Kan Uwe Rösler lede The Latics tilbake til Premier League?

Klubbinfo
Lagnavn: Wigan Athletic Football Club
Kallenavn: The Latics
Stiftet: 1932
Hjemmebane: DW Stadium (25,133)
Styreformann: Dave Whelan
Tabellplassering i fjor: 5.plass
Tabelltips forrige sesong: 13.plass
Årets spiller forrige sesong: Jordi Gomez

Vurdert av: Eirik Aase

Etter flere år med nedrykkskamp i Premier League, ble det endelig en retur til Championship for The Latics i fjor. Gang på gang forsøkte Premier League å kvitte seg med Dave Whelans klubb, men mot alle odds gikk de seirende ut av intense bunnstrider ved flere anledninger. Dessverre for Wigan måtte marginene gå i mot en eller annen gang, og tilfeldigvis skjedde det i sesongen 2012/13. Totalt fikk de åtte sesonger i det gjeveste selskap, til tross for at så og si alle forventet at de skulle gå ned på første forsøk. Selv om skuffelsen over nedrykk var stor, kunne Latics-spillerne i hvert fall ta sommerferie med forholdsvis god samvittighet. Like før sesongslutt sjokkerte de hele landet ved å slå selveste Manchester City i FA Cup-finalen, noe som resulterte i Europa League-spill i fjor høst. Dette medførte at et allerede hardt og tett kampprogram ble enda mer fullstappet, og den faktoren sammen med Owen Coyle som manager, fikk meg til å tro på en skuffende sesong for The Latics. Coyle ledet Burnley til opprykk i 2009, men siden den gang har det bare gått nedover for den skotske manageren. I sesongen 2012/13 skuffet han stort med Bolton Wanderers og fikk etterhvert sparken. Hvorfor Dave Whelan trodde at Coyle skulle gjøre noe annet med Wigan, var for meg en stor gåte. Foran comebacksesongen i Championship satset Wigan hardt for å ha et best mulig lag til rådighet foran den nye sesongen. Bredden i stallen skulle være stor, samtidig som man skulle ha rutinerte spillere som man visste hadde prestert bra i enten Premier League eller Championship ved tidligere anledninger. Totalt ble hele tolv spillere hentet inn i løpet av sommervinduet, og blant disse spillerne fant vi Thomas Rogne, Grant Holt og James McClean. Det skal også nevnes at flere viktige spillere forlot klubben, som for eksempel James McCarthy som ble solgt til Everton for rundt £13m. Sesongoppkjøringen gikk likevel bra med tanke på hvor mange nye spillere de hadde hentet inn, og hele fem av sommerens seks treningskamper endte med seier. Generalprøven mot Dundee United endte dog med et skuffende nederlag mot Dundee United, men det rettet de fort opp i sesongåpningen.

I første serierunde ventet Barnsley på Oakwell, og det så ikke ut til å være noe lett kamp på papiret. Barnsley hadde avsluttet sesongen i forveien på flott vis, og boblet over av selvtillit foran dette oppgjøret. Det brydde ikke The Latics noe seg om, for de sendte Barnsley av banen med hele 0-4. Dessverre for Wigan-fansen klarte ikke laget deres følge opp den flotte seieren med gode prestasjoner i de neste kampene. Ingen av de tre neste oppgjørene ble vunnet, og utover høsten tapte de annenhver kamp. I Europa startet de friskt med fem poeng på de tre første kampene, men takket være tre strake tap røk de ut av Europa League allerede i gruppespillet. I begynnelsen av desember hadde Whelan allerede fått nok av Wigans ustabile prestasjoner, og valgte derfor å gjøre noe med den saken. Etter et skuffende 3-1 tap hjemme mot Derby County, valgte han å sparke Coyle etter bare noen måneder i sjefsstolen. På det tidspunktet lå Wigan på en 14.plass med seks poeng opp til kvalifiseringsplass. Uwe Rösler forlot Brentford for å bli ny manager i klubben noen dager senere, og da ble det umiddelbar suksess. Wigan hadde fire strake tap da tyskeren startet i sin nye jobb, men ingen av hans åtte første kamper som Wigan-sjef endte med tap. Etter et skuffende tap mot Doncaster Rovers i januar, samt et nederlag mot Huddersfield Town i februar, var Wigan plutselig uslåelige. Takket være en herlig spillestil med hurtig gjenvinning av ball og stort fokus på å utnytte overgangsmulighetene som dukket opp, vant The Latics åtte strake kamper fra begynnelsen av februar til midten av mars. Mest imponerende blant disse åtte kampene var nok seieren over Manchester City på Etihad Stadium i FA Cupen. Denne fantastiske formen førte Wigan opp på en 5.plass med fem poeng ned til 7.plass på tabellen med ti kamper igjen å spille. På disse kampene ble prestasjonene litt mer ustabile, og de endte opp med å avslutte sesongen med tre tap på de fire siste kampene. Til tross for det endte de på en 5.plass og fikk dermed muligheten til å rykke opp via play-off. Der møtte de Queens Park Rangers i semifinalen, men måtte dessverre gi tapt etter ekstraomganger. Nå har Rösler fått en hel sommer til å både hente inn nye spillere, og samtidig jobbe mer med lagets spillestil. Klarer de finne tilbake til den formen de viste midt på våren, kan det fort bli en svært hyggelig sesong for den trofaste Latics-fansen.

