De har ventet lenge nå, men kanskje kan dette være sesongen hvor Forest tar turen opp til Premier League?

Klubbinfo
Lagnavn: Nottingham Forest Football Club
Kallenavn: Forest, The Reds
Stiftet: 1865
Hjemmebane: City Ground (30,615)
Styreformann: Fawaz Al-Hasawi
Tabellplassering i fjor: 11.plass
Tabelltips forrige sesong: 5.plass
Årets spiller forrige sesong: Andy Reid

Vurdert av: Eirik Aase

Det ble en veldig spesiell sesong for Forest-fansen i fjor. Over lang tid har de blitt regnet med helt i toppen av tabellen, men gang på gang feiler de. Etter at den ambisiøse Fawaz Al-Hasawi og hans familie kjøpt opp klubben for to år siden, har forventningene blitt enda større på City Ground. De har investert mye penger i spillermateriell, men av en eller annen grunn fungerer det ikke helt. Billy Davies hadde tidligere feilet to ganger i play-off med Forest, men ble på ny ansatt som Forest-sjef på tampen av sesongen 2012/13. Han fikk da en drømmestart med ti kamper på rad uten nederlag, men avslutningen på sesongen var lite imponerende. De vant bare en av sine åtte siste kamper, og havnet ett fattig poeng bak den viktige 6.plassen. I stedet for å sitte i sofaen og synes synd på seg selv, brukte Forest sommeren til å bygge et enda sterkere lag foran den kommende sesongen. Jamie Mackie, Jack Hobbs, Kelvin Wilson, Gonzalo Jara, Djamel Abdoun og ikke minst Jamie Paterson ble hentet inn på overgangsmarkedet, og etterhvert kom Nathaniel Chalobah og David Vaughan på lån. Mannskapet var utrolig sterkt og Forest hadde nok utvilsomt en av de beste troppene i hele ligaen,  og det så ut som de skulle få det til på banen også. I løpet av sesongoppkjøringen tapte de ikke en eneste av sine syv kamper, noe som var imponerende selv om motstanden kanskje ikke var all verden. I første serierunde tok de en fin 1-0 seier hjemme mot Huddersfield Town, før de klemte til med en litt heldig, men meget sterk 1-0 seier borte mot Blackburn Rovers. Etter at de feide Bolton Wanderers av banen med 3-0 i tredje serierunde, lå de helt på toppen av tabellen. Ekspertene var på det tidspunktet ganske overbevist om at dette faktisk kunne bli en bra sesong for Forest. 

Etter sesongens første nederlag borte mot Wigan Athletic i femte serierunde, rullet Forest-lokomotivet videre mot Premier League. I løpet av de syv neste ligakampene tapte de ikke en eneste gang, og hvis du tar med treningskampene, hadde rødtrøyene bare ett tap på de nitten siste kampene på det tidspunktet. Dessverre falt prestasjonene til Forest i takt med kvikksølvet i gradestokken utover høsten. Fra midten av oktober og frem til begynnelsen av desember vant de bare en av syv kamper, men til tross for det lå de fortsatt på en kvalifiseringsplass i desember. Om det var julestemningen eller Billy Davies tordentale som gjorde susen etter denne dårlige perioden er vanskelig å si, men fra og med desember av ble Forest bare sterkere og sterkere. De gikk først ubeseiret gjennom de seks serierundene i desember, før de nådde en slags formtopp i januar. Målene rant plutselig inn, og lag som Blackburn Rovers og Watford ble begge sendt hjem fra City Ground med fire baklengsmål i bagasjen. Verre gikk det for selveste West Ham United som møtte Forest i 3.runde av FA Cupen. Sam Allardyce valgte å gå for et svært svekket lag til den kampen, og de stakkars ungguttene som ble sendt ut på City Ground, kommer nok ikke til å glemme den kampen med det første. Jamie Paterson scoret sitt første mål for klubben i 5-0 seieren over The Hammers, og som om ikke det var nok, så fikset han like så greit en hattrick i løpet av den kampen. Nettopp Paterson ble en viktig mann utover våren, og gang på gang løftet han Forest-laget gjennom sine flotte dribleraid og sin fantastiske evne til å time løpene inn i boksen. Den lange rekken med kamper på rad uten tap i ligaen endte på fjorten, og i FA Cupen ble de slått ut i 5.runde av Sheffield United.

