Belgisk import sørger ikke for suksess på The Valley. 

Klubbinfo
Lagnavn: Charlton Athletic Football Club
Kallenavn: The Addicks
Stiftet: 1905
Hjemmebane: The Valley (27,111)
Eier: Roland Duchâtelet
Tabellplassering i fjor: 18.plass
Tabelltips forrige sesong: 15.plass
Årets spiller forrige sesong: Diego Poyet

Vurdert av: Eirik Aase

Etter å ha levert en fantastisk sesong i comebacket i Championship, var det store forventninger til hva The Addicks kunne få til forrige sesong. I 2012/13-sesongen havnet de bare tre poeng bak kvalifiseringsplass, mye takket være en imponerende sluttspurt hvor de avsluttet sesongen med åtte strake kamper uten nederlag. I løpet av sommeren mistet de så og si ingen av betydning, og inn ble solide spillere som midtstopper Richard Wood, samt spissene Simon Church og Marvin Sordell hentet. Det var ingenting som tydet på at laget var svekket, og ettersom målet selvsagt var å gjøre det enda bedre enn den foregående sesongen, var det mange som tenkte på tanken om opprykk i oppladningen foran den nye sesongen. Den optimismen ble ikke mindre av at laget feide de aller fleste lagene av banen i sesongoppkjøringen, men dessverre stoppet det opp da det gjaldt som mest. I de to første ligakampene ble det tap mot AFC Bournemouth og Middlesbrough, før det ble poengdeling mot Barnsley. I den fjerde kampen skjedde noe som skulle påvirke mye av sesongen negativt. De møtte Doncaster Rovers på The Valley i en helt vanlig kamp, men store nedbørsmengder gjorde denne kampen alt annen enn vanlig. Til pause ledet Doncaster hele 3-1, men da valgte dommeren å avslutte kampen ettersom det ikke gikk an å spille fotball på den dårlige gressmatten. Senere i sesongen ble flere kamper utsatt på grunn av elendig gressmatte, noe som førte til at Charlton måtte spille to kamper i uken nesten helt fra slutten av februar og frem til sesongslutt. Dette kunne fort ha vært en medvirkende faktor til et nedrykk, men slik gikk det altså ikke. Foran denne sesongen har gressmatten blitt byttet ut, og forhåpentligvis skal alle kamper gå som planlagt i den kommende sesongen. I kampen etter vannkrigen mot Doncaster, klemte Charlton til med en flott seier hjemme mot Leicester City, men etter det fortsatte de dårlige resultatene.

Selv om de tok et par overraskende seire iblant, presterte de jevnt over elendig helt frem til klubblegenden Chris Powell ble sparket av Charltons nye eier, Roland Duchâtelet. Den belgiske forretningsmannen overtok eierskapet i klubben like etter årsskiftet, og har en formue på rundt en halv milliard euro. Fra før av eier han den belgiske storklubben Standard Liege, og et par mindre klubber. Dette ble tydelig allerede i det påfølgende overgangsvinduet. Tre spillere ble hentet på lån fra Standard Liege, og en annen spiller permanent. Litt overraskende valgte Duchatelet å fortsette med Powell som sjef, selv om det virket ganske åpenbart at han hadde planer om å hente inn en ny hovedtrener. Nedturen i ligaen fortsatte som nevnt etter oppkjøpet også, men i FA Cupen ble det suksess. Oxford United, Sheffield Wednesday og Huddersfield Town ble alle slått ut, men i kvartfinalen mot Sheffield United ble det exit. Ikke bare for Charlton Athletic, men også for manager Chris Powell. Bare to dager etter tapet på Bramall Lane måtte han forlate managerjobben på The Valley. Det virket som om Duchâtelet ikke hadde hjerte til å fjerne Powell fra managerjobben før han hadde fått gjort seg ferdig med sine imponerende resultater i cupen. Inn kom Jose Riga som ny hovedtrener, og han har etter sesongen blitt ansatt som ny hovedtrener i Blackpool. Han fikk forholdsvis orden på The Addicks, og vant omtrent like mange kamper som han tapte med London-klubben. Det var nok til å sikre ny kontrakt i Championship, og etter endt sesong hadde rødtrøyene syv poeng ned til nedrykk. En imponerende prestasjon av Riga, med tanke på at Charlton hadde vært rundt nedrykksstreken nesten hele sesongen. Etter sesongslutt forsvant Riga fra The Valley, og Duchatelet valgte å gå for enda en belgisk hovedtrener i Bob Peeters. Det blir veldig interessant å se om han kan få til noe med Charlton denne sesongen, og om de kommer til å hente mange spillere fra Belgia i løpet av sommeren. Foran sesongstart er både bookmakere og eksperter relativt sikre på at det blir en tøff sesong for The Addicks, det er derfor liten tvil om at Peeters har en vanskelig oppgave foran seg.

