Klubbinfo
Lagnavn: Millwall Football Club
Kallenavn: The Lions
Stiftet: 1885
Hjemmebane: The Den (20,146)
Styreformann: John Berylson
Manager: Neil Harris
Tabellplassering forrige sesong: 8. plass
Tabelltips forrige sesong: 23. plass
Årets spiller forrige sesong: Shaun Hutchinson

Vurdert av: Eirik Aase

Wolverhampton Wanderers imponerte stort da de vant Championship på overbevisende vis forrige sesong. Fulham smeltet mange hjerter med sin vakre fotball som til slutt endte med opprykk. Få hadde trodd at Preston North End skulle være med i kampen om play-off helt til siste serierunde, men likevel var det ingen som imponerte meg mer enn Neil Harris og hans Millwall-lag.

Før sesongen trodde både jeg og de fleste andre som følger Championship at Millwall skulle ta en rask retur til League One, men slik skulle det ikke gå. Millwall tok Championship med storm og viste seg å bli et aldri så lite mareritt for de andre lagene. Gjennom knallhard fotball med tøffe taklinger, aggressivt press og direkte pasningsspill ble de på mange måter et slags flashback til gamle dager. Såkalt murbrekkerfotball som mange gjerne kaller det, og den typen fotball pleier ikke være særlig populær.

Jeg er derimot den typen som lar meg fascinere av lag som er så tro til en spillestil som det Millwall er. Samtidig er det vel ingen klubber i hele England som passer bedre en slik tøff spillestil enn nettopp løvene fra London. Alt annet enn maksimal innsats blir sett ned på fra de trofaste på The Den, og det skal gjøre vondt å spille mot Millwall. Nettopp det har manager Neil Harris vært veldig opptatt av.

Millwall hadde ikke resultatene helt med seg i starten av forrige sesong. De vant bare én av de syv første kampene, men prestasjonene var likevel imponerende. Resten av høstsesongen fortsatte egentlig i samme spor med gode prestasjoner og svake resultater. Etter nyttår skulle det snu for The Lions. Fra 13. januar og frem til tredje siste serierunde tapte de ikke en eneste kamp, og hadde sesongen startet 13. januar ville Millwall endt på tredjeplass på tabellen. Til slutt endte Millwall bare tre poeng bak play-off, og det er rett og slett en enorm prestasjon av Neil Harris & Co.

Nå er det store spørsmålet om Millwall kan fortsette fremgangen den kommende sesongen. I så fall skal man ikke se bort fra at de kan blande seg inn i toppen neste vår.

Trener 

Jeg er en av de som pleier være ganske skeptisk til klubber som ansetter legender som managere. Alt for ofte ender det med fiasko, og både klubb og manager havner i en tøff situasjon hvor ingen kommer ut som vinnere. Derfor fryktet jeg det verste da Neil Harris tok over roret på The Den sommeren 2015. Harris er nemlig Mr. Millwall og står fortsatt i historiebøkene som den mestscorende Millwall-spilleren gjennom tidene. Harris hadde to perioder i klubben (1998-04, 2007-11), før han la opp som fotballspiller etter et par sesonger i Southend United.

Etter han la opp, reiste han hjem til Millwall. Der ble han en del av klubbens trenerteam, og etter hvert steppet han inn som midlertidig manager ved et par anledninger. Det gjorde han blant annet våren 2015 da Ian Holloway forlot klubben, og endte da opp med et nedrykk på CVen. På det tidspunktet var løvene på mange måter allerede nede, og Millwall-styret mente Harris hadde vist gode nok tegn til at han fortjente jobben på permanent basis. Etter nedrykket i 2015 har han hatt to sesonger i League One. I sin første sesong ledet han klubben til play-off finale, men der tapte de 1-3 mot Barnsley. Den påfølgende sesongen var hans andre som Millwall-sjef, og det endte med en ny play-off finale. Den gangen var det Bradford City som var motstander, og på det andre forsøket skulle han lykkes.