Det første tapet i ligaen i 2014 kom borte mot Burnley i slutten av februar. På dette tidspunktet så jeg på det som en selvfølge at Forest kom til å være med i opprykkskampen helt til siste serierunde, og kanskje kunne de til og med snike seg inn på en direkte opprykksplass. Det var tross alt ikke mer enn fem poeng opp til Burnley på 2.plass før Forest tapte på Turf Moor. Overraskelsen var derfor enorm da Forest møtte veggen skikkelig utover våren. Plutselig tapte de syv kamper på rad, før hatoppgjøret mot erkerival Derby County sto for tur. The Rams hadde fått opp dampen under Steve McClaren og lå seks poeng foran Forest på tabellen før det prestisjetunge oppgjøret. Dessverre så det ikke ut som om Forest-spillerne var noe særlig motiverte til den kampen, for allerede til pause ledet Derby 3-0. Steve McClaren & Co ga seg ikke før det sto 5-0 på måltavlen, og Craig Bryson hadde da scoret tre ganger mot lagets argeste rivaler. Det gikk ikke lang tid etter kampen før manager Billy Davies fikk beskjed om at hans dager som Forest-sjef var over. Gary Brazil tok over ansvaret som vikarierende manager, men det ga heller ikke noen umiddelbar suksess. De fem neste kampene endte også med tap, deriblant to forsmedelige tap mot bunnlagene Charlton Athletic og Millwall. Først 19.april klarte Forest vinne en kamp igjen da Birmingham City kom på besøk på City Ground. Kampen endte med 1-0 seier til vertene, og da hadde de gått to måneder og tretten kamper uten en eneste seier. Etter seier mot Leeds United i neste kamp, avsluttet de sesongen med å bli knust av AFC Bournemouth før de tapte mot Brighton & Hove Albion i sesongavslutningen. De endte til slutt på en 11.plass med 65 poeng, og hadde da syv poeng opp til 6.plassen som ga kvalifiseringsplass. Med syv kamper igjen av sesongen ble Stuart Pearce ansatt som manager, men han ville ikke begynne i den nye jobben før etter sesongslutt. Det skal bli interessant å se om “Psycho” kan gjøre det som Billy Davies aldri klarte, nemlig å lede Forest opp til Premier League igjen.

Keeper:
Jeg havner nok ikke i trøbbel dersom jeg sier at Forest har den mest spennende målvakten i hele Championship. Karl Darlow slo gjennom på keeperplassen til Forest i sesongen 2012/13, og i løpet av det siste året har han gjennomført sin første fulle sesong som førstekeeper for rødtrøyene. Det må sies å ha vært en stor suksess, til tross for mange baklengsmål. Han imponerte stort med flotte redninger, imponerende reflekser og fantastiske igangsetting. Darlow gikk bare glipp av tre kamper forrige sesong, og er soleklart førstevalg foran Dorus de Vries i den kommende sesongen. Han var tidligere en del av akademiet til Aston Villa, men da han var 16 år gammel valgte Premier League-klubben å ikke ha han med videre. Keepertrener i Villa, Eric Steele, valgte da å anbefale han til Nottingham Forest. Fire år senere fikk han sin debut for skogvokterne, men det var først i fjor vår at han fikk sitt gjennombrudd på førstelaget. Førstekeeper Lee Camp ble skjøvet ut av klubben midtveis i sesongen og Darlow fikk da muligheten mellom stengene ut sesongen. Han fikk tjue ligakamper utover våren og imponerte stort. Denne sesongen fortsatte han sitt solide spill, og det er ikke for uten grunn at flere av de aller beste klubbene i Premier League har vist interesse for den 23 år gamle målvakten. Darlow er engelsk, men kan representere Wales ettersom hans bestefar er walisisk. Det ser likevel ikke ut til å være noe tema for Darlow som avslo muligheten til å bli med på det walisiske landslaget tilbake i 2013. Kanskje vil vi få se Forest-keeperen med tre løver på brystet om noen år. På benken til Forest finner vi Dorus de Vries. Han ble hentet fra Wolverhampton Wanderers i fjor sommer, og fikk bare tre kamper for Forest i sin debutsesong. Den nederlandske målvakten gikk så og si aldri glipp av en eneste kamp under sin tid i Swansea fra 2007 til 2011, og spilte en viktig rolle i deres opprykk til Premier League. I stedet for å vokte buret for svanene på øverste nivå, valgte han å forlate klubben til fordel for Wolves som også lå i Premier League på det tidspunktet. Det skulle vise seg å være en elendig avgjørelse og sisteskansen har faktisk vært reservekeeper helt siden den gangen. Jeg vil tro at de Vries fortsatt angrer litt på den avgjørelsen han tok sommeren 2011. Skulle det bli skadeproblemer på keeperplass, har Forest en spennende bulgarsk målvakt i bakhånd. Dimitar Evtimov har vært i klubben i tre år , og har flere ungdomslandskamper for Bulgaria.