Keeper:
I skrivende stund er det svært tynt i denne posisjonen. Ben Hamer og Yohann Thuram-Ulien kjempet om jobben som førstekeeper forrige sesong, men førstnevnte han forlatt klubben til fordel for en plass på benken til Leicester City, i mens Thuram Ulien bare var på lån fra Standard Liege. Kanskje henter The Addicks inn en ny målvakt fra Standard Liege, men jeg tviler på at det blir Thuram-Ulien. Han nektet nemlig å være med laget da de møtte Leeds United i vår ettersom han hadde slitt med å få spilletid på The Valley. Dersom Charlton ikke henter inn en ny målvakt i sommer, noe jeg dog tror de kommer til å gjøre, vil keeperplassen stå mellom de unge målvaktene Nick Pope og Dillon Phillips. Sistnevnte har nettopp blitt 19 år gammel, og var fast inventar på klubbens U21-lag som blir ledet av den tidligere storspissen Jason Euell. Phillips har vært i Charlton siden han var 8 år gammel, og har gått gradene opp til førstelaget i løpet av de elleve siste årene. Han har aldri stått i mål i en offisiell kamp, men har fått spilletid på førstelaget i diverse treningskamper. På fritiden har han allerede tatt diverse trenerkurs, og bruker en del tid på å trene unge målvakter via et prosjekt han har startet som heter Krazy Keepers. Nick Pope er 22 år og har mye mer erfaring enn Phillips på keeperplassen. Han kom til klubben fra Bury Town i 2011, og der hadde han vært førstekeeper i klubben allerede som 16 åring. Siden han kom til The Valley for tre år siden, har han vært utlånt til diverse Conference-klubber, før han i løpet av det siste året tilbrakte store deler av sesongen i League Two med York City. På de 22 kampene han fikk for The Minstermen, holdt han nullen hele 15 ganger. På tampen av sesongen klarte han til og med holde nullen i syv kamper på rad. Han spilte såpass bra at York-manager Nigel Worthington hadde store planer om å signere han permanent denne sommeren, men nå kan han altså få sitt gjennombrudd i Charlton Athletic. Store deler av fansen håper at Pope nå skal få prøve seg som førstekeeper, og etter de flotte prestasjonene i York, må jeg innrømme at jeg håper på det jeg også. Han har tidligere fått ett innhopp for førstelaget til Charlton, men det vil ikke overraske om han får sin første kamp fra start for The Addicks i sesongåpningen mot Brentford.

