Klubbinfo
Lagnavn: Norwich City Football Club
Kallenavn: The Canaries
Stiftet: 1902
Hjemmebane: Carrow Road (Kapasitet: 27,244)
Styreformann: Ed Balls
Hovedtrener: Daniel Farke
Tabellplassering i fjor: 8. plass
Tabelltips forrige sesong: 2. plass
Årets spiller forrige sesong: Wes Hoolahan

Vurdert av: Eirik Aase

Norwich City kom ned til Championship fra Premier League i fjor sommer, men deres comeback på nest øverste nivå ble alt annet enn bra. Alex Neil hadde hatt stor suksess med gultrøyene da han ledet dem til opprykk tilbake i 2015, og han hadde overraskende bra støtte fra fansen selv etter nedrykket fra Premier League. Jeg hadde stor tro på at han skulle klare få ut det beste fra Norwich nede i Championship, men slik skulle det ikke gå. Etter en flott start på sesongen med sterke resultater og underholdene fotball, skulle det etter hvert stoppe opp. Fra slutten av oktober og frem til årsskiftet viste de elendige takter. De tapte åtte av ti kamper, og det virket ikke lenger som om Neil ville klare snu den vonde trenden.

Den tøffe skotten klamret seg fast til jobben med noen gode resultater i januar, men det var lite Norwich-ledelsen kunne gjøre da klubben møtte på en ny formsvikt i februar og mars. De trofaste supporterne på Carrow Road hadde vendt tommelen ned til sin hovedtrener, og dermed måtte Neil pakke sakene sine og forlate klubben. Overraskende nok valgte klubben å la daværende assistent manager Alan Irvine overta hovedrollen frem til sesongslutt. Det endte med noen varierende resultater og en åttendeplass med ti poeng opp til play-off.

Bak kulissene underveis i vårsesongen skulle det skje noe spennende hos Norwich City. Klubben gikk inn for å legge om strukturen på ledersiden. De skulle gå fra den gamle britiske måten å drive fotball på, til en mer moderne måte som er vanlig ute på kontinentet. Fokuset skulle være på å få inn en sportsdirektør som vil ha klubbens langsiktige satsning i tankene, og som samtidig er åpen for å utnytte et bedre, billigere og større marked utenfor Englands landegrenser. Det er nettopp her Norwichs nye sportsdirektør Stuart Webber kommer inn i bildet.

Webber ble hentet fra Huddersfield Town i april, og skal ha en stor del av æren for at The Terriers rykket opp til Premier League forrige sesong. Han trakk i trådene da Yorkshire-klubben brøt med sine tidligere prinsipper da de ansatte David Wagner, og jobbet hardt med å bygge opp et sterkt lag bestående av spillere fra et annet marked enn Huddersfield tidligere hadde utnyttet. Nå har Webber ankommet Norwich, og der ser han ut til å få enda større innflytelse enn det han fikk hos Huddersfield.

Allerede i sommer har det skjedd mye som minner om Huddersfield forrige sesong. Inn som ny hovedtrener valgte man å hente Daniel Farke, som passende nok var mannen som erstattet David Wagner som reservelagstrener hos Borussia Dortmund. På overgangsmarkedet har man hentet spennende spillere fra tysk fotball, kombinert med noen talentfulle brikker fra engelsk fotball.

Det er spennende tider i vente for Norwich City, og jeg tror de kan oppnå mye ved å hoppe på denne trenden som flere klubber etter hvert vil bli nødt til å følge. Spesielt nå som det engelske markedet er så overpriset som det er nå.

Trener 

Forrige sesong viste David Wagner at det å være reservelagstrener i Borussia Dortmund viser at man vet hva man gjør. Enkelte engelske “eksperter” har slaktet klubber som har valgt å se til utlandet for å hente inn nye hovedtrenere, istedenfor å ta sjansen på folk som Tim Sherwood, Gary Megson og andre dinosaurer. Med Daniel Farke har Norwich City nå funnet det som i mine øyne er kanskje den mest spennende hovedtreneren i hele Championship denne sesongen. Han har klare tanker om fotball og hvordan den skal spilles, er hyggelig og karismatisk, samtidig som han står for en mer pedagogisk lederstil enn hva man gjerne er vant med i engelsk fotball.