Keeper:
Det oser kvalitet på keeperplassen til The Latics, og Uwe Rösler skulle nok muligens ønske at han kunne benyttet mer enn én målvakt om gangen. Scott Carson ble hentet fra Bursaspor i fjor sommer, og startet sesongen som førstekeeper på DW Stadium. Dessverre hadde han to perioder på sidelinjen grunnet skader, noe som førte til at han etterhvert ble danket ut av laget, men i de siste serierundene fikk han keeperplassen tilbake igjen. Han fikk sin første kamp på seniornivå med Leeds United for ti år siden, og ett år senere ble han hentet til Anfield av Liverpool. Der fikk han bare fire kamper i Premier League, men han fikk være med på å vinne Champions League. Han spilte hele kampen da de slo Juventus i kvartfinalen, og satt på benken da Liverpool kom tilbake etter å ha ligget under 0-3 mot AC Milan i Champions League-finalen tilbake i 2005. Etter et par utlån hos diverse klubber ble han hentet permanent av West Bromwich Albion i 2008, og tilbrakte tre sesonger på The Hawthorns. Der var han med på å rykke ned fra Premier League, og samtidig rykke direkte opp til Premier League igjen i den påfølgende sesongen. I 2011 valgte han å prøve nye eventyr i tyrkisk fotball da Bursaspor kom på banen, og i løpet av de to årene der ble han blant annet tapende finalist i den tyrkiske cupen. Han har et par landskamper for England, og var blant annet med i VM-troppen i 2006. Den første gangen Carson ble skadet forrige sesong, var det Lee Nicholls som steppet inn i mål. Den 21 år gamle sisteskansen har kommet opp fra klubbens eget akademi, og hadde aldri fått spilletid i ligaen for The Latics før han vikarierte for Carson i fjor høst. Det ble totalt seks kamper på Nicholls, som i sesongen 2012/13 var fast i mål hos Northampton Town da de gikk helt til play-off finalen i League Two. Ali Al-Habsi kjenner de fleste nordmenn til på grunn av hans fortid i norsk fotball med Lyn. Han spilte ikke en eneste kamp frem til midten av desember i forrige sesong, men da han først fikk sjansen, misbrukte han den ikke. Han var førstevalg fra jul til påske, men sesongens siste kamper måtte han se fra benken. Al-Habsi ble hentet til England av Bolton Wanderers tilbake i 2005, men fikk så og si aldri sjansen hos hvittrøyene. I sesongen 2010/11 ble han hentet på lån til DW Stadium, og der gjorde han sakene sine såpass bra at The Latics valgte å hente han permanent etter sesongslutt. Han ble blant annet kåret til årets spiller i Wigan i sin debutsesong. Han var med på å vinne FA Cupen i fjor, men var dessverre ubenyttet reserve under selve finalen. Hvem som blir førstekeeper denne sesongen tørr jeg ikke sette penger på, og de tre målvaktene har startet én hver av de tre siste treningskampene. I generalprøven mot Paderborn var det Carson som voktet buret, og derfor skal man ikke se bort fra at han får sjansen fra start i første serierunde.

