Klubbinfo
Lagnavn: Ipswich Town Football Club
Kallenavn: The Blues, The Tractor Boys
Stiftet: 1878
Hjemmebane: Portman Road (30,311)
Eier: Marcus Evans
Manager: Mick McCarthy
Tabellplassering forrige sesong: 16. plass
Tabelltips forrige sesong: 15. plass
Årets spiller forrige sesong: Bartosz Bialkowski

Vurdert av: Eirik Aase

I forkant av forrige sesong var det én ting jeg var sikker på vedrørende Ipswich Town. Det var at Mick McCarthy ikke kom til å sitte ut sesongen som Ipswich-manager. Det viste seg at jeg skulle bomme med den spådommen, selv om Ipswich leverte en sesong som forventet. Jeg var nemlig overbevist om at Ipswich-eier Marcus Evans ikke ville sitte å se på en ny sesong med helt brukbare resultater, og at han derfor ville forsøke å inn noen nye impulser. Traktorgutta går tross alt inn i sin sekstende sesong på rad på nest øverste nivå i engelsk fotball.

Det å konstant være en middelhavsfarer er ingen lett jobb for en supporter. Følelsen av å rykke opp eller nervøsiteten som følger med i en bunnstrid, er noe av det som engasjerer mest for de som følger sitt favorittlag. Selvsagt er nok Ipswich-fansen fornøyde med at de har en stabil klubb som er gode nok til å unngå bunnstrid i Championship, men akkurat nå føles det som om det har stoppet opp for blåtrøyene. Resultatene har blitt dårligere over lengre tid, samtidig som det ulmer litt mellom Ipswich-fansen og manager Mick McCarthy.

Den rutinerte manageren har selvsagt mange som støtter han på Portman Road, men det var enkelte ganger forrige sesong han rett og slett fikk gjennomgå av sine egne supportere. Man kom nesten til et punkt hvor det virket helt uforståelig at han kunne fortsette som Ipswich-sjef, men McCarthy klarte holde hodet høyt. Noen stor sesong ble det ikke for et Ipswich-lag som endte opp med å spille uavgjort hele 16 ganger. Til slutt havnet de på en 16. plass med bare fire poeng ned til nedrykk.

Jeg tviler veldig på at McCarthy plutselig skal få Ipswich opp til der han hadde de for noen sesonger siden. Det virker som om han har fått maks ut av sine spillere, og at han ikke klarer finne tilbake til den gamle seiersoppskriften. Kanskje hadde et miljøskifte vært bedre for både McCarthy og Ipswich, men denne sesongen synes jeg han har tatt tak i et par ting som jeg har savnet tidligere. Derfor finnes det grunner for Ipswich-fansen til å være optimistisk, selv om en ny tøff sesong fremstår som det mest sannsynlige utfallet.

Trener 

Mick McCarthy er født og oppvokst i Yorkshire, nærmere bestemt Barnsley. I oppveksten var han likevel ikke Tykes-supporterer, det var nemlig Yorkshire-rival Leeds United som sto hans hjerte nærmest. I 1977 debuterte han for Barnsley i det som da kaltes Fourth Division. McCarthy spilte midtstopper for The Tykes, og tilbrakte seks år og to opprykk i barndomsklubben før turen gikk videre til Manchester City i 1983. De lå i Division 2 på den tiden, men allerede i hans første sesong på Maine Road ble det opprykk til øverste nivå. Der klarte de sikre seg en fin plassering midt på tabellen på første forsøk, men i den påfølgende sesongen ble det nedrykk til Division 2 igjen.

Der ble derimot ikke McCarthy med, ettersom han gikk til den skotske storklubben Celtic. I løpet av de to sesongene han tilbrakte i skotsk fotball vant han ligaen èn gang, og cupen to ganger. I 1989 gikk turen fra haggis i Skottland til baguetter i Frankrike. Lyon sto klar med åpne armer, men oppholdet i det herlige landet ble ingen suksess for McCarthy. Det ble lite spilletid, og han begynte å frykte for plassen på det irske landslaget. Totalt fikk han 57 kamper med flagget på brystet, og han spilte en viktig rolle da irene gikk helt til kvartfinalen i VM 1990. Turen gikk derfor til London-klubben Millwall på lån. De rykket ned da han var på lån på The Den, men likevel ble han hentet permanent til klubben. Etter to sesonger med mange skader og lite spilletid, la han opp som fotballspiller da han tok over som manager for klubben.