Forsvar:
Hadde fotball dreid seg om å ha flest og beste midtstoppere, ville Forest hatt få problemer med å rykke opp fra Championship denne sesongen. De har en hel bråte med midtstoppere, og best av alt, de er skikkelig gode også. En av sommerens kanskje beste signeringer i Championship så langt, sto Forest for da de hentet Michael Mancienne fra Hamburg. Han er en av få engelske spillere som har tilbrakt de siste sesongene på øverste nivå i utlandet, men etter rundt femti ligakamper for den tyske storklubben valgte han å returnere hjem til England. Mancienne ble oppdaget av Chelsea under en kamp for Kingstonian da han var syv år gammel, og bare uken etter ble han hentet av London-klubben. Han gikk deretter gradene i akademiet til Chelsea før han debuterte for førstelaget i sesongen 2008/09. Før det hadde han vært på utlån til Queens Park Rangers og Wolverhampton Wanderers, I Wolves fikk han prøve seg som fast førstelagsspiller i Premier League, og det var mange som fikk øynene opp for han da ulvene sikret seg en ny sesong på øverste nivå. Sommeren 2011 valgte han å forlate Chelsea til fordel for Hamburg i tysk fotball, og der har han vært de tre siste sesongene. Det har blitt litt variabelt med tanke på spilletid, noe også skader skal ha en del av skylden for. I fjor sommer gjorde Forest en flott signering da de hentet Kelvin Wilson fra Celtic, men dessverre ødela skader hans comebacksesong på City Ground. Han startet de første kampene for Forest og imponerte med flott spill, men siden midten av september har han bare startet to kamper for skogvokterne. Wilson spilte flere sesonger i Forest før han gikk til Celtic i 2011, og i Skottland var han med på å vinne ligaen to ganger før han returnerte til East Midlands igjen. Danny Collins har bøttevis med erfaring fra Premier League og ble hentet til City Ground for to år siden, men også han fikk forrige sesong ødelagt av skader. Han fikk ikke spilt halvparten av Forest sine kamper forrige sesong, men da han først spilte, imponerte han med sitt tøffe spill. Collins returnerte fra skade før slutten av sesongen, og fikk en del kamper utover våren. Han har tidligere rykket opp til Premier League to ganger med Sunderland, og har store planer om å klare det en tredje gang denne sesongen.

Enkelte lag ville vært mer enn fornøyd med de tre første stopperne som jeg har nevnt, men Forest har enda flere stoppere i troppen. Jamaal Lascelles er en av Englands største talenter på stopperplass, og toppklubbene i Premier League sirkler rundt han som en gjeng med gribber. Han er født og oppvokst i Derby, men har gått gradene i akademiet til Nottingham Forest. Allerede ett år før han hadde debutert på førstelaget til Forest, skal klubben ha avslått et svært lukrativt tilbud fra Arsenal. De skulle være villige til å gi opp mot £5m for Lascelles tjenester, dog selvsagt betalt ned over flere år, samt avhengig av hvor god Lascelles vil bli. Forest sa uansett nei, og det er nok fansen svært fornøyd med. Lascelles debuterte på førstelaget i januar i fjor, da Forest tapte 2-0 mot Burnley under Steve Cotterills ledelse. Han er 1,89 meter høy og har en fantastisk evne til å komme først på ballen i hodedueller. Denne evnen har gjort han til en svært farlig spiller på offensive dødballer. Lascelles har potensiale til å nå svært langt, og det blir spennende å se om han fortsetter som juvel i Forest-forsvaret, eller velger å bli stallfyll i en toppklubb i Premier League. Jack Hobbs ble hentet på lån fra Hull City i fjor sommer, og etter imponerende spill i fjor høst, ble lånet gjort permanent i januarvinduet. Han skrev under på en kontrakt som strekker seg frem til 2018, men dessverre pådro han seg en skade like etterpå, som holdt han ute av spill resten av sesongen. Hobbs ble hentet til Liverpool da han var 16 år gammel, og fikk faktisk et par kamper for storklubben fra Merceyside. Siden den gang har han vært med på å rykke opp til Championship med Leicester City, og til Premier League med Hull City. Sist, men ikke minst, er jeg nødt til å trekke frem nysigneringene Louis Lang og Roger Riera. Begge er to talentfulle forsvarsspillere som ble hentet fra henholdsvis Sunderland og Barcelona denne sommeren. Spesielt Riera er en spennende spiller som med sin høyde er vanskelige å møte i hodedueller, samtidig som han er meget god med ballen i beina. Han var kaptein på U19-laget til Barcelona, og nå skal han prøve seg i engelsk fotball.

