Klubbinfo
Lagnavn: Aston Villa Football Club
Kallenavn: Villans
Stiftet: 1874
Hjemmebane: Villa Park (42,660)
Eier: Tony Xia
Tabellplassering i fjor: 13. plass
Tabelltips forrige sesong: 4. plass

Vurdert av: Eirik Aase

Det finnes de som tror at lag som kommer ned til Premier League vil få et behagelig år i Championship. De kommer til å vinne flere kamper, score flere mål og få bedre tid og ro med ballen slik at de kan spille en bedre fotball enn på øverste nivå. Alle som derimot har opplevd at laget deres faktisk har tatt turen ned et nivå, forstår at det ikke er slik det fungerer. Selv et lag som Newcastle United fikk tøff kamp i toppen av tabellen forrige sesong, selv om de på forhånd var den største favoritten til å rykke opp på lang tid. Newcastle klarte til slutt sikre seg én av de to plassene som ga direkte opprykk, mens Aston Villa ble stående igjen som eksempelet på det meste som kan gå galt når man rykker ned.

The Villans brukte fjorårets sommer til å ruste opp troppen foran det som skulle bli en tøff sesong. Spillere som Mile Jedinak, Tommy Elphick og Ross McCormack ble hentet inn, og det førte til at man gikk inn i den nye sesongen med en sterk og bred tropp. Roberto Di Matteo kom inn som ny manager med Steve Clarke ved sin side, og det fikk i hvert fall meg til å tro på en god sesong for Birmingham-klubben. Dessverre for Villa og Di Matteo ble det aldri et bra samarbeid. Di Matteo slet med å få ting til å fungere på banen, samtidig som han hadde nok av spillere som sannsynligvis heller kunne tenkt seg å spille på et høyere nivå. Slike spillere er farlige å ha med seg etter et nedrykk og ender ofte opp med å spille dårligst av samtlige på laget.

Roberto Di Matteo fikk Aston Villa til å være et vanskelig lag å slå, men klarte ikke få spillerne til å fungere optimalt i den andre enden av banen. I løpet av de elleve første ligakampene vant de bare én gang, og da ble ikke overraskende Di Matteo sendt på dør tidlig i oktober. Inn kom den rutinerte ringreven Steve Bruce. Han hadde fire opprykk fra Championship på CVen, og ble dermed sett på som nøyaktig det Villa hadde behov for etter en tøff sesongstart.

Bruce fikk en god start som Villa-sjef og klarte skrape sammen en del poeng frem til jul. I januar og februar møtte de derimot veggen, og på starten av det nye året tapte man hele syv av åtte kamper i ligaen. Utenfor banen brukte man enorme summer på å hente inn dyktige spillere som hadde levert i Championship tidligere. Scott Hogan, Henri Lansbury og Connor Hourihane er alle blant Championships beste spillere i mine øyne, og de var langt fra de eneste som ankom klubben i januarvinduet. Med slike forsterkninger skulle man kanskje tro at Villa kom til å få en bra vårsesong, men det kan man trygt si at de ikke gjorde.

Laget ble seende ut som alt annet enn samspilt i siste halvdel av sesongen. Sjeldent har det blitt mer tydelig enn da Brentford holdt lekestue med Villa på selveste Deadline Day. Heldigvis hadde de en bedre periode mellom februar og april, men på slutten av sesongen fikk man se sjokkerende svake prestasjoner fra Villa-spillerne. De vant riktignok det viktige byderbyet mot Birmingham City, men deres prestasjoner ellers var ikke noe å rope hurra for. Man skal ikke se bort fra at mangel på motivasjon spilte inn på tampen av sesongen, men likevel er det noe Steve Bruce har vært nødt til å bekymre seg over.

I sommer har man tatt grep for å unngå en ny skuffende sesong. Bruce har bestemt seg for å hente inn rutinerte spillere som har vært ute en vinternatt før. John Terry kommer rett fra gullfeiring i Premier League, til det som kan bli en intens opprykkskamp i Championship. Selv om han forsvant fra banen på Stamford Bridge den siste sesongen, vil han nok kunne gjøre en god jobb i Championship. Hans erfaring og lederstil vil nok kunne løfte dette Villa-laget og gjøre noe med nettopp motivasjonen til hans medspillere. De andre spillerne som har kommet inn kan også sies å gå mot slutten av sine karrierer. Bruce har nå fått stablet sammen et sterkt mannskap som av mange blir sett på som favoritter til å rykke opp. Heldigvis for Villa-fansen vet Bruce at et favorittstempel betyr fryktelig lite i en liga som Championship.