Forrige sesong fortsatte framgangen for Harris. Han fikk Millwall til å bli sesongens store overraskelse i Championship, men nå kommer forventningene til å være større enn de var på dette tidspunktet i fjor. Kan virkelig Millwall levere like bra denne sesongen, eller får de en skikkelig smell? Det er i hvert fall ingen tvil om at Harris har en tøff jobb foran seg de neste månedene.

Spillestil

Man kan gjerne si at Neil Harris ønsker å spille nøyaktig den fotballen som man gjerne forventer fra Millwall. Flott spill med høy ballbesittelse er ikke hans kopp med te. Harris er opptatt av at spillerne jobber knallhardt, spiller med høyt tempo og er direkte i stilen. Det viktigste for Harris er innsats og at man ikke er redd for å klemme til i duellene.

Når det gjelder formasjon favoriserer Harris en flat 4-4-2 formasjon, Tidligere har han vært mer villig til å eksperimentere med formasjonene, men forrige sesong var han tro til den ene formasjonen, og det med god grunn. Han er typen som ikke er redd for å si at han er litt tradisjonell i sin tilnærming til taktikk, men ifølge han selv er han veldig opptatt av både spillestil og formasjon. Foreløpig har han ikke vist seg som den store taktikeren, men forrige sesong fikk man se at man kan komme fryktelig langt i Championship med innsats dersom spillerne vet hva som forventes på banen.

Med 43.6% ballbesittelse i snitt per kamp forrige sesong var Millwall det laget som hadde ballen minst i Championship. De var samtidig det laget som traff på nest færrest pasninger av de 24 lagene, og som hadde nest færrest korte pasninger per kamp. Man kan enkelt og greit si det slik at Millwall er det nærmeste man kommer god, gammeldags “kick and run” fotball i Championship denne sesongen. Akkurat det bryr Millwall-fansen seg lite om, så lenge det fungerer.

Keeperplass

For fjerde sesong på rad ser det ut som om det er Jordan Archer som blir førstevalg i mål hos Millwall. Den 24 år gamle burvokteren har gått gradene i både Charlton Athletic og Tottenham Hotspurs akademi, men ble ikke funnet god nok hos hvittrøyene fra White Hart Lane. Gjennom låneopphold har han jobbet seg oppover i systemet via klubber som Bishops Stortford, Wycombe Wanderers og Northampton Town. Da kontrakten hans gikk ut med Tottenham i 2015, ble målvakten hentet til The Den. Selv med rutinerte David Forde i klubben, klarte Archer etablere seg som førstevalg mellom stengene.

I sin første sesong ble han kåret til årets spiller i Millwall, og nå har han lagt bak seg tre gode sesonger som førstevalg mellom stengene på The Den. Archer er atletisk og har gode reflekser, og forrige sesong viste han at han kan komme med gode bidrag selv på dette nivået her. Millwall-keeperen har en haug av ungdomslandskamper for Skottland, og i forkant av forrige sesong skrev jeg at Archer fort kunne få en landskamp på seniornivå dersom han leverte varene i Championship. Den debuten kom etter sesongslutt mot Peru, men man kan trygt si at han ikke var helt heldig med sine bidrag i det oppgjøret.

Denne sesongen kan Archer få tøff kamp om plassen i startoppstillingen på The Den. Tidligere Manchester United-keeper Ben Amos har blitt hentet på lån fra Bolton Wanderers. Han har mye erfaring fra dette nivået tidligere, og forrige sesong gjorde han en god jobb mellom stengene hos Charlton Athletic. Det blir interessant å se hvordan den duellen utarter seg, samtidig som David Martin mest sannsynlig faller ned i køen og må finne seg i å være tredjevalg denne sesongen.

Forsvaret

Det var én spiller som virkelig skilte seg ut for Millwall forrige sesong, og det var midtstopper Shaun Hutchinson. Noen husker nok Hutchinson fra hans tid i Fulham hvor han ikke fikk det helt til, men den duellsterke 26-åringen har vist i både Motherwell og Millwall at han er en habil midtstopper. Forrige sesong fikk han en ny mulighet i Championship, og da så han ut som en helt annen spiller enn den vi fikk se hos Fulham for et par sesonger siden. Hutchinson var ekstrem i duellene, posisjonerte seg bra bakover på banen og gjorde knapt feil forrige sesong. Det var knapt noen midtstoppere i Championship som leverte bedre enn Millwall-stopperen.