Forsvar:
Etter sesongslutt forsvant både Dorian Dervite og Richard Wood fra klubben. Det betyr at det vil bli store endringer på stopperplass hvor bare Michael Morrison er igjen fra forrige sesong. Han spilte nesten samtlige kamper for Charlton forrige sesong, og gjorde sine saker forholdsvis bra. Morrison har vært med på å rykke opp fra League One med både Leicester City og Charlton Athletic, og til tross for at han bare er 26 år gammel, har han allerede rundet over tre hundre kamper på seniornivå. Han er ikke særlig høy, men det han taper i duellstyrke, tar han igjen ved hjelp av god fotballforståelse. De to nykommerne på stopperplass hos The Addicks denne sesongen er to gamle kjenninger. Ikke overraskende ble en av de hentet fra moderklubben Standard Liege, men kanskje litt overraskende at det var Tal Ben Haim som dukket opp på The Valley. Den 32 år gamle stopperen har nesten ti år i engelsk fotball i bagasjen, og har vært innom hele syv forskjellige engelske klubber. Blant disse klubbene finner vi storlagene Manchester City og Chelsea, men det ble ikke all verden med spilletid på verken Stamford Bridge eller Etihad Stadium. Selv om Ben Haim har vært innom flere lag som kjemper om sølvtøy hver sesong, har han likevel blitt en slags evig toer. Siden han forlot israelsk fotball i 2004, har det for det meste bare blitt andreplasser på stopperen. Han har sølvmedalje fra Champions League, Premier League, FA Cup, Ligacup og Community Shield. Forrige sesong slet han mye på benken til Standard Liege, men han fikk likevel nok kamper til å kapre enda en sølvmedalje etter at rødtrøyene havnet på 2.plass i den belgiske toppdivisjonen. Andre Bikey er den andre stopperen som gjør comeback i Championship denne sesongen. Den 29 år gamle stopperen har allerede en lang karriere bak seg med opphold i Spania, Russland, England, Hellas og Portugal. Han er nok best kjent for oss nordmenn for sine opphold i Premier League og Championship med Reading og Burnley. Selv om han ikke er spesielt høy sammenlignet med andre stoppere i ligaen, er han likevel stor som en tanks. Han kommer til å gi mye juling, men han er også typen som kan finne på mye bra med ballen i beina. Bikey har et høyt maksnivå, men dessverre også et ufattelig lavt bunnivå. Han er typen som kan gå fra å være banens gigant den ene kampen, til å se ut som om han aldri har spilt fotball før i den neste. Bikey er også en løs kanon som kan finne på de rareste ting. Røde kort er aldri en sjeldenhet med Bikey i nærheten, og de fleste husker nok den gangen han overfalt en mann som skulle hjelpe hans lagkamerat av banen. Hvis du ikke husker det, anbefaler jeg å se det her.

På høyrebacken er det spesielt Chris Solly man må se opp for. Han ble hentet til klubben da han var tolv år gammel, og har siden gått gradene i Charltons imponerende akademi. I 2011/12-sesongen fikk han sitt store gjennombrudd da Charlton rykket opp fra League One, noe som førte til at han stakk av med prisen for både årets spiller og årets unge spiller. Prisen for årets spiller stakk han av med i comebacksesongen i Championship også. Med fantastisk backspill smeltet han mange Addicks-hjerter, og fikk samtidig en del beundrere fra rivaliserende klubber. Foran forrige sesong ga jeg uttrykk for at han fint kunne bli den neste spilleren fra Championship som tok steget opp til Premier League, men dessverre har det siste året vært skuffende for Solly. Nye skader dukket opp hele tiden og totalt fikk han bare ti kamper fra start. I hans fravær vikarierte Lawrie Wilson på backen, og der gjorde han en brukbar jobb. Med oppofrende spill og herlige offensive løp imponerte han meg ved et par anledninger, men han var aldri i nærheten av Sollys nivå. Til denne sesongen kan det være at Wilson hovedsaklig vil bli brukt på høyrekanten, ettersom Loïc Nego er backup på høyrebacken. Nego ble hentet til London i januar fra den ungarske klubben Ujpest, og med en fortid i blant annet AS Roma og Nantes er det nok liten tvil om at 23-åringen må ha noe fotball i seg, selv om det bare ble én kamp på han i løpet av våren. På motsatt back er det Rhoys Wiggins som styrer skuta. Den walisiske venstrebacken har vært i klubben siden 2011 og vært med på både opprykk og flott comebacksesong i Championship. Han spilte de fleste kampene i fjor, og selv om han ikke er noen spektakulær spiller, er han god å ha både defensivt og offensivt. Skulle Wiggins bli skadet, har Charlton Morgan Fox som backup. Fox har gått gradene i klubbens akademi og fikk et par kamper i Championship forrige sesong.

