Klubbinfo
Lagnavn: Brentford Football Club
Kallenavn: The Bees
Stiftet: 1889
Hjemmebane: Griffin Park (12,300)
Eier: Matthew Benham
Tabellplassering i fjor: 10. plass
Tabelltips forrige sesong: 6. plass
Årets spiller forrige sesong: Harlee Dean (fansen) & Ryan Woods (spillerne)

Vurdert av: Eirik Aase

I begynnelsen av mai var jeg på plass på Griffin Park for å få med meg siste serierunde i Championship. Mitt favorittlag rykket ned til League One, men likevel fikk jeg nok en gang bekreftet mitt inntrykk av Brentford. Hver gang jeg har besøkt det som jeg synes er den vakreste stadion i engelsk fotball, har jeg blitt positivt overrasket over hvor gjestfrie og hyggelige både ansatte hos The Bees og deres supportere er. Det å gå med bortelagets drakter rundt Griffin Park skaffer deg samtalepartnere istedenfor amper stemning, og det er strengt tatt slik det skal være i fotballen.

Griffin Park er av den gammeldagse sorten når det gjelder arkitektur. Man har tribuner som går helt ned til gressmatten, store flomlys i hvert hjørne og ståtribuner på kortsidene. Det mest kjente med stadion de siste årene har vært de fire pubene som ligger på hvert sitt hjørne av stadion. Det mange ikke har fått med seg er at den ene puben har vært nedlagt en liten stund, men denne sommeren gjorde den et etterlengtet comeback. En ny stadion er på vei for Brentford, noe som har gitt de dispensasjon til å fortsette med ståtribuner på kortsidene. Dersom du fortsatt ikke har besøkt denne stadion, anbefaler jeg derfor at du gjør det så fort som mulig.

Brentford er en klubb som satser stort og som har potensial til å bli en skikkelig toppklubb i vestre delen av London. Klubben ligger like ved Heatrow og har et stort område de kan tiltrekke seg supportere fra. Man skal ikke gå langt tilbake i tid for å finne en periode hvor Brentford slet med å få hjulene til å gå rundt, men nå eies klubben av den dyktige Matt Benham. Han er supporter og har bygget opp en stor formue etter salg av statistikk og tips til gamblere. Dette er også grunnen til at The Bees har et spesielt forhold til bruk av statistikk i forbindelse med drift av klubben. Alt fra spillerkjøp til spillestil blir påvirket av tallenes tale, noe jeg skrev en lengre artikkel om for et par sesonger siden.

De to siste sesongene har jeg hatt stor tro på at de røde og hvite skulle blande seg inn helt i toppen av tabellen, men istedenfor har det blitt to sesonger som middelhavsfarer. Salg av nøkkelspillere skal ha en del av skylden for det, samtidig som skader på viktige brikker heller ikke har hjulpet. I skrivende stund har man ikke mistet noen viktige brikker denne sommeren, og derfor er det ikke overraskende mange som er optimistiske på Brentfords vegne i forkant av den nye sesongen.

Trener 

Dean Smith kom inn som ny Brentford-sjef sent i november 2015. I starten var jeg langt fra overbevist om at Smith kunne være riktig mann for jobben, spesielt etter fryktelig form fra starten av januar til midten av mars. Brentford fremstod som helt håpløse, men heldigvis for Smith snudde formpilen mot slutten av sesongen. Syv av de ni siste kampene endte med seier og skapte dermed optimisme og arbeidsro for Smith like før sommerferien.

Smith har en lang spillerkarriere i Football League bak seg, og har nå vært i treneryrket helt siden han la opp i 2005. Han startet først som ungdomstrener i Leyton Orient, før han deretter ble forfremmet til assistentmanager under Martin Ling. Da Ling forlot klubben i 2009 valgte Smith å ta jobben som akademisjef i Walsall. Halvannet år senere fikk han jobben som manager da Chris Hutchings ble sparket, og det viste seg å være en smart avgjørelse av klubben.

Gjennom de neste sesongene bygget han opp et solid Walsall-lag som ble sterkere for hver sesong som gikk. Den unge troppen gikk fra kamp i bunnen av tabellen, til å gradvis nærme seg lagene helt øverst på tabellen. Da Smith ble hentet til Brentford i fjor høst lå Walsall på en fjerdeplass i League One, og i vår var de utrolig nær opprykk til Championship. Et opprykk som Smith i så fall ville hatt mye av æren for.

