Klubbinfo
Lagnavn: Leeds United Association Football Club
Kallenavn: The Whites/United/The Peacocks
Stiftet: 1919
Hjemmebane: Elland Road (37,890)
Eier: Andrea Radrizzani
Hovedtrener: Thomas Christiansen
Tabellplassering i fjor: 7. plass
Tabelltips forrige sesong: 12. plass
Årets spiller forrige sesong: Chris Wood

Vurdert av: Eirik Aase

Forrige sesong fikk Leeds United-fansen endelig oppleve litt etterlengtet optimisme etter flere år med hårreisende styring og dårlig fotball. Garry Monk organiserte laget på en eksemplarisk måte og fikk hvittrøyene til å fremstå som et bunnsolid kollektiv. Leeds ble endelig vanskelige å spille mot og ga tøff motstand samme hvem de møtte. Med Monk ved sidelinjen hadde Leeds endelig en dyktig manager som samtidig fikk arbeidsro fra de som trekker i trådene bak kulissene. Noe hans forgjengere hadde større problemer med å få til.

Til tross for at The Peacocks lenge så ut til å være en klar kandidat til å sikre play-off, skulle det likevel ikke bli slik. Monks gutter fikk en formdupp når det gjaldt som mest, noe som førte til at de til slutt endte på den bitre syvendeplassen. Etter sesongslutt ble det etter hvert klart at populære Monk ikke var med videre i Leeds planer. Da tenkte nok noen at sirkuset på Elland Road fortsatte som vanlig, men den siste tidens hendelser har ikke minnet om et sirkus. Snarere tvert imot. Det som skjer hos Leeds United for tiden minner mer om et tivoli.

Fra å være klubben som alle lo av og som gjorde de sykeste avgjørelsene, har man nå fått se Leeds gjøre alt riktig. De har brukt tid på å finne den riktige erstatteren for Monk, og til slutt kommet frem til en spennende dansk hovedtrener som viser at de tenker litt utenfor boksen. De har valgt å hente inn spillere fra et rimeligere og mer spennende marked på kontinentet, istedenfor å pøse ut penger for middelmådige britiske spillere. De har også stablet sammen et spennende støtteapparat som er nødvendig å ha for å lykkes på dette nivået. Viktigst av alt var nok likevel nyheten om at klubben nå har kjøpt tilbake Elland Road.

Ting begynner å se normalt ut rundt Leeds United. Med Massimo Cellino ute av bildet kan man faktisk tro på en stabil og spennende sesong for klubben, uten å være livredd for hva som kan lure bak neste sving. I mine øyne har The Peacocks nå tatt et gigantisk steg nærmere en retur til Premier League, selv om de hardt prøvede supporterne sannsynligvis må smøre seg med enda litt tålmodighet før hvittrøyene tar det velfortjente steget opp til øverste nivå.

Trener 

Etter Garry Monk forlot klubben i slutten av mai var det mange rykter som fløy rundt i luften. Skulle Jaap Stam komme til Elland Road, eller ville Aitor Karanka bli den neste til å lede klubben? Mange navn ble dratt ut av hatten, men det var nok ingen som hadde klart å tippe at det skulle bli den danske hovedtreneren Thomas Christiansen som skulle ende opp som ny Leeds-sjef. 44-åringen har tilbrakt de siste sesongene i kypriotisk fotball med suksess.

Forrige sesong ledet han APOEL videre fra gruppespillet i Europa League og frem til åttedelsfinale etter å ha slått ut den spanske storklubben Athletic Bilbao. Tidligere i sesongen slo de for øvrig ut Rosenborg fra kvalifiseringen til Champions League. Hjemme på ferieøya vant de ligaen etter å ha levert bunnsolid fotball. Gjennom sesongen holdt de nullen hele 27 ganger, samtidig som de tok seg helt til finalen i cupen. Den tapte de dog 0-1 mot Apollon Limassol.

I sin spillerkarriere hadde Thomas Christiansen først en del opphold hos diverse danske klubber, før ferden gikk videre til selveste FC Barcelona. Han ble aldri god nok for førstelaget, men spilte mange kamper for Barcelona B. Etter noen låneopphold gikk Christiansen permanent til Real Oviedo, og deretter videre til Villarreal og Terrassa. På tampen av karrieren prøvde han seg i gresk, tysk og dansk fotball. I 2006 la han skoene på hyllen etter et par sesonger med Hannover 96.

