Klubbinfo
Lagnavn: Queens Park Rangers Football Club
Kallenavn: The Hoops
Stiftet: 1882
Hjemmebane: Loftus Road (18,439)
Styreformenn: Tony Fernandes og Ruben Gnanalingam
Manager: Steve McClaren
Tabellplassering forrige sesong: 16. plass
Tabelltips forrige sesong: 20. plass
Årets spiller forrige sesong: Massimo Luongo

Vurdert av: Eirik Aase

For to år siden hadde Queens Park Rangers mye spennende på gang. Spillertroppen bestod av herlige spillertyper som blant andre Sebastian Polter, Tjaronn Chery, Jordan Cousins og mange flere. Dessverre for QPR forsvant flere av disse utover i sesongen 2016/17, mens man på managersiden ikke har vært helt heldig med valgene. Jimmy Floyd Hasselbaink var en fornuftig ansettelse der og da, men viste seg å ikke være god nok. Etterpå ble Ian Holloway hentet som erstatter, men det valget fremstod rett og slett som lite fremtidsrettet.

Fra november 2016 og ut forrige sesong satt Ian Holloway i managerstolen på Loftus Road. Under den tiden var QPR et helt brukbart lag, men ikke noe mer. Det var ingenting som tydet på at de skulle ta steget videre for å kunne utfordre lagene i toppen, men samtidig klarte de holde seg unna bunnstriden. Signeringene under Holloways ledelse har med enkelte unntak vært lite spennende, men nå håper QPR-fansen at det hele skal bedre seg nå som klubben har sagt farvel til klubbhelten Holloway.

I midten av mai i år ble Steve McClaren hentet inn som ny manager for The Hoops. Det har mildt sagt resultert i delte meninger blant QPR-fansen. McClaren har tidligere hatt flere oppturer i sin managerkarriere, men de siste årene har det blitt flere nedturer. Man sitter gjerne med følelsen av at QPR er midt i en nedadgående kurve. Spørsmålet er om McClaren er den rette personen til å få pilen til å peke oppover igjen.

Trener 

Steve McClaren har nå rukket å bli 57 år gammel. Han har opplevd litt av hvert så langt som manager, og har flere oppturer og nedturer på CVen. Mest kjent er han nok fortsatt for det som sannsynligvis har vært hans største nedtur i trenerkarrieren. Jeg snakker selvsagt om hans tid som landslagstrener for England hvor han ikke klarte ta Three Lions til EM i 2008. Bildet av McClaren stående med paraplyen ved sidelinjen i pøsregn har nok de fleste sett, og etter den hendelsen fikk McClaren kallenavnet “Wally with the brolly”.

Både like før og etter landslagsjobben imponerte McClaren med flotte resultater med både Middlesbrough og FC Twente. Med Middlesbrough ble det seier i ligacupen, semifinale i FA Cupen og en imponerende syvendeplass i Premier League. Dette ga Boro muligheten til å spille i Europa, og der gikk de hele veien til finalen i UEFA Cupen. Dessverre for McClaren og Boro ble det et sviende tap i finalen mot Sevilla, men bare det å komme seg til finalen var en prestasjon i seg selv.

I nederlandsk fotball fikk McClaren det bra til fra start av med Twente. Allerede i hans andre sesong med rødtrøyene ledet han Twente til sin første tittel i Eredivise i klubbens historie. De gode prestasjonene i Nederland ga McClaren muligheten til å prøve seg i tysk Bundesliga med Wolfsburg, men der holdt han ikke en hel sesong før han måtte gi seg. Deretter ble det et kort og lite vellykket opphold hos Nottingham Forest i Championship før han returnerte til Twente igjen. Denne gangen ble det ikke noen opptur for Twente, og ett år senere forlot han hollenderne.