I Brentford passer Smith og hans tanker bra inn. Han foretrekker at laget spiller en offensiv og hurtig fotball, og det er nettopp en slik fotball Brentfords spillere passer best inn i. Dette er dog ikke enkelt å få til, spesielt når de fleste rivalene har tropper som er verdt mange hundre millioner. Foreløpig har det derimot fungert bra, selv om han slet en del i starten av sin Brentford-karriere. Smith er kanskje ikke typen som forvandler et lag over natten, men jeg har stor tro på at Smith kan gjøre Brentford bedre for hver sesong som går, så fremt han får tid og ro til å gjøre det.

Spillestil

Det er ikke bare stadion som er flott hos denne London-klubben. Det samme kan sies om fotballen som spilles på banen. Under Dean Smiths ledelse har The Bees bygget videre på mye av det man fikk se da Mark Warburton var i klubben. De spiller en herlig offensiv fotball hvor de angriper motstanderen med høyt tempo og kjappe kombinasjoner. Nesten hver eneste kamp med Brentford kan man se lekre angrepssekvenser som man gjerne bare ser på spill som FIFA, og det er ikke noe man kan si om de fleste andre lagene i Championship.

Smith foretrekker en 4-2-3-1 formasjon hvor de to vingene har i oppgave å skjære innover i banen for å gi en kjapp spiss støtte. Denne spissrollen har tidligere tilhørt Andre Gray og Scott Hogan, og man kan trygt si at de opplevde suksess i Brentford-drakten. Så lenge man har innehar hurtighet og gode avslutningsferdigheter vil man score en del mål som spis for Brentford. Rett og slett fordi de skaper veldig mange sjanser og hele tiden forsøker å utnytte bakrommet.

Hovedoppgaven for de tre spillerne som ligger bak spissen, er å arbeide ballen inn i området like innenfor sekstenmeteren. Det er der det er størst sannsynlighet for å score med avslutningene, og derfor er The Bees et av lagene som har færrest langskudd i Championship. Backene bidrar fremover på banen for å skape bredde i angrepsspillet, mens de to sentrale midtbanespillerne må ha god arbeidskapasitet for å kunne dekke store rom, samtidig som de må være dyktige teknisk for å holde ballen i laget.

Keeperplass

Det var en del som var bekymret da David Button forlot klubben til fordel for byrival Fulham, men erstatter Daniel Bentley sørget for at fansen fikk andre ting å tenke på. Bentley ble hentet inn fra Southend United i fjor sommer og var et soleklart førstevalg mellom stengene på Griffin Park i sin debutsesong. Den solide sisteskansen har nå lagt bak seg fire sesonger som førstekeeper for henholdsvis Southend og Brentford, noe som må sies å være imponerende med tanke på at han bare er 24 år gammel.

Bentley er uredd i spillestilen og leser spillet bra. Han har fortsatt noen kvasse kvanter som trenger å pusses, men det er i hvert fall ingen tvil om at han hører hjemme på dette nivået. Denne sesongen vil Bentley få tøff konkurranse fra den rutinerte målvakten Luke Daniels. Han har nå lagt bak seg tre sesonger som førstekeeper for League One-laget Scunthorpe United, og ble hentet til Brentford i sommer.

Forsvaret

En midtstopper som jeg lenge har hatt sansen for er Harlee Dean. Første gangen jeg virkelig lot meg begeistre for han var da jeg så Brentford mot Portsmouth i slutten av 2012/13-sesongen. Den høyreiste stopperen var den gangen bare 21 år gammel, men spilte som om han skulle hatt rutinen til en 34-åring. Han vant absolutt alt i luften, og var behagelig og rolig med ballen i beina. Nå bærer han kapteinsbindet på Griffin Park og ble i vår kåret til årets spiller i klubben av supporterne. Dean gikk knapt glipp av en eneste kamp forrige sesong og scoret samtidig tre mål.

Ved siden av Dean var det som regel John Egan som tok plass. Han ble hentet inn fra Gillingham i fjor sommer og tok nivået i Championship overraskende lett. Han viste seg tidlig som en målfarlig herremann på offensive dødballer, samtidig som hans duellstyrke kom godt med bakover på banen. I vår ble han belønnet med sin første landskamp for Irland. Egans gode spill har i hvert fall fått fansen til å tenke på noe annet enn tidligere Brentford-stopper James Tarkowski.