Farke hadde ingen stor karriere som spiller. Han var for det meste i den lille klubben SV Lippstadt 08, og det var også der han startet sin trenerkarriere. En klubb som for øvrig fostret opp den tyske legenden Karl-Heinz Rummenigge. I SV Lippstadt 08 fungerte han både som trener og sportsdirektør, men etter seks år i Lippstadt ble han litt overraskende hentet til Borussia Dortmund. Der overtok han et lag som hadde skuffet litt under David Wagners ledelse, men som fikk seg en skikkelig opptur med Farke ved sidelinjen. Han fikk klubben opp fra bunnen av tabellen da han startet i jobben, og fikk de til å bli en skikkelig utfordrer i toppen i sin første fulle sesong i Dortmund.

Enkelte tyske journalister holder Farke som en dyktigere trener enn David Wagner, men det er vanskelig å si for mye om deres kvaliteter basert på deres tid som hovedtrener for et reservelag. Det som er sikkert er at Norwich har fått på plass en type som er opptatt av å høre på spillernes tanker og som alltid har døren åpen. Han er av den oppfatning at trenere som har frykt som lederstil, hører oldtiden til. Farke er en fotballmann som tenker fotball hele døgnet, og som visstnok tilbringer svært mange timer på jobb. Noen tyske journalister mente at han var litt gal som valgte å ta sjansen på Norwich-jobben, men jeg er veldig glad for at han har valgt å gi det muligheten.

Spillestil

Det eneste man vet med Daniel Farke som hovedtrener, er at man sjeldent vet hva man kan forvente rent formasjonsmessig. Han var kjent for å variere mellom formasjoner og system både i forkant og underveis i kamper. Han ser ut til å favorisere en 4-1-4-1 formasjon, men kan like gjerne starte med en 3-5-2 formasjon. Han har jobbet mye med å banke dette inn hos spillerne slik at de kan være fleksible underveis i kamper, og derfor blir det vanskelig for motstanderlagene i Championship å vite hva de møter de gangene de skal prøve seg mot Norwich City.

Selv om formasjonen endrer seg en del, holder likevel spillestilen seg lik. Farke er en mann som foretrekker å holde ballen innad i laget. Han ønsker å ha ballen så mye som mulig, samtidig som han vil at laget skal angripe med en mening. Det skal være en plan med alt som skjer fremover på banen, selv om defensiv organisering er en viktig del av hans fotball. Farke liker best å snakke om den offensive biten av sin spillestil, men det var først og fremst den defensive biten som var mest imponerende under hans tid i tysk fotball. Borussia Dortmunds reservelag slapp inn få mål under hans ledelse, og det vil være viktig å videreføre på Carrow Road denne sesongen.

Keeperplass

Med John Ruddy og Michael McGovern som alternativer i mål forrige sesong, var det kanskje ikke så rart at det ble en del baklengsmål for The Canaries. Nå er Ruddy hos Wolverhampton Wanderers, mens McGovern fortsatt er i klubben. Det spørs dog hvor lenge han blir værende på Carrow Road. Førstevalget i mål denne sesongen blir nemlig Angus Gunn. Den 21 år gamle målvakten har kommet på lån til gultrøyene fra Manchester City.

Gunn er født og oppvokst i Norwich, samtidig som han har vært Norwich City-fan siden han var liten. Sisteskansen var i akademiet til Norfolk-klubben frem til han tok turen til Manchester i 2011. Den talentfulle målvakten har falt litt av raderen de siste årene, men skal nå få vist seg frem på seniornivå. Angus er for øvrig sønn av Norwich City-legenden Bryan Gunn. Genene er det med andre ord ingenting i veien med. Den rutinerte burvokteren Paul Jones kom i fjor sommer og tilfører nødvendig konkurranse og rutine på keeperplassen, mens Remi Matthews er et yngre alternativ som var på lån hos Hamilton Academical forrige sesong. Michael McGovern er fortsatt i klubben, men jeg er usikker på hva slags plass han har i Daniel Farkes planer.

Forsvaret

Ettersom Daniel Farke liker å eksperimentere litt med formasjonene, vil de ha behov for å kunne mestre både en trebackslinje og en vanlig forsvarsfirer. Heldigvis for Norwich har de mer enn nok spillere som er kapable til å takle det. På stopperplass har man fått inn noen interessante nye spiller i løpet av sommeren. Marcel Franke er én av disse spillerne, og han gleder jeg meg til å se i Championship. Den høyreiste midtstopperen har kommet fra den tyske klubben Greuther Fürth i sommer. De spilte på nest øverste nivå i tysk fotball, og 24-åringen endte opp med to scoringer og én målgivende fra sin stopperposisjon. Hans duellstyrke var det som imponerte mest med hans prestasjoner det siste året.

