Skrevet av: Eirik Aase

Lørdag kveld er store deler av fotballverdens øyne rettet mot Champions League-finalen mellom Real Madrid og Liverpool. Vinneren av det oppgjøret vil stikke av med en del penger og mye ære, men selv ikke Champions League-finalen kan måle seg med premiepengene vinneren av play-off finalen på Wembley stikker av med. Fulham og Aston Villa skal nemlig kjempe om nærmere to milliarder kroner samme kveld som det spilles finale i Champions League. I denne artikkelen kan du lese om alt fra historien om play-off, rekorder, lagenes spillestil og nøkkelspillere, samt info og vurdering.

Historie
Det har nå gått 31 år siden man valgte å innføre play-off i Football League. Dette ble bestemt i forkant av sesongen 1986/87, og har siden den gang ledet til en hel haug med uforglemmelige opplevelser. Det er ikke bare på Wembley det har vært mye dramatikk, men også i semifinalene har man fått oppleve litt av hvert. Hvem kan glemme da Anthony Knockaert misset straffespark på overtid mot Watford da han spilte for Leicester City, bare for å se Troy Deeney score for The Hornets på den påfølgende kontringen. Det er heller ikke enkelt å glemme Bobby Zamoras 1-0 scoring da Queens Park Rangers vant over Derby County tilbake i 2014.

I de to første sesongene med play-off på nest øverste nivå deltok et lag fra First Division og tre lag fra Second Division. Det første året var det Charlton Athletic som sto i fare for å rykke ned fra øverste nivå, men etter å ha slått ut Ipswich Town i semifinalen, sikret de en ny sesong på øverste nivå etter seier mot Leeds United i finalen. På den tiden ble finalen spilt over to kamper, hvor lagene hadde hver sin hjemmekamp. Det eneste unntaket er den nevnte finalen mellom Charlton og Leeds, hvor det faktisk måtte en tredje kamp til for å få en avgjørelse. Denne kampen ble spilt på St Andrews, og det måtte ekstraomganger til for å finne en vinner.

Fra 1988/89-sesongen endret man formatet slik at det bare var lag som kjempet om opprykk som deltok i kvalifiseringen. Den påfølgende sesongen bestemte man også at finalen ikke skulle gå over to kamper, men avgjøres på Wembley. Den første finalen som ble avgjort på én kamp ble en spesiell affære. Swindon Town feiret opprykk til øverste nivå etter at et selvmål fra Sunderland-spiller Gary Bennett ble kampens eneste mål, men ble senere fratatt opprykket på grunn av økonomisk rot. Siden den gang har man spilt finalene på Wembley, med unntak av den perioden hvor nye Wembley ble bygget. Da ble kampene spilt på Millennium Stadium i Cardiff.

Fem siste finaler:
2016/17: Huddersfield Town – Reading 0-0. Huddersfield vant etter straffesparkkonkurranse. 
2015/16: Hull City – Sheffield Wednesday 1-0
2014/15: Middlesbrough – Norwich City 0-2
2013/14: Derby County – Queens Park Rangers 0-1
2012/13: Crystal Palace – Watford 1-0

Rekorder og Statistikker:
– Disse rekordene og statistikkene gjelder for play-off på nest øverste nivå.
Flest opprykk: Crystal Palace (Fire ganger)
Flest finaler: Crystal Palace (Fem finaler)
Flest finaletap: Sheffield United og Reading (Tre tap)
Største finaleseier: Bolton Wanderers – Preston North End 3-0 (2000/01), Watford – Leeds United 3-0 (2005/06) og Sheffield United – Wolverhampton Wanderers 0-3 (2002/03).
Mest målrike finale: Charlton Athletic – Sunderland 4-4 (1997/98)
Høyeste tilskuertall: Derby County – Queens Park Rangers (87,348 i 2013/14)

Pengenes inntog
Ettersom TV-avtalene i Premier League fører til enda mer penger til klubbene på øverste nivå, har et opprykk fra Championship blitt verdt mer og mer penger. For rundt ti år siden regnet man seg frem til at et opprykk vil være verdt rundt 500-600 millioner kroner, og det var fryktelig mye den gangen. Likevel har summen økt betraktelig for hvert år som går, noe som gjør at et opprykk i år vil være verdt nærmere to milliarder kroner. Dette er bare minstebeløpet man sikrer seg dersom man skulle ende opp med å rykke rett ned til Championship etter én sesong på øverste nivå.