Trener 

Nede ved sidelinjen har Aston Villa en mann som mange har delte meninger om. Steve Bruce har lang fartstid i engelsk fotball, både som spiller og som manager. Selv om han hadde nærmere 350 kamper totalt for Gillingham og Norwich City, er det nok først og fremst hans tid i Manchester United han huskes best for. Bruce fikk over 300 ligakamper for de røde djevlene, og var en viktig spiller i starten av det som skulle vise seg å bli en fantastisk tid under Sir Alex Ferguson. I sin tid på Old Trafford var han med på å vinne Premier League tre ganger, FA Cupen to ganger og Cupvinnercupen én gang. Det var gode opplevelser og erfaringer han kunne ta med seg videre, selv om det ikke ble for mye å juble over hos Birmingham City og Sheffield United før han la opp.

Bruce startet sin managerkarriere i Sheffield United allerede før han la opp som spiller. I sin første sesong ledet han The Blades til en 9. plass på nest øverste nivå. Etter sesongen forlot han klubben til fordel for Huddersfield Town. Etter en flott start med The Terriers, gikk det etter hvert bare nedover. De var med i toppen av tabellen på nest øverste nivå i første halvdel av hans debutsesong, men en dårlig avslutning på sesongen førte til at de gikk glipp av play-off. Etter en dårlig start på den påfølgende sesongen ble han sparket fra klubben.

Deretter fulgte et par korte opphold hos Crystal Palace og Wigan Athletic, før Bruce fikk sitt gjennombrudd som manager med Birmingham City. Han ledet blåtrøyene fra 2001 til 2007, og på den tiden rykket han opp til Premier League to ganger, samtidig som det ble ett nedrykk. Etter mye frem og tilbake valgte Bruce å forlate klubben til fordel for Wigan Athletic igjen etter at han hadde rykket opp til Premier League med Birmingham våren 2007. Der unngikk han nedrykk i sin første sesong, før han sikret en 11. plass i den påfølgende sesongen. Nok en gang valgte Bruce å flytte på seg, og denne gangen var det Sunderland som ble hans neste stoppested.

Etter to sesonger hvor Sunderland havnet midt på tabellen, ble Bruce sparket noen måneder inn i sesongen 2011/12. Han gikk da arbeidsledig i over et halvt år før Hull City kom på banen. Tigrene ansatte Bruce sommeren 2012, og den avgjørelsen viste seg å være gull verdt. I sin første sesong på KC Stadium ledet han Hull til et fantastisk opprykk til Premier League, og i løpet av sesongen viste han taktiske sider ved seg selv som i hvert fall ikke jeg visste at han hadde. I Premier League unngikk de nedrykk på første forsøk, samtidig som de klarte komme seg helt til finalen i FA Cupen. Der ble det tap mot Arsenal, men opplevelsen var likevel stor. I den påfølgende sesongen fikk Hull prøve seg i Europa som en følge av FA Cup-finalen, men både eventyret i Europa og sesongen ble en stor nedtur.

Hull rykket ned til Championship, men fikk Bruce med seg ned. I løpet av sommeren 2015 ulmet det lenge vedrørende Bruces fremtid i klubben, ettersom han visstnok var kritisk til klubbens manglende pengebruk. Han ble likevel værende og ledet Hull opp til Premier League igjen på første forsøk via play-off. I forkant av Premier League-returen i fjor fortsatte ryktene om Bruce frustrasjon rundt klubbens pengebruk, og denne gangen endte han opp med å forlate Hull. Etter noen måneder som arbeidsledig ble han hentet til Villa Park i oktober.

Spillestil

Et av de områdene Steve Bruce får mest kritikk på, er hans taktiske evner. Med tanke på hans imponerende CV skulle man kanskje tro at det ville vært feil å kritisere han for nettopp spillestil, men nå er det slik at spillestil er noe av det vi fotballsupportere liker best å diskutere. Med Bruce har jeg aldri hatt følelsen av at han har noen klar plan når det gjelder måten laget skal spille fotball på. Han er ivrig på å endre system og formasjon, men ofte virker det som om han bare prøver seg frem med noen større endringer for å se hva som fungerer.

