Kan spansk magi være det som skal til for å føre Boro til toppen av tabellen?

Klubbinfo
Lagnavn: Middlesbrough Football Club
Kallenavn: The Boro, Smoggies
Stiftet: 1876
Hjemmebane: Riverside Stadium (34,742)
Styreformann: Steve Gibson
Tabellplassering i fjor: 12.plass
Tabelltips forrige sesong: 16.plass
Årets spiller forrige sesong: George Friend

Vurdert av: Eirik Aase

Først av alt vil jeg gjerne si at jeg er en tilhenger av stabilitet på ledersiden, men jeg stiller meg likevel litt undrende over at Middlesbrough ikke hentet inn en ny manager i fjor sommer. Til tross for en flott start på sesongen 2012/13, var lagets elendige prestasjoner i siste halvdel av den sesongen av et såpass dårlig nivå, at det for meg var vanskelig å se hvordan det plutselig skulle snu over natten. I fra 1.januar og ut sesongen vant Boro bare tre kamper i ligaen, og de havnet bare fem poeng i fra nedrykk til League One ved sesongslutt. Dette til tross for at de hadde vært med i opprykkskampen ved juletider. Takket være sin høye status fra sine dager som spiller i Middlesbrough, fikk Mowbray likevel starte forrige sesong som Boro-sjef, og han brukte sommeren fornuftig. Inn ble rutinerte og gode spillere som Dean Whitehead, Kei Kamara, Albert Adomah og Jacob Butterfield hentet, og av spillerne som forsvant ut stadionporten var det ikke noen som hadde styrket laget noe særlig. Treningskampene ga inntrykket av at lagmoralen muligens var på vei oppover, ettersom de gikk ubeseiret gjennom hele sesongoppkjøringen, hvor de to siste treningskampene ga seire mot henholdsvis Rotherham United og Bordeaux. I første serierunde kom Leicester City på besøk, og et selvmål i første omgang ga Boro håpet om en drømmestart på sesongen. Dessverre snudde Leicester kampen med to raske mål i andre omgang, og dermed ble det et tap i åpningen. Vondt ble verre da de tapte 2-1 hjemme mot Accrington Stanley i ligacupens første runde, men i andre serierunde vant de borte mot Charlton Athletic. Etter den oppturen fulgte dessverre bare nedturer den neste tiden. Ingen av de åtte neste kampene ble vunnet, men hele seks av kampene endte uavgjort. Etter en storseier over Yeovil Town i begynnelsen av oktober, tapte de 3-2 borte mot Barnsley i den påfølgende kampen. Dette skulle vise seg å være Mowbrays siste kamp som Boro-sjef, for to dager senere var han ferdig på Riverside Stadium.

På dette tidspunktet lå Boro på en 16.plass med fire poeng ned til nedrykk. Det var med andre ord ikke fullstendig krise i klubben, men som fryktet klarte ikke Mowbray gjøre noe med den dårlige formen. Det så ikke ut til å være tegn på fremgang, og da var det en helt riktig avgjørelse å finne en ny mann til å lede Boro til nye høyder. Mark Venus var vikarierende manager i tre uker før Aitor Karanka ble ansatt i midten av november. Karanka startet med tap borte mot Leeds United, og bare en av de fem første kampene ble vunnet. Mot slutten av desember så det ut til at Boro-spillerne hadde fått en forståelse for Karankas tanker og filosofi, for da startet de en fin rekke med imponerende resultater. Fra 21.desember til 18.januar vant de fem av sine seks ligakamper, hvor den siste kampen endte uavgjort. I disse kampene slo de blant annet topplagene Burnley og Reading. Dessverre varte ikke formen lenger enn det, for plutselig glemte Boro hvordan man scorer mål. Fra de møtte Leicester City i slutten av januar, og frem til de tok turen til Hillsborough for å møte Sheffield Wednesday i begynnelsen av mars, scoret ikke Boro et eneste mål. De gikk av banen i syv kamper uten å score, og da Danny Graham til slutt fikk avsluttet måltørken, hadde de spilt i 12 timer og 14 minutter uten nettkjenning. Selv om dette høres helt forferdelig ut, skal det sies at hele fire av disse kampene endte 0-0, og to av kampene endte 1-0. Det var med andre ord ingen problemer med forsvarsspillet, og med litt mer marginer på riktig side kunne Boro fort ha vunnet flere av kampene.