Skulle man derimot få en god sesong i Premier League og dermed holde plassen, vil man innkassere en ny milliard. Man må heller ikke glemme gunstige fallskjermordninger som trer i kraft dersom man skulle være så uheldig å rykke ned til Championship igjen. En annen ting man raskt glemmer når man snakker om hvor mye et opprykk vil være verdt for klubben, er hvor mye et opprykk vil være verdt for byen laget kommer fra. Da Derby County rykket opp i 2014, mente direktør i Derby Marketing, John Forkin, at opprykket ville skaffe byen nærmere en milliard i inntekter gjennom turisme og lignende.

På grunn av disse syke tallene blir play-off finalen gjerne omtalt som verdens mest verdifulle finale. Forskjellen på tap og seier i denne finalen påvirker ikke bare klubbens ansatte og supportere, men også hele lokalsamfunnet. Som et plaster på såret til taperen av denne finalen, har man blitt enig om at taperlaget skal få sitte igjen med alle billettinntektene fra dette oppgjøret.

__________________________________________________________________________________

Fulham

Før sesongstart var jeg ikke i tvil. Fulham var min store favoritt til å vinne Championship. Måten de avsluttet sesongen 2016/17 på var utrolig imponerende, og måten de spilte fotball på fant i hvert fall veien til mitt hjerte. Dessverre for Fulham-fansen ble det exit i play-off mot Reading i fjor, men den påfølgende sommeren sikret de ny kontrakter til nøkkelspillere, samtidig som man hentet inn nye spennende spillere. Med Slavisa Jokanovic fortsatt ved sidelinjen var det vanskelig å se for seg at Fulham ikke skulle være med helt i toppen av tabellen hele sesongen.

Slik skulle det likevel ikke gå. Bare fire seiere ble det på de 17 første kampene i ligaen i fjor høst. Etter 17 serierunde lå Fulham hele 18 poeng bak serieleder Wolverhampton Wanderers, og det så rett og slett mørkt ut for London-klubben. På dette tidspunktet så det for øvrig ut som om man endelig skulle få fred internt i klubben da dataspesialist Craig Kline forlot Craven Cottage. Jokanovic og Kline hadde vært i krig over lengre tid, og en stund så det ut som om det turbulente forholdet skulle resulterte i exit for Jokanovic.

Noen uker etter Kline forlot klubben begynte Fulham å levere på banen igjen. Kanskje var det tilfeldig, men uansett har det nok gitt et lite løft for Jokanovic & Co. Fra slutten av november og frem til sesongslutt var Fulham i en egen klasse i Championship. På et tidspunkt gikk de 23 kamper på rad uten tap, og i samtlige av disse kampene scoret de mål. Ingen lag var i nærheten av å plukke like mange poeng som Fulham i denne perioden, selv ikke Wolverhampton Wanderers. I siste serierunde måtte de ha et bedre resultat enn Cardiff City for å rykke direkte opp, men der feilet hvittrøyene. Fulham tapte borte mot Birmingham City, mens Cardiff City spilte uavgjort i sin kamp. Med seier mot Birmingham ville Fulham vært klar for Premier League, men istedenfor må de nå ut i en nervepirrende play-off finale.

Spillestil

Én av tingene som har fått Fulham til å begeistre mange som har fulgt Championship de siste sesongene, er deres underholdene spillestil. Slavisa Jokanovic ønsker at laget skal holde ballen i laget og angripe med mange spillere. Noen vil kanskje mene det er på grensen til naivt å angripe med så mange spillere som det Fulham gjør under Jokanovics ledelse, men nå har han riktignok fått det til å fungere.

Nøkkelen til Fulhams angrepsspill er å ha ballsikre og gode ballfordelere sentralt på midtbanen. Det er der Tom Cairney, Kevin McDonald og Stefan Johansen kommer inn i bildet. Alle kan holde på kula og samtidig komme med offensive bidrag selv. Vingene skal hele tiden bevege seg inn i rommet foran mål, mens backene alltid er med fremover på banen for å skape bredde i angrepsspillet. På topp skal spissen både fungere som et oppspillspunkt som kan holde på ballen, men også være på riktig sted foran mål ved eventuelle innlegg fra backene.

Fulham har hatt soleklart høyest gjennomsnittlig ballbesittelse i Championship denne sesongen. Hele 57.9% endte de på til slutt, mens neste lag på listen stanset på 55.4%. De er blant lagene med flest avslutninger, men ikke overraskende endt de opp med færrest vunnet hodedueller denne sesongen. Det er tydelig at Fulham er mest komfortable med å holde ballen på bakken.