Forsvar:
Det har skjedd en del endringer i forsvarsrekken til Wigan, men på stopperplass er det status quo. Det har ikke kommet inn noen nye midtstoppere denne sommeren, men med tanke på hvor mange de allerede har i troppen, er ikke det nødvendig. Ivan Ramis pådro seg en skade i januar i fjor som holdt han borte fra fotballen i nesten ett år. Han returnerte nesten samtidig som Uwe Rösler ble ansatt som ny sjef, og fikk med seg femten kamper i Championship forrige sesong. På de kampene viste han bra spill med herlig ballbehandling og tøffe taklinger, men hans forholdsvis dårlige prestasjoner i luftrommet er noe han bør ha jobbet med i sommer. Det er ikke mange midtstoppere som var svakere i luften enn det Ramis var, og nå som flere klubber i denne ligaen har skaffet seg høye oppspillspunkt, kan det fort gi Wigan problemer bakover på banen. Hvis man ser bort fra hodespillet, er det liten tvil om at Ramis fint kunne ha spilt på høyere nivå enn Championship. Den som var bankers på stopperplass forrige sesong var midtstopperen Leon Barnett. Han ble hentet permanent fra Norwich City i fjor sommer, og i motsetning til Ramis, imponerte Barnett stort med sin styrke i hodeduellene. Ikke bare i forsvar, men også på offensive dødballer vant han mange dueller, noe som førte til to scoringer på de tre første serierundene. Barnett kan være meget god å ha i troppen ettersom han har rykket opp fra Championship tre ganger, og samtlige opprykk har vært med forskjellige klubber. Først rykket han opp med West Bromwich Albion i 2008, før det ble opprykk med Norwich City i 2011, og så fikk han et par kamper da Cardiff City rykket opp i fjor. Det hadde være ganske imponerende dersom han skulle klare et fjerde opprykk med en fjerde klubb. Nest flest kamper på stopperplass forrige sesong var det Emmerson Boyce som fikk. Han hadde også en del kamper på høyreback, men ettersom dekningen i den posisjonen er bra denne sesongen, regner jeg med at han bare vil være tiltenkt en plass i midtforsvaret denne sesongen. Boyce har vært i klubben helt siden han ble hentet fra Crystal Palace i 2006. Han har over to hundre ligakamper for The Latics, og i fjor var han vikarierende kaptein da Wigan løftet FA Cup-trofeet på Wembley. Forrige sesong gikk han ikke glipp av mer enn et par kamper, og scoret samtidig to mål i ligaen.

Thomas Rogne er én av mange nordmenn i Championship denne sesongen, og forhåpentligvis klarer han prestere bedre i den kommende sesongen, enn hva han gjorde i sin debutsesong på DW Stadium. Han ble hentet fra Celtic i fjor sommer, men skader førte til at det bare ble tolv kamper i ligaen for den tidligere Stabæk-spilleren. De gangene han fikk sjansen imponerte han med sterkt duellspill, og ettersom han har fått en del spilletid i sommerens treningskamper, er det lov å håpe at han får mer spilletid denne sesongen. Dog er han nødt til å holde seg skadefri for at det skal bli en realitet. Rob Kiernan er 23 år gammel og ble hentet fra Watford for tre år siden. Han har siden den gang vært på lån hos fire forskjellige klubber, men fikk endelig en del spilletid på Latics førstelag i vår. Han var fast på slutten av sesongen, og spilte begge play-off semifinalene mot Queens Park Rangers. Han startet generalprøven mot Paderborn, og det er liten tvil om at Rösler har stor tro på midtstopperen som har flere kamper for U21-landslaget til Irland. Gary Caldwell er den siste midtstopperen Wigan har i troppen sin, og han fikk litt av et comeback forrige sesong. Etter å ha vært ute fra fotballen i ett år, fikk han sin første kamp for sesongen i semifinalen i FA Cupen mot Arsenal i april. Med så lang tid borte fra fotballen, var det litt overraskende å se at det var nettopp Caldwell som tok ansvar da kampen skulle avgjøres på straffespark. Dessverre misset Caldwell, men det var ikke hans eneste skuffelse på tampen av sesongen. Han startet nemlig begge semifinalene mot Queens Park Rangers i playoffen, men var uheldig da han lagde straffesparket som QPR utlignet på i returkampen. Nå har han fått en sesongoppkjøring på nakken, og forhåpentligvis klarer han holde seg unna skader. Tidligere i sommer skrev Caldwell under på en ny kontrakt med klubben som strekker seg frem til neste sommer. Kanskje kan han krone det som muligens blir hans siste sesong på DW Stadium med opprykk til Premier League?