Under tiden i FC Barcelona fikk han spansk statsborgerskap, noe som førte til at han blant annet fikk to landskamper for det spanske landslaget. Da han spilte for Bochum i tysk Bundesliga endte han opp som toppscorer i ligaen. En prestasjon som er imponerende å ha med på CVen.

Spillestil

Thomas Christiansen er ikke den typen hovedtrener som har som mål om å underholde supporterne med offensiv fotball. Selvsagt vil det kunne bli underholdene dersom spillerne får ting til å klaffe i siste tredjedel av banen, men hovedfokuset til Christiansen så langt i hans trenerkarriere har vært på å mestre den defensive organiseringen. Lagene hans skal spille uten for stor risiko. En slik tilnærming vil i hvert fall sørge for at Leeds kan trekke en rød tråd fra forrige sesong med seg inn i den nye sesongen. Det var nettopp med solid defensiv organisering Garry Monk oppnådde forholdsvis grei suksess det siste året.

De som følger kypriotisk fotball tett har nevnt at Christiansen liker å variere mellom 4-2-3-1 og 4-3-3. Det er formasjoner som bør passe den nåværende Leeds-troppen bra. Selv om det store fokuset er på å tette igjen bakover på banen, er han også opptatt av at de offensive spillerne skal få muligheten til å utfolde seg. Uttrykket kontrollert frihet har blitt brukt av spillerne under sommerens sesongoppkjøring. Et lag som Leeds som har litt å gå på når det gjelder i kvalitet i enkelte posisjoner, men samtidig har de en del kreative brikker fremover på banen. Derfor tror jeg Christiansens spillestil vil passe bra inn på Elland Road denne sesongen.

Keeperplass

Marco Silvestri var en spiller som skapte delte meninger blant fansen. Jeg hadde sansen for han og det var liten tvil om at han hadde et høyt maksnivå, men dessverre litt for ujevne prestasjoner. I sommer har han forlatt klubben, mens tyske Felix Wiedwald har ankommet Elland Road. Wiedwald kommer fra tysk fotball hvor han de to siste sesongene har fått rikelig med spilletid på øverste nivå med Werder Bremen. I likhet med Silvestri i engelsk fotball, har det vært mange delte meninger om Wiedwald i tysk fotball. Noen mente han var for svak til å forsvare spilletid i tysk Bundesliga, mens andre fokuserte på at han fikk lite hjelp fra sine medspillere.

Eurosports Bundesliga-kommentator Petter Bø Tøsterud var klar i sin tale og mente at Wiedwald var en av de svakeste keeperne på øverste nivå i Tyskland det siste året, mens andre har valgt å fokusere på at han ifølge statistikkene var den målvakten som hadde flest redninger i snitt per kamp. Hovedpersonen selv sier at han ikke har kommet til Yorkshire for å være andrevalg, og derfor gleder jeg meg til å se hva han kan bidra med i Leeds-drakten fremover. Den talentfulle keeperen Bailey Peacock-Farrell vil nok ikke få sitt gjennombrudd på førstelaget i år heller. Han har vært på prøvespill hos Oldham i sommer, men League One-klubben valgte å ikke hente han på lån.

Robert Green kom til klubben i fjor sommer. Jeg må innrømme at jeg var skeptisk til hva 37-åringen kunne bidra med for et Leeds-lag som hadde ambisjoner om å kjempe i toppen. Green hadde hatt en nedadgående kurve i Queens Park Rangers, og det kunne virke som om han nærmet seg ferdig på dette nivået. Derfor ble jeg positivt overrasket over hvor solid han var i sin debutsesong på Elland Road. Etter en litt sløv start på høsten, var han etter hvert en av Leeds beste spillere forrige sesong. Nå har han en usikker fremtid i klubben på grunn av Wiedwalds ankomst, men det er vel ingen som blir overrasket om han skulle ende opp med å skyve tyskeren ut på benken.

