Klubbinfo
Lagnavn: Watford Football Club
Kallenavn: The Hornets
Stiftet: 1881
Hjemmebane: Vicarage Road (Kapasitet: 17,477)
Styreformann: Raffaele Riva
Tabellplassering i fjor: 3.plass
Tabelltips forrige sesong: 18.plass
Årets spiller forrige sesong: Almen Abdi

Vurdert av: Eirik Aase

Watford har blitt laget som alle i Championship hater, bortsett fra klubbens egne supportere. Jeg, for min del, liker godt å se på Gianfranco Zola og hans flotte spillestil, men måten de driver klubben på har jeg lite til overs for. Det skal sies at jeg ikke retter frustrasjonen min mot Watford, slik mange andre gjør, men heller mot UEFA og FIFA som ikke setter ned regler som slår ned på det som Watford-eierne holder på med. I fjor sommer ble klubben endelig kjøpt opp etter å ha slitt med økonomiske problem. Inn som nye eiere kom den velkjente Pozzo-familien, og de hadde store planer for klubben. Inn hentet de Scott Duxbury og Gianluca Nani som henholdsvis CEO og teknisk direktør. Den daværende manageren Sean Dyche ble erstattet av den italienske ballkunstneren Gianfranco Zola. Inn kom bare to spillere permanent og det var Manuel Almunia og Fitz Hall. På lån kom det derimot hele fjorten spillere før overgangsvinduet stengte, hvorav tolv av dem var fra Pozzo-familien sine andre klubber, Udinese og Granada. Det var nemlig ikke noen regler for hvor mange spillere man kunne hente inn på lån fra utlandet. Siden man kunne benytte hele åtte lånespillere i kamptroppen i Championship forrige sesong, ble Watford-laget et tragikomisk skue. I de fleste kampene eide de bare tre av spillerne som var utpå banen. Det var ikke for uten grunn at de ble kalt for leiesoldatene forrige sesong. I starten av sesongen virket det som om Zola hadde problemer med å gjøre laget samspilt, ettersom de tapte åtte av sine tretten første ligakamper. Etterhvert fungerte ting bedre og fra 3.november til 5.mars tapte de bare tre kamper. Det mest imponerende under denne perioden var Watfords fantastiske spillestil. De hadde hurtige overganger, flotte pasningskombinasjoner og mye fokus på å spille ballen langs bakken. Denne kombinasjonen gjorde at Watford skapte utrolige mange sjanser, og det var derfor ikke overraskende at de scoret soleklart flest mål forrige sesong. Mot slutten av sesongen gikk det litt tråere, og bare tre av de ti siste kampene endte med seier. Til tross for dette hadde de alle tiders mulighet til å rykke opp i sesongens siste runde. Watford lå ett poeng bak Hull som lå på 2.plass idet bare en kamp gjensto. I Watford sin kamp ble det lagt til mye tid på grunn av en skade på deres egen keeper, og derfor ble Hull sin kamp ferdigspilt lenge før Watford sin. Tilskuerne på Vicarage Road fikk høre at Hull hadde spilt uavgjort, i det stillingen var 1-1 mellom Watford og Leeds. Situasjonen var derfor enkel, Watford ville rykke opp om de klarte vinne kampen. De presset på og ofret mange spillere fremover på banen, noe som Leeds klarte utnytte. På overtid klarte nemlig Ross McCormack sette inn seiersmålet for Leeds etter en kontring, og dermed var det Hull som rykket opp til Premier League. Watford skulle få en ny mulighet gjennom kvalifisering, men her tapte de i finalen på Wembley mot byrival Crystal Palace. Foran denne sesongen ble det innført nye regler som gjør det umulig for Watford å hente inn et helt lag på lån, men da har eierne heller flyttet spillerne over permanent. Det betyr at laget vil være spekket med spillere fra Udinese og Granada. Akkurat det gjør Watford til en opprykksfavoritt denne sesongen også.