McClaren satte kursen mot hjemlandet igjen. Der tok han på seg en rolle i QPRs støtteapparat noen måneder før han høsten 2013 ble Derby County-sjef. I løpet av de to neste sesongene fikk McClaren Derby-laget til å se helt fantastiske ut, men det endte til slutt med play-off tap i første sesong, før det ble kollaps på tampen av den andre sesongen. McClaren fikk sparken hos Derby våren 2015 og gikk kort tid senere til Newcastle United i Premier League.

På Tyneside ble det lite suksess. McClaren ble sparket i mars og Newcastle rykket ned til Premier League kort tid senere. Overraskende nok returnerte McClaren til Derby County høsten 2016, men nok en gang endte det med sparken et halvt år senere. Siden den gang har den rutinerte manageren hatt en rolle i den israelske klubben Maccabi Tel Aviv før han i forkant av denne sesongen returnerte til Championship da han takket ja til jobben som QPR-sjef.

Spillestil

I sin lange managerkarriere er det den offensive spillestilen med fokus på ballbesittende og underholdene fotball som McClaren har lyktes best med. Dette har han vært opptatt av å fortelle både til media og supportere i forbindelse med at han ble ansatt som QPR-sjef. McClaren har nemlig tenkt å prøve å få til det samme med dette QPR-laget, og det bør gjøre QPR-supporterne både spente og redde. Spente fordi den fotballen Derby County spilte under McClarens ledelse var fantastisk å se på. Redde fordi den typen fotball er ekstremt vanskelig å få til i Championship, spesielt dersom man ikke har spillermateriellet til å få det til å lykkes.

I sesongoppkjøringen så langt har man fått se Steve McClaren prøve flere forskjellige formasjoner. McClaren har tidligere foretrukket en 4-3-3 formasjon, og den har vi også fått se i sommer. En flat 4-4-2 formasjon har også blitt benyttet sammen med en 4-2-3-1 formasjon. Det kan virke som om McClaren ikke helt har bestemt seg for hvilket system han har størst tro på, eller så vil han prøve seg mye frem slik at de kan være fleksible når sesongens sparkes i gang.

Keeperplass

Etter tre sesonger på Loftus Road har Alex Smithies nå tatt turen til Cardiff City som skal spille i Premier League den kommende sesongen. Smithies er en målvakt som plutselig kan gi deg noen skikkelige svake inngripener, men samtidig er han absolutt en stødig målvakt. Hans fantastiske evner på straffespark kommer til å bli savnet blant Queens Park Rangers-fansen. Med Smithies borte fra klubben ser det ut som om man kommer til å få en keeperduell mellom Matt Ingram og Joe Lumley. I tillegg har man den unge sveitsiske keeperen Seny Dieng som spilte for reservelaget forrige sesong.

Matt Ingram hadde to og en halv sesong som førstevalg mellom stengene hos Wycombe Wanderers i League Two før han ble hentet av QPR tilbake i januar 2016. På Loftus Road har han spilt annenfiolin og aldri fått en skikkelig mulighet bakerst hos QPR. Forrige sesong var burvokteren på lån hos Northampton Town, og der synes jeg han så bra ut. Nå har den tidligere Wycombe-keeperen en flott mulighet til å få spilletid i Championship, men da må han i så fall komme foran Joe Lumley i køen. Lumley har kommet opp gjennom klubbens eget akademi, og derfor er det forståelig nok mange QPR-supportere som håper han skal få muligheten når sesongen sparkes i gang. De siste årene har Lumley vært på lån hos flere forskjellige klubber, men nå får han kanskje muligheten til å slå gjennom på førstelaget i sin egen klubb.

Forsvaret

Det blir store endringer på stopperplass hos Queens Park Rangers denne sesongen. Nedum Onuoha og Jack Robinson var spillerne som fikk flest kamper i midtforsvaret forrige sesong, men begge er nå borte fra klubben. Det betyr at de gjenværende spillerne må heve spillet flere hakk, samtidig som det har blitt hentet friskt blod inn i den posisjonen. Toni Leistner er et nytt ansikt på Loftus Road. Han ble hentet fra den tyske 2. Bundesliga-klubben Union Berlin i sommer, og han håper nok at han kan bli like populær blant QPR-fansen som det hans tidligere lagkamerat Sebastian Polter ble. Leistner har hatt flere sesonger for både Union Berlin og Dynamo Dresden, og forrige sesong leverte han absolutt varene bakerst hos hovedstadsklubben. Med sin høyde er han enorm i luftrommet, og det kommer vi nok til å få se i Championship denne sesongen.