Midtbane:
Forrige sesong imponerte Dale Stephens stort i første halvdel av sesongen, før han etterhvert gikk videre til Brighton & Hove Albion i januarvinduet. Før den tid var det for det meste Johnnie Jackson det handlet om på midtbanen til Charlton, men han har skuffet det siste året. Etter tre strake sesonger med minst tolv ligamål hver sesong, ble det bare fem nettkjenninger forrige sesong. Noe av det skyldes at Yann Kermorgant tok det meste av både frispark og straffespark frem til han ble solgt i januar, men skader og formsvikt bør også nevnes. Han har vanligvis en fantastisk dødballsfot, samtidig som han jobber knallhardt både fremover og bakover på banen. Dette har selvsagt gjort han til en stor favoritt blant Addicks-fansen, og det er ikke for uten grunn at han bærer kapteinsbindet hos rødtrøyene. Mot slutten av den skuffende sesongen viste Jackson god form, og kanskje kan han starte den nye sesongen på samme måte som han avsluttet vårsesongen. Sammen med Jackson på midtbanen fant vi Diego Poyet og Jordan Cousins. Førstnevnte har forlatt klubben til fordel for West Ham United i sommer, men sistnevnte kommer vi til å se mye av denne sesongen også. Den 20 år gamle midtbanekrigeren skal allerede ha fanget oppmerksomheten til diverse Premier League-klubber, og hvis han fortsetter utviklingen denne sesongen, skal man ikke se bort fra at interessen fra større klubber vil øke. Tidlig denne sommeren ble Yoni Buyens hentet på lån fra Standard Liege. Den 26 år gamle midtbanespilleren har fått rikelig med spilletid for både KV Mechelen og Standard Liege de siste sesongene. Forrige sesong havnet han litt ut i kulden i den belgiske storklubben, men i 2012/13-sesongen scoret han 8 mål på 34 kamper i ligaen. Klarer han finne lignende form denne sesongen, kan han og Jackson bli en svært målfarlig midtbaneduo den kommende sesongen.

På venstrekanten til Charlton finner vi en av ligaens mest spennende vinger i 20 år gamle Callum Harriott. Den lave kantspilleren er ikke mer enn 1,65m høy, og har lagt press på seg selv ved å kalle seg for Cally_Messi på Twitter. Med herlige dribleraid, raske løp og energiske spillestil overbeviste han i hvert fall meg i vår. Totalt fikk han sytten kamper fra start i forrige sesong, men det tallet blir garantert mye høyere denne sesongen så lenge han holder seg skadefri. Jeg tror Harriott kan bli en av sesongens kometer i Championship. Med belgisk eier og belgisk hovedtrener, var det kanskje ikke så merkelig at det var Charlton som stakk av med underskriften til den belgiske Coventry-vingen Franck Moussa. Den 24 år gamle midtbanespilleren har gått gradene i Anderlecht, og kan spille både sentralt på banen og på begge kantene. Slik situasjonen er nå, ser jeg mest for meg at han kommer til å bekle høyrekanten. Det fantastiske med Moussa er hans evne til å score helt utrolige mål. I vår stakk han av med prisen for det flotteste målet i Fotball League i løpet av 2013 med denne frekke chippen mot Leyton Orient. I tillegg til Harriott og Moussa, har også Johann Berg Gudmundsson kommet til klubben. 23-åringen har hatt fire sesonger med fast førstelagsfotball i nederlandsk Eredivisie, og nå skal den tøffe og hardtarbeidende vingen prøve seg i engelsk fotball. Han har en god skuddfot og liker godt å skyte, noe vi kommer til å få se flere ganger denne sesongen. Kanskje har Charlton gjort et fantastisk kupp ved å hente den islandske vingen til The Valley.