På høyrebacken til Forest finner vi Eric Lichaj, Jack Hunt og Greg Halford. Eric Lichaj er nok best kjent for det norske folk fra hans tid i Premier League med Aston Villa, men i fjor sommer ble han hentet til City Ground av daværende manager Billy Davies. Han gikk gradene i Aston Villas akademi etter å ha blitt hentet fra USA da han var 17 år gammel. Han er en stødig back i forsvar, men tilfører ikke så mye fremover på banen. Han har ti landskamper for det amerikanske landslaget, men drømmen om en plass i VM-troppen denne sommeren brast etter at han i likhet med så og si alle forsvarspillerne i Forest, pådro seg en skade som ødela sesongavslutningen. Jack Hunt har blitt hentet på lån fra Crystal Palace frem til januar, og kan være en god mann å ha på backen. Han har flere sesonger i Huddersfield Town i bagasjen, og var en svært viktig bidragsyter da The Terriers rykket opp til Championship i sesongen 2011/12. Greg Halford er først og fremst høyreback, men grunnet sin høyde kan han også bekle en midtstopperplass uten problemer. Midtveis i forrige sesong hadde Forest store problemer på spissplass, noe som førte til at Davies valgte å bruke Halford som spiss. Jeg må innrømme at jeg humret litt da jeg så lagoppstillingen foran deres kamp mot Queens Park Rangers i romjulen, og så at han skulle starte alene på topp. Humringen forsvant imidlertid fort da Halford klemte til med scoring etter en halvtime. Som om ikke det var nok scoret han i de to neste ligakampene også, men etterhvert ble han flyttet bakover på banen igjen. Halford er kjent for å havne litt på kant med sine managere, noe som ble spesielt tydelig da han spilte under Mick McCarthy i Wolves. Det blir interessant å se om han klarer samarbeide med klubbens nye manager, Stuart Pearce. På venstrebacken er det flere dyktige spillere som Danny Fox og Dan Harding, men det er spesielt Chris Cohen jeg ønsker å trekke frem fra den posisjonen. Han ble hentet fra Yeovil Town tilbake i 2007, og har siden den gang spilt over to hundre ligakamper for Forest. Ikke bare er han stødig bakover på banen, men hans offensive bidrag er helt fantastiske. Han har noen utmerkede innlegg og en herlig innsats. Han startet forrige sesong på fantastisk vis, og var en av ligaens beste spillere frem til han pådro seg en alvorlig skade i november, som viste seg å holde han ute resten av sesongen. Han er fortsatt ikke tilbake fra den skaden, men har allerede fått kapteinsbindet av manager Stuart Pearce. Cohen spilte tidligere på midtbanen, og Pearce skal være usikker på om han kommer til å bruke Cohen på backen eller midtbanen. Dan Harding ble hentet fra Southampton for to år siden, men fikk bare tretten kamper fra start forrige sesong. Danny Fox ble hentet på lån fra Southampton i januar, og etter sesongslutt ble avtalen gjort permanent. Han var en av de viktigste bidragsyterne da Southampton rykket opp til Premier League i sesongen 2011/12, og hadde blant annet hele tretten målgivende pasninger den sesongen.

Midtbane:
Det er ikke mange lag i Championship som har mer kvalitet sentralt på midtbanen enn det Forest kan vise til. De har Andy Reid som muligens er ligaens beste spiller med ball i beina, Henri Lansbury som jobber knallhardt og ikke står tilbake for mange i midtbanespillere i denne ligaen og nå har også David Vaughan blitt hentet permanent. Andy Reid har lenge blitt ertet av motstanderfansen for å ha et par kilo ekstra på kroppen, men strengt tatt er det bare misunnelse. Det den mannen leverer fremover på banen når han får ballen i føttene, er flere hakk over hva man kan forvente fra en spiller i Championship. Han har en venstrefot som nærmest burde blitt stilt ut på National Football Museum i Manchester når han etterhvert kommer til å legge opp som fotballspiller. Med den kan han åpne hvilket som helst forsvar i Championship, og samtidig utfordre målvaktene med ypperlige langskudd. Han er faktisk såpass god på dette nivået at det av og til kan ødelegge angrepsspillet til Forest. Spillerne er nemlig veldig interesserte i å gi Reid ballen, og det er ikke alltid det er det beste valget. Da Reid var 16 år gammel avslo han tilbud fra Manchester United og Arsenal, for å bli en del av akademiet til Nottingham Forest. To år senere fikk han sin debut på førstelaget, og noen sesonger senere forlot han City Ground til fordel for Premier League-spill i Tottenham Hotspur. De ble flere sesonger på øverste nivå med Charlton Athletic og Sunderland i de neste årene, før han ble hentet tilbake til East Midlands foran sesongen 2011/12. Der har han imponert de siste sesongene, og forrige sesong ble det ni mål og tolv målgivende pasninger på den irske landslagsspilleren. Ekstra imponerende er de statistikkene med tanke på at han gikk glipp av en tredjedel av sesongen på grunn av skader. Forrige sesong figurerte Reid omtrent like mye på kanten som sentralt på midtbanen, og det blir interessant å se hvor Pearce har tenkt å bruke han denne sesongen.