Selv om de begynte å score igjen, bedret ikke formen seg noe betraktelig. Fire av de fem neste kampene endte uten seier, noe som førte til at Boro bare vant en av sine tolv kamper fra slutten av januar og frem til slutten av mars. Med åtte kamper igjen av sesongen lå de på en 15.plass med fjorten poeng ned til nedrykk, samt tretten poeng opp til kvalifiseringsplass. De lå i ingenmannsland og noen hadde nok allerede fokuset rettet mot neste sesong. Det hadde ikke spillerne, for de leverte noen imponerende kamper mot slutten av sesongen. Fire strake seire før påske minsket luken til kvalifiseringsplass betraktelig. Da vi koste oss med kvikk lunsj og solo på påskefjellet, hadde Boro plutselig bare seks poeng opp til Brighton & Hove Albion som lå på den viktige 6.plassen. Med fire kamper igjen å spille begynte enkelte å drømme om opprykk igjen, men de drømmene ble raskt knust da de tapte to strake kamper mot Millwall og Reading. I de to siste serierundene feiet de nedrykkstruede Barnsley og Yeovil Town av banen med henholdsvis 3-1 og 4-1. Dette ga i hvert fall en god følelse inn mot sommerferien, og nå spørs det om Karanka har gjort en fin jobb med Boro-laget i sommer. Forventingene er alltid store blant Boro-fansen, og den spanske hovedtreneren vil nok fort merke presset hvis han ikke leverer resultater utover høsten.

Keeper:
Det kryr av spillere på keeperplassen hos Middlesbrough for tiden, og det er knyttet stor spenning rundt hvilken målvakt som får æren av å være førstevalg mellom stengene denne sesongen. Forrige sesong hadde de tre keepere som fikk over ti kamper fra start i ligaen, og to av de er fortsatt i klubben. Jason Steele var den av de gjenværende målvaktene som fikk flest kamper i ligaen forrige sesong. Han startet seksten kamper for Boro, men fra og med slutten av november og frem til siste serierunde spilte han bare én kamp. Det er fortsatt en del usikkerhet rundt hvorfor Steele plutselig ble skjøvet helt ut i kulden av Aitor Karanka, og det blir interessant å se om han igjen kan bli førstevalg på Riverside Stadium denne sesongen. Steele kommer fra tettstedet Newton Aycliffe i Nord-Øst England. Han kom til Boro da han var 13 år gammel og har etterhvert jobbet seg opp på førstelaget. Han har spilt på de fleste aldersbestemte landslagene og i 2012 sommer fikk han prøve seg på Storbritannias landslag i forbindelse med de olympiske leker. Steele har nå blitt 23 år gammel og neste gang han skal vokte buret på et landslag, blir det på Englands A-landslag. I 2010 var han på utlån i Northampton Town, og der gjorde han sakene sine såpass bra at Boro valgte å satse på han som førstekeeper i sesongen 2010/11. Det var han frem til midtveis i forrige sesong, og han har allerede rundet hundre kamper for klubben. I sesongen 2012/13 voktet han buret i samtlige kamper, og han gjorde det på mesterlig vis. Ikke bare stakk han av med prisen for årets spiller og årets unge spiller i sin egen klubb, han ble også kåret til årets unge spiller av journalistene i Nordøst-England. I slutten av fjorårets sommervindu kom en rutinert gresk målvakt ved navn Dimitrios Konstantopoulos til klubben fra AEK Athen. Han hadde tidligere vært innom flere lag i engelsk fotball som for eksempel Cardiff City, Swansea City og Coventry City. At han skulle bli hentet inn som noe annet enn en reserve for Steele var utenkelig for meg, men det ble likevel ganske mange kamper på den rutinerte sisteskansen. Totalt fikk han tolv kamper fra start for rødtrøyene, og hovedtrener Aitor Karanka var såpass fornøyd med det han presterte i mål, at han forlenget kontrakten hans med ett år tidligere i sommer. Jeg ser ikke bort fra at Konstantopoulos blir førstevalg på Riverside Stadium denne sesongen.