Av de gjenværende midtstopperen fikk Joel Lynch og Alex Baptiste omtrent like mange kamper på stopperplass. Lynch ble hentet fra Huddersfield Town for to år siden og har nå spilt i Championship siden sesongen 2008/09. Man kan trygt si at han har etablert seg på dette nivået, og han gjør seg på ingen måter bort. Han mangler kanskje litt på det tekniske, men er likevel ivrig på å sette i gang angrep bakfra. I luftrommet er det ikke enkelt å bryne seg på Lynch, men det er det heller ikke med en lavere spiller som Alex Baptiste. Han kan bekle både høyrebacken og stopperplassen, men det var først og fremst på stopperplass han fikk spilletid forrige sesong. Baptiste er en tøffing som man vet kommer til å gi alt hver kamp og som er flink til å lese spillet. Han står ikke på hælene, men har hatt sine problemer med skader tidligere.

Da Grant Hall ankom Loftus Road fra Tottenham Hotspur for tre sesonger siden, satt jeg umiddelbart med følelsen av at han hadde det som skulle til for å kunne ta steget opp til Premier League igjen. Han var så imponerende både i treningskamper og seriekamper, men dessverre har han ikke tatt det siste lille steget som ville gjort han til en av ligaens klart beste stoppere. Midtstopperen gikk glipp av nesten hele forrige sesong på grunn av en kneskade, men forhåpentligvis kommer han sterkt tilbake denne sesongen. Den unge amerikaneren Giles Phillips har nå vært i klubben i over ett år, og har gjennom gode prestasjoner på reservelaget kommet seg nærmere spill på førstelaget. Kanskje får vi se den aggressive og sterke stopperen i Championship denne sesongen.

Forrige sesong ble Pawel Wszolek ofte brukt på høyre vingback, men denne sesongen blir det sannsynligvis en vanlig høyreback i QPRs formasjon. Det kunne gitt Darnell Furlong en gyllen mulighet til å virkelig slå til som et fast alternativ i forsvarsrekka til London-klubben, men etter å ha operert kneet i sommer er det klart at den raske backen kommer til å være ute de første månedene av den nye sesongen. Det blir derfor interessant å se hva QPR gjør frem til Furlong er tilbake, ettersom det eneste rene backalternativet er Osman Kakay. 20 år gamle Kakay fikk to kamper på tampen av forrige sesong, men det er vanskelig å si om han er klar for å spille fast i Championship nå. Kakay har tidligere fått erfaring med spill på seniornivå gjennom låneopphold hos Chesterfield i League One og Livingston på nest øverste nivå i Skottland.

På venstreback er Jake Bidwell “Steady Eddie” som vanlig. Han fikk en tøff start på sin QPR-karriere, men har etter hvert spilt seg opp på imponerende vis. Bidwell gikk gradene i Evertons akademi, men det var først hos Brentford i sesongen 2011/12 han fikk sitt gjennombrudd på seniornivå. Venstrebacken har nå blitt 25 år gammel og har flere ungdomslandskamper for England på CVen. Bidwell er ikke den som får deg opp fra setet, men snarere den typen spiller som alltid spiller til en brukbar karakter på børsen. Skulle Bidwell bli skadet har han konkurranse fra unge Niko Hämäläinen. 21-åringen har vært på Loftus Road i fire år, men det har blitt få kamper på førstelaget. Han er født og oppvokst i USA, men har valgt å representere Finland på diverse ungdomslandslag.