På backene kryr det av spillere, til tross for at Jean Beausejour og Stephen Crainey har forlatt klubben i sommer. På høyrebacken delte Emmerson Boyce og James Perch på spilletiden, men nå har de hentet inn den offensive juvelen James Tavernier i den posisjonen. Jeg tror derfor at Boyce ikke vil bekle den rollen, men at kampen om plassen står mellom Perch og Tavernier, hvor Perch ser ut til å starte sesongen som førstevalg. Han ble hentet fra Newcastle United i fjor sommer, imens Tavernier ble hentet fra samme klubb denne sommeren. James Perch fikk 81 kamper for Newcastle i de tre sesongene han tilbrakte på St James’ Park, og før det fikk han over to hundre kamper for Nottingham Forest. I sin debutsesong på DW Stadium gikk han bare glipp av et par kamper. Han ble brukt både på høyrebacken, venstrebacken, stopperplass og midtbanen. En fantastisk spiller å ha til rådighet på grunn av hans allsidighet med tanke på posisjoner, og det eneste målet han scoret i ligaen forrige sesong kom i playoffen mot Queens Park Rangers. James Tavernier kom som nevnt fra Newcastle United, og tilbrakte forrige sesong på lån hos den nyopprykkede klubben Rotherham United. Der imponerte han med herlige offensive bidrag, og en fantastisk frisparkfot. Han scoret flere mål på frispark, og havnet totalt opp i fem scoringer i løpet av låneoppholdet på New York Stadium. Jeg ser ikke bort fra at det kommer flere frisparkperler fra høyrefoten til Tavernier denne sesongen. På venstrebacken blir det konkurranse mellom den rutinerte backen Andrew Taylor, VM-spilleren Juan Carlos Garcia og den talentfulle backen Aaron Taylor-Sinclair. Andrew Taylor tilbrakte de tre siste sesongene i Wales med Cardiff City, og fikk atten kamper for waliserne i Premier League forrige sesong. Han var fast inventar på Bluebirds-laget som rykket opp i fjor, og håper nok å få gjenoppleve det med Wigan neste år. Aaron Taylor-Sinclair har vært fast i den skotske klubben Partick Thistle de tre siste sesongene, og fikk mye nyttig erfaring fra deres debutsesong i Skotsk Premier League forrige sesong. I den foregående sesongen var han en viktig brikke på laget da The Jags rykket opp til øverste nivå i skotsk fotball. Juan Carlos Garcia ble hentet fra Olimpia i sommer, og skal nå prøve å omstille seg fra honduransk fotball. I sommer kom han innpå da Honduras tapte 1-2 mot Ecuador i gruppespillet, og senere startet han kampen da de tapte hele 3-0 mot Sveits. Det blir interessant å se hva han kan få til i Championship.

Midtbane:
Wigan har i løpet av det siste året vært meget uheldig når det kommer til skader på sine midtbanespillere. Derfor har Uwe Rösler nå hentet inn flere midtbanespillere i løpet av sommeren, og i skrivende stund har de åtte sentrale midtbanespillere i troppen. Heldigvis kan noen av de spille i andre posisjoner også, slik som blant annet Roger Espinoza. Den honduranske landslagsspilleren ble hentet til Wigan fra Sporting Kansas City i januar i fjor, og fikk et par kamper våren de rykket ned fra Premier League. Forrige sesong ble det bare syv kamper fra start for han i ligaen, men kanskje kan han få mer spilletid denne sesongen. Av de kampene han startet forrige sesong, var omtrent like mange kamper på venstrekanten, som det han fikk sentralt på midtbanen. Under sommerens verdensmesterskap spilte han samtlige kamper da Honduras røk ut i gruppespillet etter tre strake tap mot Sveits, Frankrike og Ecuador. Chris McCann og Ben Watson ble begge alvorlig skadet forrige sesong, men er tilbake i forsiktig trening igjen denne sommeren. Jeg vil bli overrasket dersom vi får se de to tidlig i høst, men de kommer nok til å spille en viktig rolle når de først er tilbake igjen for fullt. Watson er nok best kjent for å score det avgjørende målet i fjorårets FA Cup-finale, imens McCann ble hentet fra Burnley i fjor sommer. Shaun Maloney er en fantastisk spiller, men også han sliter ofte med skader. Etter et par kamper tidlig i fjor høst, var han ute i nesten et halvt år med skade, og returnerte ikke før påsken. Etter å ha vært involvert i sesongens siste kamper, pådro han seg en ny skade under sommerens treningsleir i Tyskland. Med tanke på at Jordi Gomez har forlatt klubben i sommer, vil det være veldig viktig for Wigan å ha Maloney frisk og rask denne sesongen. James McArthur gikk knapt glipp av en kamp forrige sesong, og med hans tøffe spill, glimrende taklinger og herlige ballbehandling var han et meget positivt innslag på Latics-laget som nesten rykket opp. I likhet med flere andre har også han slitt med skader i sommer, men over en time spilletid i generalprøven mot Paderborn viser at han er spilleklar igjen.