I vår var Real Madrid-målvakten Tomás Mejias på lån hos Middlesbrough, men han fikk bare en kamp i Boro-trøyen. Den kampen var mot Sheffield Wednesday i mars, og Mejias spilte faktisk ganske bra til tross for at de tapte kampen 1-0. Grunnen til at det ikke ble flere kamper på den spanske målvakten, var fordi han fikk en finger ut av ledd under en treningsøkt. Til tross for at Mejias ikke fikk vist seg særlig frem denne våren, ble han likevel hentet permanent etter sesongslutt. Karanka kjenner selvsagt godt til Mejias fra sin tid i Real Madrid, og man skal ikke se bort fra at det blir en del spilletid på den 25 år gamle sisteskansen. I slutten av sesongen 2010/11 fikk han debutere på førstelaget til Real Madrid da Jose Mourinho valgte å hvile Iker Casillas i en hjemmekamp mot Getafe. Han kom innpå med ti minutter igjen å spille i kampen som endte med 4-0 seier til Real Madrid. I løpet av hans tid i Spania har han vært med på å vinne La Liga, Copa del Rey og Segunda División B med henholdsvis Real Madrid og Real Madrid Castilla. Kanskje får han mer å juble for i Nordøst-England? Den siste målvakten Boro har til rådighet er Connor Ripley. Han er sønn til den tidligere Blackburn Rovers-spilleren Stuart Ripley. Han debuterte for førstelaget til Boro allerede i 2011, men har bare fått to kamper. Forrige sesong var han på lån hos den svenske Superettan-klubben Östersund, og jeg ser ikke bort fra at han reiser ut på et nytt låneopphold denne sesongen.

Forsvar:
På venstrebacken til Boro er det liten tvil om hvem som kommer til å starte mot Birmingham City i første serierunde. George Friend var soleklart førstevalg på venstrebacken forrige sesong, og spilte meget bra på backen. Han er høy og god i luftrommet, og samtidig overraskende flink med ballen i beina. Det fikk man blant annet se da han sendte Middlesbrough i ledelsen mot Queens Park Rangers tidligere i vår. Friend startet sin karriere i den lille klubben Exeter City og der spilte han en viktig rolle da de rykket opp til League Two etter å ha slått Cambridge United på Wembley. Wolverhampton Wanderers fikk da øye på den da 21 år gamle venstrebacken, og turen gikk dermed videre til Molineux. Dessverre ble det lite spilletid for ulvene og Friend ble nødt til å reise ut på lån til Millwall, Southend United og Scunthorpe United, før han i 2010 ble leid ut til gamleklubben Exeter City. Det så lenge ut som om han skulle gå permanent til gamleklubben, men så kom Doncaster Rovers på banen. De mente Friend var god nok for Championship og tok sjansen på han. Der ble han førstevalg i forsvarsrekken til Donny, og i sin andre sesong på Keepmoat bar han kapteinsbindet, samtidig som han stakk av med prisen for årets spiller etter sesongslutt. Da Doncaster rykket ned til League One i 2012 forlot Friend klubben til fordel for Middlesbrough. Han ble umiddelbart en suksess på Riverside Stadium og lagkameratene kåret han til årets spiller etter at debutsesongen var unnagjort. Forrige sesong viste han at de gode prestasjonene i debutsesongen ikke var noen tilfeldighet, og i tillegg til storspill på backen, scoret han også tre mål. Det er liten tvil om at Boro har en av de bedre venstrebackene i ligaen denne sesongen. Forrige sesong var det midtstopper Ben Gibson som måtte steppe inn på venstrebacken de gangene Friend ikke spilte, men denne sesongen kan det være Andy Halliday som gjør det. Han har vært i klubben siden 2010, men forrige sesong var han på lån i Blackpool.