Andreas Bjelland fikk en del spilletid på stopperplass forrige sesong, men ble også brukt en del på backene. Han fikk hele sin debutsesong på Griffin Park ødelagt av skader, men holdt seg heldigvis frisk i store deler av forrige sesong. Bjelland har for øvrig norsk far og ifølge et intervju med BT har han både feiret jul i Norge, samtidig som han hadde en norsk landslagsdrakt med “Bjelland” på ryggen da han var yngre. Yoann Barbet kan også steppe inn på stopperplass om det skulle være behov. Franskmannen har nå vært på Griffin Park i to år og passer fint inn i Brentfords spillestil med sine gode tekniske ferdigheter og behagelige paningsfot. Barbet er en allsidig spiller som blir brukt i de aller fleste defensive posisjoner.

På høyrebacken vil det foregå en tøff duell mellom Maxime Colin og Henrik Dalsgaard. Colin har sett ut som en av de bedre høyrebackene i Championship siden han ankom engelsk fotball. Den tidligere Anderlecht-spilleren er stødig defensivt, samtidig som han kommer med gode bidrag fremover. Han er ikke like synlig som det Moses Odubajo var da han var i klubben, men absolutt en spiller som holder høyt Championship-nivå. Forrige sesong scoret han blant annet fire mål. Henrik Dalsgaard har ankommet klubben fra Zulte Waregem i sommer. Han er en høyreist og sterk back som liker å bidra i angrepsspillet. Både gjennom gode offensive løp og duellstyrke på dødballer kan Dalsgaard bidra fremover på banen for The Bees. Dalsgaard har et par landskamper for Danmark på CVen.

På motsatt back klarte Rico Henry fylle tomrommet etter Jake Bidwell på en flott måte. Den dyktige venstrebacken kom til klubben fra Walsall i sommer, men en skulder ut av ledd førte til at han ble sittende på tribunen store deler av sin debutsesong. I februar var han tilbake for fullt og da så han seg ikke tilbake. Henry storspilte frem til han dessverre pådro seg en ny skade like før sesongslutt. I sommer har flere klubber jaktet på den 20 år gamle backen, og det er ikke overraskende. Han er nemlig en spiller som helt sikkert kommer til å nå lengre enn Championship i sin karriere. Med Henry ute var det akademiproduktet Tom Field som fikk mye tillit forrige sesong. Han er en tøff back, men basert på hans prestasjoner synes jeg han fortsatt har en vei å gå før han er klar for å spille for et bra Championship-lag.

Midtbanen

Ryan Woods ble kåret til årets spiller av spillerne selv etter forrige sesong. Han går nå inn i sin tredje sesong som Brentford-spiller etter overgangen fra Shrewsbury Town. Det er kanskje ikke så rart med tanke på hvor dedikert og seriøs han er som spillertype. Han jobber utrettelig, gir aldri motstanderne ro med ballen, samtidig som han er mer enn god nok med ballen i føttene selv. Sammen med Nico Yennaris var det de to som oftest spilte i de to defensive rollene sentralt på midtbanen. Defensive roller blir dog kanskje feil ordvalg, ettersom spesielt Yennaris kommer med store bidrag fremover. Den tidligere Arsenal-spilleren scoret seks mål og hadde fem målgivende pasninger. Enkelte av målene var av det lekre slaget. Yennaris har vært i klubben siden de var i League One og har nå blitt en viktig spiller på Brentford-laget.

Denne sesongen får de to tøff konkurranse fra nysigneringen Kamohelo Mokotjo. Den sørafrikanske midtbanespilleren ble hentet fra FC Twente i sommer. Han har spilt i nederlandsk fotball siden 2009 og har landskamper for Sør Afrika. Mokotjo er en spiller som både gjør en uvurderlig jobb defensivt, men som også er dyktig med ballen i føttene. Han er med andre ord en spiller som passer bra inn i dette Brentford-laget, og nettopp slike ting er The Bees flinke til når de skal hente spillere. Josh McEachran fikk dessverre ødelagt forrige sesong på grunn av skader. Det tidligere Chelsea-talentet ble spådd en stor karriere, men skadene har ødelagt gang på gang. Dersom han mot alle odds skulle klare holde seg frisk, vil også han kunne komme med gode bidrag på midtbanen til Brentford.

I en mer offensiv rolle sentralt på midtbanen fikk vi se Romaine Sawyers forrige sesong. Han hadde tidligere storspilt for Walsall i League One i flere sesonger, men overgangen til Championship taklet han fint. Sawyers er sterk i kroppen og god med ballen i føttene. Han hadde ikke den beste debutsesongen, men jeg velger å gi han godkjent. Flere ganger var han rett og slett uheldig foran mål, samtidig som det ikke er vanskelig å se at det bor enda mer i han enn det han fikk vist det siste året. Lewis MacLeod er også god i den rollen, men historien om MacLeod er trist å fortelle om. Han ble hentet sommeren 2015, men har ikke fått mange kampene på Griffin Park. Flere ganger har han hatt alvorlige langtidsskader, og jeg blir nesten bekymret de gangene jeg ser han i aksjon nå.