Ved siden av Hutchinson fikk man oftest se Jake Cooper. Han gjorde sine saker meget bra for Millwall da han var på lån der i sesongen 2016/17. Cooper var med på å rykke opp, og ble i fjor sommer signert permanent fra Reading. Den høyreiste stopperen er nesten like dominerende som Hutchinson i hodeduellene, og på offensive dødballer er han enda dyktigere enn sin stopperkollega. Det er nesten alltid farlig når Cooper går frem i angrep, noe mange la merke til tidlig i hans karriere. På grunn av en kneskade på Byron Webster ble det mye spilletid for Cooper, men han får det tøffere med å beholde plassen nå som Webster er tilbake. Webster har gitt klar beskjed om at han er lei av å være heiagjeng, og ønsker nå å komme med store bidrag denne sesongen. Han var fast inventar på Millwall-laget i de to sesongene de nylig hadde i League One, og har i likhet med Cooper og Hutchinson sin styrke i duellspillet.

Sid Nelson har nå blitt 22 år gammel og nærmer seg et punkt hvor han muligens bør tenke på å ta steget ned et nivå for å få spilletid. Han var på lån hos Chesterfield og Yeovil Town forrige sesong, men veien til førstelaget på Millwall er så lang at det kanskje ville vært best med en permanent overgang. Spesielt nå som Murray Wallace har kommet til klubben. Han ble hentet fra Scunthorpe United i sommer, og man kan trygt si at han gjorde sakene sine bra i League One. Wallace hadde tre strake sesonger med The Irons i League One, men har tidligere fått prøve seg i Championship med Huddersfield Town. Selv om han er midtstopper, kan han også gjøre en jobb på venstreback dersom det skulle vært behov for det.

Dersom James Meredith holder seg like frisk og rask som han var forrige sesong, trenger ikke Wallace tenke på backplassen. Meredith ble hentet fra Bradford City i fjor sommer og spilte faktisk samtlige 46 kamper for løvene i sin debutsesong på The Den. Den australske backen har jobbet seg opp fra Conference og hadde flere sesonger i League One med Bradford før han gikk til Millwall. Han har nå vist at han har det som skal til for å lykkes i Championship, og det var jeg ikke i tvil om før sesongen heller.

På motsatt back hadde Conor McLaughlin og Mahlon Romeo omtrent like mange kamper. Det var McLaughlin som startet sesongen som høyreback, men da han måtte sone karantene sent på høsten etter for mange gule kort, kom det inn en ung røver og stjal plassen. Mahlon Romeo var ikke en spiller mange hadde hørt om før sesongen, men hans gode prestasjoner på backen førte til at McLaughlin fikk begrenset med spilletid utover våren. Den nordirske landslagsspilleren McLaughlin ser ikke ut til å ha problemer med å forstå hvorfor han ikke fikk spille så mye, og i sommer har han vært klar i sin tale når det gjelder hans egne prestasjoner. Han har ikke lagt skjul på at han må prestere bedre dersom han skal holde tidligere Gillingham-spiller Romeo ute av laget denne sesongen.

Midtbanen

De fleste lagene i Championship bruker en hel hær med spillere sentralt på midtbanen gjennom en sesong, men slik var det ikke for Millwall forrige sesong. Bare tre spillere startet sentralt på midtbanen gjennom hele sesongen, og det sier litt om hvor heldig Neil Harris var med skader i akkurat den posisjonen. George Saville var den som spilte flest kamper, ettersom han bare gikk glipp av to kamper forrige sesong. Den dyktige midtbanespilleren serverte noen vakre scoringer med sin presise venstrefot på The Den forrige sesong og har absolutt etablert seg som en meget god Championship-spiller.