På stopperplass har Aitor Karanka svært mange spillere å velge mellom. Forrige sesong var det Jonathan Woodgate som fikk flest kamper, og sannsynligvis vil det bli mye spilletid på han i år også, så fremt han klarer holde seg skadefri. Det er nemlig bekymringsverdig at ingen midtstoppere i Boro startet mer enn 24 kamper på stopperplass forrige sesong. Med såpass store skadeproblemer og utskiftninger i en så viktig posisjon, er det nesten utrolig at Boro ikke hadde mer enn femti baklengsmål. Woodgate er født og oppvokst i Middlesbrough, men rakk aldri å debutere på førstelaget til Boro før han forlot klubben til fordel for Leeds United da han var 16 år gammel. Etter storspill på Elland Road med Leeds, og senere Newcastle United, ble han hentet til selveste Real Madrid for rundt £13m. Allerede på dette tidspunktet var han svært skadeplaget, og det skulle faktisk gå et helt år før han fikk sin debut for den spanske giganten. Totalt fikk Woodgate bare fjorten kamper for Real Madrid og hans eneste scoring kom tilfeldigvis mot Rosenborg i Champions League. Etter å ha vært på et sesonglangt lån hos Middlesbrough i  sesongen 2006/07, gikk han permanent til barndomsklubben i den påfølgende sesongen. I ettertid ble Real Madrids signering av Woodgate kåret til det dårligste kjøpet i det 21. århundre av leserne til den spanske avisen Marca. Etter halvannet år på Riverside Stadium, ble han solgt til Tottenham Hotspur. Der var han frem til 2011 da turen gikk videre til Stoke City, før ringen ble sluttet med overgang til Middlesbrough igjen for to år siden. Siden han returnerte til Boro har han vært i stand til å spille halvparten av kampene i begge sesongene, men det er strengt tatt ikke bra å ha en midtstopper som går glipp av såpass mange kamper på grunn av skade. Spilleren som fikk nest flest kamper på stopperplass etter Woodgate, er akademiproduktet Ben Gibson. Han har nå blitt 21 år gammel og fikk sitt store gjennombrudd for Boro forrige sesong. Gibson kom til klubben allerede da han var tolv år gammel, og er blant annet nevøen til styrformann Steve Gibson. Foran forrige sesong hadde han bare to kamper på Boro sitt førstelag, men i sesongen 2012/13 imponerte han på utlån hos Tranmere Rovers. Han er relativt høy, men forrige sesong slet han litt i luften, og det er ikke bra når man er midtstopper i Championship. Forhåpentligvis har han fått gjort noe med det i løpet av sommeren, for ellers er han en knakende god forsvarsspiller. Disse to stopperne skal konkurrere med Rhys Williams, Daniel Ayala, Seb Hines og Christian Burgess om stopperplassene. Daniel Ayala ble først hentet på lån fra Norwich City i fjor høst, men ble hentet permanent til klubben i januarvinduet. Han fikk totalt 17 kamper forrige sesong og takket være sin dyktighet i duellspillet scoret han 3 mål. Rhys Williams ble hentet til klubbens akademi fra Australia da han var 17 år gammel. Han har nå vært i klubben i ni år og fått rikelig med spilletid de fem siste sesongene. Forrige sesong pådro han seg en skade i januar som holdt han ute resten av sesongen, og som også førte til at han gikk glipp av VM-sluttspill med Australia. Seb Hines er også et akademiprodukt, men også han har slitt litt med skader. Christian Burgess var i akademiet til Arsenal, men da han ikke fikk fortsette der prioriterte han studier. Samtidig som han gikk på universitetet i  Birmingham, prøvespilte han for Boro. Der imponerte han såpass mye at han ble hentet til Nordøst-England. Forrige sesong var han på lån hos Hartlepool United, men det spekuleres i om at han muligens kan få sitt gjennombrudd på Boro sitt førstelag denne sesongen.