Keeper:
På keeperplassen til Watford finner vi Manuel Almunia og Jonathan Bond. Det var sannsynligvis den eneste posisjonen hvor det ikke ble benyttet en innlånt spiller forrige sesong. Almunia kjenner nok de fleste fra hans tid i Arsenal. Han tilbrakte åtte sesonger hos the Gunners, men forlot ikke klubben med en særlig høy status. Mye på grunn av flere flaue tabber og ellers dårlig keeperspill. 36-åringen har faktisk bare vunnet et eneste stort trofe i sin lange karriere, og det var da Arsenal vant FA Cupen tilbake i 2004/05-sesongen. Av personlige meritter er det verdt å nevne at han tok hjem “Ricardo Zamora Trophy” tilbake i 2001/02-sesongen, da han var på lån hos Eibar på det nest øverste nivået i Spania. Det trofeet blir delt ut til den keeperen som holder nullen flest ganger i en sesong. Almunia gjorde en ok jobb forrige sesong, men var ikke blant de beste keeperne i ligaen. Småskader tyder også på at alderen etterhvert begynner å sette sitt spor på den rutinerte målvakten. Bond ble kjent for de fleste i den dramatiske kampen mot Leeds i siste serierunde i vår. Manuel Almunia måtte kaste inn håndkleet på oppvarmingen, noe som ga Bond en utrolig sjanse til å skrive seg inn i Watfords historiebøker. Dessverre måtte han forlate banen på båre, etter at han kolliderte med sin egen medspiller, Ikechi Anya. Totalt fikk han åtte kamper i Championship forrige sesong, og det hadde vært artig om han kunne fått enda mer spilletid denne sesongen. Han har nemlig gått gradene i Watfords eget akademi, og det er alltid artig når lokale unggutter lykkes på førstelaget.

Forsvar:
Forrige sesong spilte Gianfranco Zola med en trebackslinje i forsvar, og det kommer han nok til å gjøre denne sesongen også. Av forsvarspillere som kan være aktuelle for spill i denne forsvarsrekka, finner vi Gabriele Angella, Marco Cassetti, Reece Brown, Joel Ekstrand, Lloyd Doyley, Nyron Nosworthy, Essaid Belkalem og Tommie Hoban. Angella har blitt hentet fra Udinese denne sommeren og blir nok en fast brikke i årets Watford-lag. Forrige sesong spilte han fjorten kamper i Serie-A, og imponerende nok klarte han score fire mål på disse kampene. Faktisk var det bare tre spillere hos Udinese som klarte score flere mål enn Angella forrige sesong. Den 1,91 meter høye stopperen kan fort putte en del kasser i Championship denne sesongen, og bør ihvertfall vurderes for de som spiller Fantasy Football League. Cassetti spilte 38 kamper for Watford forrige sesong, og var dessverre mannen som lagde straffesparket som senket Watford på Wembley i vår. Han spilte nesten 150 ligakamper for selveste Roma fra 2006 til 2012, og har i tillegg fått med seg fem landskamper for det italienske landslaget. Brown er lillebror til den mer kjente Wes Brown. Han har gått gradene hos akademiet til Manchester United, men ble ikke funnet god nok for førstelaget. Etter flere låneopphold hos diverse klubber, har han denne sommeren gått permanent til Watford. Lars Henning Joel Ekstrand var på Vicarage Road forrige sesong, og ble i sommer hentet permanent fra Udinese. Til tross for at Watford på ingen måte var bunnsolide bakover på banen, leverte Ekstrand bra spill. I februar ble han belønnet med en plass på det svenske landslaget av Erik Hamren, men måtte dessverre takke nei på grunn av skade. Fortsetter han det gode spillet vil det nok vanke en ny mulighet denne sesongen. Doyley, Nosworthy og Hoban fikk alle en del spilletid forrige sesong. Alle disse var blant de få som faktisk var eid av Watford forrige sesong. Sistnevnte er en spiller man bør se opp for. 19-åringen fikk nitten kamper i Championship forrige sesong, men kunne spilt mye mer hvis han ikke hadde fått en lei ankelskade utpå våren. Han ble kåret til årets unge spiller etter sesongslutt.