Nøkkelspillere

Tom Cairney
Hvor skal jeg begynne? Tom Cairney har vært min kanskje største favorittspiller i Championship de siste sesongene. Måten han behandler ballen på er fantastisk å se på. Han har en behagelig ro med kula mellom føttene, samtidig som han har utmerket overblikk og en presis pasningsfot. Han skuddfot er det heller ikke noe i veien med. Det er ikke for uten grunn at Fulham slet i høst da han var skadet og ikke helt i kampform. Denne sesongen har det blitt fem mål og fem målgivende pasninger for Cairney, men han gjør så mye mer enn å bare levere målpoeng. Han styrer spillet på en måte som gjør han til Fulhams klart viktigste spiller.

Aleksandar Mitrovic
Aleksandar Mitrovic ble hentet på lån til klubben på Deadline Day i januar. Til tross for bare noen måneder i klubben valgte jeg å sette han opp da jeg forsøkte å kåre “Årets lag” i Championship denne sesongen. Det sier litt om hvor god han har vært for Fulham i vår. Måten han kriger på topp, holder på ballen og hele tiden er et uromoment inne i boksen har vært gull verdt for Fulham. Han har startet 17 kamper i den hvite drakten og allerede scoret 12 mål. Uten Mitrovic på topp hadde Fulham aldri vært med i kampen om direkte opprykk helt til siste serierunde.

Ryan Sessegnon
Juvelen, gullgutten, supertalentet. Ryan Sessegnon er spillere som omtrent samtlige toppklubber i verden ønsker å hente denne sommeren. Til tross for at han fylte 18 år forrige uke, har han allerede lagt bak seg to sesonger med Championship-fotball. Han har byttet mellom å spille på venstreback og på venstreving for Fulham. Akademiproduktet endte til slutt opp med å score hele 16 mål denne sesongen, og hadde samtidig syv målgivende pasninger. I semifinalen scoret han det ene målet mot Derby County. Sessegnon er ikke typen som tar med seg ballen, drar av et par spillere og setter den i mål fra langt hold. Sessegnon er typen som har en helt egen evne til time løpene inn i boksen. Det er nesten som om han tar på seg usynlighetskappe før han plutselig dukker opp på riktig plass foran mål. Sessegnon har flere ganger vist at han er en gutt for de store anledninger. Derfor vil det ikke overraske noen dersom han finner på noe spesielt på Wembley.

Sannsynlig lagoppstilling (4-3-3)

Bettinelli – Fredericks, Ream, Odoi, Targett – McDonald, Johansen, Cairney – Sessegnon, Mitrovic, Ayite.

__________________________________________________________________________________

Aston Villa

Selv om Fulham var min favoritt til opprykk før sesongstart, opplevde jeg det som at Aston Villa var det laget som oftest ble plassert på toppen av tabelltips hos diverse medier og eksperter. Det var kanskje ikke så rart med tanke på hvor mye kvalitet som finnes i Aston Villa-troppen, samtidig som man fikk hentet inn nødvendig rutine gjennom spillere som John Terry og Glenn Whelan i fjor sommer. Spesielt John Terry er en viktig mann å ha med seg på laget når man skal kjempe helt øverst på tabellen i en såpass tøff liga som Championship.

I likhet med Fulham fikk ikke Aston Villa heller noen god start på sesongen. Bare én av de syv første ligakampene endte med seier, og det skjedde i en fartsfylt 4-2 kamp mot Norwich City. Etter syv serierunder hadde Aston Villa tre poeng til nedrykk, mens det var hele ti poeng opp til daværende serieleder Leeds United. Heldigvis for Villa-fansen begynte ting å fungere utover høsten. I september, oktober og november leverte de nærmest hver eneste helg, og det førte til at Villa var med i opprykkskampen ved juletider.

Desember ble en fæl måned for Steve Bruce & Co. Bare én av seks ligakamper endte med seier, men Villa slo tilbake på nyåret. I januar og februar ble det syv strake seiere, deriblant en 2-0 seier mot erkerival Birmingham City som jeg var så heldig å få oppleve live på Villa Park. På det tidspunktet så Villa ut som den sterkeste kandidaten til å klare direkte opprykk sammen med Wolverhampton Wanderers, men formen dabbet litt av utover våren. Mot sesongslutt var det liten tvil om at det var play-off Villa-supporterne måtte se frem til. I semifinalen gikk det bra med avansement mot Tony Pulis og hans Middlesbrough-lag, men nå venter en blytung finale mot Fulham.