Christoph Zimmermann er en annen tysk midtstopper som har tatt veien fra Tyskland til Norfolk i sommer. Han er godt kjent av hovedtrener Farke, ettersom Zimmermann spilte for Dortmunds reservelag de siste sesongene. I likhet med Franke er også han en tøff og høy midtstopper. Han har nå fått rikelig med spilletid på seniornivå de siste årene, selv om han aldri har spilt regelmessig på et like høyt nivå som Championship. Rutinerte Timm Klose vil kunne gjøre en god jobb med å få Franke og Zimmermann til å føle seg komfortable på Carrow Road.

Klose har nå vært i klubben i halvannet år. Med heroisk innsats, bra lesing av spillet og imponerende duellstyrke smeltet han hjertene til Norwich-fansen kort tid etter han ankom Norfolk. Han løftet hele laget da han var på banen, men pådro seg en skade i fjor vår som holdt han ute i de mest avgjørende kampene i bunnstriden. Klose klarte derfor ikke avverge et nedrykk, og forrige sesong slet han i likhet med resten av laget. Jeg synes Klose leverte en brukbar sesong, men det var tydelig at han hadde en del å gå på. Jeg ser ikke bort fra at den sveitsiske landslagsspilleren får seg et løft under ny hovedtrener denne sesongen.

Ben Godfrey har vært innom forsvarsrekken i sommerens treningskamper, men kan strengt tatt bekle roller både på stopperplass, back og midtbane. Den spennende 19-åringen ble hentet fra York City i fjor sommer, men fikk lite tillit i sin debut sesong. På høyresiden er det Ivo Pinto som regjerer. Den portugisiske backen ble hentet fra Dinamo Zagreb i januar i fjor, og viste seg fra en god side i sin første sesong i den gule drakten. Han er rask, energisk og kommer med gode bidrag i angrepsspillet. Forrige sesong endte han opp med ett mål og fire målgivende pasninger.

Skulle Pinto slite med skader vil man fortsatt ha dyktige Russell Martin i bakhånd. Martin ble hentet fra Peterborough United tilbake i 2009, og har vært med på å rykke opp fra både League One og Championship med Norwich. På grunn av sine prestasjoner på høyrebacken har han blitt omtalt som “The Norfolk Cafu”, men i Norwich-drakten har han også spilt en del på stopperplass. Dersom Farke velger å bruke en 3-5-2 formasjon, skal man ikke se bort fra at det er Yanic Wildschut som får tillit på høyre vingback. Han har i hvert fall fått prøve seg en del der i sommer.

På venstrebacken har Norwich hentet inn en spiller i sommer som jeg liker godt. James Husband så lenge ut som en av de mest spennende venstrebackene i Championship da han spilte for Doncaster Rovers, men i 2014 tok han et karrierevalg som har vist seg å være meget dårlig. Han gikk til Middlesbrough hvor George Friend storspilte i samme posisjon. Derfor ble det lite spilletid for Husband i Boro, og de siste sesongene har han reist på lån for å få prøve seg. Nå har han gått permanent til Norwich, og det tror jeg kan bli bra. Husband har en bra skuddfot, gode offensive løp og presise innlegg. Han har hatt en del å jobbe med defensivt, og derfor tror jeg han vil passe best i en 3-5-2 formasjon.

Harry Toffolo er en annen spiller som er tilgjengelig på venstresiden. Han ble hentet til klubbens akademi da han var 12 år gammel, men han har aldri fått muligheten til å skinne på førstelaget. Forrige sesong var han på lån hos Peterborough United og fikk dermed med seg viktig erfaring fra førstelagsfotball. Venstrebacken Jamal Lewis har imponert under sommerens oppkjøring og kan kommer til å få muligheten i Championship denne sesongen. Han har aldersbestemte landskamper for Nord-Irland, og ble nylig belønnet med en ny kontrakt.