Midtbane:
Forrige sesong brukte Zola to rivjern sentralt på midtbanen og en litt mer offensiv spiller foran disse. På sidene hadde han to vingbacker som danset opp og ned sidene i enorm hurtighet. I rollen bak de to spissene vil vi nok finne Almen Abdi denne sesongen også. Han scoret tolv mål fra sin midtbaneposisjon forrige sesong og var i mine øyne den beste spilleren på dette Watford-laget. At han i tillegg sto bak åtte målgivende pasninger sier litt om den fantastiske jobben han gjorde forrige sesong. Nå har han blitt hentet permanent denne sommeren og jeg ser ingen grunn til at den 26-år gamle sveitsiske landslagsspilleren ikke skal kunne gjøre det like bra i år. Ettersom det spilles utrolig mange kamper i Championship, ville det vært galskap å ikke ha god dekning i alle posisjoner. Det har Zola tenkt på og dermed hentet inn Lewis McGugan i sommer. Den tidligere Nottingham Forest-spilleren var en av skogvokternes mest spennende spillere, og man skal ikke se bort fra at det kommer noen kanoner fra denne karen i løpet av det neste året. McGugan gikk gradene hos akademiet til Nottingham Forest og spilte over 200 kamper for klubben. Derfor må det gjøre ganske vondt for Forest-fansen å se han spille for en opprykksrival i år. Bak disse to karene på midtbanen, finner vi Cristian Battocchio, Iriney og Sean Murray. Jonathan Hogg og Nathaniel Chalobah var viktige spillere i denne posisjonen i fjor, men Hogg fikk hjemlengsel og Chalobah var bare på lån. Battocchio er bare 21-år gammel, men har allerede imponert meg stort. Han fikk tjueto kamper i ligaen forrige sesong og scoret to mål. Det ene av hans mål ble kåret til årets scoring av klubben, og er rett og slett noe av det peneste jeg har sett i Championship. Målet oppsummerer også mye av den spillestilen som Zola har innført på Vicarage Road. Iriney er en ny spiller som ble hentet fra Granada denne sommeren. Han er 32-år gammel og har vært i klubber som Celta Vigo, Real Betis og Almeria. Han skal visstnok være et skikkelig arbeidsjern på midtbane og han fikk massevis av spilletid i La Liga forrige sesong. Murray er bare 19-år, men har allerede 34 ligakamper for the Hornets. Han har en høy status blant fansen, ettersom han har gått gradene i klubbens eget akademi. Dette har ført til at man kan hørre Watford-fansen synge “Sean Murray, he’s one of our own”. På sidene finner vi Marco Faraoni, Daniel Pudil og Ikechi Anya. Faroni tilbrakte ungdomsårene hos Lazio og Inter, og har nok derfor lært seg en ting og to gjennom oppveksten. Han debuterte på førstelaget til Inter for to år siden, men fikk ikke mye tillit etter at Andrea Stramaccioni ble ny hovedtrener i klubben. Sommeren 2012 ble han hentet til Udinese, og han fikk elleve kamper i debutsesongen. I sommer skrev han under på en 5-års kontrakt for Watford. Pudil var fast på førstelaget til Watford forrige sesong. Han var en veldig viktig spiller for Genk da de vant den belgiske eliteserien i 2011. Han ble etterhvert hentet av Granada, men der har han ikke fått mye spilletid. Han ble nemlig umiddelbart lånt ut til Cesena, før Watford fikk nyte hans gode venstrefot og innsats forrige sesong. Anya gjorde en flott sesong for Watford i fjor. Han kommer faktisk fra Glasgow, men hans foreldre er fra Romania og Nigeria. Det forklarer hans litt spesielle navn. I sommer skrev han under på en 3-års kontrakt med London-klubben, og kommer derfor til bidra med bra spill også denne sesongen.

Angrep:
I fjor tok Matej Vydra pusten fra oss alle med sin hurtighet og utrolige målteft. I år har han reist tilbake til Udinese, men det betyr ikke at Watford-fansen trenger deppe. Troy Deeney gikk fra å spikre paller til å score nitten mål i ligaen forrige sesong. Han startet nemlig sesongen i fengsel, men avsluttet den med stil. Han avsluttet sesongen med 0,5 mål i snitt per kamp, noe som er meget imponerende. Med seg på topp denne sesongen har han Fernando Forestieri, Diego Fabbrini og Carlos Javier Acuna. Forestieri var på lån hos Watford frem til jul i fjor, før han etterhvert signerte en kontrakt som strekker seg frem til 2018. Han hadde flest målgivende pasninger forrige sesong, sammen med Deeney. Begge var nest siste på ballen ved ni anledninger iløpet av 2012/13-sesongen. 23-åringen scoret i tillegg åtte mål og kan skryte over å ha spilt kamper for det italienske U21-landslaget. Acuna spilte for Real Madrid “B” fra 2008 til 2013, men ble hentet av Udinese da kontrakten hans gikk ut denne sesongen. Bare noen uker etter at han signerte for italienerne, gikk han permanent til Watford. Forrige sesong scoret han sytten mål på nest øverste nivå i Spania for Girona. 25-åringen har ungdomslandskamper for Paraguay og man skal ikke se bort fra at han kan bli en “hit” denne sesongen. Fabbrini er en meget spennende herremann. Han er født og oppvokst i Toscana og gikk gradene i akademiet til Empoli. Ifra 2009 til 2011 spilte han over femti ligakamper for Serie B-klubben, før han ble hentet til Udinese. Han debuterte for Bianconeri i deres viktige kamp mot Arsenal i Champions League-kvalifiseringen. Siden den gang har han vært en del inn og ut av laget, og i vår var han på lån hos Palermo. I august ifjor debuterte han for det italienske landslaget da de tapte 2-1 mot England. Det er med andre ord ikke en dårlig spiller der har fått inn denne sommeren.