McCarthy erstattet Bruce Rioch som manager i 1992, og man kunne se tidlig at han hadde talent innenfor treneryrket. I sin første fulle sesong som sjef på The Den ledet han laget til den bitre 7.plassen som akkurat ikke gir plass i playoffen. I den påfølgende sesongen gled ting enda bedre, og da sesongen var ferdigspilt lå Millwall helt oppe på en 3.plass på tabellen. Dessverre ble gleden over en flott sesong brått ødelagt da de ble knust av Derby County i semifinalen i playoffen. I sin tredje sesong som sjef for løveflokken ble det en kjedelig plass midt på tabellen, og halvveis ut i sin fjerde sesong valgte han å forlate klubben for å bli irsk landslagstrener. På det tidspunktet lå Millwall fjorten poeng over nedrykksstreken, men dessverre raknet det for London-klubben da McCarthy forlot klubben, og sesongen endte med nedrykk til tredje øverste nivå.

Med Irland var McCarthy nære ved å kvalifisere seg til både VM i Frankrike i 1998, samt EM i Nederland & Belgia i 2000. Til verdensmesterskapet i Sør-Korea & Japan i 2002 løsnet det endelig, og de kunne bestille flybilletter til Asia etter å ha slått Iran sammenlagt etter to intense play-off kamper. I VM bet de godt fra seg, og karret seg videre til åttendelsfinale mot Spania. Der røk de ut på straffesparkkonkurranse, men til tross for skuffelsen, kunne de glede seg over å være det femte beste europeiske landslaget i det store mesterskapet. Etter en dårlig start på kvalifiseringen foran EM i 2004, ga McCarthy seg som landslagssjef i november 2002.

Noen måneder senere ble McCarthy hentet til Stadium of Light for å redde Sunderland fra nedrykk fra Premier League. Det klarte han dessverre ikke, men han fikk likevel beholde jobben slik at han kunne lede The Black Cats opp til Premier League igjen. I sin første fulle sesong som Sunderland-sjef havnet de på 3.plass på tabellen, men i playoffen feilet de i semifinalen mot Crystal Palace. London-klubben slo ut Sunderland på straffesparkkonkurranse, og dermed måtte McCarthy & Co bruke sommeren fornuftig til å legge en ny plan for hvordan de skulle klare opprykk i den kommende sesongen. Det gjorde de med bravur og Sunderland ble mestre i Championship den sesongen med hele 94 poeng. I comebacksesongen i Premier League gikk det derimot ikke like rosenrødt, og McCarthy ble sparket mot slutten av sesongen da Sunderland lå seksten poeng fra sikker plass med bare ti kamper igjen å spille.

Noen måneder senere fikk han jobben som Wolverhampton-manager, og det skulle vise seg å bli et bra samarbeid. Wolves lå i Championship på den tiden, men McCarthy hadde store planer om å rykke opp til Premier League igjen. I sin første sesong på Molineux havnet de på en imponerende femteplass, men dessverre røk de mot erkerival West Bromwich Albion i playoffen. I den påfølgende sesongen havnet de på 7.plass, bare ett fattig mål bak Watford som tok den siste kvalifiseringsplassen. For McCarthy og Wolverhampton var alle gode ting tre. Den tredje sesong med laget fra West Midlands ble en gedigen opptur. De skrapte sammen nitti poeng, og McCarthy kunne dermed juble for sitt andre seriemesterskap på nest øverste nivå i England.