Under sin tid i Hull City gikk han litt overraskende over til en 3-5-2 formasjon, og det ga han stor suksess. I Aston Villa har forsøkt seg på litt av det samme, men samtidig virker det som om han er veldig glad i å spille med en vanlig forsvarsfirer. I sommer har han blant annet trukket frem det faktum at John Terry trives best som én av to stoppere, og derfor tror jeg nok vi vil få se en del av det den kommende sesongen.

Tøff, fysisk fotball er noe som kjennetegner lagene som blir ledet av Bruce. Det kan være viktig i en tøff liga som Championship, men samtidig finnes det et par argumenter mot å legge fokuset på den fysiske biten. Med spillere som Jonathan Kodjia, Scott Hogan, Henri Lansbury og Connor Hourihane har Bruce muligheten til å stable sammen den mest underholdene og beste angrepsrekken i Championship, men jeg sitter ofte med følelsen av at slike spillertyper fort havner i bakleksa under Bruces ledelse. Jeg er veldig spent på hva slags fotball vi får se fra Villa denne sesongen, men jeg blir ikke overrasket om det ikke kommer til å være den mest underholdene fotballen. Akkurat det bryr nok ikke Villa-fansen seg mye om, så lenge de faktisk vinner kampene.

Keeperplass

I fjor sommer gjorde man et vågelig trekk på keeperplassen. Pierluigi Gollini ble hentet inn som førstevalg i mål, og ble sett på som mannen som skulle vokte buret for Villa i mange år fremover. Det å kaste en forholdsvis urutinert 21-åring til løvene på den måten, viste seg å bli en fiasko. Etter et par svake kamper og noen merkelige inngripener, ble det tidlig klart at Gollini ikke var den rette målvakten til å lede Aston Villa tilbake til Premier League. Nå er han sendt på lån til italiensk fotball, mens Sam Johnstone skal sørge for trygghet i de bakre rekker den kommende sesongen. Johnstone er riktignok bare 24 år gammel selv, men har fått rikelig med erfaring fra diverse låneopphold de siste sesongene.

I vår var han på lån hos nettopp Aston Villa, og der gjorde han sakene sine meget bra. Johnstone imponerte med sine involveringer og var fantastisk inne på streken. Han var litt ustø i sine første kamper, men ble bedre for hver kamp som gikk. Til slutt endte han opp med å holde nullen åtte ganger på 21 kamper. I sommer har han ankommet på et nytt lån, og det vil nok gjøre forsvarsspillerne i klubben fornøyde. Bak Johnstone har man Mark Bunn, Jed Steer og talentfulle Matija Sarkic. Ingen av de kan sies å forsvare en plass på et Championship-lag akkurat nå, og derfor bør Villa-fansen håpe på en frisk Johnstone det kommende året.

Forsvaret

John Terry til Aston Villa er muligens den signeringen i Championship som har skapt flest overskrifter i media denne sommeren. Den tidligere Chelsea-kapteinen kom opp fra blåtrøyenes akademi på slutten av 90-tallet og har siden den gang skrevet seg inn i historiebøkene som en av de største Chelsea-spillerne i klubbens historie. Gjennom sin oppofrende spillestil, gode lederegenskaper og gode ferdigheter, ble han raskt en stor helt for de trofaste på Stamford Bridge. Terry var én av få som var i klubben før Roman Abramovich kom inn i bildet, men som likevel ble værende i lang tid etterpå. Med Chelsea var Terry med på å vinne Premier League og FA Cupen fem ganger, ligacupen tre ganger, samt Champions – og Europa League én gang. Hans merittliste er lang og imponerende, men den mangler opprykk fra Championship.

Dyktige Nathan Baker er borte fra klubben, men fortsatt har Villa mange å velge mellom på stopperplass ved siden av Terry. James Chester hadde kapteinsbindet, men måtte gi det videre til den nyankomne Chelsea-legenden. Chester var med Wales til semifinale i Europamesterskapet i fjor sommer, og fortsatte det gode spillet i den påfølgende sesongen. Han ble hentet fra West Bromwich Albion for ett år siden, og har det siste året vist at han holder høyt Championship-nivå, til tross for at mange av hans medspillere ikke gjorde det. Tommy Elphick ankom klubben samtidig som Chester, men fikk ikke en like god debutsesong. Den tidligere AFC Bournemouth-spilleren har ikke virket som den spillertypen som kan løfte dette Villa-laget opp ett nivå, og jeg blir ikke overrasket om han ender opp med å forlate klubben i løpet av den kommende sesongen.