Midtbanen

Det er duket for en ny tøff sesong i Championship for Alexander Tettey. Da Norwich rykket opp til Premier League under Alex Neil, var nordmannen en av lagets aller beste spillere. Dessverre kunne han ikke spille alle kampene, ettersom to kamper i uken fort blir for mye for den karismatiske midtbanespilleren. Forrige sesong ble dog en skuffelse for Tettey. Han klarte ikke være like dominerende og viktig på Norwichs midtbane som det jeg hadde forventet. Jeg kan fint se for meg at Tettey blir en viktig mann i Daniel Farkes spillestil, og derfor håper jeg at vi igjen vil få se Tettey fra sin beste side når sesongen sparkes i gang.

Sentralt på midtbanen har Norwich hentet en interessant spiller på lån fra Southampton. Harrison Reed har nå blitt 22 år gammel og har fått litt spilletid for Southampton i Premier League de siste sesongene. Reed vet at han må levere varene under dette låneoppholdet for å ha en fremtid i Southampton. Han har flere landskamper på aldersbestemt nivå, og med sin aggressive spillestil vil han kunne være en viktig kriger på gultrøyenes midtbane. Mario Vrancic blir et nytt og spennende bekjentskap denne sesongen. Han kommer fra den tyske klubben Darmstadt, og har spilt fotball på øverste nivå i Tyskland de tre siste sesongene. Han er god med ballen, strør herlige pasninger og slår presise dødballer. Han kan spille både dypt sentralt på midtbanen, samt ute på venstrevingen.

Louis Thompson er dessverre nok en gang langtidsskadet, og det spørs hvor mye mer han kommer til å vise i Norwich-drakten. Adam Phillips er derimot frisk og har kommet fra Liverpool i sommer. Der har han gått gradene i klubbens akademi, men har nå blitt hentet til Norwich. Jeg ser ikke bort fra at han må forberede seg på en del spill på U23-laget først, men kanskje vil han kunne blande seg inn på førstelaget utover i sesongen.

Der vil han i så fall møte James Maddison som kanskje vil få sitt gjennombrudd i Norwich-drakten denne sesongen. Han ble hentet fra Coventry City etter å ha herjet i League One med sitt herlige overblikk og presise fot, mens han forrige sesong var på lån hos Aberdeen. På øverste nivå i Skottland gjorde han det bra, og jeg er ikke i tvil om at han holder et godt Championship-nivå. Maddison kan bekle alle roller på midtbanen, men er i mine øyne best i en 10er rolle. Det samme gjelder Wes Hoolahan som ble kåret til årets spiller i vår. Hans lekne spillestil med fantastisk overblikk og delikate pasninger gjør Hoolahan til en stor favoritt blant Norwich-fansen. Kallenavn som “The Irish Messi” eller “Wessi” sier det meste om hvor høyt verdsatt han er. Hoolahan har vært i Norwich siden 2008, og har i løpet av den tiden vært med på tre nedrykk og tre opprykk. Han startet bare 30 kamper forrige sesong, men hadde likevel syv mål og ti målgivende pasninger.

I fjor sommer så det lenge ut til at Brighton & Hove Albion skulle stikke av med Alex Pritchard, men i siste liten fikk Norwich City kuppet handelen og lurt Pritchard til Norfolk. Sett i ettertid viste det seg å være et dårlig valg av Pritchard, men kanskje vil han få mer å juble for denne sesongen. I sesongen 2014/15 dominerte Pritchard i Championship for Brentford, og på det tidspunktet følte jeg meg sikker på at han kom til å få landskamper for England innen et par år. Dessverre har skader og annet rot ødelagt en del siden den gangen. Det ble bare 19 kamper fra start i hans debutsesong for Norwich, og jeg forventer store ting den kommende sesongen fra den allsidige midtbanespilleren dersom han holder seg skadefri. Tony Andreu forventer jeg derimot lite fra. Den offensive midtbanespilleren ble med Alex Neil til klubben etter storspill fra Hamilton Academical, men har ikke fått det til i England.

På vingen har man mistet dyktige Jacob Murphy, men fortsatt har man tvillingbror Josh Murphy i troppen. Den kjappe og tekniske vingen har lenge blitt sett på som det største talentet av de to, men forrige sesong havnet han i skyggen av sin tvillingbror. Josh Murphy leverte likevel fire mål og fem målgivende, til tross for at han bare startet ni kamper. Jeg tror fortsatt at den nåværende Norwich-spilleren kan nå lenger enn sin bror, men da bør han levere varene denne sesongen. Varene må også leveres av Steven Naismith. Han har blitt kjent for de fleste gjennom sitt spill for Everton i Premier League, men har ikke klart å sette fyr på Norwich City etter han ble hentet i januar i fjor. Han kan brukes både på vingen og i en slags offensiv midtbanerolle, samt helt fremme på banen. Det ble bare fem mål på Naismith i ligaen forrige sesong, og det kan ikke sies å være godt nok.