Til tross for at de ble sett på som en av de store dumpekandidatene før sesongstart i første sesong i Premier League etter opprykket, imponerte Wolves de fleste da de endte på en 15.plass med åtte poeng ned til nedrykk. I den neste sesongen var de nærmere nedrykk, men nok en gang klarte de holde seg oppe. Det skjedde på sesongens siste dag, og da var de bare et par mål fra å rykke ned. I den tredje sesongen på øverste nivå gikk det derimot ikke fullt så bra. Sesongen startet fantastisk med to strake seire, og plutselig lå Wolves på toppen av tabellen etter to serierunder. Etter det gikk det ikke overraskende bare en vei, og det var nedover. I februar 2012 fikk McCarthy sparken etter en haug med dårlige resultater, samtidig som Wolves hadde havnet ned i bunnstriden igjen.

Den avgjørelsen var kanskje ikke den lureste Wolves har gjort, men for Ipswich Town var det en veldig bra avgjørelse. Rundt et halvt år senere sto Ipswich uten manager da Paul Jewell hadde forlatt klubben, og inn kom McCarthy som reddende engel. Han ledet Ipswich på fantastisk vis, og fra han tok over i november og frem til sesongslutt, var det ikke mange lag i Championship som plukket flere poeng. I sin første fulle sesong på Portman Road ble det en fin 9. plass, og i sesongen 2014/15 fortsatte fremgangen med play-off. Etter en respektabel syvendeplass i 2015/16 sesongen, ble det en nedtur forrige sesong. Ipswich endte på en 16. plass og hadde bare fire poeng ned til nedrykk.

Spillestil

Mick McCarthy og spillestil er noe som diskuteres heftig både blant Ipswich-supportere og utenforstående. McCarthy har gjennom sin lange managerkarriere blitt kjent for sin meget direkte spillestil, samt et stort fokus på intensitet, aggressivitet og dødballer. Det gjør vondt å møte lag som blir ledet av McCarthy, men behagelige å se på pleier de ikke være. Under sesongen 2014/15 ledet han Ipswich til play-off med sin direkte spillestil, men i den sesongen fikk man også se litt vakrere fotball fra Ipswich-spillerne. De spilte med en herlig selvtillit, og det førte til at det ble mer underholdene å se de i aksjon.

Forrige sesong var det bare tre lag i Championship som hadde færre scoringer fra åpent spill enn traktorgutta. I tillegg var de blant lagene som hadde flest lange pasninger hver kamp. Det er ingen hemmelighet at McCarthy ønsker å få ballen raskt frem til siste tredjedel av banen, men det er en stor bakdel med å spille en slik fotball. Det ser nemlig fryktelig ut når det ikke lykkes, spesielt på hjemmebane foran egne supportere.

Det skal sies at McCarthy har oppnådd mye bra med sin forholdsvis pragmatiske fotball. Mange vil kanskje si at det er den typen fotball man må spille dersom man skal oppnå noe med begrensede midler slik som med Ipswich Town. I sommer har man sett litt annerledes takter fra McCarthys menn. Det har vært flere korte pasninger og kombinasjoner på midtbanen, samtidig som vingene har blitt involvert mer. Om det vil fungere når sesongen sparkes i gang er vanskelig å si, men det er spennende å se at McCarthy ser nye muligheter. Formasjonsmessig varierte han veldig mye forrige sesong. Alt fra vanlig forsvarsfirer til trebackslinje ble brukt, samtidig som det ble prøvd flere varianter fremover på banen.

Keeperplass

Ny sesong, men fortsatt er de to traverne Bartosz Bialkowski og Dean Gerken på keeperplass hos Ipswich Town. Tidligere sesonger har det vært hektisk diskusjon før sesongstart vedrørende hvem av de to målvaktene som fortjener å være førstevalg mellom stengene på Portman Road, men den diskusjonen trenger man ikke ta denne sommeren. Bartosz Bialkowski har satt en stopper for alle krangler med sine gode prestasjoner. Han har etablert seg som et trygt alternativ bakerst på banen, og ble i vår kronet med prisen for årets spiller i klubben. Denne har han mottatt for andre sesong på rad. Den polske keeperen har nå blitt 30 år gammel og har etter hvert blitt en ettertraktet mann på overgangsmarkedet.

