23. plass: Reading
July 21, 201921. plass: Luton Town
July 23, 2019Klubbinfo
Lagnavn: Queens Park Rangers
Kallenavn: The Hoops
Stiftet: 1886
Hjemmebane: The Kyian Prince Foundation Stadium (Loftus Road) (18.439)
Styreformann: Amit Bhatia
Manager: Mark Warburton
Tabellplassering forrige sesong: 19. plass
Tabelltips forrige sesong: 22. plass
Vurdert av: Eirik Aase
Både meg selv og de fleste bookmakerne trodde Queens Park Rangers ville få det tøft forrige sesong. Spillertroppen så ikke spesielt bra ut, samtidig som jeg var usikker på hva Steve McClaren egentlig kunne tilføre klubben. Etter fire strake tap på starten av sesongen, deriblant et 1-7 nederlag mot West Bromwich Albion, var det flere som fryktet det verste for London-klubben. Allerede etter fire serierunder var det enkelte som ropte etter McClarens avgang, men klubben var tålmodig. Utover høsten gikk QPR fra å være en tam kasteball til å fremstå som et av ligaens bedre lag. McClaren & Co fløy oppover på tabellen, og ved juletider var de involvert i kampen om playoff.
Når nyttårsrakettene ble sendt opp i luften var det flere QPR-supportere som drømte om opprykk til Premier League, men slik skulle det ikke gå. De blå og hvite startet det nye året på fryktelig vis med syv tap på rad i serien fra januar til februar. En sterk seier mot Leeds United i slutten av februar ga litt arbeidsro, men formen bedret seg ikke. 1. april ble klubben nødt til å gi Steve McClaren sparken, og deretter ledet John Eustace klubben til fornyet Championship-kontrakt. Bare noen få dager etter siste serierunde kom nyheten om at Mark Warburton hadde blitt ansatt som ny manager, og nå er mange spente på hva den tidligere Brentford-manageren kan få til på Loftus Road.
De fleste som følger Championship husker nok best Warburton for sin imponerende jobb med Brentford. Han var på mange måter mannen som startet den store oppturen for The Bees da de rykket opp fra League One og deretter sikret seg playoff i Championship den påfølgende sesongen. QPR-supporterne er nok fullt klar over hva Warburton fikk til med lokalrivalen, og håper nå at han kan trylle på samme måte hos de blå og hvite. Warburton har fått god tid til å planlegge den kommende sesongen og var derfor tidlig ute med sine første signeringer. Nå gjenstår det å se om han kan få det bedre til enn sine forgjengere.
Trener og spillestil
Mark Warburton har ikke noen stor spillerkarriere å se tilbake på. Han spilte riktignok mye fotball på et respektabelt nivå, men klubbene Boreham Wood og Enfield er et stykke unna toppen av engelsk fotball. Warburton jobbet senere som aksjemegler, og der gjorde han det meget bra. Han tjente gode penger og ting fungerte bra på hjemmebane. Han hadde bare et problem, og det var at han helst ville jobbe med fotball. På utrolig vis overtalte han kona om å gi seg som aksjemegler i et forsøk på å bli noe innen fotballen. De ble enig om at Warburton skulle gjøre det han kunne innenfor fotballen i en 10 års periode, og deretter se hvordan det kom til å gå. Warburton startet på bunnen som trener i barnefotballen hvor han pumpet baller og fylte drivstoff på minibussen på vei til kamper. Etter hvert jobbet han seg hele veien opp til seniornivå hvor han fikk jobben som hovedtrener hos Brentford i desember 2013.
Etter mye suksess i Brentford gikk turen videre til Rangers i Skottland. Der ledet han blåtrøyene til opprykk og seier i cupen i sin første sesong, men fikk det langt tøffere den påfølgende sesongen. Våren 2017 fikk han sparken fra Glasgow-klubben, men kort tid senere var han klar som ny Nottingham Forest-sjef. Hos skogvokterne fikk han det aldri skikkelig til, noe som førte til at han ble sparket på nyttårsaften samme året. Warburton har alltid stått for en underholdene og offensiv fotball. I sitt første intervju som QPR-sjef la han ikke skjul på at han ønsker å innføre det samme på Loftus Road, men at han også vil ha godt trente spillere som kan kjempe motstanderne i senk. Warburton har alltid foretrukket at laget hans spiller ut bakfra og liker å holde ballen innad i laget. De store utfordringene for Warburton har alltid vært forsvarsspillet, samt manglende endringsvilje de gangene spillestilen ikke fungerer.
Keeperplass
Det var Joe Lumley som voktet buret i de aller fleste kampene forrige sesong. Denne sesongen kommer det 24 år gamle akademiproduktet til å få tøff kamp om keeperhanskene. Seny Dieng er tilbake fra låneopphold i skotsk fotball, mens Liam Kelly har ankommet klubben siden sesongslutt. Kelly kom opp fra akademiet til Rangers da Mark Warburton var manager ho Glasgow-klubben. 23-åringen er full av lovord om sjefen sin, og føler selv at hans kvaliteter passer bra inn i Warburtons måte å spille fotball på. Det blir interessant å se hvem som går seirende ut av keeperduellen på Loftus Road utover høsten. Dillon Barnes har kommet inn i sommer, men blir først og fremst backup på keeperplass når en av de tre andre keeperne mest sannsynlig blir sendt ut på lån.