Spillestil

Fulhams spillestil er kanskje mer behagelig for øyet enn Aston Villas spillestil, men nå er det ikke slik at det deles ut stilpoeng i fotball. Det vet Steve Bruce, og han har vist flere ganger tidligere at hans måte å spille fotball på kan være den mest effektive. Dette har ført til at Bruce ofte har fått en del kritikk de gangene det har gått dårlig, slik som man også har opplevd med managere som blant andre Sam Allardyce og Tony Pulis. Selv om de to er mer ekstreme når det kommer til defensiv og direkte fotball.

For Aston Villa har ikke vært ekstremt defensive og direkte i stilen denne sesongen. De har derimot funnet en fornuftig og smart mellomting mellom å dominere kamper og å la motstanderen få styre spillet. Man har valgt å være litt mer defensive ved enkelte anledninger, og man er ikke så opptatt av at man skal ha ballen mest. Dette har ført til at Villa ofte har hatt lavere ballbesittelse enn sin motstander denne sesongen.

Fremover på banen har man ofte vært opptatt av å straffe motstander med raske overganger. Både på overganger og i etablert spill er det trioen bak spissen som har spilt hovedrollene. Spesielt Albert Adomah, Jack Grealish og Robert Snodgrass har æren for mye av det Villa har fått til foran mål. Adomah og Snodgrass har stått for farlige innlegg og avslutninger, mens Grealish både har servert medspillere og skaffet Villa en haug med farlige frispark.

Dødballer er et viktig ord man er nødt til å trekke frem i forbindelse med Villas spillestil. Flere av spillerne har innleggsføtter og skuddben som holder høyere nivå enn Championship, mens det er nok av duellsterke spillere som kan gi motstanderen mareritt innenfor egen sekstenmeter. Av Villas 48 mål i ligaen denne sesongen, har 17 vært på hjørnespark, mens seks har kommet på straffespark. Det vil ikke overraske mange om Villa skulle ende opp med å avgjør lørdagens finale på en dødball.

Nøkkelspillere

Robert Snodgrass
Finnes det spillere i engelsk fotball som kan vise til en mer presis innleggsfot enn Robert Snodgrass? Det er i hvert fall ikke mange. Den tøffe krigeren har tatt på seg rollen som servitør denne sesongen. Hele 14 målgivende har det blitt i Villa-drakten, i tillegg til at han har scoret syv mål. Bare Wolverhampton Wanderers-spiller Barry Douglas kan vise til like mange målgivende i årets Championship-sesong. Fra sin posisjon ute på høyresiden har Snodgrass gitt motstanderne hodebry gjennom både å skjære innover i banen for å skyte, men også gjennom sine farlige innlegg. Snodgrass har rykket opp via play-off tidligere, og vet derfor hva som trengs for å vinne på Wembley.

Jack Grealish
Allerede i Premier League fikk Jack Grealish vist seg frem foran Aston Villa-supporterne. Med sine korte sokker og karakteristiske frisyre viste han godt igjen på banen. De tekniske ferdighetene var det ingenting i veien med, noe som resulterte i at mange snakket høyt om Grealish som en kommende landslagsstjerne. Dessverre ble de første sesongene på Villas førstelag ødelagt av dårlige avgjørelser og skader. Først nå føler jeg Grealish har tatt det steget man har ventet på. Denne sesongen har han flere ganger dominert på banen. Han har jaget uten ball, strødd krempasninger på rekke og rad, samtidig som han har vunnet haugevis med farlige frispark. Skulle Aston Villa rykke opp på lørdag, så ser jeg ikke bort fra at Grealish kan herje med de aller beste i Premier League neste sesong.

James Chester
John Terry har stukket av med prisene og mye av æren for Aston Villas solide forsvarsspill denne sesongen, men i mine øyne er det James Chester som fortjener mest hyllest. Den 29 år gamle midtstopperen har spilt samtlige 48 kamper for Villa i Championship denne sesongen. Han har vært sterk i duellene, god med ballen i føttene og farlig foran motstanderens mål. Totalt har han scoret fire ligamål denne sesongen, og det må kunne sies å være meget bra for en forsvarsspiller. Mot Fulhams hurtige angrepsspill skal Chester få kjørt seg på lørdag, men han har helt klart det som trengs for å kunne mure igjen bakover på banen for Villa.

Sannsynlig lagoppstilling (4-1-4-1)

Johnstone – Elmohamady, Terry, Chester, Hutton – Jedinak – Snodgrass, Grealish, Hourihane, Adomah – Grabban.