Fraser Fyvie er en 21 år gammel spennende spiller, som jeg lenge har hatt sansen for. Han var et av de største talentene i skotsk fotball da han var i Aberdeen, men etter at han krysset landegrensen for å gå til Wigan for to år siden, har det ikke vært mye å juble for. Han fikk bare en kamp i Premier League i debutsesongen, og forrige sesong fikk han ikke et eneste minutt for Wigan i Championship. Han ble derfor leid ut, men spilletiden da han var på utlån hos Shrewsbury Town og Yeovil Town var ikke noe å skrive hjem om, mye grunnet skadetrøbbel. Det ville vært dumt om en så talentfull spiller får såpass lite spilletid denne sesongen også. Don Cowie kunne fortsatt i Cardiff City denne sesongen, men ønsket nye utfordringer. Flere klubber i Championship sto i kø for å få hans underskrift, men det var til slutt Wigan som stakk av med det lengste strået. Cowie fikk atten kamper for The Bluebirds i Premier League forrige sesong, og hans utrettelige jobbing er som skapt for den typen fotball Rösler ønsker at laget skal spille. Emyr Huws ble leid inn fra Manchester City denne sommeren, og hvis han klarer finne frem spillet han viste for Birmingham City i vår, har Wigan mye å se frem til. Han fikk sytten kamper for The Blues i vår, og var en viktig bidragsyter i kampen for å unngå nedrykk. Han er meget god med ballen i føttene, har en habil pasningsfot, samt kanskje den råeste skuddfoten i hele ligaen. Når han først drar til, så smeller det, og det kommer nok flere målvakter til å kjenne denne sesongen. 20 år gamle Tim Chow har vært i klubben siden han var ni år gammel, og med sin herlige innsats og oppofrende spillestil ser jeg for meg at han fint kan passe inn i Wigans spillestil. Jeg blir ikke overrasket dersom vi blir bedre kjent med han denne sesongen.

På kantene har Latics to meget bra spillere, som strengt tatt ville hatt få problemer med å spille i Premier League. Callum McManaman var Everton-supporter fra han var liten av, og ble en del av av favorittklubbens akademi da han var syv år gammel. Ni år senere ble han ikke funnet god nok til å være med Everton videre, og da gikk turen til Wigan Athletic. To år senere debuterte han på førstelaget til Wigan i sesongavslutningen mot Portsmouth, og ble da den yngste Wigan-spilleren til å spille i Premier League. Den påfølgende sesongen ble det ikke spilletid på førstelaget for det spennende talentet, men i sesongen 2010/11 fikk han et par muligheter. I den neste sesongen ble han leid ut til Blackpool for å få litt mer spilletid på seniornivå, og spilte fjorten kamper for The Seasiders. I sesongen 2012/13 fikk han sitt gjennombrudd på førstelaget med tjue kamper i Premier League, samt seier i FA Cupen. Takket være sin fantatiske teknikk, hurtighet og herlige direkte spillestil, ble han fort et ettertraktet objekt for de større klubbene i engelsk fotball. Derfor var det mange som trodde at han ville forlate klubben da Wigan rykket ned til Championship. Likevel fortsatte han på DW Stadium, og fikk totalt 32 kamper på nest øverste nivå forrige sesong. Det ble bare tre scoringer på han, men det kan bedre seg denne sesongen. Det spekuleres nemlig i at McManaman muligens kan spille i en mer offensiv rolle sammen med Oriol Riera på topp. Det negative med McManaman er hans hodeløse taklinger. De kommer ikke ofte, men når de kommer, så gjør det fryktelig vondt for motstanderen. Det kan du bare spør Newcastle-spiller Massadio Haidara om, for han ble nesten kvestet av McManaman i fjor. På begynnelsen av forrige sesong ble han utvist etter en fæl takling bare tre minutter etter at han kom på banen mot AFC Bournemouth. Forhåpentligvis kan Rösler gjøre noe med den aggressive spillestilen til McManaman. James McClean ble hentet fra Sunderland i fjor sommer, men startet bare halvparten av Wigans kamper forrige sesong. Han jobber hardt begge veier på banen, er flink til å komme til innlegg, og i likhet med McManaman har også McClean en herlig direkte spillestil. I løpet av to sesonger i Sunderland fikk han 59 kamper i Premier League, og ble kanskje best kjent for den gangen han nektet å spille med en såkalt “Poppy” på drakten sin. Den brukes for å minnes falne britiske soldater, noe som ikke passet McClean ettersom britiske soldater blant annet drepte flere av McCleans landsmenn i hans hjemsted Derry under den kjente massakren som blir omtalt som Bloody Sunday. 95-modellen Ryan Jennings har fått mye spilletid under sommerens sesongoppkjøring, og med hans hurtighet og driblinger skal man ikke se bort fra at han kan bli et veldig positivt innslag denne sesongen.