Det meste tyder likevel på at blåtrøyene klarer beholde sitt polske førstevalg. Det betyr at Dean Gerken sannsynligvis blir å finne på benken. Han fikk bare to kamper fra start i ligaen forrige sesong, og det spørs om det blir flere det neste året. Gerken kom til klubben fra Bristol City tilbake i 2013 og var førstevalg i mål den første sesongen. De to påfølgende årene ble det mindre spilletid, men fortsatt var han involvert i nærmere halvparten av kampene. Det var først forrige sesong han virkelig fikk kjenne på tresmak i baken på innbytterbenken. Forhåpentligvis vil man også få se sørlendingen Michael Tallaksen Crowe i Ipswich-buret. Han skrev under på en ny avtale etter sesongslutt og har tidligere tatt plass på benken for førstelaget.

Forsvaret

I flere sesonger har jeg hatt et stort ønske om at Mick McCarthy skulle få inn en herlig høyreback som faktisk hører hjemme i den posisjonen. Luke Chambers gjorde for all del en god jobb på høyrebacken, men det føltes som om han ikke helt hørte hjemme der. I mine øyne er Chambers midtstopper og derfor ble jeg glad da Jordan Spence kom til klubben. Spence gikk gradene i West Ham Uniteds akademi, men slo aldri gjennom i Øst-London. Etter mange låneopphold gikk han permanent til MK Dons. Etter to sesonger i den upopulære klubben, gikk veien videre til Suffolk i januar. Jeg ble ikke imponert av hans spill i vår, men likevel føltes det riktig å ha en skikkelig back på plass i klubben.

I sommer har McCarthy tatt nye grep. Dominic Iorfa har kommet på lån fra Wolverhampton Wanderers. Jeg kunne skrevet en bok om alle fordelene med å ha en spiller som Iorfa på laget, til tross for at han har hatt en nedadgående kurve hos Wolves. Iorfa er sterk, god defensivt, samtidig som han kommer med store offensive bidrag gjennom sine sugende løp fremover langs linjen. Han er god med ballen i føttene, men må jobbe en del med presisjonen i den siste tredjedelen av banen. Det er så mye spennende med Iorfa at jeg fortsatt tror han kan ta steget opp til Premier League for en stor pengesum, så fremt han får selvtilliten tilbake igjen. Man har også fått på plass Callum Connolly på lån fra Everton. Det spennende backtalentet kommer på lån fra Everton og gir ekstra bredde i forsvarsrekken.

På venstrebacken vil Jonas Knudsen og Myles Kenlock konkurrere om plassen. Den danske backen Jonas Knudsen har nå blitt 24 år gammel og er inne i sin tredje sesong med traktorgutta. Han er et stødig alternativ å stole på og var den som fikk mest spilletid på venstrebacken forrige sesong. Knudsen har et langt innkast som kan gi Ipswich en ekstra dimensjon i angrepsspillet. 20 år gamle Myles Kenlock kom til klubben i 2014 og har nå etablert seg på førstelaget. Jeg har fortsatt ikke klart å bli helt enig med meg selv om Kenlocks kvaliteter, men basert på hans spill i vår synes jeg han fortsatt har en del å gå på. Personlig foretrekker jeg derfor Knudsen foran Kenlock, men sistnevnte innehar et større potensial.

På stopperplass blir det litt spesielt denne sesongen. De siste sesongene har man blitt vant med å se Christophe Berra i Ipswich-drakten i bakre rekker, men han har forlatt klubben. Det betyr at det kommer til å stå mellom Adam Webster, Tommy Smith og Luke Chambers denne sesongen. Chambers har spilt en del på høyrebacken de siste årene, men er som nevnt best på stopperplass etter min mening. Han er kaptein på dette Ipswich-laget og pleier feire seire med å slå neven opp mot supporterne på samme måte som Ronny Deila gjorde med Celtic-fansen da han var i Skottland. Chambers er en tøffing av en spiller og trives best som midtstopper. Han har god spilleforståelse og vil nok bli en viktig brikke bakerst hos blåtrøyene i år.

