Skrevet av: Eirik Aase

Play-off oppsett:
12. mai: Sheffield Wednesday – Brighton & Hove Albion 2-0
13. mai: Derby County – Hull City 0-3
16. mai: Brighton & Hove Albion – Sheffield Wednesday 1-1
17. mai: Hull City – Derby County 0-2
28. mai: Finale

Hull City – Sheffield Wednesday
Kampstart: 18.00
TV-kanal: TV2 Sport Premium & Sumo
Dommer: Bobby Madley
Skader og Suspensjoner: Målvakt Allan McGregor er usikker hos vertene. Gjestene har ingen skader å melde om.

Endelig er det duket for en den store finalen. Etter en lang sesong står man igjen med to lag som skal slåss mot hverandre på lørdag for en plass i Premier League. En plass som betyr mye for klubbenes supportere av den grunn at de får lov til å prøve seg på det øverste nivået, men samtidig en plass som sikrer klubbens økonomiske fremtid i mange år fremover. Ifølge Deloitte vil et opprykk til Premier League være verdt hele £170m, og det vil si hele to milliarder kroner med dagens kurs. Dette fordi de vil være sikret £95m for spill i Premier League i sesongen 2016/17 og selv ved nedrykk på første forsøk, vil de være sikret £75m i fallskjermpenger de neste sesongene. Skulle klubbene derimot holde seg opp i sin første sesong på øverste nivå, vil de ifølge Deloitte være sikret totalt £290m.

Disse utrolige summene gjør lørdagens finale til den mest verdifulle fotballkampen noensinne, og det må sies å sette en ekstra spiss på det som uansett er en fantastisk begivenhet i engelsk fotball. Selvfølgelig er det ikke sunt at forskjellen på seier og tap i én kamp skal gi så stort utslag, samtidig som de enorme økonomiske forskjellene mellom Premier League og Championship umulig kan være sunt dersom man ser litt frem i tid. Likevel kan man på lørdag legge bort disse tankene og heller fokusere på at den enorme premiepotten er med på å krydre lørdagens finale.

Historie
Play-off i Football League ble innført tilbake i sesongen 1986/87. I de to første sesongene med play-off på nest øverste nivå deltok ett lag fra First Division og tre lag fra Second Division. Det første året var det Charlton Athletic som sto i fare for å rykke ned fra øverste nivå, men etter å ha slått ut Ipswich Town i semifinalen sikret de en ny sesong på øverste nivå etter seier mot Leeds United i finalen. På den tiden ble finalen spilt over to kamper, hvor lagene hadde hver sin hjemmekamp. Det eneste unntaket er den nevnte finalen mellom Charlton og Leeds, hvor det faktisk måtte en tredje kamp til for å få en avgjørelse. Denne kampen ble spilt på St Andrews i Birmingham, og det måtte ekstraomganger til for å finne en vinner. Fra sesongen 1988/89 endret man formatet slik at det bare var lag som kjempet om opprykk som deltok i kvalifiseringen. Den neste sesongen bestemte man også at finalen ikke skulle gå over to kamper, men avgjøres på Wembley. Den første finalen som ble avgjort over én kamp ble en spesiell affære. Swindon Town feiret opprykk til øverste nivå etter at et selvmål fra Sunderland-spiller Gary Bennett ble kampens eneste mål, men ble senere fratatt opprykket på grunn av økonomisk rot. Siden den gang har man spilt finalene på Wembley, med unntak av perioden hvor nye Wembley ble bygget. Da ble Millenium Stadium i Cardiff brukt som en reserveløsning.

Fem siste finaler:
2014/15: Middlesbrough – Norwich City 0-2
2013/14: Derby – QPR 0-1
2012/13: Crystal Palace – Watford 1-0
2011/12: West Ham United – Blackpool 2-1
2010/11: Swansea – Reading 4-2

Rekorder og Statistikker:
– Disse rekordene og statistikkene gjelder for play-off på nest øverste nivå.
Flest opprykk: Crystal Palace (Fire ganger)
Flest finaler: Crystal Palace (Fem finaler)
Flest finaletap: Sheffield United (Tre tap)
Største finaleseier: Bolton Wanderers – Preston North End 3-0 (2000/01), Watford – Leeds United 3-0 (2005/06) og Sheffield United – Wolverhampton Wanderers 0-3 (2002/03).
Mest målrike finale: Charlton Athletic – Sunderland 4-4 (1997/98)
Høyeste tilskuertall: Derby County – QPR (87,348 i 2013/14)

Veien til finalen
Hull City gjorde det i overkant spennende da de møtte Derby County i returkampen i sin semifinale. Etter en fantastisk første kamp hvor de valset over The Rams og vant hele 3-0 på Pride Park, ble det et helt annet kampbilde i returkampen på KC Stadium. To mål i første omgang av Derby førte til at Hull-fansen måtte se resten av kampen med makspuls, men heldigvis for tigrene kom det ingen flere scoringer i den kampen. Derfor skal Hull spille play-off finale på lørdag.