Henri Lansbury er nok best kjent for det norske folk for sin tid i Arsenal og West Ham United. Han gikk gradene i akademiet til Arsenal, og fikk et par kamper på førstelaget til London-klubben. Lansbury var Arsenals eiendom helt frem til 2012, men før han forlot klubben permanent for to år siden, hadde han flere låneopphold hos diverse engelske klubber. I sesongen 2010/11 fikk han litt over en halv sesong i Norwich City, og spilte en viktig rolle i deres opprykk til Premier League. I den påfølgende sesongen var han med på et nytt opprykk til Premier League, denne gangen med West Ham United. Dessverre fikk han aldri komme inn i play-off finalen mot Blackpool. I løpet av den sesongen fikk han også teste ut sine keeperferdigheter. I en kamp mot Blackpool tidligere i sesongen måtte han ta plass mellom stengene da Robert Green ble utvist og Sam Allardyce ikke hadde en reservekeeper i kamptroppen. Lansbury slapp ikke inn mål, og fansen svarte med å synge sanger som “Englands number one” og “Are you Ludo in disguise?” til hans ære. Med Ludo mener de den tidligere West Ham-målvakten Ludek Miklosko. Forrige sesong imponerte Lansbury med knallhard innsats på midtbanen til Forest, og han viste også en målfarlig side av seg selv med sine syv scoringer.

David Vaughan ble hentet på lån til Forest i fjor høst, men dessverre ble hans opphold på City Ground ødelagt av skader. Den walisiske landslagsspilleren fikk bare ni kamper i Championship forrige sesong, men nå får han altså en ny sjanse. Forest hentet han permanent foran den kommende sesongen, og man kan bare krysse fingrene for at han nå kan klare å legge skadeproblemene bak seg. Vaughan gjorde et navn av seg selv da Blackpool var i Premier League for noen sesonger siden, og selv om Charlie Adam stjal de fleste overskrifter, var det Vaughan som ble kåret til årets spiller i klubben. Radoslaw Majewski startet halvparten av Forest sine kamper forrige sesong, men overbeviste ikke. Han har tidligere vist at han kan være en stjernespiller på midtbanen til skogvokterne, og Forest-fansen krysser fingrene for at han finner tilbake til gamle takter denne sesongen. Ben Osborn er en annen mann som vil få litt spilletid på midtbanen til Forest, og 19-åringen startet flere kamper både sentralt på midtbanen og på vingen på slutten av forrige sesong.

I tillegg til Andy Reid og Henri Lansbury som fikk noen kamper på kantene forrige sesong, har Forest spillere som Djamel Abdoun, Jamie Mackie og Stephen McLaughlin til rådighet. Den viktigste kantspilleren er derimot Jamie Paterson. Han ble hentet fra Walsall i fjor sommer, etter å ha levert en fantastisk sesong med The Saddlers. Det første halvåret på City Ground ble ikke noen stor suksess for Paterson, men etter nyttår fremsto han som en helt ny spiller. Med herlige dribleraid, flotte innlegg, kloke løp inn i boksen ble han etterhvert vårens beste spiller i Forest, og målene begynte å renne inn. Da Forest møtte West Ham United i tredje runde av FA Cupen hadde Paterson fortsatt ikke scoret et eneste mål i Forest-drakten, men da klemte han like så greit til med tre mål i samme kamp. Han endte til slutt sesongen med tolv mål, til tross for at han ikke scoret et eneste mål den første halvdelen av sesongen. Fortsetter Paterson sin fine form inn i den nye sesongen, har han potensialet til å være ligaens aller beste spiller. Da kan det fort vanke Premier League-spill etterhvert, enten med Forest eller hos en annen toppklubb. Chris Burke ble nylig hentet gratis til klubben etter at han forlot Birmingham City da kontrakten løp ut etter sesongslutt. Han har imponert stort i Championship i flere sesonger på rad, og er en garantist for mange målgivende pasninger. Han her en presis innleggsfot, gode dødballer og er meget god til å drible. Faktisk var det bare Junior Hoilett som hadde flere vellykkede driblinger i Championship forrige sesong. Burke er en av mine største favorittspillere i Championship, og det blir interessant å se hvor bra han kan gjøre det med så mange gode spillere ved siden av seg. Jamie Mackie ble hentet fra Queens Park Rangers i fjor sommer, men det ble ingen fantastisk debutsesong på City Ground. Han ble brukt både på høyrekanten og på topp, men klarte ikke score mer enn fire mål. Stephen McLaughlin ble også hentet til Forest i fjor sommer, men fikk ikke noe spilletid for skogvokterne før helt på tampen av sesongen. Kanskje er det mer i vente fra den tidligere Derry City-vingen denne sesongen? Djamel Abdoun var en av de mest spennende signeringene i Championship i fjor sommer. Han kom fra Champions League-spill med Olympiakos, men han fikk ikke noen imponerende debutsesong. Han fikk bare femten kamper fra start for rødtrøyene, og scoret bare to mål. Det ene målet kom da han tok en “Panenka” på et straffespark mot West Ham United.