_________________________________________________________________________________

Innbyrdes oppgjør denne sesongen

21.10.17: Aston Villa – Fulham 2-1 (AV: John Terry og Albert Adomah. F: Stefan Johansen)
Aston Villa lot Fulham ha ballen omtrent hele kampen, men leverte flere ganger høyt og aggressivt press som ga Fulham store problemer. Fulham ga fra seg ballen i farlige posisjoner gang på gang, noe som resulterte i flere gode muligheter for Aston Villa. John Terry headet først Villa i ledelsen etter et utsøkt frispark fra Connor Hourihane, før Stefan Johansen utlignet på et frispark like før pause. Etter pause satte Albert Adomah inn 2-1 da Jonathan Kodjias svake avslutning endte opp som en flott pasning. Villa vant til slutt fortjent 2-1.

17.02.18: Fulham – Aston Villa 2-0 (F: Ryan Sessegnon, Floyd Ayite)
Akkurat som i kampen på Villa Park var det Fulham som hadde klart mest ball. Første omgang ble en jevn affære hvor spesielt Aston Villa-back Axel Tuanzebe markerte seg med fantastisk spill mot en anonym Ryan Sessegnon. Like etter pause tok Fulham ledelsen etter et klassisk Fulham-mål. Ryan Fredericks slo ballen inn fra dødlinjen og fant Sessegnon foran mål. 20 minutt før slutt økte Fulham ledelsen da Aston Villa-keeper Sam Johnstone leverte en sjelden tabbe. Keeperen var nede ved hjørneflagget og sendte en lang ball rett i føttene til Floyd Ayite inne i midtsirkelen. Ayite sparket ballen raskt i retur fra langt hold og dermed kunne ikke Johnstone gjøre noe. Fulham stakk til slutt av med seieren, men Aston Villa hang godt med.

Hva sier fansen?

I anledning lørdagens finale har jeg spurt lederen av de to klubbenes norske supporterklubber om deres tanker foran det som garantert blir en nervepirrende finale. Jeg har stilt følgende spørsmål:

1. Hvorfor kommer ditt favorittlag til å vinne?
2. Er det noen spillere hos motstanderlaget du frykter? 
3. Hvilke spillere på ditt lag bør motstanderen frykte? 

Pål Jæger Jakobsen (Leder i FFC Norway – Fulhams norske supporterklubb).
1. Hvis Fulham klarer å komme inn i kampen med spillestilen de har kjørt siden november, burde dette bli en klar seier. Aston Villa har en god tropp med mange gode spillere, men totalt
sett synes jeg Fulham har den sterkeste troppen. Jeg tror rett og slett Fulham kommer til å vinne fordi de spiller best fotball og har det beste laget.

2. Jeg tror mye av kampen vil bli avgjort på midtbanen. Om Mile Jedinak klarer å stoppe mye av initiativet til Fulhams midtbanetrio, hadde det selvsagt vært surt. Det blir også spennende å se Fulhams bakre rekke sin håndtering av feks. Albert Adomah. Til syvende og sist er det nok bare Sam Johnstone, John Terry, James Chester og resten av baktroppen jeg frykter. Får Fulham lite uttelling på sjansene sine kan dette selvsagt bli en skummel kamp.

3. Umulig å svare nøyaktig hva startoppstillingen blir, men jeg håper du ser hvor jeg vil…
Det er litt vanskelig å se for seg hvem banens beste blir på lørdag, da de som har prestert bra over flere kamper gjerne har blitt noe mer usynlige i de største kampene.

Midtbanetrioen kommer nok til å leke en del med Villa på lørdag og det er ikke umulig at Tom Cairney avgjør denne kampen.
Samtidig har jeg stor tro på Mitrovic og Sessegnon. Tipper også at Ryan Fredericks mer eller mindre løper oss til Premier League, enten han skaper mål, målgivende pasninger eller tvinger frem returer ved hjelp av den vanvittige akselerasjonen og farten han innehar. Alt i alt håper jeg på et fyrverkeri av en kamp mellom to utrolig gode lag, hvor Fulham så klart trekker det lengste strået. Vi står vertfall klare med lommetørkler til Villa-fansen utenfor Wembley!