Angrep:
Toppscorerne til Wigan forrige sesong var midtbanespilleren Jordi Gomez og den innleide spissen Nick Powell. Ingen av de klarte score mer enn syv mål, og det har nok Rösler tenkt mye på gjennom sommeren. Allerede i juni gjorde den tyske manageren en signering som jeg tror vil hjelpe veldig med akkurat den problemstillingen. Oriol Riera ble hentet fra La Liga, og han kan fort bli toppscorer i Championship denne sesongen. Selvsagt skal man være forsiktige med å legge for mye press på nye spillere, men det jeg så av Riera i La Liga forrige sesong imponerte meg stort. Hans aggressive spillestil, styrke, samt fantastiske headinger gjør han i mine øyne perfekt for Wigan, og jeg er utrolig imponert over at Wigan klarte å lokke han til Championship. I sesongen 2012/13 scoret han 18 mål for Alcorcón i Segunda División, og det var nok til å bli hentet til Pamplona av Osasuna. Han scoret 13 mål i sin debutsesong i La Liga, og hans høydepunkt må utvilsomt ha vært da han scoret to ganger i samme kamp da de spilte uavgjort 2-2 mot Real Madrid i fjor høst. Riera er for øvrig et akademiprodukt fra selveste Barcelona, men fikk aldri sjansen på førstelaget. Martyn Waghorn ble hentet på lån fra Leicester City i januar, og avtalen ble gjort permanent i april. Han scoret fem mål og hadde seks målgivende pasninger i løpet av våren, og imponerte med sin tøffe spillestil og gode innsats. Han kan spille både på kanten og på topp, og vil nok spille en viktig rolle for Latics denne sesongen. Det som taler mot Waghorn er at han bare én gang har scoret mer enn ti mål i løpet av en sesong, men det skyldes like mye at han sjeldent har hatt sesonger med mye spilletid. Marc-Antoine Fortuné ble hentet fra West Bromwich Albion i fjor sommer, og det er en signering jeg ikke helt forsto meg på. Jeg har aldri vært særlig imponert av den tidligere Celtic-spissen, og slet litt med å se hva han skulle tilføre Wigan. Noen ganger motbeviste han forrige sesong mitt kritiske syn med herlige prestasjoner, men fire mål er ikke godt nok for en spiss som var involvert i 37 kamper i ligaen. Grant Holt er den siste spissen Wigan har i troppen, men han ble utelatt fra sommerens treningsleir i Tyskland, og det vil overraske meg stort om han får spille noen stor rolle for Latics denne sesongen.

Trener:
The Latics blir ledet av en spennende manger som de fleste i Norge kjenner godt fra før. Uwe Rösler ble hentet fra Brentford i begynnelsen av desember, etter at Owen Coyle hadde fått sparken på grunn av en elendig start på sesongen. Rösler er født og oppvokst i Øst-Tyskland, og spilte sin ungdomsfotball i 1.FC Lokomotive Leipzig. Etter et par kamper for førstelaget, gikk turen videre til BSG Chemie Leipzig. Han fortsatte sin fotball i Øst-Tyskland de neste sesongene med spill for 1.FC Magdeburg og Dynamo Dresden, før han krysset landegrensen for å spille for 1.FC Nurnberg etter at muren hadde falt. Etter to år i klubben fra Bayern, fortsatte eventyret i England med Manchester City. Overgangen til engelsk fotball var noe han gledet seg voldsomt til, ettersom han hadde vært veldig fascinert av fotballkulturen på balløya. Det hele stammet fra den gangen Rösler var på fotballskole i Leipzig som 11-åring. Der hadde de lydopptak fra engelske fotballkamper, og når Rösler fikk høre det var han solgt. I Manchester tilbrakte han fire sesonger, og scoret 74 mål på 176 kamper. I løpet av sin tid med den engelske storklubben rakk han både å bli kåret til årets spiller, samt bli klubbens toppscorer ved to anledninger. I 1998 returnerte han hjem til Tyskland for å spille for 1.FC Kaiserslautern og senere Tennis Borussia Berlin. før han igjen returnerte til England i 2000 da Southampton sikret seg hans tjenester. En kombinasjon av skader og formsterke konkurrenter gjorde at Rösler aldri fikk det til med klubben fra sørkysten. Det eneste man kanskje husker noe særlig av fra hans tid med Southampton er at han scoret det siste målet på The Dell. Det skjedde da de møtte Brighton & Hove Albion i en treningskamp etter sesongslutt. I sesongen 2001/02 ble han først lånt ut til West Bromwich Albion før han igjen vendte nesen hjem til tysk fotball. SpVgg Unterhaching hentet Rösler i januar 2002, og der fikk han være med på å rykke opp til 2.bundesliga. I stedet for å bli med de opp en divisjon, valgte Rösler å reise til Norge for å spille for Lillestrøm. Han fikk en fantastisk start på sin Lillestrøm-karriere, og scoret ti mål på de elleve kampene han fikk før sesongslutt. Starten av neste sesong var derimot alt annet enn bra, og det av helsemessige årsaker. Etter å ha senket Bodø/Glimt i første serierunde, ble han diagnosert med kreft. Legene hadde funnet en svulst i brystet, og Rösler ble nødt til å legge opp som fotballspiller.