Angrep:
En plass hvor Charlton ikke har problemer med bredden i troppen, er spissplassen. Faktisk har de så mange spillere der at de muligens blir nødt til å bruke angrepspillere på kantene for å kunne gi de spilletid. I sommer ble Igor Vetokele hentet fra FC København, og man skal ikke se bort fra at han kan finne på noe sprell i årets sesong. Spissen ble oppvokst i Belgia, men har landskamper for Angola. Forrige sesong spilte han under Ståle Solbakkens ledelse i den danske hovedstaden, og havnet på 4.plass på toppscorerlisten med tretten nettkjenninger. Simon Church ble hentet til The Valley i fjor sommer, men må kunne betegnes som en flopp etter bare tre scoringer fra spissplass. Church har strengt tatt aldri vært én notorisk måljeger, og jeg blir overrasket hvis han scorer mer enn ti mål denne sesongen. I januar ble Piotr Parzyszek hentet fra den den nederlandske klubben De Graafschap, men den høyreiste spissen fikk bare tre minutter spilletid i løpet av våren. Han banket inn mål på bestilling på nest øverste nivå i Nederland, og kanskje kan han bli en joker denne sesongen. Joe Pigott har gått gradene i Charltons eget akademi og skal ha scoret mål på bestilling på diverse ungdomslag. På seniornivå har han derimot aldri overbevist meg de gangene jeg har sett han, og jeg tviler på at han kommer til å spille noen stor rolle denne sesongen. Den som det er knyttet størst spenning til i angrepsrekken til The Addicks, er utvilsomt Reza Ghoochannejhad. Hans lange navn er en kommentators mareritt, men heldigvis benytter han som regel bare Reza. Han kom permanent til klubben fra Standard Liege i januar, men fikk ikke vist seg skikkelig frem utpå våren. Enkelte ganger kunne man derimot se at det var noe spesielt med den iranske spissen, og hans eneste mål denne våren kom i en viktig 1-0 seier borte mot Leeds United. Reza flyttet til Nederland fra Iran da han var fire år gammel, og representerte Nederland på diverse ungdomslandslag. I 2012 ble han invitert til å bli med Irans landslag av deres landslagstrener Carlos Queiroz, noe som han takket ja til. På det iranske landslaget har han bøttet inn mål, og han scoret kampens eneste mål da Iran slo Sør-Korea i VM-kvalifiseringen, og dermed sikret seg en plass i verdensmesterskapet. I sommer har han vært på tur til Brasil for å representere Iran, og der toppet han det hele med å score landets eneste mål i mesterskapet. Det blir spennende å se Reza igjen i Championship denne sesongen. 