Midtbanen

Det er ikke mange spillere på dagens QPR-lag som kunne gått inn på de fleste andre Championship-lagene, men Massimo Luongo er unntaket. Den australske landslagsspilleren er en spiller etter mitt hjerte. Han har god ballkontroll, en god pasningsfot og en upåklagelig arbeidsinnsats. I tillegg kan han brukes både defensivt og offensivt på midtbanen. Forrige sesong scoret han seks mål og hadde tre målgivende pasninger, samtidig som det kanskje var hans defensive jobb som imponerte mest. Det var ingenting å si på at Luongo ble kåret til årets spiller av QPR-fansen etter sesongslutt, og jeg er ikke i tvil om at han kommer til å komme med store bidrag sentralt på midtbanen denne sesongen også. I sommer var han med Australia til VM, men der ble det dessverre – og i mine øyne uforståelig – ikke spilletid på QPR-spilleren.

Luke Freeman var en annen spiller som gjorde en fin figur forrige sesong. Han er en spiller jeg har fulgt tett siden han spilte for Bristol City i League One, og det siste året synes jeg han har tatt spillet sitt opp et hakk. Hele fem mål og tolv målgivende pasninger ble det på playmakeren fra Dartford, men mest imponerende var nok det faktum at han forrige sesong så ut som en mye bedre spiller når det kommer til den defensive jobbingen på midtbanen. Der har jeg savnet større bidrag fra Freeman tidligere, men der har han hatt god fremgang. Sammen med Luongo og Freeman var det Josh Scowen som fikk mest spilletid sentralt på QPRs midtbane forrige sesong. Han spilte nesten samtlige kamper og jobbet utrettelig hver eneste gang. Scowens arbeid på midtbanen er så omfattende at jeg nærmest blir svett av å se på. 25-åringen er ikke blant de høyeste, men trør likevel godt til i hodeduellene på midtbanen. De fleste lag trenger en ryddegutt som Scowen på midtbanen, og nok en gang tror jeg han blir viktig for QPR.

Man fikk ikke se mye til Jordan Cousins forrige sesong på grunn av skader, og slik har det nesten alltid vært siden han ankom klubben fra Charlton Athletic for to år siden. På det tidspunktet var jeg sikker på at han skulle bli hentet av en Premier League-klubb, ettersom han leverte spill som hørte hjemme på et mye høyere nivå enn Championship da han spilte for Charlton. I QPR har derimot skadene ødelagt alt for mye for den tidligere engelske ungdomslandslagsspilleren. Med sin råe styrke og gode ballbehandling kan Cousins gi motstanderne store problemer og i sommer har han tidvis sett frisk ut. Sean Goss kom fra Manchester United for halvannet år siden, men har ikke vært noe førstevalg på midtbanen. Han har knapt fått spille og var på lån hos Rangers forrige sesong.

Talentfulle og lave Ilias Chair fikk noen muligheter på førstelag av Ian Holloway forrige sesong. Han kan bekle de fleste roller på midbtanen, og det blir interessant å se om Steve McClaren kommer til å like det han ser fra Chair. Charlie Owens kom fra Tottenham Hotspur i fjor sommer og viste mye bra på reservelaget i sin første sesong på Loftus Road. Kanskje får vi se mer av han sentralt på midtbane hos førstelaget denne sesongen.

Ute på vingene har Steve McClaren mange spillere å velge mellom. Jeg nevnte Pawel Wzsolek som vingback under forsvarskategorien, men under McClaren er det nok på vingen vi vil få se polakken mest. 26-åringen har flere sesonger i italiensk Serie-A bak seg og ankom QPR i januar 2017.  Wzsolek har flere landskamper for Polen og kan brukes omtrent overalt på banen. Han beveger seg raskt og har gode tekniske ferdigheter. Ryan Manning slo gjennom i Championship som et friskt pust i sesongen 2016/17 og var derfor en spiller jeg hadde store forventninger til forrige sesong. Dessverre skuffet han meg stort det siste året, og nå er jeg ikke helt sikker på hva jeg skal forvente fra spilleren som i likhet med Wzsolek kan bekle mange posisjoner på banen.