Det store spenningsmomentet foran den kommende sesongen er når tid Alan Judge blir spilleklar igjen, og om han kan finne tilbake til gamle takter. I sesongen 2015/16 var han i mine øyne den beste spilleren i Championship, men dessverre måtte han se hele den påfølgende sesongen fra sidelinjen. Den dyktige playmakeren er den typen spiller som man betaler inngangspenger for å se i aksjon. Han er teknisk dyktig, har en fantastisk skuddfot og strør pasninger med sukker på. Han var dypt savnet forrige sesong og vil komme inn som en helt ny signering dersom han kommer seg til hektene igjen i løpet av høsten.

I januar i fjor ble Jota lånt ut til Eibar i spansk La Liga. En avgjørelse som skuffet meg, ettersom Jota både var dyktig og underholdene å se på. Derfor ble jeg glad da spanjolen returnerte til Griffin Park i desember forrige sesong. Tidligere hadde jeg sett på han som en meget egoistisk og driblesterk spiller, men i vår viste det seg at Jota bare hadde blitt enda bedre etter låneoppholdet hos Eibar. Det siste halve året har han revet i stykker flere Championship-forsvar, og det har ført til at flere klubber har meldt sin interesse denne sommeren. En stund har det virket som om Jota kom til å forsvinne fra klubben, men en så lenge ser det ut til at vi vil få se den dribleglade høyrevingen i aksjon for The Bees ved sesongstart.

Det er ikke bare Jota som innehar imponerende tekniske ferdigheter fremover på banen for Brentford. Det samme kan sies om Sergi Canos. Den tidligere Liverpool-spilleren ble hentet permanent til klubben fra Norwich City i januar. Canos har gått gradene i Barcelonas kjente La Masia-akademi og har flere ungdomslandskamper for Spania. Spanjolen ble kjøpt av Norwich City i fjor sommer, men fikk aldri skikkelig muligheten på Carrow Road. På Griffin Park viste han i sesongen 2015/16 at han holder høyt Championship-nivå, og det er lignende takter Bees-fansen ønsker å se det kommende året. Canos ankom klubben i samme periode som Florian Jozefzoon. En nederlandsk ving som kom fra reservelaget til PSV. Han slet med å involvere seg utover våren, men har sett meget frisk ut i sommer.

Angrepet

Min favoritt Scott Hogan forsvant midtveis i forrige sesong, men likevel er det ingen grunn til å henge med hodet for Brentford-fansen. Etter Hogan forlot klubben brettet Lasse Vibe opp ermene og klemte til medn en flott vårsesong. Den danske spissen har tidligere snakket om hvor tøft det var mentalt å komme til engelsk fotball, men ser ut til å ha taklet overgangen fint nå. Forrige sesong var han en av de bedre spillerne på dette Brentford-laget og endte til slutt opp med å score 15 mål. Dette til tross for at han bare startet 30 kamper og ble brukt en del på vingene. Vibe hadde i tillegg syv målgivende pasninger. Dersom han fortsetter med lignende spill denne sesongen, har The Bees faktisk en dansk toppscorerkandidat i troppen.

Denne sesongen får Vibe tøff konkurranse fra Ollie Watkins og Neal Maupay på topp. Watkins er et stort talent som i vår ble kåret til årets unge spiller i Football League. Han har storspilt for Exeter City i League Two de siste sesongene og var etter hvert overmoden for å prøve nye utfordringer. Watkins er 20 år gammel og kan brukes i flere roller fremover på banen, akkurat som sin spisskollega Vibe. Watkins foretrekker å spille i en slags 10er rolle og kjennetegnes med sitt herlige driv med ballen.

Neal Maupay er en spiss som jeg faktisk har hatt æren av å se i aksjon i fransk fotball et par ganger. Han er en lynkjapp mann som liker å true bakrommet. Med tanke på hans ferdigheter tror jeg han vil passe perfekt inn i Brentfords angrepsfotball, på samme måte som Andre Gray og Scott Hogan. Spørsmålet er om han takler overgangen til engelsk fotball, men det får vi ikke svaret på før senere i høst. Det danske talentet Justin Shaibu har levert gode prestasjoner på Brentfords reservelag og kan komme til å få litt tillit når sesongen sparkes i gang.