Forsvaret

Hvor man skal begynne når man skal skrive om Leeds forsvar? Svaret er enkelt, man starter nemlig med Pontus Jansson. Den beintøffe Leeds-stopperen smeltet mange hjerter forrige sesong med sin oppofrende spillestil. I tillegg gjør han det lille ekstra for å fyre opp fansen hver kamp. Jansson scoret tre mål og har nå blitt Leeds-spiller på permanent basis. Hele 14 gule kort ble det på svensken i hans debutsesong på Elland Road, og jeg har ikke tall på hvor mange ganger han har vært marginer unna å bli utvist etter noen av sine harde (og rene) taklinger. I Championship lykkes han med det, men jeg er ikke like sikker på om Jansson hadde fått det like bra til på et høyere nivå. Det beste med Jansson er måten han kommuniserer med fansen på. Det krever lite å blidgjøre supportere som reiser landet rundt for å se kamper, men likevel er det ikke mange som skaper slik engasjement som det svensken gjør.

På stopperplass hadde han Kyle Bartley ved sin side forrige sesong. Dessverre for Leeds har Bartley returnert til Swansea, mens man i skrivende stund fortsatt ikke har fått napp på sine fisketurer vedrørende en ny midtstopper. Liam Cooper går nå inn i sin fjerde sesong med klubben siden han ble hentet fra Chesterfield. I løpet av disse årene har han vist varierende prestasjoner. Det virker som om han er god nok til å spille på dette nivået, men samtidig ikke den forsvarsspilleren man vil starte med dersom man skal kjempe i øvre halvdel av tabellen. Cooper har litt å gå på i de fleste fasene av forsvarsspillet, men er en spiller som muligens vil dra nytte av Thomas Christiansens dyktige defensive organisering.

I sommer har Leeds fått hentet inn Matthew Pennington på lån fra Everton. Han fikk oppleve å score et utligningsmål for Everton i Merseyside-derbyet mot Liverpool i vår. Den 22 år gamle forsvarsspilleren har vært på lån hos flere klubber de siste sesongene, men aldri på et så høyt nivå som Championship. Unggutten har tidligere slitt litt med skader, men kan absolutt bli en viktig mann på stopperplass hos The Peacocks dersom han holder seg skadefri. Han er samtidig mer enn kapabel til å bekle en rolle ute på høyrebacken om det skulle være nødvendig.

Det spørs dog om det ville være behov for ekstra hjelp på høyresiden. Forrige sesong viste Luke Ayling hvor god han faktisk kan være på dette nivået. Den sterke høyrebacken kom fra Bristol City i fjor sommer og var i mine øyne en av de bedre spillerne på et Leeds-lag som imponerte. Endelig klarte Ayling finne tilbake til de prestasjonene som han leverte med Yeovil Town for noen sesonger siden, og det var gledelig å se. Ayling ble samtidig brukt litt på stopperplass, men er i mine øyne ikke god nok til å forsvare en plass som én av to midtstoppere i Championshop. Som stopper i en trebackslinje kan han derimot gjøre en god jobb. I tillegg til Ayling har man også Gaetano Berardi på backplass. Han har tidligere blitt brukt mye på høyresiden, men endte etter hvert opp med å levere gode prestasjoner på venstrebacken som erstatter for en skadet og delvis sutrende Charlie Taylor.

Vurnon Anita har ankommet Elland Road i sommer etter å ha rykket opp til Premier League med Newcastle United. Den allsidige forsvarsspilleren har landskamper for Nederland og må kunne sees på som en solid signering av The Peacocks. I 2012 ble han hentet til engelsk fotball av Newcastle United, og har siden det fått rikelig med spilletid i Premier League. Forrige sesong var han lenge førstevalg på høyrebacken, men fikk etter hvert en litt skuffende sesong, til tross for opprykk. Det bor likevel mye fotball i spilleren som kan ta plass på både høyre- og venstreback, samt i en defensiv rolle sentralt på midtbanen. Derfor tror jeg han kan komme med store bidrag for Christiansens Leeds-lag denne sesongen. Tyler Denton har kommet opp fra klubbens akademi og er nå 21 år gammel. Tiden begynner å renne ut med tanke på hans muligheter til å etablere seg på Leeds førstelag, men er helt klart en spiller som kan være god å ha i bakhånd når sesongen sparkes i gang.