Midtbane:
Sentralt på midtbanen til Boro finner vi flere herlige spillere. Den jeg har mest sansen for er utvilsomt Grant Leadbitter. Midtbanekrigeren er faktisk Sunderland-supporter og startet karrieren i naboklubben, før han ble hentet av Ipswich Town tilbake i 2009. Der fikk han over hundre ligakamper og overtok etterhvert kapteinsbindet i klubben. For to år siden valgte han å forlate traktorguttene til fordel for Middlesbrough da hans kontrakt gikk ut. Allerede i debutsesongen i Boro imponerte han og spilte nesten samtlige kamper i ligaen. Forrige sesong hevet han prestasjonene enda et hakk, og var i mine øyne en av de mest undervurderte midtbanespillerne i Championship. Han kjempet tilbake ballen mesterlig, satte i gang angrep, leverte fantastiske dødballer og viste i tillegg en målfarlig side av seg selv. Totalt ble det hele seks mål og ni målgivende pasninger på Leadbitter forrige sesong, men det skal nevnes at flere av scoringene kom på straffespark. En annen midtbanespiller som kan levere varene fremover på banen er Jacob Butterfield. Han ble hentet fra Norwich City like før overgangsvinduet stengte i fjor sommer. Han setter ofte fart fremover med ballen fra sin midtbaneposisjon, men han har også blitt brukt litt på kanten for Boro. Der har han imponert med flotte innlegg, og man skal ikke se bort fra at han blir brukt litt overalt denne sesongen også. I skrivende stund har Boro også to skikkelige krigere som de kan bruke sentralt på banen i Dean Whitehead og Richard Smallwood. Begge jobber utrettelig gjennom hele kampen og gir aldri motstanderen tid med ballen. De er faktisk så hardtarbeidende at de fint kunne bli brukt i en Duracell-reklame når de senere legger opp som fotballspillere. Det eneste negative med de to er at de er relativt like i spillestilen, og derfor spørs det om det er plass til begge på banen samtidig. Det positive med det er selvsagt at man da har ekstra god dekning på midtbanen. Dean Whitehead kom til klubben fra Stoke City i fjor sommer, men imponerte ikke noe spesielt i sin debutsesong på Riverside Stadium. Richard Smallwood har gått gradene i klubbens akademi, men i vår var han med på å rykke opp til Championship med Rotherham United. De ville gjerne hente han permanent etter sesongslutt, men Smallwood ønsket å kjempe om en plass på førstelaget til Boro. Det vil ikke overraske meg om Smallwood blir en viktig brikke på midtbanen til Boro denne sesongen. En siste spiller som jeg er nødt til å nevne sentralt på midtbanen til Boro er 18 år gmale Bryn Morris. Han har haugevis med landskamper for diverse ungdomslandslag, og debuterte på førstelaget til Boro allerede i sesongen 2012/13. Det har bare blitt to kamper på førstelaget til Boro for Morris, men man sitter med følelsen av at han kanskje er det neste store fra Boros imponerende akademi.