Trener:
En del ble nok skuffet da Jose Riga ikke fortsatte som Charlton-sjef til tross for en flott jobb i løpet av våren, men ingen ble nok overrasket over at klubbens eier, Roland Duchâtelet valgte å erstatte han med enda en belgisk hovedtrener. Den høyreiste Bob Peeters vil nok stange i et par innbytterbuer denne sesongen, men spørsmålet er om han vil få suksess med et Charlton-lag som av mange blir dømt nord og ned. Peeters har en lang spillerkarriere i belgisk toppfotball, samt utenlandsopphold hos Charltons byrival Millwall og nederlandske Roda JC og Vitesse. I Belgia spilte han mesteparten av tiden for Lierse, men han var også innom toppklubben Racing Genk på tampen av karrieren. Da han ble hentet til Vitesse for litt over €6m, var han en av de dyreste belgiske spillerne gjennom tidene. I løpet av spillerkarrieren hadde han ikke alt for mange meritter å vise til, bortsett fra å bli ligamester med Lierse i 1997 og nederlandsk cupmester med Roda i 2000. Det han derimot kan vise til, er at han har spilt under mange interessante trenere. Han spilte under Eric Gerets i Lierse og Ronald Koeman i Vitesse. Man kan og nevne at han spilte under Dennis Wise i Millwall, men han har sannsynligvis lært mer av Gerets og Koeman, enn han gjorde av Wise. Etter spillerkarrieren jobbet han litt i markedsavdelingen til Lierse og hadde en del opptredener på belgisk TV. Etterhvert ble savnet av å være ute på treningsfeltet for stort, og da Michel Preud’homme ville ha han i sitt trenerteam hos AA Gent, kunne han ikke si nei. Foran 2010/11-sesongen erstattet han Glen De Boeck som manager i Cercle Brugge, og der gjorde han en fin hovedtrenerdebut. I de to første sesongene på Jan Breydelstadion gjorde de det meget bra, og lå hele tiden like bak “Play-off 1”. I belgisk toppdivisjon spiller man play-off på slutten av sesongen, hvor de seks øverste lagene møter hverandre i “Play-off 1”. I tillegg til imponerende resultater i ligaen, gikk Cercle Brugge helt til semifinalen i cupen i 2011. Dessverre fikk han en forferdelig start på sin tredje sesong som Cercle-sjef, og fikk sparken noen måneder ut i sesongen.

Bare dager senere overtok han som sjef i AA Gent, etter at Trond Sollied hadde fått sparken noen dager i forveien. Han skrev under på en kontrakt ut sesongen for klubben som han fikk sin trenerdebut hos, men dessverre fikk han ikke mye å juble for på Jules Ottenstadion. Bare to måneder etter at han ble ansatt som sjef, fikk han sparket på grunn av dårlige resultater. Da tok han nesten ett års pause fra managersirkuset før han valgte å si ja til Waasland -Beveren da de kom på banen i november 2013. Akkurat som ved Cercle Brugge, tok han over jobben etter at Glen De Boeck hadde blitt sparket. Her ble det ikke noe stor suksess, men takket være en fin sluttspurt klarte de unngå nedrykkskvalifisering, men mye av det skyldes muligens elendige lag bak dem på tabellen. I Europa League-kvalifiseringen som spilles mellom lagene på 7- og 14.plass på tabellen, havnet de på sisteplass i sin gruppe etter bare en seier på sine seks kamper. Til tross for ikke helt overbevisende prestasjoner, ønsket klubben fra like utenfor Antwerpen å fortsette samarbeidet med Peeters, men han valgte selv å gi seg som sjef på Freethiel. På hans første pressekonferanse som Charlton-sjef ga han uttrykk for at han hadde store planer for å gi ungguttene i klubben en sjanse til å skinne. Det lover nok veldig godt, for det har kommet opp flere spennende spillere fra Charltons akademi de siste sesongene. Samtidig vil det bli spennende å se om den eneste hovedtreneren i Championship som bruker snus kommer til å få suksess i sitt første forsøk som hovedtrener i engelsk fotball.

Overganger:
Det er litt vanskelig å bli helt klok på det som Roland Duchâtelet og Bob Peeters har foretatt se på overgangsmarkedet så langt i sommer. Det positive er at de har fått inn en del spennende fremover på banen som Franck Moussa, Johann Berg Gudmundsson og Igor Vetokele, men bakover på banen er det litt mindre imponerende signeringer. Andre Bikey er en artig type, men i mine øyne er ikke det typen man vil ha med seg i det som kan bli en tøff bunnstrid. Det samme gjelder Tal Ben Haim som jeg er litt usikker på om fortsatt holder dette nivået. Yoni Buyens kan vise seg å bli en god signering på midtbanen til The Addicks, men først og fremst må han takle overgangen til Championship. Det er det ikke alle som kommer fra belgisk fotball som gjør umiddelbart. På keeperplassen står de igjen med to unggutter, men sannsynligvis vil de hente inn en ny målvakt før sesongstart. I et intervju med Peeters tidliger i uken, ga han beskjed om at klubben hadde sikret seg en ny spiss, men han ville ikke nevne navn. Er det en posisjon de egentlig har nok spillere, er det nettopp på spissplass. I løpet av det siste året har Charlton mistet Ben Hamer, Dorian Dervite, Yann Kermorgant og Dale Stephens. Alle svært viktige spillere på dette Addicks-laget, og i mine øyne er London-klubben svekket sammenlignet med laget de hadde til rådighet foran forrige sesong.