Adam Webster ble hentet fra Portsmouth i fjor sommer, men en langvarig skade ødela mye av hans debutsesong i Ipswich-drakten. Når han var frisk gjorde han en meget god figur på stopperplass, og han er klart bedre med ballen i føttene enn hans konkurrenter i den posisjonen. Den høyreiste forsvarsspilleren er nå 22 år gammel og har ungdomslandskamper for England. I mine øyne er han en spiller som fortsatt kan nå langt. Det har nå gått ti år siden Tommy Smith skrev under på sin første profesjonelle kontrakt med Ipswich. Han har snart 300 kamper for klubben og har 32 landskamper for New Zealand. Han kan av og til være litt rufsete i stilen og gjøre en del feil, men er absolutt en habil Championship-spiller. Sannsynligvis vil disse tre spillerne kjempe om to stopperplasser, men man skal ikke se bort fra at Dominic Iorfa også får en del kamper i den posisjonen.

Midtbanen

I flere sesonger har jeg etterlyst midtbanespillere som kan score når jeg har skrevet om Ipswich Town. Det har vært noe som har trukket ned i de fleste tabelltips, men nå ser det ut som om man har gjort noe med den saken. Emyr Huws kom på lån fra Cardiff City i vår, og han viste fort hvor god han kan være dersom han får tillit. Nå har han kommet permanent til klubben, og det er noe fansen setter pris på. Noen vil kanskje sette spørsmålstegn ved holdningene hans i forbindelse med den gangen han rykket ned med Wigan Athletic, men det vil ikke være noe problem så lenge han får spilletid. Huws dekker mye rom og bidrar i begge ender av banen. Han skyter hardt som en hest og kommer til å levere scoringer den kommende sesongen.

I tillegg til Huws har også Tom Adeyemi tatt turen fra Cardiff til Suffolk. Han ble spådd en stor karriere under sin tid i Birmingham City, men etter han gikk til Cardiff City har karrieren gått nedover. Adeyemi har nå blitt 25 år gammel, og forrige sesong var han én av svært få som faktisk leverte en godkjent sesong for Rotherham United. Fra sin midtbaneposisjon scoret han seks ganger for The Millers. Det er gode nyheter for et Ipswich-lag som har savnet sentrale midtbanespillere med målteft.

Stortalentet Teddy Bishop så ut som det neste store fra Ipswich akademiet da han slo gjennom på førstelaget i 2014/15 sesongen. Dessverre har skader ødelagt mye for den talentfulle midtbanespilleren. Forrige sesong ble det bare syv kamper fra start, og i sommer har skadene fortsatt å plage han. Hans herlige driv, gode tekniske ferdigheter og energiske spillestil har vært en fryd for øyet, men dessverre har man fått se det alt for sjeldent på grunn av skader. En annen spennende unggutt på midtbanen er Andre Dozzell. Han debuterte med scoring som 16-åring våren 2015, men klarte ikke ta noen store steg forrige sesong. Kanskje vil vi få se mer av Dozzell det kommende året.

Luke Hyam har også kommet opp fra klubbens eget akademi, men har trøblet en del med skader. Nå har han forhåpentligvis lagt bak seg skademarerittet og i sommer har han endelig blitt frisk igjen. Om han kan komme med store bidrag denne sesongen er jeg spent på, men samtidig frykter jeg at skadene skal komme tilbake igjen. Cole Skuse har spilt det meste som går an å spille for Ipswich de siste sesongene, men skal få større problemer med å få like mye spilletid denne sesongen. Han er en hardtarbeidende type som man i hvert fall får innsats fra, selv om det skorter en del på de tekniske ferdighetene. Det 18 år gamle talentet Flynn Downes har høstet lovord fra Mick McCarthy i sommer. McCarthy har hintet om at han fort kan komme til å gi Downes tillit på førstelaget denne sesongen.