Når det kommer til vingene, er det ikke mange lag i Championship som kan skryte over å ha bedre spillere enn Middlesbrough. Med Mustapha Carayol og Albert Adomah på hver sin kant, har de spillere som kan finne på ting helt på egenhånd. Mustapha Carayol gikk rett fra League Two til Championship for to år siden, og den overgangen var aldri noen problem for den gambiske spilleren. Dessverre ble store deler av debutsesongen i Boro ødelagt av skader, og skadene holdt seg ikke borte forrige sesong heller. Etter å ha spilt en viktig rolle frem til mars måned, pådro han seg en alvorlig skade i en kamp mot AFC Bournemouth som muligens holder han ute i starten av den nye sesongen. Det er skikkelig synd for Boro og for alle andre som følger Championship tett. Med sin herlige teknikk og dribleferdigheter er det vanskelig å ikke bli begeistret, og han scoret hele åtte mål forrige sesong, til tross for at han gikk glipp av nesten en tredjedel av kampene. På motsatt side finner vi en enda bedre spiller i Albert Adomah. Den ghanesiske vingen har i sommer representert landet sitt i VM i Brasil, hvor han fikk et lite innhopp da Ghana tapte 2-1 mot USA. Han kom til klubben i fjor sommer etter at Bristol City hadde rykket ned til League One, og Boro skal ha gitt opp mot £1m for å hente han til Riverside Stadium. Adomah ble Boros toppscorer med tolv mål og hadde i tillegg seks målgivende pasninger. I likhet med Carayol er også Adomah en meget driblesterk spiller, og han er spesialist på raske kontringer. Hadde det ikke vært for at Adomah kan ha et svært lavt bunnivå, hadde jeg ikke vært i tvil om at han ville vært god nok for Premier League. I sommer har flere klubber vist interesse for hans tjenester, men forhåpentligvis vil han fortsette i Boro denne sesongen også. I tillegg til disse to er man nødt til å trekke frem Emmanuel Jorge Ledesma og Adam Reach. Førstnevnte er en spiller jeg har stor sans for. Han kan brukes på begge sidene, jobber hardt begge veier, og best av alt er det faktum at han har en drøy skuddfot. Flere ganger forrige sesong klemte han til med noen skikkelige perlescoringer, både på førstelaget og reservelaget. Han avsluttet sesongen med to mål i siste serierunde, og jeg ser ikke bort fra at han tar med seg den opplevelsen inn i den nye sesongen. Adam Reach har også en god skuddfot, men forrige sesong var han på lån hos Shrewsbury Town og Bradford City. Jeg tror ikke han spiller noen stor rolle for Boro denne sesongen heller.

Angrep:
Tidligere i år opplevde Boro-fansen at laget deres gikk over tolv timer uten scoring, og derfor er det ingen overraskelse at fansen ønsker at klubben skal hente inn bedre spisser foran den nye sesongen. Det har Aitor Karanka tatt til etterretning, noe som førte til at den spanske spissen Enrique García Martínez ble hentet for noen uker siden. Han er kanskje best kjent som Kike, og er en knalltøff spiss som kommer til å gi flere forsvarspillere juling denne sesongen. Han skal være dyktig til å finne seg rom i feltet, samtidig som han er en meget god avslutter. Tidligere i år fikk han tilnavnet “Segundas Diego Costa”, og det gjør i hvert fall meg spent på hva man kan forvente av den tidligere Real Murcia-spissen. Det var bare en spiller på det nest øverste nivået i Spania som scoret flere mål enn hans 23 nettkjenninger forrige sesong. Boro skal ha gitt opp mot £3m for den spennende spissen, noe som ikke akkurat er lite penger i Championship. Karanka vet dog veldig godt hva han får fra Kike, ettersom han har jobbet med han da han var trener for spanske ungdomslandslag. Luke Williams har gått gradene i akademiet til Boro, men ikke fått sitt gjennombrudd på førstelaget enda. I vår var han på lån i Hartlepool, og jeg blir ikke overrasket dersom han blir leid ut igjen. Curtis Main fikk spilletid i nesten halvparten av Boros kamper forrige sesong, men startet bare syv ganger. Han scoret bare ett mål, og for å være helt ærlig, har det sett ut som om han hører hjemme på et mye lavere nivå enn Championship. Jeg er usikker på om den sterke spissen kommer til å få mye spilletid denne sesongen, men jeg er ganske sikker på at han ikke kommer til å løfte laget noe særlig. Kei Kamara er den siste spissen i troppen, og han kan faktisk ha noe å fare med på dette nivået. Han ble hentet fra Sporting Kansas City i fjor sommer, men scoret bare fire mål til tross for at også han spilte i halvparten av Boros kamper. Han har en unik evne til å komme til mange målsjanser, men dessverre skorter det litt foran mål. Kamara er kanskje best kjent for å stå for kanskje tidenes bom da han spilte for Sporting Kansas City. Den kan du se her. Tidligere i sommer klagde han på Boro for å ikke hjelpe han da han fikk Malaria, noe som gjorde han mindre populær blant Boro-fansen. Mange tror nok at Kamara er ferdig i Boro, men Karanka har gitt beskjed om at han er med i planene for den nye sesongen. Så gjenstår det å se om han kan levere varene, eller om vi får nye Youtube-høydepunkt fra Kamara denne sesongen.

