den måten fikk man styrket andre posisjoner på banen, samtidig som man allerede hadde backup på venstrebacken i Jonathan Parr. Senere i sommer har den danske landslagsbacken Jonas Knudsen også blitt hentet inn for å gi konkurranse på den nevnte backplassen, og dersom Ipswich ikke mister noen flere spillere, vil jeg si at blåtrøyene ser styrket ut etter sommerens handletur.

Overgangsoversikt:

Inn:
Josh Yorwerth (Cardiff)
Ryan Fraser (Lån fra Bournemouth)
Brett Pitman (Bournemouth)
Ainsley Maitland-Niles (Lån fra Arsenal)
Jonas Knudsen (Esbjerg)
Jonathan Douglas (Brentford)
Ut:
Omar Sowunmi (Yeovil Town)
Jack Marriott (Luton Town)
Tyrone Mings (Bournemouth)
Anthony Wordsworth (Southend United)
Elliott Hewitt (Kontrakt utløpt)
Paul Anderson (Kontrakt utløpt)
Noel Hunt (Kontrakt utløpt)
Stephen Hunt (Kontrakt utløpt)

Treningskamper
11.juli: Shelbourne – Ipswich Town 0-6 (Pitman x2, Tabb, Henshall, Ambrose, Skuse)
17.juli: Fortuna Düsseldorf – Ipswich Town 4-3 (Sears, Pitman, Maitland-Niles)
21.juli: Cambridge United – Ipswich Town 2-3 (McGoldrick, Pitman, Maitland-Niles)
25.juli: Peterborough United – Ipswich Town 0-0
28.juli: Colchester United – Ipswich Town 3-2 (Bru, McGoldrick)
1.august: Ipswich Town – FC Utrecht

Styrker/Svakheter

Pluss:

+ Mick McCarthy. Fantastisk manager på dette nivået.
+ Fantastiske angrepsspillere, inkludert forrige sesongs toppscorer Daryl Murphy.
+ Sammensveist gjeng og god moral i troppen. Spillerne kjenner godt hverandre og systemet de spiller i. 

Minus:
– Har ikke de finansielle musklene som rivalene i toppen av tabellen har.
– To brukbare målvakter, men er de egentlig gode nok?
– Lite målfarlige midtbanespillere. Ingen av de som spilte på midtbanen scoret mer enn to mål forrige sesong.

Vurdering:
Ipswich Town røk i play-off i vår, men har i sommer gjort enkelte grep for å kunne ta det ekstra steget opp på tabellen. Man har hentet inn ekstra dekning i flere posisjoner, mens man på topp har fire spisser som alle holder høyt Championship-nivå. Bak på banen har man en solid gjeng som også er målfarlige, men på midtbanen mangler det scoringer. Forrige sesong var Jay Tabb toppscorer av midtbanespillerne med sine to mål, og det er litt lite. En av de tingene jeg savner med Ipswich er bedre kantspillere, samt en sentral midtbanespiller som gir mer kreativitet enn de man allerede har til rådighet. Uansett er jeg ikke i tvil om at Ipswich kommer til å henge med helt i toppen av tabellen, og det vil ikke overraske meg om Ipswich endelig klarer komme seg ut av Championship i 2016.

Tabelltips: 4. plass