Angrep:
Lenge har det vært snakket om at alt Forest mangler for å kjempe helt i toppen av tabellen, er en spiss som kan levere mål på bestilling. Det har de nok en gang prøvd å gjøre noe med denne sommeren, og derfor har Hull City-spissen Matty Fryatt blitt hentet inn, sammen med det nederlandske fyrtårnet Lars Weldwijk. Matty Fryatt startet sin karriere i Walsall, men ble hentet av Leicester City da han var 20 år gammel. Dessverre klarte han ikke umiddelbart fortsette sin flotte form fra Walsall i sin nye klubb, men da Leicester rykket ned til League One fikk han endelig vise seg frem på et nivå som passet han bedre. Fryatt scoret hele 27 mål da revene rykket opp til Championship på første forsøk, og ble ikke overraskende både kåret til årets spiller i League One, samtidig som han fikk en plass på årets lag. I den påfølgende sesongen fortsatte han sitt fine spill fra League One, og det gikk ikke lenge før Premier League-klubber begynte å bli interessert i hans tjenester. Han imponerte med flere scoringer på høsten, men vårsesongen ble dessverre ødelagt på grunn av skader. Midtveis i sesongen 2010/11 ble han hentet til KC Stadium av Hull City, og det viste seg å være en bra signering av tigrene. Han scoret 9 mål på 22 kamper i løpet av vårsesongen, og i sin første fulle sesong for Hull ble han klubbens soleklare toppscorer med seksten mål. Dessverre fikk han hele sesongen 2012/13 ødelagt av skader, og siden det har han jobbet hardt for å kjempe seg tilbake igjen til den formen han var i før. Han fikk et par kamper for Hull i Premier League forrige sesong, og imponerte på et låneopphold i Sheffield Wednesday. Ettersom Shane Long og Nikica Jelavic ikke kunne spille i FA Cupen for Hull i vår, ble Fryatt en viktig mann på topp. Han scoret i semifinalen mot Sheffield United, og startet i finalen som de tapte mot Arsenal. Nå blir det spennende å se om Fryatt klarer holde seg skadefri, samt levere mål på bestilling på City Ground.

Lars Veldwijk er en meget spennende spiss som kan bli en stor suksess i Championship dersom han takler nivåforskjellen fra førstedivisjon i Nederland. Han scoret hele tretti mål for et Excelsior-lag som rykket opp til øverste divisjon i Nederland forrige sesong. Med sine 196 centimeter kommer han til å være alt annet enn enkel å spille mot for forsvarspillerne i Championship denne sesongen. Han er bare 22 år gammel og skulle han fortsette å banke inn målene slik som han gjorde i Nederland, kan han være en potensiell gullgruve for skogvokterne. Simon Cox ble hentet fra West Bromwich Albion for to år siden, men har ikke blitt noen suksess på City Ground. Han har egentlig aldri klart å leve opp til de forventningene man fikk til han etter den fantastiske sesongen 2008/09 med Swindon Town. Han scoret da hele 29 mål i League One, men etter det har han enda ikke klart å komme opp i tosifret antall scoringer i ligaen. De to sesongene i Forest har gitt henholdsvis fem og åtte mål i ligaen, og det er rett og slett ikke godt nok. Darius Henderson kom til Forest for halvannet år siden, og med sin kraftige fysikk og sine 193 centimeter, kan han være en god mann å ha på topp. Han er dog ikke en spiss man forventer alt for mange mål fra. Noen husker nok godt Henderson fra hans tid i Watford hvor han spilte en viktig rolle da de rykket opp til Premier League i sesongen 2005/06. I Premier League fortsatte han som førstevalg på topp, men klarte likevel ikke score et eneste mål før februar. Totalt ble det bare tre mål i ligaen på han den sesongen, og han ble av mange omtalt som sesongens store flopp. Dexter Blackstock fikk forrige sesong ødelagt av skader, og det virker usannsynlig at han kommer til å spille noen viktig rolle for Forest denne sesongen.