Overgangsoversikt:
Inn: Zak Ansah (Arsenal), Yoni Buyens (Lån fra Standard Liege), Igor Vetokele (FC København), Franck Moussa (Coventry City), Andre Bikey (Panetolikos), Johann Berg Gudmundsson (AZ Alkmaar), Tal Ben Haim (Standard Liege), George Tucudean (Lån fra Standard Liege)
Ut: Dorian Dervite (Bolton Wanderers), Ben Hamer (Leicester City), Leon Cort, Cedric Evina, Bradley Pritchard, Jordan Cook, Mark Gower, Danny Hollands, Danny Green, Ade Azeez, Kevin Feely, Bradley Jordan, Andy Hughes (Kontrakt utløpt), Richard Wood (Rotherham United)

Treningskamper:
5.juli: Standard Liege – Charlton Athletic 2-0
6.juli: Sint Truiden – Charlton Athletic 0-0
12.juli: Welling United – Charlton Athletic 2-0
16.juli: Gibraltar XI – Charlton Athletic 1-5 (Vetokele x2, Harriott, Tucudean, Church)
19.juli: Atletíco Clube de Portugal – Charlton Athletic
22.juli: Ebbsfleet Town – Charlton Athletic
30.juli: Peterborough United – Charlton Athletic
2.august: Portsmouth – Charlton Athletic

Styrker/Svakheter:
Pluss:
+ Har muligens en meget målfarlig midtbaneduo i Johnnie Jackson og Yoni Buyens. 
+ Flere spennende spisser og dyktige vinger i Callum Harriott, Johann Berg Gudmundsson og Franck Moussa.
+ Kan sikre seg veldig gode spillere fra Standard Liege takket være deres eier Roland Duchâtelet.
Minus:
– Bob Peeters har ikke overbevist som hovedtrener. Det spørs om han har det som skal til for å lede Charlton til suksess. 
– Slik troppen er nå, er den ikke særlig imponerende, i tillegg til at den er svært sårbar med tanke på skader på nøkkelspillere. 
– Store utskiftninger på både keeperplass og midtstopperplass er langt fra optimalt. Kan slå dårlig ut. 

Vurdering:
Foran forrige sesong var det en del optimisme rundt The Valley, og det med god grunn. Denne sommeren tror jeg derimot at Addicks-fansen ikke bør ha for store forventninger. Det har blitt gjort store utskiftninger og spesielt bakover på banen har flere spillere forlatt klubben. Målvakt Ben Hamer og midtstopperne Dorian Dervite og Richard Wood må alle erstattes, og selv om det kan slå positivt ut dersom erstatterne er gode, vil det uansett føre til litt usikkerhet. Jeg synes ikke troppen til Charlton er spesielt imponerende, og skulle de være så uheldig å få noen skader på spillere som for eksempel Chris Solly, Johnnie Jackson og Michael Morrison vil de bli betydelig svekket. Fremover på banen har de flere spennende spillere,  men de har ingen garantister for tosifret antall mål. Skal Charlton overleve må en av deres mange spisser slå til, men det er jeg ikke overbevist om at de kommer til å gjøre. Derfor spår jeg dessverre en tøff sesong for The Addicks, og det vil overraske meg om det ikke blir en ny bunnstrid på London-klubben neste vår.

Spådom: 23.plass

Nordicbet gir 4,25 i odds på at Charlton Athletic rykker ned.