I sommer har Chris Samba vært på prøvespill hos Aston Villa. Den høyreiste tanksen ble kjent i engelsk fotball etter å ha storspilt for Blackburn Rovers i Premier League, man falt litt av radaren da han valgte å reise til russisk fotball. I sommer har den 33 år gamle kongoleseren returnert til England fra et kort opphold i Hellas, og hans prestasjoner i sommer har vært imponerende. Etter å ha storspilt i et par av sommerens treningskamper kunne ikke Steve Bruce gjøre annet enn å hente Samba til klubben. Det blir spennende å se hvor mye tillit han kommer til å få når sesongen sparkes i gang. Med Samba på banen vil man i hvert fall få et ekstra angrepsvåpen. Den høyreiste stopperen er forferdelig å forsvare seg mot på dødballer.

Micah Richards fikk en ny sesong ødelagt av skader, og jeg vil tro at Villa nok kunne tenkt seg å få han av lønningslisten. Han er likevel fortsatt i klubben og kan gjøre en jobb både som stopper og som back, selv om Bruce mener han ikke lenger er en høyreback. Kanskje ikke så rart med tanke på alle alternativene Bruce  har på sin høyreside. James Bree er et av de mest spennende backtalentene i Championship, men risikerer å få problemer med spilletid denne sesongen. Han ble hentet fra Barnsley i januar, men klarte ikke helt overbevise i Villa-drakten i vår. 19 år gamle Bree er dyktig både defensivt og offensivt, og har en herlig oppofrende spillestil som gjør han lett å like.

Ritchie De Laet har nå blitt 28 år gammel. Han ble hentet fra Leicester City i fjor sommer, men fikk sin debutsesong ødelagt av en kneskade. Etter et par kamper tidlig på høsten har han dessverre brukt tiden siden september i fjor på behandlingsrommet. Det er muligens en klisje, men De Laet kan derfor returnere som en helt ny signering for Steve Bruce denne sesongen. Den tidligere Manchester United-spilleren stjal for øvrig en del overskrifter i fjor vår da han endte opp som seriemester i Premier League og rykket opp fra Championship på samme tid. Alan Hutton har i sommer blitt linket bort fra klubben, men skal visstnok være interessert i å bli værende. Han er en tøff back som aldri holder igjen i taklingene og som kommer med gode defensive bidrag. Fremover på banen har Hutton en del å gå på, og jeg er usikker på hvor mye han vil få spille den kommende sesongen.

På venstresiden ser det ut som om man beholder Jordan Amavi. Franskmannen var på mange måter klar for Sevilla, men avtalen gikk plutselig i vasken på grunn av kluss med den medisinske testen. Dette skapte sinne i Villa-leiren, og bedre ble det ikke da Sevilla i etterkant ytret et ønske om å hente Amavi på lån. 23-åringen startet over halvparten av kampene forrige sesong, men er langt fra noe sikkert førstevalg i Villas startoppstilling når sesongen starter. Amavi var nemlig alt annet enn trygg bakover på banen forrige sesong. Neil Taylor er fortsatt med i konkurransen om en plass på venstresiden, og basert på hans prestasjoner i vår bør han ha gode muligheter for spilletid. Den tidligere Swansea-spilleren har mye erfaring fra Premier League, samtidig som han er en viktig mann på det walisiske landslaget.

Midtbanen

Alle midtbaner trenger en motor som får maskineriet til å fungere. Den motoren het Mile Jedinak hos Aston Villa forrige sesong. I mine øyne var han Villas beste spiller forrige sesong, og han var i hvert fall deres viktigste brikke på laget. Måten han leser spillet på, jobber utrettelig og smeller til i duellene, er rett og slett en fryd å se på. Han spiller med en herlig ro som smitter over på hans medspillere, og er ikke overraskende populær blant fansen. Uten Jedinak på banen ble Villa betraktelig svekket forrige sesong, og derfor har man nå hentet inn Glenn Whelan. Den tidligere Stoke-spilleren tilfører laget viktige rutine, samtidig som han gjør laget mindre sårbart de gangene Jedinak ikke kan spille. Whelan startet flesteparten av Stokes kamper i Premier League forrige sesong og har nå blitt 33 år gammel. Han var med Stoke opp fra Championship tilbake i 2008 og har etterpå vært med klubbens eventyr på øverste nivå. Til tross for alderen bør han fortsatt kunne komme med store bidrag denne sesongen.