Overganger

Jeg har i lengre tid vært stor fan av måten Brentford henter inn spillere på. De har full oversikt over hva som rører seg i ligaer over hele Europa. Derfor ender de ofte opp med å hente inn forholdsvis ukjente spillere rundt om på kontinentet. De vet hvilke posisjoner de trenger spillere i, samtidig som de vet hvilke kvaliteter disse spillerne må ha. På denne måten får man redusert sannsynligheten for å gjøre et bomkjøp, samtidig som man har større sannsynlighet for å gjøre et skikkelig kupp. Dette har fungert bra i flere sesonger, noe som har ført til at Brentford har tjent gode penger på overgangsmarkedet. I sommer har de fått inn flere spillere som jeg tror vil kunne ta nivået ganske raskt, samtidig som de foreløpig ikke har mistet noen av betydning.

Overgangsoversikt:

Inn:
Theo Archibald (Celtic), Ali Coote (Dundee Utd), Henrik Dalsgaard (Zulte Waregem), Luke Daniels (Scunthorpe), Marcus Forss (WBA), Kamohelo Mokotjo (Twente), Neal Maupay (Saint Etienne), Ollie Watkins (Exeter)

Ut:
Luke Dunn, James Ferry, Seika Jatta, Dominic Kurasic, Dimi Kyriatzis, Kyjuoun Marsh Brown, Alan McCormak, Danny Parish, Marc Rio (Alle frigitt), Philipp Hofmann (Greuther Fürth), Konstantin Kerschbaumer (Lån til Bielefeld).

Treningskamper: 
7.juli: Aldershot – Brentford 1-5 (Cole x2, Canos x2, Jozefzoon)
19.juli: Oxford – Brentford 2-3 (Canos, Vibe, Jozefzoon)
22.juli: Brentford – Southampton 2-2 (Clarke, Vibe)
25.juli: MK Dons – Brentford 2-3 (Jozefzoon)
29.juli: Brentford – Celta Vigo 2-1 (Jota, Vibe)

Styrker/Svakheter

Pluss:
+ En sterk tropp med god dekning i alle posisjoner.
+ En klar spillestil som alle spillerne forstår og passer bra inn i.
+ En av ligaens mest underholdene angrepssrekke bestående av spillere som Jota, Sergi Canos, Lasse Vibe og forhåpentligvis Alan Judge.   

Minus:
– Tar litt stor risiko fremover på banen. Det gjør Brentford sårbare defensivt. Må bli mer solide dersom de skal henge med i toppen.
– Usikkerheten rundt Alan Judge. Ligaens kanskje beste spiller når skadefri, men fortsatt uvisst når tid han er spilleklar igjen, og om han vil holde samme nivået etter langt fravær.
– Selgende klubb. Har de siste sesongene solgt sine nøkkelspillere for å holde økonomien i orden. Ikke usannsynlig at de gjør det samme denne sesongen.      

Vurdering:

Det er vanskelig å ikke like Brentford. Ikke bare er det en sjarmerende klubb med hyggelige supportere, men de spiller også den kanskje morsomste fotballen i Championship. Det er høyt tempo, mange folk i angrep og som regel mange mål i begge ender av banen. Når Brentford får angrepsspillet til å fungere, er det ingen som spillere vakrere fotball på dette nivået. Bare spør Aston Villa-fansen som fikk se laget sitt bli avkledd på Griffin Park tidligere i år.

I sommer har de styrket laget og har nå en god tropp med bra dekning. De har flere spillere som vet hvor målet står fremover på banen, samtidig som de har kvalitet i bakre ledd. Fortsetter Lasse Vibe der han slapp i vår, har de en toppscorerkandidat på topp, samtidig som det er 3-4 andre spillere som alle er mer enn kapable til å score mer enn ti mål i løpet av den kommende sesongen.

Det største ankepunktet når det gjelder Brentford er deres forsvarsspill. De spiller med stor risiko når de angriper, og det fører til at de slipper til en del sjanser i motsatt ende av banen. Dean Smith har en jobb å gjøre med den defensive organiseringen dersom The Bees skal være med helt i toppen, samtidig som det ikke må gå utover angrepsspillet. Skader på nøkkelspillere trekker også ned, samtidig som de i flere sesonger har vist at de må selge sine beste spillere.

Disse grunnene gjør at jeg ikke plasserer London-klubben på play-off, men likevel er jeg optimistisk vedrørende deres muligheter. Jeg har tidligere sagt at Brentford kommer til å spille Premier League innen et par sesonger, og jeg ville ikke blitt overrasket om det skulle skje allerede neste år.

Tabelltips: 8. plass