Sommeren 2015 ble Matt Jarvis hentet til Carrow Road fra West Ham United. Først på lån, og deretter permanent. På den tiden kunne det virke som en spennende signering, men dessverre har det ikke vært noen bra handel for Norwich. Jarvis har slitt mye med skader, noe man spesielt fikk merke forrige sesong. Jeg er usikker på hvor mye man kan forvente av Jarvis i Norwich-drakten, spesielt med tanke på at han har vært skadet i sesongoppkjøringen.

Angrepet

På topp hos Norwich City har man en spiller som har vist seg fra sin beste side i Championship, men som sliter med å lykkes i Premier League. Jeg tenker selvsagt på Cameron Jerome, og nok en gang blir han å se på topp hos gultrøyene. Han har nå blitt 30 år gammel, men leverer fortsatt varene. Henholdsvis 18 og 16 mål har det blitt på hans to siste sesonger i Championship, og jeg ser ikke bort fra lignende antall scoringer denne sesongen også. Jerome er tøff å spille mot, samtidig som han er kjapp nok til å skape problemer for de fleste forsvar. Han gjør dog en del rare valg og fremstår av og til som litt klumsete. Det er nok mange som har tenkt tanken på at de kanskje ville gjort det bedre med en annen spiss, men samtidig skal Jerome ha ros for å være en dyktig spiller på dette nivået.

Yanic Wildschut ble hentet for en stor sum i januar, men klarte ikke spille seg varm i Norwich-drakten i vår. I sommer har det gått rykter om at han skulle forlate klubben, men like før seriestart ser det ut som om han kommer til å spille en viktig rolle under Daniel Farkes ledelse. Wildschut har nemlig blitt brukt litt overalt på banen, og ser ut til å være tiltenkt en rolle på høyre vingback i en 3-5-2 formasjon. Hans allsidighet kommer godt med under en hovedtrener som liker å bytte formasjon underveis i kamper. Wildschut innehar fantastiske tekniske ferdigheter og et herlig driv med ballen. Han er veldig av og på, men har evnen til å snu kamper helt på egenhånd.

I sommer har Marley Watkins ankommet klubben fra Barnsley. Han var stor for The Tykes da de imponert forrige sesong. Fra sin rolle ute på vingen scoret han ti mål og hadde syv målgivende pasninger. Watkins er hardtarbeidende og energisk i spillestilen, samtidig som han vet hvor målet står. I likhet med Wildschut vil også Watkins bli viktig for Farke grunnet sin evne til å spille i flere roller fremover på banen. Nelson Oliveira har nå vist seg frem i Championship for både Nottingham Forest og Norwich City. I begge klubbene har han vist seg som en målfarlig spiller som holder høyt Championship-nivå. Han startet bare 16 kamper forrige sesong, men endte opp med 11 scoringer. Han kan score fra langt hold, samtidig som han er flink til å posisjonere seg inne i boksen. Han har nå blitt 25 år gammel og har 16 kamper for det portugisiske landslaget. Jeg ser ikke bort fra at han kommer opp i 20 scoringer denne sesongen dersom han får rikelig med spilletid.

Overganger

Med Stuart Webber i klubben var det ingen overraskelse at Norwich har hentet inn en del spennende spillere fra tysk fotball. Marcel Franke, Christophe Zimmermann og Mario Vrancic er alle spennende spillere som kan komme med store bidrag denne sesongen. Spillerne som har blitt hentet fra engelsk fotball er alle unge og lovende, mens Marley Watkins var stor i Championship i fjor. Jeg må si at jeg liker det Norwich har fått til på overgangsmarkedet denne sommeren.