På vingen kan vi denne sesongen glede oss til å se Bersant Celina i aksjon for traktorgutta. Han kommer på lån fra Manchester City ut sesongen. Celina flyttet til Drammen da han var to år gammel, men representerer Kosovo på landslagsnivå. Han har mange ungdomslandskamper for Norge, men valgte å representere Kosovo ettersom han følte at han ikke ble satset på av Norge. Forrige sesong var han på lån hos Twente på øverste nivå i Nederland, og der scoret han fem mål og hadde fire målgivende pasninger. Hans herlige tekniske ferdigheter er en fryd å se på. Allerede i sommer har han fått vist litt av hva som bor i han under treningskampene, og manager Mick McCarthy omtalte Celina som en spiller som fikk fansen opp fra setene.

Hos Ipswich vil Celina mest sannsynlig få spille ute på venstresiden hvor han kan skjære innover i banen og skape problemer for motstanderen. Det er en rolle som Tom Lawrence hadde stor suksess med i vår. Derfor kan man trygt si at det er store sko Celina skal fylle. Grant Ward ble hentet fra Tottenham Hotspur i fjor sommer. Allerede i sin første kamp som Ipswich-spiller klemte han til med hat-trick mot Barnsley da han kom inn som innbytter. Ward endte opp med seks mål og tre målgivende pasninger i sin debutsesong, men hans fantastisk start i Ipswich-drakten gjorde at man kanskje forventet litt mer fra han. Danny Rowe er bror til Tommy Rowe og ble hentet fra Macclesfield i januar. Han har en energisk spillestil, er god med ballen i føttene og kan skape problemer med både gode innlegg og farlige skudd. Man fikk se lite til han i vår, men jeg forventer større saker fra den kanten det kommende året.

Angrepet

Sommerens store snakkis i Suffolk var lenge Joe Garner som ble hentet fra Rangers. Den tidligere Preston North End-spissen ankom Portman Road for nærmere £1m i sommer og har et aldri så lite press på seg foran den nye sesongen. Garner er en herlig spisstype som kan score alle slags mål. Han er god fra distanse, farlig i boksen og flink til å posisjonere seg. Dessverre har han slitt litt med nivået i Championship. I League One har han pøst inn mål og storspilt, men på nest øverste nivå har det vært vanskeligere. På 133 kamper på dette nivået har han bare scoret 16 mål. Selvsagt må man legge til at mange av disse kampene har vært som innbytter og at de ble spilt for lang tid siden, men likevel er det viktig å ha i bakhodet. Selv etter å ha storspilt for Preston i League One, klarte han bare score seks mål i den påfølgende sesongen i Championship.

Om ikke Garner skulle få det til i Ipswich-drakten har de fortsatt David McGoldrick og Freddie Sears i troppen. David McGoldrick har nå blitt 29 år gammel og sliter enormt med skader. Hver gang han er tilbake fra skade, kommer det snart en ny irriterende skade. En frisk McGoldrick er et herlig syn. Han er direkte i stilen, full av selvtillit og er nærmest et angrep alene. Det er lett å se at forsvarsspillerne er usikre de gangene de spiller mot McGoldrick. Etter storspill i 2013/14 sesongen var jeg sikker på at han etter hvert ville ta turen til Premier League, men skadene har satt en stopper for det. Dersom han på utrolig vis skulle holde seg frisk gjennom sesongen, er han absolutt kapabel til å nå 20 mål på dette nivået.

Freddie Sears er en spiller som mange har delte meninger om, men som jeg liker veldig godt. Han er kjapp og har en herlig aggressiv innstilling. Ofte blir han brukt ute på siden, men personlig synes jeg hans styrker kommer best til syne når han får lov til å true bakrommet. Forrige sesong ble det bare syv mål for Sears, men det må legges til at han bare startet 29 kamper. Martyn Waghorn har spilt i skotsk fotball de siste sesongene. Den tidligere Wigan Athletic-spilleren har gjort sakene sine meget bra i skotsk fotball, men vil nok få større utfordringer i Championship.