Trener:
Etter en merkelig sesong hvor Billy Davies på et tidspunkt så ut til å klare styre Nottingham Forest mot toppen av tabellen, men som senere feilet miserabelt, er det nå Stuart Pearce som skal prøve seg på den vanskelige jobben som sjef for rødtrøyene. De aller fleste kjenner godt til spillerkarrieren til Pearce, hvor han blant annet tilbrakte tolv år på City Ground. Pearce startet karrieren hos lille Wealdstone hvor han spilte nesten tohundre kamper fra 1978 til 1983, samtidig som han jobbet som elektriker ved siden av fotballen. Da han var 21 år gammel ble han hentet av Coventry City etter at deres manager, Bobby Gould, hadde blitt imponert av det han hadde sett da han besøkte en Wealdstone-kamp. Etter to år hos de lyseblå gikk turen videre til Nottingham Forest og den legendariske manageren Brian Clough. Han tilbrakte som nevnt hele tolv år hos Forest, og i de fleste av disse årene hadde han kapteinsbindet på armen. I løpet av Forest-karrieren var han med på å klare en 3.plass i Premier League, nå kvartfinalen i UEFA Cupen, score mål da de tapte en FA Cup-finale og samtidig vinne ligacupen to ganger. Han var også uheldig som måtte oppleve den forferdelige Hillsborough-tragedien på nært hold. I desember 1996 prøvde han seg som vikarierende manager  for klubben da Frank Clark ga seg som sjef. I sin første kamp som sjef møtte de Arsenal, og Pearce skal visstnok ha glemt å ta med målvakt da han satte opp laget til den kampen. Heldigvis hadde han en observant kone som la merke til feilen. Forest vant etterhvert kampen takket være to mål fra selveste Alf-Inge Håland. Han fikk en bra start som vikarierende manager og i januar stakk han av med prisen som månedens manager i Premier League, men senere den våren måtte han gi jobben til den nyansatte sjefen Dave Bassett. Forest rykket ned den sesongen, og etter sesongslutt valgte Pearce å avslutte sin lange Forest-karriere.

Foran sesongen 1997/98 ble han hentet til St James’s Park av Kenny Dalglish. Der fikk han oppleve enda en FA Cup-finale, samt spill i Champions League. Dessverre endte han nok en gang opp på taperlaget i finalen, men hans eneste mål for klubben kom i Champions League da de møtte Dynamo Kiev. Da Dalglish forlot Newcastle kom Ruud Gullitt inn som ny manager. Dette var dårlige nyheter for de rutinerte spillerne som blant andre Pearce. I sin biografi har Pearce fortalt at Gullitt følte seg truet av de eldre spillerne på laget, og sendte de ned på reservelaget ettersom han fryktet at de kunne ta hans plass som manager hvis noe skulle gå galt. Til sesongen 1999/00 gikk turen dermed videre til West Ham United, og der imponerte han i to sesonger, og fikk etterhvert tildelt prisen for årets spiller i klubben. I 2001 skiftet han beite igjen, og denne gangen gikk turen til Manchester City hvor Kevin Keegan var sjef. Der var han kaptein da City rykket opp til Premier League, før han la opp etter sin første sesong på Maine Road. I sin siste kamp hadde han muligheten til å komme opp i hundre mål, men misset et straffespark fire minutter på overtid. Pearce fikk for øvrig tildelt kallenavnet “Psycho” av Forest-fansen, et navn som senere ble adoptert av England-fansen. Han rakk å få med seg hele 78 kamper for England, og scoret fem mål for landslaget. Hans kanskje mest kjente øyeblikk med landslaget var da han misset på straffesparkkonkurranse mot Vest-Tyskland i VM 1990.

Etter skoene var lagt på hyllen, beveget han seg rett inn i treneryrket. Han hadde tidligere prøvd seg som vikarierende manager, og med tanke på hans lederegenskaper, var det liten tvil om at den karen hadde planer om å jobbe videre med fotball fra sidelinjen. Han jobbet først som trener under Kevin Keegan i Manchester City, før han tok over som vikarierende manager da Keegan forlot klubben i 2005. Takket være gode resultater utover våren, fikk han jobben på permanent basis. I sin første fulle sesong som sjef for de lyseblå fra Manchester, endte det med en litt skuffende 15.plass. Sesongen startet for så vidt ganske bra, men med tap i ni av de ti siste kampene ble den gode starten ødelagt. I den neste sesongen klarte ikke Pearce ta nye steg med City, og lenge var de faretruende nær nedrykk til Championship. Dette resulterte i at City valgte å sparke Pearce ved sesongslutt. På det tidspunktet hadde Pearce allerede tatt jobben som hovedtrener for U21-landslaget til England, men de neste sesongene konsentrerte han seg fullt og helt om landslagsjobben. I løpet av sin tid med U21-landslaget ledet han de i fire europamesterskap. I 2007 røk de ut mot vertene Nederland, som senere vant hele turneringen. I Sverige i 2009 gikk de helt til finalen, men der ble de knust av et tysk stjernegalleri. I Danmark i 2011 røk de ut i gruppespillet, og media hadde begynt å bli lei av Pearce som U21-sjef. De mente han gikk for en kjedelig og negativ fotball, men til tross for det ble han tilbudt en ny toårskontrakt av FA. Det valget angret de nok på i 2013, da England stupte ut av mesterskapet med tre strake tap i gruppespillet, hvorav det ene kom mot Norge. Da var det nok for FA, og Pearce måtte gi seg som sjef for England U21. I løpet av hans tid med landslaget ledet han blant annet det britiske laget under OL i London, men der røk de ut på straffesparkkonkurranse mot Sør-Korea i kvartfinalen. Da Fabio Capello ga seg som landslagssjef våren 2012, var Pearce vikarierende landslagssjef da de tapte 3-2 mot Nederland. På slutten av forrige sesong ble han ansatt av Forest som ny sjef, og det blir veldig interessant å se hva han kan få til som manager for klubblag igjen.