Trener:
Etter lang tid med dårlige resultater, ble ikke overraskende Tony Mowbray sparket i oktober i fjor. Steve Gibson følte ikke at det var noen passende kandidater i England ved det tidspunktet, og rettet søkelyset utover på kontinentet. Etter nesten tre uker uten resultat i managerjakten, fant de til slutt gull i Aitor Karanka. Den spanske treneren har en stor spillerkarriere bak seg, og har allerede opplevd mye interessant innenfor treneryrket. Den 40 år gamle spanjolen ble født og oppvokst i Vitoria som ligger i Baskerland. Der spilte han sin ungdomsfotball for byens store fotballag og Karankas store favorittlag, Deportivo Alaves. I året han fylte 19, valgte han å forlate byens fotballag, for å bli med Athletic Bilbao. Ett år senere debuterte han for førstelaget i La Liga under Juup Heynckes ledelse, og i de tre påfølgende sesongene spilte han nesten det som gikk an å spille, og fikk over hundre kamper for den baskiske storklubben. I 1997 hadde Heynckes forlat Athletic for å prøve seg som trener for hovedstadslaget Real Madrid, og han ønsket å ta med seg Karanka i bagasjen. Det ønsket Karanka også, og de fem neste sesongene ble tilbrakt på Santiago Bernabeu. I Real Madrid var han langt fra førstemann på blokken når Heynckes skulle ta ut laget, men han klarte likevel skrape sammen nesten hundre kamper for hvittrøyene. Blant disse var over tretti av kampene i Champions League, og du kan trygt si at han fikk oppleve en del under sin tid i hovedstaden. Han var med på å vinne Champions League i 1997/98, 1999/00 og 2001/02, samtidig som han var med å bli seriemester i Spania i sesongen 2000/01. Det er ikke mange managere på balløya som kan skryte over å ha tre vinnermedaljer fra Champions League hjemme i premieskapet. I 2002 returnerte han til Athletic Bilbao, hvor han fikk fire sesonger før han bestemte seg for å prøve ut nye eventyr i USA med Colorado Rapids. Til tross for en imponerende karriere, fikk Karanka bare en landskamp, og det var i en kvalifiseringskamp mot Armenia i 1995.

To år etter at Karanka la skoene på hyllen, gikk veien videre til treneryrket. Hans første arbeidsoppgave var å lede det spanske U16-landslaget. Etter to år i den jobben, ble han hentet til Real Madrid av selveste Jose Mourinho foran sesongen 2010/11. Han fikk jobben som assistenttrener, og fikk i oppgave å ta seg av alt fra pressekonferanser foran enkelte kamper, til å bestemme hvilke unge spillere som skulle få prøve seg på førstelaget. Da Jose Mourinho sammen med flere andre spillere ble utestengt i en kamp i Champions League på grunn av at de med vilje hadde pådratt seg gule kort, fikk Karanka lov til å lede laget i deres siste gruppespillkamp mot Auxerre. Dette var hans første forsøk som hovedtrener, og det har tydeligvis gitt mersmak. Kampen ble vunnet hele 4-0, og takket være en hovedtrener som ikke akkurat unngår problemer, fikk han flere kamper som vikarierende hovedtrener i Real Madrid. I løpet av tiden i Madrid var Karanka med på å vinne både ligaen og cupen, men i fjor sommer var det slutt. Mourinho reiste til London for å bli ny sjef på Stamford Bridge, og Carlo Ancelotti tok med seg egne folk til støtteapparatet. Dette førte til at Karanka måtte gi seg i Real Madrid, men noen måneder senere tok han altså over Boro. Der har han gjort sakene sine forholdsvis bra, og har både opplevd å mure igjen bakover på banen, og slite med å score fremover på banen. Hvis han klarer bygge videre på det gode forsvarsspillet, men gjøre noe med den planløse angrepsspillet, kan det fort bli en spennende sesong for de trofaste Boro-supporterne på Riverside Stadium.