Forsvaret
Den store sterke tyskeren Toni Leistner gjør seg klar til en ny sesong på stopperplass hos QPR. Leistner ble hentet fra Union Berlin i fjor sommer, og fikk i vår se gamleklubben sikre opprykk til Bundesliga. I London fikk han ikke like mye å juble for, men han kan likevel være fornøyd med egne prestasjoner. Det er liten tvil om at stopperen blir en viktig mann på dette QPR-laget den kommende sesongen også. Ved siden av seg vil han denne sesongen sannsynligvis få Yoann Barbet med seg. Barbet gjorde en fin figur hos London-rival Brentford i flere sesonger, og det er nok mange Brentford-supportere som fortsatt kunne tenkt seg å ha franskmannen værende i klubben. Flere toppklubber i Championship var på utkikk etter Barbet, men han valgte til slutt å signere for QPR. I tillegg til å være solid bakover på banen har Barbet også en meget presis dødballsfot.
Grant Hall har lagt bak seg et lengre skadeopphold og kan forhåpentligvis gjøre en god jobb i midtforsvaret denne sesongen. Dominic Ball spilte i skotsk fotball forrige sesong og er en spiller Mark Warburton kjenner godt til. Den tidligere Rotherham United-spilleren kan nok gjøre en jobb på stopperplass dersom de skulle være behov, samtidig som hans allsidighet gjør han aktuell for en plass i flere posisjoner på banen. Det må også nevnes at London-klubben har hentet Liverpool-produktet Conor Masterson i sommer.
På høyrebacken finner vi Darnell Furlong, Osman Kakay og Angel Rangel denne sesongen. De delte på spilletiden i den posisjonen forrige sesong også. Rutinerte Rangel imponerte stort da han kom til klubben i fjor høst, og sjokkerte alle da han scoret to mål i en kamp mot Stoke City i november i fjor. Rangels avtale med QPR gikk ut ved sesongslutt, men tidlig i juli skrev han under på en ny avtale med klubben. Akademiproduktene Furlong og Kakay håper nok at de kan holde den rutinerte spanjolen ut av laget.
På venstrebacken var Jake Bidwell fast mann forrige sesong, men han har nå forlatt klubben. Ryan Manning vikarierte på venstrebacken da Bidwell ikke spilte der, og han kan gjøre det samme denne sesongen. Dersom alle er friske og raske er det nok likevel nysigneringen Lee Wallace som starter sesongen i den posisjonen. 31-åringen har over 400 kamper i skotsk fotball for Hearts og Rangers, og har samtidig representert det skotske landslaget. Slik rutine er viktig å ha på laget i det som kan bli en tøff sesong. Niko Hamalainen kan i likhet med Manning være aktuell på backplassen dersom Wallace ikke er spilleklar.
Midtbanen
Mannen – eller unggutten – som Queens Park Rangers-supporterne fester sin lit til denne sesongen er Luke Amos. 22-åringen fikk forrige sesong ødelagt av en alvorlig skade, men er nå på føttene igjen. Amos har ankommet Loftus Road på lån fra London-rival Tottenham Hotspur, og er en spiller jeg tror kan bli en stor hit i Championship denne sesongen. Han er rask, energisk, gjør kloke valg og innehar gode tekniske ferdigheter. Dersom QPR skal motbevise årets tabelltips vil de nok være avhengig av at Amos imponerer like mye i serien som det han har gjort i sommerens treningskamper.
Josh Scowen har lenge vært den hardtarbeidende midtbanespilleren som sjelden gir motstanderen ro med ballen. Han startet bare halvparten av kampene forrige sesong, men har over tid i flere klubber vist at han kan gjøre en god jobb på dette nivået. I sommer har han fått vise litt mer av sine offensive fibre også, og kanskje kan man derfor forvente litt mer fremover på banen fra midtbanespilleren. Av spillerne som fortsatt er i klubben var det bare Toni Leistner som spilte flere minutter enn den australske landslagsspilleren Massimo Luongo. Man føler kanskje at Luongo har vært med i spillet i en evighet, men han er faktisk bare 26 år gammel. QPR-spilleren er en god mann å ha på midtbanen og innehar kvaliteter som kommer godt med i begge ender av banen. Det spørs dog om ikke Luongo forlater klubben før sesongstart, ettersom han blant annet ikke var med på sommerens tur til Østerrike.
En annen leiesoldat QPR har fått på plass sentralt på midtbanen er Matt Smith. Han kommer fra Manchester City og var på lån hos Twente i nederlandsk fotball forrige sesong. Smith har allerede fått landskamper for det walisiske landslaget og har gått gradene i Manchester Citys akademi. Ryan Manning imponerte stort for Rotherham United i første halvdel av forrige sesong, og jeg synes det var lovende takter over det han viste tilbake på Loftus Road også i vår. Spesielt de gangene han ble skjøvet ned på venstrebacken synes jeg han klarte seg bra. Sean Goss er Manchester United-talentet som det strengt tatt ikke ser ut til å bli noe av på dette nivået, mens Ilias Chair er et navn man bør notere seg. Chair ble hentet fra belgiske Lierse for to sesonger siden, og forrige sesong storspilte han for Stevenage i League Two. Han er allsidig og kan bekle flere roller på midtbanen, samtidig som han har et vanvittig skudd. Jeg blir ikke overrasket dersom Chair er en spiller som får sitt gjennombrudd på Championship-nivå denne sesongen.