Shaun Williams fikk nest flest kamper sentralt på midtbanen forrige sesong. Han er en spiller som det er lett å like. Williams er ikke typen som sluntrer unna på banen, men samtidig er han rolig og behagelig med ballen i føttene. Han er en viktig mann å ha i et slikt Millwall-lag, ettersom han kan ta ned ballen og roe ned tempoet dersom det skulle være nødvendig. Det samme kan muligens sies om Ryan Tunnicliffe som var den tredje spilleren som fikk spille på midten forrige sesong. Han ble hentet til klubben i fjor sommer da hans kontrakt med Fulham gikk ut. Han viser glimtvis meget bra krigeregenskaper på midtbanen, samtidig som han vet hvordan man skal behandle en ball. Jeg er dog ikke helt overbevist over de valgene han tar både med og uten ball på banen.

Skulle det være behov for bedre dekning denne sesongen, vil kanskje unggutten Ben Thompson få spilletid. Den tøffe midtbanespilleren har vært livslang Millwall-supporter, og har til og med sikret seg manager Harris autograf for noen år siden. Ute på banen kan man se at han er Millwall-supporter, ettersom han hele tiden ser ut til å spille med hjertet utenpå drakten. Da Tim Cahill ble hentet i januar ble Thompson ertet av medspillerne fordi han nærmest ble starstrucked da Cahill kom inn i garderoben.

På vingene får man ikke se Ben Marshall denne sesongen. Han var på lån forrige sesong og gjorde en meget bra figur, men han skal nå spille for Norwich City. Jed Wallace er derimot en spiller vi kommer til å få se mye av igjen. Han var en viktig mann på høyresiden til Millwall forrige sesong, og var en av de spillerne som imponerte meg mest ut fra forventningene forrige sesong. Med sin direkte stil var han viktig i Millwalls kontringsspill, samtidig som hans herlige skudd- og pasningsfot ga problemer for mange målvakter og forsvarsspillere. Wallace endte til slutt opp med seks scoringer og ni målgivende pasninger, og i sommer har han sett enda bedre ut enn før.

På motsatt side fikk Aiden O`Brien mest spilletid, men han gikk glipp av en del kamper på grunn av en ankelskade. O`Brien har lenge blitt sett på som spiss, men forrige sesong ble det mest spilletid på vingen. Selv om han har representert Irland på aldersbestemt nivå er han London-gutt som har kommet opp fra Millwalls eget akademi. O`Brien er kjapp og har en evne til å ofte blande seg inn i farligheter foran motstanderens mål. I fjor høst ble han tatt ut til det irske landslaget, men debuten lar fortsatt vente på seg.

Shane Ferguson gikk veien via Newcastle Uniteds akademi, men ble aldri funnet god nok for førstelaget. Etter et par låneopphold hos diverse andre klubber endte han opp permanent hos Millwall for to år siden. Forrige sesong ble det ikke så mange kamper for Ferguson fra start, og jeg er usikker på om vi får se mer til han denne sesongen. Ferguson har spilt en del back tidligere i karrieren, og kan være backup for James Meredith hvis det skulle være behov. Fred Onyedinma har nå blitt 21 år gammel og er en spiller mange Millwall-supportere har troen på. Han er kjapp, allsidig og kan bekle de fleste roller fremover på banen for Millwall. Man kan se at det er noe spesielt med Onyedinma, men fortsatt har han ikke klart å vise seg verdig en fast plass på førstelaget.

Angrepet

Jeg hadde store forventninger til Lee Gregory da han ble hentet fra FC Halifax Town sommeren 2014. Gregory hadde pøst inn mål i lavere divisjoner, og tok det store steget fra Conference til Championship samtidig som Andre Gray. Nå spiller Gray i Premier League, mens Gregory har måttet kjempe seg tilbake til Championship. Jeg var veldig spent i forkant av forrige sesong vedrørende Gregorys muligheter på dette nivået. Han skuffet meg forrige gang han var i Championship med Millwall, men heldigvis fikk vi se en mye bedre Gregory forrige sesong. Med sin gode evne til å posisjonere seg riktig i boksen, samt time løpene i bakrom, ble han en håndfull for flere forsvarsspillere. 29-åringen endte opp med å score ti ligamål, men skal også ha mye ros for den gode defensive jobben han legger ned.