Spilleren som jeg kanskje gleder meg mest til å se for QPR denne sesongen er Eberechi Eze. Han herjet i League Two for Wycombe Wanderers i fjor høst og fullførte sesongen på Loftus Road for QPR. 20-åringen har vært innom akademiene til Millwall, Arsenal og Fulham, men det er hos QPR han ser ut til å få sitt gjennombrudd på førstelaget. I vår fikk vi se at han kan ha det som trengs for å lykkes i Championship. Med sine lette bevegelser, farlige skudd og tekniske ferdigheter kan han være en fryd å se på. Forhåpentligvis vil han få mye tillit under McClarens ledelse. En annen unggutt som man kan glede seg til å se er Bright Osayi-Samuel. Han er også 20 år gammel og fikk en del spilletid i Championship forrige sesong. Osayi-Samuel har allerede lagt bak seg et par sesonger på seniornivå for Blackpool, men jeg syntes likevel at han ikke så helt klar ut for Championship da han fikk spilletid forrige sesong. Kanskje kan han ta nye steg denne sesongen?

David Wheeler ble hentet fra Exeter City i fjor sommer og fikk litt spilletid i høst. Den 27 år gamle høyrevingen har jobbet seg oppover i ligasystemet etter at han ikke gikk gjennom nåløyet i Brighton & Hove Albions akademi. Midtveis i sin debutsesong på Loftus Road pådro Wheeler seg en ankelskade som holdt han ute av spill hele vårsesongen. Olamide Shodipo presenterte seg for QPR-fansen for et par sesonger siden og var på lån hos Colchester United i vår. Selv med sine gode dribleferdigheter tror jeg ikke vi skal forvente for mye av han denne sesongen, men han er i hvert fall med i konkurransen om spilletid. Paul Smyth presenterte seg i vår da han scoret to mål i Championship. Han ble hentet fra Linfield i Nord-Irland i fjor sommer og fikk i vår sin landslagsdebut for det nordirske landslaget i en alder av 20 år. Smyth er en spiller mange har store forventninger til, og han kan bekle både en rolle på vingen og samtidig spille helt på topp. Den lynraske unggutten Chay Tilt fikk være med førstelaget på en del reiser i vår, og har vært involvert med førstelaget i sommer. Jeg tror likevel ikke vi får se mye av han i Championship denne sesongen.

Angrepet

På topp hos QPR finner vi en spiss som jeg er veldig svak for. Matt Smith er fyrtårnet som i mine øyne er en av de mest undervurderte spissene i Championship. Smith er nesten to meter høy og en enorm trussel i luftrommet. I tillegg er han faktisk mer enn brukbar med ballen i føttene. En slik spiller er viktig å ha, så fremt man utnytter han riktig. Han er stor og god nok til å tilføre en ny dimensjon i QPRs angrepsspill, samtidig som han er god å ha på defensive dødballer. Jeg fikk en del pepper da jeg mente at Smith ville score mer enn 15 mål hver sesong dersom han brukes riktig, men det er noe jeg fortsatt står for. Forrige sesong scoret han elleve mål i Championship til tross for at han bare startet 17 kamper. Han hadde i tillegg ni målgivende pasninger, og jeg kan ikke forstå at han ikke fikk enda mer spilletid under Holloways ledelse.

I Conor Washington har QPR en spiss som på mange måter er rake motsetning av Matt Smith. Washingtons styrker ligger i å ha ballen nede på bakken. Der kan han true motstanderen med sine rasker føtter og smarte bakromsløp. Washington startet karrieren sin i lavere divisjoner hvor han ved siden av fotballen jobbet som postmann. Etter hvert har han jobbet seg oppover og blitt en etablert landslagsspiller for Nord-Irland. I fjor scoret han ett av målene da grønntrøyene slo Norge i VM-kvalifiseringen. Det ble seks mål for Washington forrige sesong, og jeg var ærlig talt skuffet av det han leverte. Det bor mye i denne spissen, og kanskje er Steve McClaren den riktige mannen til å få det ut.