Midtbanen

Det er morsomt hvor fort det kan snu i fotballen. Tidlig i fjor høst virket det nærmest som om Leeds United var avhengig av Liam Bridcutt sentralt på midtbanen for å lykkes. Kanskje ikke så rart ettersom Bridcutt er en dyktig spiller som kan gjøre en suveren jobb med å stabilisere en midtbane, men utover høsten skjedde det noe. Bridcutt var ute med skade og Leeds fant en måte å klare seg på uten Bridcutt på banen. Når den tidligere Brighton & Hove Albion og Sunderland-spilleren returnerte til banen, var han plutselig en helt annen spiller. Han var langt fra den dominerende og uunnværlige spilleren man tidligere hadde sett, samtidig som han begynte å gjøre grove og merkverdige feil. Kanskje kan en ny hovedtrener være det som skal til for at Bridcutt finner tilbake til gamle takter, men jeg er ikke så sikker. Han har dog gode nok fotballferdigheter til at han fort kan bli en viktig spiller igjen på Elland Road, men da må han i så fall heve prestasjonene et par hakk sammenlignet med forrige sesong.

Sesongen 2016/17 vil nok i ettertid bli husket som den sesongen Ronaldo Vieira endelig fikk sitt gjennombrudd på førstelaget. Spilleren som tidligere har gått gradene i Benficas akademi og som har en bror som heter Romario Vieira. Gjennom sin energiske spillestil smeltet han flere Leeds-hjerter forrige sesong, samtidig som han gjorde livet surt for motstanderne. Han er bare 19 år gammel, men likevel sterk som en okse. Han er enorm i gjenvinningsfasen, men også teknisk god med ballen og direkte i stilen. Ikke overraskende ble han årets unge spiller i fjor, og etter sesongslutt skrev han under på en ny fireårskontrakt med klubben.

Forrige sesong fikk han mye spilletid sammen med Kalvin Phillips og Eunan O´Kane sentralt på midtbanen. Kalvin Phillips presenterte seg i sesongen 2014/15 med scoring i hjemmedebuten mot Cardiff City, men har slitt litt med å ta det neste store steget. Forrige sesong fikk han mye spilletid, men jeg klarer ikke helt bestemme meg om han er god nok for Championship. I enkelte kamper kan han se lovende ut med presise dødballer og gode takter med ballen i føttene, mens han kan forsvinne helt i andre kamper. Eunan O´Kane kom fra AFC Bournemouth i fjor sommer. Den irske landslagsspilleren gjør en viktig jobb på banen som man gjerne ikke legger så godt merke til. Han er rolig og god med ballen i føttene, men mangler litt på kreativiteten fremover på banen. O´Kane er mer enn god nok til å spille på dette nivået, og vil nok være en viktig mann å ha med på laget i den kommende sesongen.

I sommer har man sett flere nye midtbanespillere finne veien til Elland Road. Mateuz Klich er én av de, og han har jeg store forventninger til. Den polske landslagsspilleren har blitt 27 år gammel og har mye erfaring fra polsk, tysk og nederlandsk fotball. Forrige sesong spilte han for FC Twente i Nederland, og der var han viktig midt på banen. Han er rolig og god med ballen i føttene, samtidig som han har en presis pasningsfot. Han endte opp med å score seks mål i Eredivise forrige sesong, men det må sies at alle disse målene kom fra straffemerket. Han hadde fire målgivende pasninger og var ikke redd for å brette opp ermene. Jeg tror Klich har den rette innstillingen og ferdighetene til å bli en viktig mann på Leeds midtbane det neste året.

Pablo Hernandez ble for det meste brukt i en slags 10er rolle på midtbanen forrige sesong. Den fotrappe spanjolen viste flere ganger prov på herlige tekniske ferdigheter, samtidig som hans kreativitet var sårt tiltrengt fremover på banen. Hernandez ankom klubben i fjor sommer på en kortidsavtale som deretter ble forlenget. Etter sesongslutt fikk 32-åringen tildelt en ny kontrakt, noe som ikke var så overraskende etter seks mål og åtte målgivende pasninger i sin debutsesong. Denne sesongen får han konkurranse fra en spennende ny signering i Samuel Sáiz. Han kommer også fra Spania og har nå blitt 26 år gammel. Sáiz kan minne litt om Hernandez i spillestilen. Han er driblesterk, har et bra driv med ballen i føttene og ser farlig ut hver gang han mottar ballen i siste tredjedel av banen. Forrige sesong storspilte han for et Huesca-lag på nest øverste nivå i spansk fotball. Han endte opp med tolv mål og syv målgivende pasninger, samtidig som han tok pusten fra flere supportere gjennom sine glitrende dribleferdigheter.