Angrepet
På spissplass ser det syltynt ut for øyeblikket. Av rendyrkede spisser har QPR bare Aramide Oteh å vise til. 20-åringen var på lån hos Walsall i vår, men viste ikke noe under det låneoppholdet som får meg til å tro at han kan ta Championship med storm med det første. Det kommer nok garantert flere spillere inn, noe som betyr at 20 år gamle Lewis Walker ikke kan forvente mye spilletid. I de andre offensive posisjonene er det derimot flere interessante spillere å trekke frem. Mest spennende er selvsagt Eberechi Eze. 21-åringen fikk sitt skikkelige gjennombrudd i Championship i fjor høst, men forsvant litt fra radaren utover i sesongen. Eze gjør ting med ballen som få andre kan i denne ligaen, og er absolutt en spiller som kan nå fryktelig langt. Unggutten har dog mye å jobbe med når det kommer til sluttprodukt og valg med ballen, men det er ting han kan lære seg. Jeg blir overrasket dersom Eze ikke spiller Premier League-fotball en dag, og kanskje kan han stå frem som en av de beste Championship-spillerne allerede denne sesongen.
Det var ikke mange som sprudlet hos QPR i vår, men jeg lot meg likevel imponere av Bright Osayi-Samuel ved flere anledninger. Den kjappe og tekniske vingen har noe spennende over seg, og er den spillertypen som kan gi en del backer store problemer når han først har dagen. Man kan gjerne oppsummere Osayi-Samuel som en spiller som får supporterne opp fra stolen, men som samtidig kan få de samme supporterne fryktelig raskt nedpå igjen. David Wheeler og Olamide Shodipo vil nok også få litt spilletid denne sesongen. 22-år gamle Shodipo har slitt en del med skader de siste årene, men kanskje klarer han holde seg frisk i tiden fremover. Wheeler var på lån hos MK Dons i vår, og der var han med på å rykke opp til League One.
Overgangsoversikt:
Inn:
Liam Kelly (Livingston), Lee Wallace (Rangers), Yoann Barbet (Brentford), Matt Smith (Lån fra Man City), Luke Amos (Lån fra Tottenham), Dominic Ball (Rotherham), Dillon Barnes (Colchester)
Ut:
Matt Ingram (Hull), Jordan Cousins (Stoke), Alex Baptiste, Joel Lynch, Pawel Wszolek (Kontrakt utløpt), Matt Smith (Millwall), Jake Bidwell (Swansea), Luke Freeman (Sheff Utd), Paul Smyth (Lån til Wycombe)
Treningskamper:
12. juli: Austria Wien – Queens Park Rangers 3-1 (Josh Scowen)
16. juli: Boreham Wood – Queens Park Rangers 2-1 (Eberechi Eze)
20. juli: Oxford United – Queens Park Rangers 1-2 (Luke Amos x2)
27. juli: Queens Park Rangers – Watford
Hva taler for en bra sesong for Queens Park Rangers?
Mark Warburton er mannen som gir meg troen på at QPR kan få en bra sesong. Jeg har hatt sansen for han i lange tider, og tror han var noe av det bedre QPR kunne få tak i når de skulle på managerjakt i sommer. Samtidig har QPR flere spennende unge spillere i troppen. Flere kan potensielt stå frem som noen av ligaens bedre spillere når sesongens sparkes i gang.
Hvorfor kan det gå dårlig?
Selv om det finnes en del spennende spillere i QPR-troppen ser den likevel ikke bra ut. Det er alt for mange usikkerhetsmomenter i alle ledd, og under to uker før sesongstart ser det helt krise ut på spissplass. Selv om troppen ikke ser bra ut skal de likevel forsøke å spille offensiv og ballbesittende fotball. Slik det ser ut nå vil QPR ha store problemer dersom nøkkelspillere blir skadet samtidig som flere av de unge spillerne ikke slår til. På toppen av det hele har de mistet kronjuvelen Luke Freeman under sommerens overgangsvindu.
Hva tror jeg?
Det sitter langt inne for meg å plassere et lag ledet av Mark Warburton på nedrykksplass. Såpass stor tro har jeg på den tidligere aksjemegleren. Likevel er det alt for mange ting som gjør at jeg velger å plassere QPR under streken. Troppen ser ikke bra ut, de mangler en målscorer, samtidig som de har mistet flere viktige brikker siden forrige sesong. De som har fulgt Warburton vet hva slags fotball han står for, og jeg klarer ikke se hvordan han skal få det til å fungere med de spillerne han har til rådighet. Det ser ut til å bli en mørk sesong på vakre Loftus Road.
Tabelltips: 22. plass