Til tross for at kona til Rösler på et tidspunkt fikk beskjed om at han hadde så lite som 5% sjanse til å overleve, klarte tyskeren å bli frisk igjen. Hans første erfaring innenfor treneryrket kom to år senere da han fikk jobben som hovedtrener for Lillestrøm. De satset knallhardt på den tiden, og kanarifuglene forventet å være med helt i toppen av tabellen. I løpet av de to neste sesongene ledet han Lillestrøm til to strake fjerdeplasser, samt finale i cupen og Royal League. Dette var ikke godt nok for et kravstort LSK-styre, og Rösler ble nødt til å finne seg en ny arbeidsgiver. Bare noen uker senere ble han presentert som ny hovedtrener for Viking FK. De hadde nylig unngått nedrykk med et nødsskrik, men forventningene var likevel store i oljebyen. I sin første sesong med Viking ledet han de til en imponerende 3.plass. Den påfølgende sesongen var helt grei, men en 6.plass imponerte ikke de høye herrer i Stavanger noe særlig. Da laget skuffet i Röslers tredje sesong på Viking Stadion, ble både han og klubben enig om å gå hver sin vei. Etter et halvt år som arbeidsledig, fikk han i oppdrag å redde Molde fra nedrykk etter en forferdelig start på sesongen. Den jobben gjorde han utmerket, og på sesongens åtte siste kamper tapte de ikke en eneste gang. Etter sesongslutt forlot han klubben da de hentet inn Ole Gunnar Solskjær som ny hovedtrener, men Rösler kunne definitivt forlate rosenes by med hevet hode.

Etter nesten seks år som trener i norsk fotball, gikk turen over til England. Sommeren etter at han var ferdig i Molde, ble han hentet til Griffin Park i London for å lede daværende League One-klubb Brentford. Han skrev under på en toårskontrakt og gjorde det bra fra start av. I sin første sesong med The Bees havnet de på en respektabel 9.plass, men ting skulle gå enda bedre i den påfølgende sesongen. De kjempet helt i toppen av tabellen helt frem til siste serierunde, da de på dramatisk vis rotet bort opprykk til Championship på overtid. De møtte tabellnabo Doncaster Rovers hjemme på Griffin Park, og Brentford måtte ha seier for å sikre seg opprykk, hvis ikke ville Donny rykke opp. På overtid fikk Brentford straffespark på stillingen 0-0, men utrolig nok klarte den innleide Fulham-spissen Marcello Trotta sende straffesparket i treverket. Donny snappet opp returen og den påfølgende kontringen resulterte i scoring. Brentford måtte dermed spille play-off for å kunne rykke opp til neste øverste nivå, men der tapte de i finalen mot lille Yeovil Town. Etter mye aktivitet på overgangsfronten i fjor sommer, satte han i sammen et spennende lag i et forsøk på å hevne den uheldige avslutningen på sesongen 2012/13. Brentford hang med i toppen av tabellen gjennom høsten, men i desember valgte Rösler å forlate klubben til fordel for Wigan Athletic. Der har han funnet seg godt til rette, og drømmen om å bli Premier League-manager lever i beste velgående. I vår røk de i play-off, men kanskje kan de ta det steget opp nå som tyskeren har fått en hel sommer på seg til å jobbe med laget.