Overganger:
I skrivende stund har det ikke skjedd alt for mye på overgangsfronten hos Boro. Det viktigste så langt er signeringen av Kike, og det kan vise seg å være et skikkelig kupp, til tross for at de ga en del penger for han. Ut fra det jeg har hørt om han, samt det han har vist på trening og treningskamper så langt, tror jeg han kan få det bra til i Championship. For uten om han, har også Tomas Mejias kommet inn. Jeg er usikker på hvor viktig rolle han kommer til å få denne sesongen, og ser ikke på han som en skikkelig forsterkning. Ut har man ikke mistet noen av stor betydning, selv om Lukas Jutkiewicz er mer enn god nok for dette nivået. Han var uansett ikke tiltenkt en rolle på laget til Karanka, og derfor ser jeg ikke på de som svekket av den grunn. Boro kommer nok til å gjøre en del ting før overgangsvinduet stenger, og enda en ny spiss bør være høyt på listen.

Overgangsoversikt:
Inn: Tomas Mejias (Real Madrid), Kike (Real Murcia)
Ut: Stuart Parnaby, Lewis Sirrell, Birger Meling, Jake Fowler, Cameron Park, Matthew Waters (Kontrakt utløpt), Jayson Leutwiler (Shrewsbury Town), Frazer Richardson (Rotherham United), Lukas Jutkiewicz (Burnley)

Treningskamper:
12.juli: Tirgu Mures – Middlesbrough 1-4 (Williams x2, Fewster, Burgess)
16.juli: Lucena – Middlesbrough 1-0
19.juli: Real Linense – Middlesbrough 0-4 (Tomlin, Fewster, Williams, Leadbitter)
21.juli: Atletico Club Portugal – Middlesbrough 0-5 (Kike x2, Fewster x2, Friend)
26.juli: Rochdale – Middlesbrough
30.juli: Hartlepool – Middlesbrough
2.august: Middlesbrough – Villarreal

Styrker/Svakheter:
Pluss:
+ God bredde i de fleste posisjoner. 
+ To av ligaens beste vinger i Albert Adomah og Mustapha Carayol.
+ Flere målfarlige spiller i troppen som Kike, Lee Tomlin, Grant Leadbitter, Albert Adomah, Mustapha Carayol osv.
Minus:
– Store skadeproblemer i midtforsvaret. Ser ikke bort fra at det vil fortsette i den kommende sesongen. 
– I skrivende stund liten bredde på topp. Sårbare dersom Kike blir skadet. 
– Disiplin. Forrige sesong fikk de hele ni røde kort. Syv av dem kom etter at Karanka ble ansatt.  

Vurdering:
Av lagene som har blitt presentert frem til nå, er det ikke mange jeg tror kan melde seg på i toppen av tabellen. Fra og med Middlesbrough av, tror jeg resten av lagene som blir presentert har det som skal til for å kjempe i toppen av tabellen dersom ting klaffer. Det sier litt om hvor jevnt jeg tror det kommer til å bli i toppen av tabellen denne sesongen, men også litt om hvor utrolig vanskelig det er å plassere lagene oppover på tabellen. Boro er laget som ender opp med den siste plassen av de antatt bedre lagene i ligaen. Dette fordi jeg ikke er helt overbevist av Karanka som sjef, til tross for en god avslutning på sesongen, men først og fremst på grunn av usikkerheten bakover på banen. De har flere målvakter som alle sannsynligvis vil få litt spilletid, og jeg har mer troen på en solid førstekeeper som sørger for ro i de bakre rekker. På stopperplass var det store skadeproblemer forrige sesong, noe som førte til mye utskiftninger på stopperplass. Når det er de samme skadeplagede spillerne på stopperplass denne sesongen også, tror jeg ikke det problemet forsvinner i løpet av sommeren. Skulle de derimot løse disse problemene på en eller annen måte, er det det mye positivt med dette Boro-laget. Deres herlige vinger og mange målfarlige spillere kan skape store problemer for et hvert lag, og spissen Kike kan helt klart bli en stor suksess i Championship. Jeg ender opp med å plassere Boro på en 14.plass, men tror muligheten for å blande seg inn i toppen er større enn en bunnstrid for Karankas mannskap.

Spådom: 14.plass