På vingen fikk vi bli kjent med Hadi Sacko forrige sesong. Den kjappe spilleren kom på lån fra Sporting i fjor sommer, men ble senere hentet permanent til klubben. Prestasjonene til Sacko har variert fra helt strålende til fullstendig hjelpesløs. Hans valg i siste tredjedel av banen kan gi selv den mest tålmodige supporteren skallebank. Ezgjan Alioski er en spiller jeg har større tro på i Leeds-drakten. Han storspilte på øverste nivå i Sveits forrige sesong. Han kan spille i de fleste posisjoner, og har tidligere blitt brukt bak i forsvar. Forrige sesong scoret han 16 mål og hadde 14 målgivende pasninger. Alioski har landskamper for Makedonia og kan fort bli en hit denne sesongen.

Soulaymane Doukara har vist seg som en sterk spiller med et herlig driv, men som ikke ser ut til å holde høyt Championship-nivå. Han kan brukes både på vingen og på topp. Den nordirske landslagsspilleren Stuart Dallas har nå lagt bak seg noen sesonger på Elland Road. Han er ikke den spilleren som får supporterne til å hoppe opp fra setene, men er den typen spiller som man kan stole på kommer til å gjøre en god jobb på dette nivået. Madger Gomes har blitt hentet fra Liverpool i sommer, men er nok først og fremst et langtidsprosjekt.

Angrepet

Jeg kunne nok sannsynligvis listet opp opptil 4-5 spillere som jeg var sikker på kom til å score flere mål enn Chris Wood forrige sesong, men der skulle jeg bomme fullstendig. Spissen som er New Zealands viktigste spiller hadde svært godt av å spille under Garry Monks ledelse. Wood har tidligere prøvd seg på lån hos flere forskjellige klubber, men der har det blitt varierende prestasjoner. I sin debutsesong for The Peacocks leverte han helt grei på topp, men forrige sesong tok det helt av. Wood var ekstremt viktig i oppbygningen av angrepene, samtidig som han var dødelig effektiv foran motstanderens mål. 25-åringen endte opp med 27 mål og fire målgivende pasninger i ligaen, noe som førte til at han stakk av med toppscorertittelen i Championship. Nå blir det spennende å se om han klarer leve opp til de skyhøye forventningene som han kommer til å ha hengende på skuldrene denne sesongen. Spesielt med tanke på at han nå skal spille under en ny hovedtrener, men også fordi det vil være vanskelig å være like effektiv denne sesongen.

Kemar Roofe kom til Elland Road fra Oxford United forrige sesong. Jeg var veldig spent på å se han i aksjon for Leeds, men dessverre ble jeg ikke særlig imponert. Nivåforskjellen fra League Two til Championship viste seg å bli ganske stor, men samtidig er det ikke vanskelig å se at det bor mye fotball i Roofe. Jeg har fortsatt stor tro på at han vil bli en suksess i Championship, og kanskje kan det skje allerede denne sesongen. Marcus Antonsson er jeg derimot mer usikker på. Han fikk ikke så mye spilletid forrige sesong, men var ikke i nærheten av å overbevise de gangene han fikk sjansen. Jeg tror egentlig ikke at han kommer til å lykkes på dette nivået, men håper jeg får feil. Caleb Ekuban er et mer ukjent kort som har blitt hentet i sommer. Han banket inn mål på bestilling i albansk fotball forrige sesong. Den italienske spissen fikk aldri muligheten for Chievo Verona i italiensk fotball, til tross for sammenligninger med Mario Balotelli i yngre dager.

Overganger

Endelig spennende på overgangsmarkedet for Leeds United. Ikke bare har de valgt å bruke en del penger, men samtidig har man fått inn en del kvalitet. Spillere som Samuel Saiz og Ezgjan Alioski er begge spillere som har storspilt i sine tidligere klubber, og som kan bli nøkkelspillere for Leeds dersom de takler overgangen til engelsk fotball. Vurnon Anita holder bra Championship-nivå, mens man har fått tettet eventuelle hull i troppen med de andre signeringene. En meget bra sommer så langt når det gjelder rekrutteringen.