Øyvind Siegel (Styreformann i AVSC Norway – Aston Villas norske supporterklubb).
1. Min teori er at vi har to lag fra Midlands og ett lag fra Wales som rykker ned fra PL, og for å få en balanse må det bli to lag fra Midlands og ett lag fra Wales som rykker opp. Samtidig føler jeg at vi har ett bedre lag enn Fulham i år og at 2018 er året til Villa, men det kommer til å bli en tøff kamp med mye nerver.  Fordel Villa er at vi har spilt en god del kamper på Wembley før, mens det samme ikke kan sies om Fulham.

2. Frykter vel Stefan Johansen, Ryan Sessegnon og Tom Cairney mest. Det er vel de som gjør mye på Fulham.

3. De bør frykte Jack Grealish, John Terry, James Chester og Lewis Grabban som er god foran mål. Samtidig en lagånd som Villa har fått inn i laget etter at John Terry kom til oss. Vi gleder oss til kamp og vi tror på opprykk.

Kampinfo

Avspark: 18.00 (Ingen studiosending før eller etter kamp)
TV-kanal: Viasport 1 & Viaplay
Dommer: Anthony Taylor (Har dømt 38 kamper denne sesongen i Premier League, cuper og Champions League. Har delt ut 3.8 kort i snitt per kamp).
Skader og suspensjoner: Ingen nye skader å melde om hos vertene. Gjestene mangler Neil Taylor og Alex Tuanzebe, mens Ahmed Elmohamady er usikker. 

Vurdering:

Det å skulle finne en vinner i en play-off finale er nærmest en umulig oppgave. Det er så mange ting som spiller inn i en slik kamp, og nesten hver eneste gang får man servert en helt annen kamp enn det man hadde trodd på forhånd. Fansbet har i skrivende stund Fulham som favoritt til å rykke opp, men i mine øyne er dette helt åpent.

Vi kommer til å få servert et kampbilde hvor Fulham styrer spillet med høy ballbesittelse. De kommer til å holde ballen i laget og forsøke å straffe Aston Villa gjennom å utnytte sine offensive backer på hver sin side av banen. Aston Villa kommer til å ligge dypt og la Fulham få trille ball. Birmingham-klubben vil samtidig prøve å gjøre det meste ut av eventuelle dødballer som de vet de kan straffe Fulham på.

Klarer Fulham få angrepsspillet til å sitte, vil de ha gode muligheter til å vinne lørdagens finale og dermed sikre opprykk til Premier League. Dersom Aston Villa får forsvarsspillet til å sitte, samtidig som de klarer utnytte noen av sine dødballer, kan det fort være Steve Bruce & Co som feirer opprykk på lørdag.

I en slik kamp kan man nærmest slå kron eller mynt for å finne en vinner, men jeg har likevel ett lag som jeg har ekstra tro på i denne finalen. Jeg tror nemlig bunnsolid forsvarsspill og uvurderlig rutine kommer til å vippe dette i Birmingham-klubbens favør.

Sir Alex Ferguson sa en gang at “Attack wins you games, defense wins you titles”. Det føler jeg er et passende sitat til lørdagens kamp. Jeg tror Aston Villa kan stresse Fulham med sitt sterke forsvarsspill, samtidig som jeg sitter med følelsen av at de kommer til å straffe Fulham på en dødball.

Rutinen taler absolutt til Aston Villas fordel. De har vinnerskaller som John Terry og Mile Jedinak. De har en manager som har rykket opp til Premier League hele fire ganger tidligere. Dersom Bruce velger det laget som jeg forventer de skal starte med, har Villa faktisk elleve spillere fra start som har spilt finale på Wembley tidligere. Flere av disse spillerne har vært med på å vinne play-off finaler tidligere.

Fra laget som er forventet å starte for Fulham i finalen er det bare to spillere som har spilt på Wembley tidligere. Det er Matt Targett som tapte 2-5 mot Tottenham Hotspur i Premier League denne sesongen mens han spilte for Southampton, samt Stefan Johansen som var på det tapende laget da Norge spilte mot England for fire år siden.

Det faktum at hele Aston Villa-laget har vært med på lignende før, mens denne opplevelsen blir ny for Fulham-spillerne, er nok til å overbevise meg om at Birmingham-klubben trekker det lengste strået på lørdag. Derfor tror jeg på Aston Villa-opprykk i årets play-off finale.

Inne på Fansbet sine nettsider finnes det rikelig med spill i forbindelse med lørdagens play-off finale. 

Mitt spillforslag til lørdagens finale:
Under 2.5 mål + Over 10.5 hjørnespark + Robert Snodgrass og Stefan Johansen får kort. 
Totalodds: 30 @ Fansbet