Overganger

Mick McCarthy har vært dyktig under sommerens overgangsmarked. Ved å hente inn Dominic Iorfa på lån fra Wolves har man endelig fått en skikkelig høyreback i troppen, samtidig som Iorfa har potensial til å være ligaens beste høyreback dersom han finner tilbake til tidligere form. Sentralt på midtbanen har man fått inn Tom Adeyemi og Emyr Huws, noe som gjør at Ipswich endelig har målfarlige sentrale midtbanespillere. Bersant Celina er en riktig spiller å få på plass med tanke på å fylle hullet etter Tom Lawrence, mens jeg er mer usikker på hva man kan forvente fra Joe Garner. Enda en kjapp ving hadde vært på min ønskeliste dersom jeg var Ipswich-sjef.

Overgangsoversikt:

Inn:
Joe Garner (Rangers), Emyr Huws (Cardiff), Tom Adeyemi (Cardiff), Bersant Celina (Lån fra Man City), Dominic Iorfa (Lån fra Wolves), Martyn Waghorn (Rangers), Callum Connolly (Lån fra Everton)

Ut:
Christophe Berra (Hearts), Leon Best, Giles Coke, Jonathan Douglas, Jacob Marsden, Joe Robinson (Alle frigitt), Paul Digby (Mansfield), Steven Taylor (Peterborough), Brett Pitman (Portsmouth), Josh Emmanuel (Lån til Rotherham), Kieffer Moore (Lån til Rotherham).

Treningskamper: 
8.juli: Drogheda – Ipswich Town 0-5 (Sears x2, Pitman, Moore, Garner)
18.juli: Peterborough – Ipswich Town 1-3 (Garner x2, McGoldrick)
22.juli: Gillingham – Ipswich Town 2-1 (Rowe)
25.juli: Colchester – Ipswich Town 0-1 (Garner)
29.juli: Charlton – Ipswich Town 6-1 (Dozzell)

Styrker/Svakheter

Pluss:
+ Har endelig fått på plass viktige brikker som de har manglet tidligere. Da tenker jeg først og fremst på høyrebackposisjonen og målfarlige midtbanespillere.
+ Har god dekning i så å si alle posisjoner.
+ Med spillere som Bartosz Bialkowski, Dominic Iorfa og Adam Webster i bakre rekker, blir det definitivt ikke enkelt å score på Ipswich denne sesongen.

Minus:
– Skader. Mick McCarthy har en haug med spillere som har slitt med skader over lengre tid. Skaper hodebry og tar opp viktige plasser i troppen.
– Bare fire lag scoret færre mål enn Ipswich forrige sesong. Jeg tror ikke Joe Garner er typen som kommer til å endre på det.
– Mick McCarthy. Har et anstrengt forhold til fansen og jeg sitter med følelsen av at han ikke klarer få det beste ut av dette laget lenger.      

Vurdering:

Forrige sesong var jeg sikker på at det ikke ville bli noen stor sesong for Ipswich Town. Den vurderingen traff jeg fint med, men jeg bommet som nevnt fullstendig på vurderingen av Mick McCarthy. Nå føler jeg man sitter i noenlunde samme situasjon som forrige sesong, og derfor har jeg fortsatt ikke troen på dette blir en bra sesong for Ipswich. Jeg har en følelse av at de kommer til å fortsette i samme spor som tidligere, hvor de ikke imponerer nok til å være med på øvre halvdel, men samtidig kaprer nok poeng til å unngå bunnstriden.

Det som derimot taler for en god Ipswich-sesong er det faktum at Mick McCarthy endelig har tatt grep og fått inn målfarlige midtbanespillere, samtidig som man har fått på plass en solid høyreback. Dette har vært en mangelvare over lengre tid og kanskje er det akkurat hva som trengs for å få formpilen til å peke oppover igjen.

Jeg har størst tro på en lignende sesong som den Ipswich nettopp har lagt bak seg. Derfor plasserer jeg blåtrøyene et stykke ned på nedre halvdel.

Tabelltips: 18. plass