I januar hentet Villa to av de aller beste midtbanespillerne i Championship. Connor Hourihane var i mine øyne den spilleren som presterte best i Championship i fjor høst, men prestasjonene ble litt svakere da han gikk fra Barnsley til Villa. Hourihane har en utrolig dødballsfot. Han kan strø de mest delikate innlegg, samtidig som han vet hvor målet står på frispark. Den irske landslagsspilleren var involvert i nesten alt som skjedde fremover på banen for Barnsley og endte opp med syv mål og 14 målgivende pasninger i sin debutsesong i Championship. Brukes Hourihane riktig er han kanskje det farligste angrepsvåpenet i ligaen, men basert på vårsesongen i Villa frykter jeg at vi ikke vil få se playmakeren fra sin beste side den kommende sesongen.

Henri Lansbury har revet i stykker Championship i flere sesonger, selv om skader har ødelagt en del. Han har flere ganger blitt linket til Premier League, men valgte i januar å forlate Nottingham Forest til fordel for Aston Villa. Med sin aggressive spillestil er han en håndfull å bryne seg på, samtidig som han innehar noen meget habile offensive kvaliteter. Han har en herlig skuddfot og bra driv med ballen. I likhet med Hourihane er også Lansbury en spiller som jeg frykter vil bli brukt feil i Villa-drakten. Han har alltid vært en garanti for mål og målgivende, men på sine 17 kamper for start i Villa-drakten har han ikke et eneste mål eller målgivende pasning. Han bidrar likevel bra defensivt med sin enorme arbeidskapasitet, men bør bli mer involvert i angrepsspillet den kommende sesongen.

Birkir Bjarnason kan brukes sentralt på midtbanen, men er såpass allsidig at han kan spille overalt fremover på Villas midtbane. Den islandske landslagsspilleren som er oppvokst på Figgjo utenfor Sandnes, har etablert seg som en spiller som holder bra internasjonalt nivå. Han har lagt bak seg flere sesonger i italiensk og sveitsisk fotball, men fikk ikke vist seg mye frem i Villa-drakten i vår. De få kampene han fikk før han ble skadet og gikk glipp av slutten av sesongen, vitnet om en spiller som jobber hardt, men som var uheldig foran mål. Med tanke på hans allsidighet og gode ferdigheter, vil han nok bli en meget god mann å ha med i troppen for Bruce denne sesongen.

I sommer har det sett ut som om André Green endelig har det som skal til for å få sitt gjennombrudd på førstelaget. Jeg hadde store forventninger til Green i forkant av forrige sesong, men det ville seg ikke helt. Dog er han bare 19 år gammel, og derfor kan man gjerne si at han la bak seg en brukbar sesong med tanke på sin utvikling. Green innehar gode tekniske ferdigheter, er driblesterk og direkte i sin spillestil. Han er en fryd å se på når han spiller, og er en spiller jeg er overbevist om kan nå langt. Green startet fire kamper og fikk mange innhopp forrige sesong, men har fortsatt ikke scoret på førstelaget. Den scoringen kommer garantert denne sesongen, og jeg blir ikke overrasket om han viser seg som en av sesongens store spillere i Villa-drakten.

Det er vanskelig å vite hva man kan forvente av vingene til Villa denne sesongen. Dersom Bruce velger å bruke en 3-5-2 formasjon, vil man trenge andre kvaliteter enn hva en ving må tilføre laget i en vanlig 4-4-2 formasjon. Ahmed Elmohamady ble hentet i sommer, og er vel strengt tatt det perfekte eksempelet på hvordan en vingback skal være. Han har brukbare defensive egenskaper, samtidig som han er kjapp og har en god innleggsfot. Dersom de skal bruke vingbacker, vil nok egypteren ha en fordel på høyresiden. Albert Adomah avsluttet sin debutsesong på Villa Park med tre mål og ti målgivende pasninger. Han er en spiller som kan gi de fleste backer mareritt i Championship, men kan av og til ha problemer med å holde formen på topp over lengre tid.