Overgangsoversikt:

Inn:
Mario Vrancic (Darmstadt), Marley Watkins (Barnsley), Christophe Zimmermann (Borussia Dortmund), Angus Gunn (Lån fra Manchester City), Harrison Reed (Lån fra Southampton), James Husband (Middlesbrough), Marcel Franke (Greuther Furth), Adam Phillips (Liverpool)

Ut:
Sebastian Bassong, Kyle Lafferty, Youssouf Mulumbu, John Ruddy, Michael Turner (Alle frigitt), Steven Whittaker (Hibernian), Ryan Bennett (Wolves), Connor McGrandles (MK Dons), Declan Rudd (Preston), Jonny Howson (Middlesbrough), Jacob Murphy (Newcastle)

Treningskamper: 
8.juli: Lowestoft – Norwich City 1-5 (Jerome, Naismith, Watkins, Oliveira, Vrancic)
11.juli: Stevenage – Norwich City 2-2 (Pritchard, Oliveira)
15.juli: Cambridge United – Norwich City 0-2 (Josh Murphy, Godfrey)
19.juli: Duisburg – Norwich 0-2 (Oliveira, Selvmål)
21.juli: Bielefeld – Norwich 1-3 (Naismith, Jerome, Oliveira)
25.juli: Charlton Athletic – Norwich City 0-2 (Wildschut, Naismith)
29.juli: Norwich City – Brighton & Hove Albion 1-1 (Watkins)

Styrker/Svakheter

Pluss:
+ Har fått på plass en spennende hovedtrener i Daniel Farke.
+ Stor bredde i troppen. God dekning på alle plasser og mulighet til å variere en del mellom flere formasjoner.
+ Norwich har en av ligaens sterkeste tropper på papiret. Det er kvalitetsspillere i alle ledd som holder høyt Championship-nivå.   

Minus:
– Keeperplassen. Angus Gunn er spennende, men uprøvd på seniornivå. Det er en lang vei fra reservelagsfotball til det å være førstevalg i mål for en stor klubb som Norwich.
– Mange spørsmålstegn. Hovedtrener er uprøvd som leder av et førstelag. Flere spillere har slitt med skader. Vil de utenlandske spillerne takle overgangen til engelsk fotball? Vil de unge spillerne ta nivået?
– Store forventninger. Norwich skal være med helt i toppen. Hva vil skje dersom Daniel Farke får en dårlig start? Det kan tross alt fort skje med tanke på hvor mye han har variert mellom formasjoner og systemer i sommer.     

Vurdering:

Jeg har lenge ment at flere klubber bør gjøre som Huddersfield Town. Sjeldent har jeg vært sterkere i den troen enn nå som prisnivået i engelsk fotball har eksplodert. Klubber i Championship bør utnytte det markedet som finnes ute på kontinentet, og da tenker jeg ikke bare på spillere. Det å hente inn hovedtrenere fra land som ser ut til å ha kommet mye lenger på trenersiden enn England er noe flere bør lære av. Daniel Farke blir den første ikke britiske eller irske hovedtreneren i Norwich City noensinne, og jeg ser ikke bort fra at han blir en stor suksess.

Jeg har sansen for Farkes tanker både når det gjelder hvordan man behandler spillerne, men spesiet når det kommer til det rent fotballfaglige. Han er en type som elsker å styre kamper, holde ballen i laget og spille en underholdene fotball. Han eksperimenterer en del med forskjellige formasjoner, og gjør gjerne store formasjonsendringer underveis i kampene.

Under styrker og svakheter har jeg endt opp med å sette Daniel Farke som både styrke og svakhet. Dette fordi han er en dyktig hovedtrener som jeg har troen på, men samtidig er han uprøvd som leder for førstelaget i en slik stor klubb. Dette er noe annet enn å lede reservelaget til Borussia Dortmund, og det skal han få merke. At et par viktige spillere har slitt med skade er selvsagt merkbart, men kanskje vil det endre seg med nytt støtteapparat.

I mine øyne er Norwich City en av de aller største opprykksfavorittene denne sesongen. De har en sterk tropp, spennende hovedtrener og blir drevet på en god måte. Selvsagt kan de store endringene som har skjedd i klubben i sommer slå ut negativt, men med tanke på Huddersfields suksess forrige sesong har jeg stor tro på at det ikke vil være noe problem for Norwich. Jeg tror gultrøyene vil være med helt i toppen, og selv om jeg plasserer de på en fjerdeplass, kunne jeg streng tatt like gjerne flyttet de opp et par hakk. Så jevnt er det nemlig i toppen i år.

Tabelltips: 4. plass