Overganger:
Etter sesongslutt fikk flere spillere beskjed om at de ikke hadde en fremtid i klubben. Så og si samtlige av disse tilførte ikke laget noe spesielt, og var viktig å få av lønningslisten. Inn har man hentet dyktige spillere som helt klart er gode nok til å spille for et topplag i Championship. David Vaughan og Michael Mancienne har tidligere vist at de kan prestere i Premier League, imens Matty Fryatt og Lars Veldwijk kan være løsningen på spissproblemene til Forest. Nå nylig ble Chris Burke hentet gratis etter at hans kontrakt med Birmingham City gikk ut. Selv om han ikke er veldig ung, er det en fantastisk signering. Skogvokterne har gjort kloke signeringer så langt, og har etter min mening blitt forsterket denne sommeren.

Overgangsoversikt:
Inn: Danny Fox (Southampton), Matty Fryatt (Hull City), Lars Veldwijk (Excelsior), David Vaughan(Sunderland), Louis Laing (Sunderland), Michael Mancienne (Hamburg), Jack Hunt (Lån fra Crystal Palace), Chris Burke (Birmingham City)
Ut: Matt Derbyshire (Rotherham United), Guy Moussi, Marcus Tudgay, Ishmael Miller, Simon Gillett, Gonzalo Jara, Jonathan Greening (Kontrakt utløpt)

Treningskamper:
12.juli: Ilkestone Town – Nottingham Forest 0-4 (Osborn x2, Cox 2)
16.juli: Porto B – Nottingham Forest 2-3 (Veldwijk, Lansbury, McLaughlin)
19.juli: Rio Ave – Nottingham Forest 1-0
23.juli: Rotherham United – Nottingham Forest 1-0
27.juli: MK Dons – Nottingham Forest 1-0
30.juli: York City – Nottingham Forest 1-2 (Cox, Mackie)
2.august: Nottingham Forest – West Bromwich Albion

Styrker/Svakheter:
Pluss:
+ En av ligaens beste tropper.
+ Har noen av ligaens beste offensive spillere i Jamie Paterson og Andy Reid.
+ En av Englands mest lovende målvakter i Karl Darlow.
Minus:
– Store skadeproblemer over lang tid. Flere skadeplagede spillere. 
– Spissforbannelsen. Det føles som om det er samme hvem Forest setter på topp, de klarer ikke score mål uansett. 
– Stuart Pearce. Imponerende CV, men har ikke overbevist meg. 

Vurdering:
Nottingham Forest er et lag jeg har holdt som outsidere til opprykk i flere sesonger på rad, og med den troppen de har hatt til rådighet, er det egentlig helt utrolig at de ikke en gang har sikret seg en play-off plass de to siste sesongen. Denne sommeren har troppen bare blitt sterkere, og man finner fantastiske spillere i alle lagdeler. Keeperen Karl Darlow er fremtidig landslagskeeper for England, på stopperplass har de et hav av stoppere som hadde gått inn i førsteelleveren til de fleste andre lagene i ligaen. På midtbanen har de spillere som Henri Lansbury og Andy Reid som fint kunne ha spilt i Premier League, og det samme kan gjerne sies om Jamie Paterson dersom han klarer bygge videre på sin flotte vårsesong. På topp finner vi et av spenningsmomentene denne sesongen. Kan Matty Fryatt og Lars Veldwijk gjøre det som tidligere Forest-spisser har slitt med, nemlig å finne nettmaskene? Jeg er veldig usikker, men blir ikke overrasket om klarer det. Med all denne positive omtalen om Forest-laget, lurer dere nok på hvorfor de blir plassert så lavt som 8.plass? Med unntak av store skadeproblemer som jeg ikke tror forsvinner i løpet av sommeren, skyldes det for det meste deres manager Stuart Pearce. Han var en fantastisk fotballspiller, og har massevis av erfaring fra treneryrket, men jeg er ikke overbevist av det han har prestert som manager. Jeg tror ikke han er den rette mannen til å lede Forest opp til Premier League, og med tanke på hvor jevnt det ser ut til å bli i toppen denne sesongen, plasserer jeg de så langt nede som en 8.plass.

Spådom: 8.plass