Jack Grealish er juvelen som mange trodde ville bli Villas store nøkkelspiller da de rykket ned til Championship. Dessverre ble det en tøff sesong for Villa-talentet som ofte slet med å skaffe seg spilletid. Bare 20 kamper fikk han fra start forrige sesong, men likevel havnet han på scoringslisten fem ganger. Den engelske U21-landslagsspilleren har allerede frelst en del med sine herlige tekniske ferdigheter, samt måten han bruker leggskinnene og sokkene på. Han har dog vist at han har litt å jobbe med utenfor banen, og man kan trygt si at 21-åringen har en viktig sesong foran seg. Unggutter som Jack Doyle-Hayes, Callum O´Hare og Jordan Lyden kan bli spennende å følge, mens jeg ikke tror vi vil få se mye av Gary Gardner og Leandro Bacuna. Begge har blitt linket bort fra klubben  i sommer.

Angrepet

Jonathan Kodjia ble hentet til Aston Villa helt på tampen av overgangsvinduet i fjor sommer. Han hadde storspilt for Bristol City i Championship, men samtidig fått flere beskjeder fra ledelsen i Bristol-klubben vedrørende hans taktiske evner og valg med ballen. Dette har den 27 år gamle spissen jobbet hardt med, og forrige sesong syntes jeg han tok enda noen steg. Den raske spissen endte opp med 19 scoringer i Villa-drakten, og er i forkant av den kommende sesongen en av de store favorittene til å bli toppscorer i Championship. Kodjia har nå etablert seg  som en av de aller beste spissene i afrikansk fotball, og det virker utenkelig at ikke den ivorianske måltyven skal ta turen til Premier League etter hvert. Spørsmålet er om det vil skje med eller uten Aston Villa.

Ved siden av Kodjia har man en av mine største favoritter i denne ligaen. Scott Hogan har scoret mål på bestilling i Football League i flere sesonger, og ble i januar hentet til Villa Park for en skyhøy sum. Den tidligere Brentford-spissen passet perfekt inn i Brentfords måte å spille fotball på, og fikk dermed en mye lettere jobb på Griffin Park enn det han får i Villa-drakten. Det er noe av grunnen til at han hadde 14 mål på 25 kamper før han ankom klubben i januar, for og deretter bare scoret ett mål i Villa-drakten utover våren. Dersom Hogan skal bli en hit på Villa Park er man nødt til å tilpasse spillet til hans kvaliteter. Han må få lov til å true bakrommet og få ballen i føttene. Basert på vårens kamper er det lite som tyder på at han kommer til å få det i Villa-drakten, og i så fall vil han måtte spille annenfiolin bak Kodjia som innehar mange av de samme styrkene.

Gabby Agbonlahor mistet både kapteinsbind og fikk bot fra klubben før de rykket ned til Championship, men den sterke Villa-spissen har kjempet seg tilbake. Han var lite involvert forrige sesong, men har i sommer vist at han er klar for å gjøre en skikkelig innsats det neste året. Agbonlahor kom opp fra klubbens egen ungdomsavdeling og debuterte på førstelaget helt tilbake i 2006. Han har fått et par landskamper for England og har nå blitt 30 år gammel. Dersom Steve Bruce klarer finne frem gamle takter fra Agbonlahor, vil han plutselig føles som en ny signering foran den nye sesongen. Kanskje får vi også se litt av talentet Rushian Hepburn-Murphy, mens Keinan Davis og Harry McKirdy sannsynligvis har et stykke igjen. Ross McCormack er på vei bort fra klubben, noe som ikke er overraskende med tanke på den utrolige hendelsen hvor han ikke møtte opp på trening fordi han ikke klarte få opp porten hjemme.

Overganger

I januar imponerte Villa på overgangsmarkedet da de hentet flere av Championships aller beste spillere, men sett i ettertid virker det som om de har fått problemer med å integrere disse spillerne i Bruce sin spillestil. I sommer har Villa istedenfor hentet spillere som sannsynligvis vil ha det lettere med å passe inn i den måten Villa kommer til å spille. Stikkordet for sommerens rekruttering har vært rutine, og det har de virkelig fått. John Terry skiller seg ut som den beste signeringen. Både på grunn av det han kan bidra med på banen, men også på grunn av det han tilfører laget utenfor banen. Spillere som Chris Samba, Glenn Whelan og Ahmed Elmohamady vil nok alle kunne komme med gode bidrag denne sesongen. Ingen av disse signeringene klarer begeistre meg, men jeg forstår helt klart tankegangen bak valget om å signere nettopp disse spillerne. Sam Johnstones retur syntes jeg derimot var en bra signering, spesielt med tanke på hvordan han presterte utover våren.