Overganger:
Uwe Rösler har ikke ligget mye på stranden i sommer, for Wigan har vært veldig aktive på overgangsmarkedet. Med Jean Bausejour og Stephen Crainey ut av klubben, ble Rösler nødt til å få inn nytt blod på venstrebacken. Det har ført til hele tre nye venstrebacker inn i klubben, og det blir interessant å se hvordan han har tenkt til å bruke de tre spillerne. På motsatt back vil James Tavernier gi James Perch god konkurranse på høyrebacken, og det er en meget bra signering. Don Cowie og Emyr Huws er to herlige midtbanespillere som vil passe fint inn i den spillestilen Rösler ønsker at Wigan skal stå for. Den viktigste signeringen er uansett Oriol Riera. Den herlige spissen som puttet tretten mål i La Liga forrige sesong, ville vært en utrolig bra signering for enhver Championship-klubb. Jeg blir ikke overrasket om han blander seg inn i toppen av toppscorerlisten, og jeg er i hvert fall overbevist om at han vil score mer enn de syv målene som Wigans toppscorere fra forrige sesong maktet å score. Wigan er definitivt styrket etter sommerens overganger, og det er imponerende med tanke på at de hadde en bra tropp fra før av. 

Overgangsoversikt:
Inn: Martyn Waghorn (Leicester City), Andrew Taylor (Cardiff City), Aaron Taylor-Sinclair (Partick Thistle), Oriol Riera (Osasuna), James Tavernier (Newcastle United), Don Cowie (Cardiff City), Emyr Huws (Lån fra Manchester City)
Ut: Jean Beausejour, Stephen Crainey, Markus Holgersson, Jordan Mustoe, Adam Buxton (Kontrakt utløpt)

Treningskamper:
5.juli: Havelse – Wigan Athletic 1-3 (Jennings, Fortune, McClean)
15.juli: Wigan Athletic – Besiktas 2-1 (Waghorn)
19.juli: Rochdale – Wigan Athletic 2-1 (Tavernier)
26.juli: Fortuna Düsseldorf – Wigan Athletic 4-1 (Riera)
1.august: Paderborn – Wigan Athletic 0-1 (Perch)

Styrker/Svakheter:
Pluss:
+ En av de sterkeste troppene i ligaen, med god bredde i alle lagdeler.
+ Var blant de aller beste lagene i Championship etter Uwe Rösler tok over som sjef midtveis i forrige sesong.
+ Manglet en notorisk målscorer forrige sesong, men har løst det ved å hente inn Oriol Riera.
Minus:
– Mange spillere i alle lagdeler som sliter en del med skader.  
– Svært mange spillere i flere posisjoner. Skulle de mot formodning få lite skader denne sesongen, vil konkurransen om plassene muligens være for hard. 
– Tynt på topp dersom Riera skulle pådra seg en skade. Lukter ikke mål av de andre spissene, noe vi fikk se forrige sesong. 

Vurdering:
På denne tiden i fjor sommer hadde jeg liten tro på Wigan-suksess grunnet Owen Coyle som manager, samt deltakelse i Europa League. Nå har de en mye bedre manager i Uwe Rösler og ingen Europa League å fokusere på. Alt ligger dermed til rette for en fantastisk sesong, og samme hvordan jeg vender og vrir på det, klarer jeg ikke se for meg hvordan Wigan skal klare unngå å ikke være med i toppen av tabellen. De har en fantastisk tropp med god dekning i alle posisjonene. På keeperplassen har de flere gode konkurrenter som alle er mer enn gode nok for dette nivået, og i forsvarsrekken har Rösler et hav av spillere å velge mellom. Fremover på midtbanen har man kreative spiller som Shaun Maloney, James McClean og Callum McManaman som alle kan finne på ting helt på egenhånd. I tillegg til dette har Rösler flere sentrale midtbanespillere som passer perfekt inn i hans aggressive spillestil som har stort fokus på høyt press, rask gjenvinning av ball og hurtige overganger. Det store spørsmålstegnet har man hatt på topp hvor man ikke hadde noen skikkelig målscorer forrige sesong. Med Oriol Riera inn på topp tror jeg de har løst det problemet, men jeg tror likevel at Wigan kommer til å hente inn enda en spiss før vinduet stenger. Jeg forventer at Wigan er med i toppen hele sesongen, og blir ikke overrasket om de rykker opp.

Spådom: 3.plass