Den tidligere Norwich City og Leeds United-spilleren Steve Morison har haugevis med erfaring fra Championship og Premier League, og storspilte for Millwall da de rykket opp i fjor. Han er ingen toppscorerkandidat, men er likevel den viktigste brikken i Millwalls offensive spill grunnet sin enormt tøffe spillestil og imponerende duellstyrke. Morison har et klokt fotballhode som kommer de andre angrepsspillerne til gode, noe hans åtte målgivende pasninger forrige sesong vitner om. Det siste året var Morison involvert i nesten samtlige kamper, men nå har han blitt 34 år gammel. Det spørs om han kommer til å være involvert i like mange kamper denne sesongen.

Tom Elliott fikk litt spilletid på topp for Millwall forrige sesong. Han har en bakgrunn fra Leeds Uniteds akademi, men ble ikke funnet god nok på Elland Road. Etterpå har fyrtårnet vært innom flere forskjellige klubber før han endte opp på The Den i fjor. Elliott er enorm i lufta og arbeider bra, men har sine begrensninger når det kommer til å ha ballen i føttene.

Overgangsoversikt:

Inn:
Ben Amos (Lån fra Bolton Wanderers), Murray Wallace (Scunthorpe United)

Ut:
Tim Cahill (Frigitt), Nadjim Abdou (Martigues), Noah Chesmain (Colchester United), Harry Toffolo (Lincoln City), Tom King (Utlånt til AFC Wimbledon)

Treningskamper: 
7. juli: Dartford – Millwall 0-5 (Wallace x2, Morison, Romeo, O`Brien)
21. juli: Cambridge United – Millwall 0-2 (Cooper, Elliott)
24. juli: Colchester United – Millwall 2-1 (Wallace)
28. juli: Millwall – Bochum 1-0 (Wallace)

Styrker/Svakheter

Pluss:
+ Neil Harris. Han har fått dette Millwall-laget til å overprestere gjennom sin enkle og tydelige stil.
+ Fornuftig forventningsnivå. Selv om de var nær play-off i vår, er man ikke urealistiske med tanke på årets målsetning. Det gjelder nemlig å holde seg i Championship denne sesongen også.
+Høyt og sterkt lag. Millwall-spillerne er alt annet enn små og veike. Dette er spillere som gir juling på banen, samtidig som de vinner det meste som er i lufta. Det gjør vondt å møte Millwall.  

Minus:
– På papiret har Millwall en av de svakeste troppene i Championship.
– Sårbare med tanke på skader. Forrige sesong var de heldige. Denne sesongen kan de fort havne i trøbbel dersom de beste spillerne ikke kan spille like mye som forrige sesong.
– I år blir Millwall tatt på alvor. Alle vet at det gjør vondt å møte Millwall, men det virket tidvis som om mange lag likevel tok lett på jobben i møte med løvene forrige sesong. Denne sesongen kommer garantert ingen til å undervurdere London-klubben.  

Vurdering:
Ingen overrasket meg mer enn Millwall forrige sesong. Gjennom sin enkle, tydelige og lite attraktive spillestil skapte de store problemer for de fleste lag forrige sesong. Spillerne jobbet utrettelig hver eneste kamp, samtidig som de tidvis hadde litt flyt. Nå går Millwall inn i en ny sesong, og den blir gjerne omtalt som den vanskelige andresesongen.

Hvordan skal manager Neil Harris motivere en spillergruppe som leverte over all forventning forrige sesong, men likevel ikke klarte sikre seg play-off. Hva kommer til å skje hvis man ikke får en god start på sesongen og dermed mister det momentumet som man hadde i vår? Jeg har mange spørsmål rundt årets Millwall-lag og derfor er jeg spent på hva man vil få se når sesongens sparkes i gang.

Det fornuftige forventningsnivået gjør at Millwall ikke trenger stresse dersom de ikke klarer leve opp til den samme standarden som de satte forrige sesong, og det tror jeg er veldig bra. Jeg klarer nemlig ikke se for meg at de kommer til å være i nærheten av å levere like bra denne sesongen også. Jeg tror derfor at det kan bli en tøff sesong for Millwall i nedre halvdel av tabellen. Bunnstrid virker sannsynlig, men disse Millwall-spillerne jobber såpass hardt og er så vonde å møte, at jeg tror de til slutt kommer til å sikre seg ny Championship-kontrakt.

Tabelltips: 17. plass