Overgangsoversikt:

Inn:
Mateusz Klich (FC Twente), Pontus Jansson (Torino), Hadi Sacko (Sporting), Felix Wiedwald (Werder Bremen), Vurnon Anita (Newcastle), Samuel Saiz (Huesca), Madger Gomes (Liverpool), Caleb Ekuban (Chievo), Ezgjan Alioski (FC Lugano), Matthew Pennington (Lån fra Everton)

Ut:
Jordan Botaka (Sint-Truidense), Alex Purver, Michael Taylor, Ross Turnbull, Jack Vann, Billy Whitehouse, Giuseppe Bellusci (Alle frigitt), Charlie Taylor (Burnley), Lewie Coyle (Lån til Fleetwood), Luke Murphy (Lån til Burton), Lee Erwin (Kilmarnock)

Treningskamper: 
5.juli: Leeds United – Harrogate 4-2 (Roofe, Gomes, Hernandez, Erwin)
8.juli: Guiseley – Leeds United 1-5 (Dallas x2, Erwin x2, Antonsson)
12.juli: North Ferriby – Leeds United 0-2 (Roofe, Antonsson)
20.juli: Borussia Mönchengladbach – Leeds United 1-1 (Ayling)
23.juli: Eibar – Leeds United 4-2 (Alioski, Wood)
29.juli: Leeds United – Oxford United 2-0 (Dallas, Roofe)

Styrker/Svakheter

Pluss:
+ Chris Wood. Forrige sesongs toppscorer i Championship.
+ Positive vibber. Endelig ser Leeds United ut til å drives som en skikkelig fotballklubb.
+ Har en sterk sentrallinje med Pontus Jansson, Ronaldo Vieira, Pablo Hernandez og Chris Wood.  

Minus:
– En del usikkerhetsmomenter. Ny hovedtrener som er spennende, men som ikke har erfaring som hovedtrener utenfor kypriotisk fotball. I tillegg er det ingen selvfølge at de nye spillerne takler overgangen til engelsk fotball.
– Store forventninger. Jeg skriver det hvert år, men det stemmer jo hver gang. Leeds United har et kravstort publikum, noe som kommer til syne på godt og vondt.
– Tynt på stopperplass. Har flere spillere som kan spille der, men bare Pontus Jansson har vist at han holder høyt Championship-nivå som midtstopper. Han er i tillegg ofte plaget med skader, samtidig som han garantert vil bli suspendert i løpet av sesongen.      

Vurdering:

Det er noe spennende på gang på Elland Road. Med Massimo Cellino borte fra klubben har Leeds United-supporterne endelig god grunn til å være optimistiske igjen. Stadion er kjøpt, penger blir brukt på overgangsmarkedet og stemningen rundt klubben er behagelig. Inn har man hentet et solid støtteapparat, en spennende hovedtrener, samtidig som man bruker sitt gode rekrutteringsnettverk til å hente spennende spillere. I motsetning til mange av de italienske spillerne som kom inn under Massimo Cellinos tid i klubben, virker det som om man nå har gjort en grundig speiderjobb med tanke på spillerne som har blitt signert.

Troppen ser sterk ut, men er i mine øyne fortsatt et par hakk under de andre konkurrentene i toppen av tabellen. Jeg gleder meg til å se hva Thomas Christiansen kan få til som Leeds-sjef, og synes hans tanker ser spennende ut. Det virker som om han har klart å skape en god stemning i gruppen, til tross for skuffelsen som mange spillere kjente på da Garry Monk forlot klubben. Dersom Christiansen klarer snøre igjen sekken bakover, tror jeg de vil kunne få en spennende sesong i toppen av tabellen. Med Chris Wood på topp vil de uansett få scoringer fremover på banen, samtidig som de har mye hurtighet på midtbanen som vil fungere bra for et lag som satser på kontringsfotball.

The Peacocks er absolutt kapable til å blande seg inn i opprykkskampen denne sesongen også. Mye må stemme, men akkurat nå synes jeg det er litt for mange spørsmålstegn i luften til at jeg velger å plassere hvittrøyene høyere på tabellen. Leeds er endelig på vei til noe stort, men jeg tror ikke opprykket kommer helt enda.

Tabelltips: 9. plass