Trener:
Jeg var veldig skeptisk til Gianfranco Zola foran forrige sesong. Jeg hadde ikke blitt imponert av det han gjorde under sin tid i West Ham, og derfor var det vanskelig å se for seg hvordan han skulle få et lag med leiesoldater til å fungere bra sammen. Den jobben fikset han fint og ledet laget nesten til opprykk gjennom å spille en fantastisk flott og underholdene fotball. Som spiller var han innom blant annet Napoli, Parma og Chelsea. Han opplevde blant annet å vinne Serie A med Napoli og UEFA-Cupen med Parma, og jeg kan bare tenke meg hvordan det må ha vært å vinne ligaen med Napoli foran et fullsatt San Paolo. Da han var manager hos West Ham var han flink til å gi unge spillere tillit, og det la sannsynligvis Pozzo-familien en del vekt på da de hentet Zola forrige sommer. Han fikk Hammers til å spille en attraktiv fotball, men dessverre klarte han ikke oppnå imponerende resultater. I 2010 ledet han laget til en 17.plass med bare fem poeng ned til nedrykk, og da gikk det ikke lenge før han ble sparket. Han hadde en seiersprosent på 28 hos West Ham, imens han i sin første sesong på Vicarage Road har vunnet 48 prosent av kampene sine. Zola viste forrige sesong at han har det som skal til for å gjøre en haug med nye spillere samspilte, i tillegg til at de nå spiller en fin fotball. Så mye mer enn det er det vanskelig å be om.

Overganger:
Forrige sesong lånte de inn et helt fotballag, men nye regler satte en stopper for det denne sesongen. Derfor har de nå hentet inn spillere på permanent basis denne sommeren. Hele elleve spillere har blitt signert permanent fra Udinese og Granada iløpet av juni og juli. I tillegg har de hentet inn Uche Ikpeazu, Lewis McGugan og Reece Brown fra andre klubber. Spillerne som har blitt lånt inn holder høyt nivå, og kommer til å styrke klubben betraktelig. Flere av disse spillerne som har kommet fra de andre klubbene til Pozzo-familien, kunne fint ha blitt hentet av Premier League-klubber. Det sier litt om nivået på spillerne som de får inn gratis. Om det er juks eller ikke, ønsker ikke jeg å si noe om, men at det er fryktelig irriterende for de andre lagene, er det liten tvil om. Skulle Watford rykke opp til Premier League etterhvert, vil de kunne bli en veldig farlig klubb. Pozzo-familien vil nemlig kunne tjene mye mer penger hvis de oppnår suksess med Watford, enn med Udinese. Når man da tenker på at Udinese har verdens kanskje beste speidernettverk, er det liten tvil om at de kan bli et veldig farlig lag fremover.

Treningskamper:
10.juli: South Tyrol – Watford 0-8 (Davide Faraoni, Sean Murray x2, Britt Assombalonga x3, Bernhard Mensah, Ikechi Anya)
20.juli: Stevenage – Watford 0-2 (Troy Deeney, Javi Acuna)
24.juli: Peterborough – Watford 1-1 (Troy Deeney)
30.juli: Boreham Wood – Watford 1-6 (Bernhard Mensah, Uche Ikpeazu x2, Christian Battochio, Alex Geijo x2)

Styrker/Svakheter:
Pluss:
+ Har fått inn meget bra kvalitet gjennom spillerne fra Udinese og Granada.
+ Scoret flest mål i Championship forrige sesong. Jeg ser ingen grunn til at de ikke skal gjør det denne sesongen også.
+ God dekning overalt på banen. Viktig med tanke på hvor mange kamper som skal spilles.
Minus:
– Det er alltid litt usikkert når såpass mange spillere blir hentet inn samtidig. 
– Må bli mye bedre på hjemmebane hvis de skal ha ambisjoner om å rykke opp. 
– Selv om flere av spillerne som har kommet inn ser bra ut på papiret, er det likevel ingen automatikk i at de skal få det bra til i Championship. 

Vurdering:
Watford har blitt et topplag etter at Pozzo-familien tok over kontrollen på Vicarage Road. Gjennom å flytte spillere kostnadsfritt fra sine to andre klubber, Udinese og Granada, har de satt sammen et lag som kommer til å gjøre en meget bra figur denne sesongen. Klarer de spille en like attraktiv fotball denne sesongen, vil det bli veldig kjekt å se Watford denne sesongen også. Det eneste usikkerhetsmomentet er om Zola klarer få laget like samspilt som det han klarte i fjor. Den gangen trengte de litt tid på å komme i gang, og man skal ikke se bort fra at det samme kan skje i år også. Matej Vydra er borte, men til tross for det kryr det av spennende spisser hos Watford foran sesongstart. Fabbrini fikk debutere for Italia i fjor høst, og kanskje blir han en av de store spillerne i Championship denne sesongen. Jeg tror Watford kommer til å kjempe helt i toppen av tabellen, og jeg blir ikke overrasket om de rykker direkte opp til Premier League neste vår.

Spådom: 3.plass