Overgangsoversikt:

Inn:
John Terry (Chelsea), Ahmed Elmohamady (Hull), Glenn Whelan (Stoke), Chris Samba (Panathinaikos), Sam Johnstone (Lån fra Manchester United)

Ut:
Libor Kozak (Frigitt), Nathan Baker (Bristol City), Jordan Veretout og Carlos Sanchez (Fiorentina), Aaron Tshibola (Lån til MK Dons)

Treningskamper: 
12.juli: Telford – Aston Villa 0-4 (Agbonlahor, Lansbury x2, O´Hare)
12.juli: Kidderminster – Aston Villa 0-3 (Hourihane, Chester, McKirdy)
15.juli: Shrewsbury – Aston Villa 2-1 (Lansbury)
18.juli: Walsall – Aston Villa 0-0
23.juli: Duisburg- Aston Villa 0-3 (Hogan x2, Green)
23.juli: Hertha Berlin – Aston Villa 0-2 (Samba, Agbonlahor)
29.juli: Aston Villa – Watford 0-0

Styrker/Svakheter

Pluss:
+ Har i mine øyne den sterkeste troppen i Championship.
+ I Scott Hogan og Jonathan Kodjia har de to av ligaens mest målfarlige spillere.
+ Har en tropp som inneholder mye erfaring. John Terry kommer til å løfte laget både på og utenfor banen.

Minus:
– For stor tropp? Flere spillere på Villas lag som holder skyhøyt Championship-nivå kommer til å slite med å få spilletid. Det kan bli en utfordring for Steve Bruce å holde stemningen oppe i troppen.
– Dårlig utnyttelse av kvaliteter. Utover våren fikk man se flere av Villas spillere ikke være i nærheten av å levere varene på samme måte som de gjorde i tidligere klubber. Det virker som om Bruce ikke klarer få ut det beste av flere av sine dyktigste spillere.
– Skyhøye forventninger. Med Aston Villas tropp vil alt annet enn opprykk være for dårlig. Med tanke på hvor vanskelig denne ligaen er, skaper det et enormt press på manageren. Tenk hvis Bruce skulle få en dårlig start på høsten. Da vil det fort bli uro i klubben.      

Vurdering:

Skulle jeg satt opp årets tabelltips basert på hvilket lag som ser sterkest ut på papiret, ville Aston Villa vært det første laget jeg plasserte. De ville fått plass helt på toppen av tabellen, og det sier litt om hvor sterk denne troppen er. De har ligaens beste spillere i alle lagdeler, og kommer til å ha spillere på benken denne sesongen som ville vært soleklare stjernespillere hos flere av deres motstandere.

Grunnen til at jeg likevel har plassert Aston Villa et par hakk ned på tabellen er først og fremst Steve Bruce. Han er en dyktig manager som har rykket opp fra Championship flere ganger, men det var noe med forrige sesong som skuffet meg en del. Tidvis skrapte han sammen flere seire, men jeg satt med følelsen av at han ikke var i nærheten av å få det beste ut av laget sitt. Han kunne brukt vårsesongen til å finne de perfekte rollene til spillere som Scott Hogan, Connor Hourihane og Henri Lansbury, men valgte istedenfor å klemme de inn i et system hvor de ikke var i nærheten av å få vist hva de har å by på.

I sommer har han valgt å hente inn spillere som har rikelig med erfaring, men som i mine øyne ikke er en oppgradering på de spillerne som allerede var i troppen. Kanskje er dette en avgjørelse som gjør at Villa klarer henge med i toppen av tabellen, men samtidig frykter jeg at det kan være med på skape mer uro i troppen dersom resultatene ikke skulle gå Villas vei tidlig i høst.

Jeg tror Villa blir med i i toppen av tabellen denne sesongen, men klarer ikke se på de som den soleklare opprykksfavoritten som mange andre ser ut til å gjøre. Fotball handler nemlig om så mye annet enn å bare ha de beste spillerne i troppen.

Tabelltips: 6. plass