Første kamp: Derby County – Hull City 0-3 (Hernandez, Selvmål, Robertson)
Andre kamp: Hull City – Derby County 0-2
* Hull videre til finale etter å ha vunnet 3-2 sammenlagt. 

Hillsborough var dekket til fest da Sheffield Wednesday fikk besøk av Brighton & Hove Albion i den første av de to semifinalene. Sjeldent har den stadion vært vakrere og supporterne vært mer høylytte enn på den kvelden, og det ga utslag på banen. Uglene imponerte stort og vant 2-0 over et Brighton-lag som måtte spille en lengre periode med bare ti mann på banen på grunn av mange skader. I returkampen ble bordet derimot snudd. Brighton høvlet over Wednesday fra starten av kampen, men på en eller annen måte gikk lagene til pause på stillingen 1-1. I andre omgang fortsatte presset fra The Seagulls, men Wednesday forsvarte seg mesterlig. Det kom ingen flere scoringer, og dermed kunne uglene juble for en plass i finalen.

Første kamp: Sheffield Wednesday – Brighton & Hove Albion 2-0 (Wallace, Lee)
Andre kamp: Brighton & Hove Albion – Sheffield Wednesday 1-1 (Wallace)
* Sheffield Wednesday videre til finale etter å ha vunnet 3-1 sammenlagt

Hull Citys sesong
Steve Bruce & Co kom ned fra Premier League foran inneværende sesong, og kan ikke sies å ha tatt Championship med storm. Det vil kanskje være litt urettferdig å kalle årets Hull-lag for kjedelig med tanke på hvor mange herlige fotballspillere de har til rådighet, men likevel har dette Hull-laget fremstått som litt kjedelige. Dette skyldes at de hele tiden har vært med rundt toppen, men de har for det meste gått litt under radaren. Der andre lag har utmerket seg spesielt på grunn av fantastisk forsvarsspill, herlig innsatsvilje og deilig angrepsspill, har Hull bare vært jevnt over solide.

Såpass solide var Hull lenge at jeg følte meg trygg på at de kom til å henge med i kappløpet om direkte opprykk helt til siste slutt, men en litt tung periode tidligere i vår hvor det ble langt mellom seirene, viste seg å ødelegge den muligheten. Selv om deres spill ikke har stjålet mange overskrifter, har det likevel ikke vært noen tvil om at tigrene kom til å havne blant de seks øverste plassene. Derfor er det liten tvil om at Hull har fortjent en plass i årets play-off finale, og med en ringrev som Steve Bruce på sidelinjen, skal man ikke se bort fra at det fort kan være Hull-spillerne som får sprute champagne utover lørdagskvelden.

Sheffield Wednesdays sesong
Sommeren 2015 viste seg å bli stående igjen som sommeren hvor optimismen endelig returnerte til Hillsborough. Etter et par magre sesonger hvor uglene på ingen måter virket som et lag som kunne blande seg inn i opprykkskampen, var stemningen bra blant fansen da klubbens nye eier, Dejphon Chansiri, snakket høyt om hvordan han skulle ta klubbe opp til Premier League. På grunn av hans store ambisjoner ble Wednesday linket til alt som var av spillere i løpet av overgangsvinduet, og en del av ryktene var verre enn de andre. Til slutt ble de likevel sittende igjen med en del meget smarte signeringer som Fernando Forestieri, Gary Hooper, Jack Hunt og mange flere. På kort tid hadde de bygget sammen et lag som hadde potensiale til å være med helt i toppen, men som trengte en hærfører som kunne vise vei.

Den rollen ble besatt av en interessant portugiser som heter Carlos Carvalhal. Den tidligere Sporting Lisboa og Besiktas-sjefen har en lang karriere som hovedtrener bak seg, og har uendelig mange teorier om hvordan man skal spille fotball. Jeg var ikke helt overbevist om at han ville passe inn med dette Wednesday-laget, men det har han helt klart gjort. Med sine moteriktige antrekk, sympatiske trekk og herlige følelsesregister har han blitt en stor helt blant Owls-fansen. De startet tidlig med å synge “Carlos had a dream” og den sangen kommer man nok til å høre mange ganger under lørdagens finale. Selv om uglene fikk en litt rufsete start på sesongen, har de hele tiden blitt bedre for hver runde som har gått. Derfor var det ingen overraskelse at de skulle ta seg helt til finalen selv om de til slutt endte på 6. plass på tabellen.

Hull Citys nøkkelspiller
Det er umulig å komme unna den uruguayanske landslagsspilleren Abel Hernandez når man skal trekke frem en av Hulls viktigste brikker foran lørdagens finale. Hernandez ble hentet til Hull for rundt £10m foran sesongen 2014/15, men i Premier League fikk han det ikke helt til. Grunnet en suspensjon etter å ha slått Manchester United-spiller Phil Jones i siste serierunde, måtte han starte årets sesong på sidelinjen. Etter han returnerte til banen har han tidvis vært ustoppelig. Han har vist en utrolig evne til å være på riktig sted til riktig tid, og avslutningene har det ikke vært mye å utsette på. Totalt denne sesongen har han scoret 21 mål, hvorav 19 av målene har kommet fra innenfor sekstenmeteren. Det vil ikke overraske noen dersom Hernandez blir stående igjen som den store helten på Wembley.

Sheffield Wednesdays nøkkelspiller
Det er ikke mange spillere i Championship som er mer omdiskutert blant supporterne enn Fernando Forestieri. Den fotrappe og tekniske angrepsspilleren er født og oppvokst i Argentina, men har italienske foreldre. Dette har ført til at han har representert Italia på diverse ungdomslandslag. Ute på banen har Forestieri tatt med seg mye av det beste og verste fra italiensk og argentinsk fotball, og det er nettopp det som får supportere av alle lag til å snakke om han. Da Forestieri spilte kom til engelsk fotball og spilte for Watford, hadde han en utrolig tendens til å aldri klare stå på føttene. Dette førte til at han samlet sammen en del gule kort for filming. Det er ikke få ganger jeg har ristet på hodet av Forestieris håpløse filminger, og dette har satt spor hos dommerstaben. Denne sesongen har Wednesday-spilleren fått en del gule kort for filming igjen, hvorav det ene tilfellet førte til at han etter hvert ble utvist. Ettersom alle de gule kortene ser ut til å ha vært feilaktige, kan man trygt kunne snakke om forhåndsdømming fra dommerne i Championship denne sesongen.

Heldigvis er det mye mer å glede seg over med Forestieri enn hans tidligere tendens til å falle lett. Han har noen helt utrolige tekniske ferdigheter og kan drible seg ut av de mest utrolige situasjoner. Tyngdepunktet hans er såpass lavt at det nesten ligger under bakken. Han skaper ting helt på egenhånd fremover på banen og er involvert i det meste som skjer foran motstanderens mål. Totalt endte han opp med 15 mål og seks målgivende pasninger denne sesongen, og selv om Carlos Carvalhal ikke vil innrømme det, har uglene sett ut som et annerledes og svakere lag i de kampene hvor Forestieri ikke har vært med. Det er ikke for uten grunn at Forestieri er en av mine største favorittspillere i denne herlige ligaen, og kanskje får vi se nettopp hvorfor han er det når uglene skal måle krefter mot Hull på lørdag.

Sannsynlige lag

Hull City (4-4-1-1):
Eldin Jakupovic; Moses Odubajo, Michael Dawson, Curtis Davies, Andrew Robertson; Ahmed Elmohamady, Jake Livermore, Tom Huddlestone, Robert Snodgrass; Mo Diame; Abel Hernandez.

Sheffield Wednesday (4-4-2):
Kieren Westwood; Jack Hunt, Glenn Loovens, Tom Lees, Daniel Pudil; Ross Wallace, Kieran Lee, Alex Lopez, Barry Bannan; Fernando Forestieri, Gary Hooper.

Vurdering
Som vanlig er det helt bingo når man skal vurdere slike play-off finaler. Det er så mye på spill at hva som helst kan skje. Et godt eksempel på det fikk vi forrige sesong når et bunnsolid Middlesbrough plutselig raknet fra start mot Norwich City. Likevel har jeg helt siden før play-offen startet hatt en snikende følelse av at Sheffield Wednesday ville komme til å overraske. I den første semifinalen mot Brighton & Hove Albion var de meget gode, men i returkampen kunne de fort gått på trynet dersom de hadde hatt marginene mot seg. Det samme kan egentlig sies om Hull City som imponerte stort i den første kampen, før de sviktet i returkampen.

Begge de to kampene innbyrdes mellom disse lagene denne sesongen har endt uavgjort. Først 1-1 på Hillsborough i høst, før det ble 0-0 da lagene møttes i Hulls lekegrind i vår. Jeg blir ikke overrasket dersom det både blir målfattig og står uavgjort etter 90 spilte minutter på lørdag også. Det er to solide lag som møtes og det spørs hvor store sjanser de tørr å ta med tanke på hva som står på spill. Dette er litt av grunnen til hvorfor jeg trakk frem Abel Hernandez og Fernando Forestieri som nøkkelspillere. Med to forsvar som kommer til å være vanskelige å bryte gjennom, vil man kanskje være avhengig av noe ekstraordinært for å finne veien til nettmaskene, og nettopp der kommer disse to spillerne inn i bildet.

Min spådom blir derfor ekstra omganger, med forbehold om at det ikke noen spillere varter opp med noe helt utenom det vanlige i løpet av de første 90 minuttene. Hva som skjer etter det er umulig å si, men kanskje er det nettopp her den positive stemningen rundt Hillsborough denne sesongen vil tale til uglenes fordel? Owls-fansen har sunget “Carlos had a dream” hele sesongen, og på lørdag tror jeg Carlos Carvalhal får den drømmen oppfylt.

Tips:
Uavgjort etter full tid (3.10 @ Nordicbet)
Under 2.5 mål (1.50 @ Nordicbet)
Sheffield Wednesdays rykker opp (2.25 @ Nordicbet)