Idrissa Sylla ble hentet fra den belgiske storklubben Anderlecht for to sesonger siden. I sin første sesong på Loftus Road scoret han ti mål. Forrige sesong ble det bare syv mål, men det må nevnes at han gikk glipp av deler av sesonger på grunn av en skade. Den guineanske landslagsspilleren er den typen spiller som kan skape store problemer for motstanderen med sin tøffe spillestil, men som i det neste øyeblikket kan gjøre rare ting med ballen. En frisk Sylla kan bli en viktig mann på topp for QPR denne sesongen, mens Aramide Oteh kan bli sesongens overraskelse på Loftus Road. Den kjappe spissen har nå blitt 19 år gammel og imponerte på reservelaget forrige sesong. Han fikk sin debut for førstelaget i desember og scoret mot Burton Albion i januar. Oteh så ikke helt ut som en Championship-spiller forrige sesong, men kanskje en god sesongoppkjøring kan løfte hans spill noen hakk.

Overgangsoversikt:

Inn:
Toni Leistner (Union Berlin)

Ut:
Nedum Onuoha, Jay-Emmanuel Thomas, Jamie Mackie, James Perch (Frigitt), Jack Robinson (Nottingham Forest), Alex Smithies (Cardiff City)

Treningskamper
7. juli: Queens Park Rangers – Charlton Athletic 3-3 (Eze, Washington, Baptiste)
13. juli: Staines Town – Queens Park Rangers 0-7 (Wheeler x2, Phillips, Oteh, Osayi-Samuel, Sylla, Kakay)
14. juli: AFC Wimbledon – Queens Park Rangers 0-1 (Freeman)
21. juli: Hoffenheim – Queens Park Rangers 2-2 (Leistner, Manning)
22. juli: Hoffenheim – Queens Park Rangers 3-0
28. juli: Queens Park Rangers – Union Berlin 3-0 (Osayi-Samuel, Eze, Smith)

Styrker/Svakheter

Pluss:
+ Har en meget sterk sentral midtbane. Spillere som Massimo Luongo, Josh Scowen, Jordan Cousins og Luke Freeman er gode på dette nivået.
+ Har spillere med X-faktor. Matt Smith kan snu kamper på egenhånd med sin høyde. Luke Freeman strør pasninger med høyt nivå. Samtidig er det flere unge spennende spillere på vei opp.
+ Lave forventninger. For et par sesonger siden var opprykk det eneste som var godt nok for både ledelsen og supporterne. Nå ser det ut som om man har litt mer realistiske forventninger på Loftus Road. 

Minus:
– Selv om den sentrale midtbanen er sterk og de har X-faktor på topp, er troppen på papiret likevel blant de svakeste i Championship.
– Steve McClaren. Imponerte tidvis i starten med Derby County og har tidligere hatt suksess med enkelte lag. Nå føler jeg derimot at det meste han tar i blir til alt annet enn gull.
– Keeperplassen. Joe Lumley og Matt Ingram er bare helt brukbare målvakter. Av det jeg har sett av de to keeperne synes jeg ikke det lukter Championship-nivå.  

Vurdering:
Det føles som om Queens Park Rangers er midt i en nedadgående kurve som fortsatt ikke har truffet bunnen enda. Jeg hadde liten tro på at Ian Holloway skulle få til noe forrige sesong, men der tok jeg tidvis feil. Nå har man fått på plass Steve McClaren, og det kan slå begge veier. Plutselig kan han finne tilbake til gamle takter hvor han lekte seg til toppen av Championship med Derby County, men det kan også like gjerne bli fullstendig krasj.

Det finnes enkeltspillere hos Queens Park Rangers som virkelig kan skape problemer for motstanderne i Championship, men ser man troppen over ett sliter jeg litt med å se hvordan dette QPR-laget skal holde seg unna bunnstrid den kommende sesongen. Det er for mange usikkerhetsmomenter i flere posisjoner, og da kanskje spesielt på keeperplass. Det er mange talentfulle spillere i troppen, men vil de kunne skinne på Loftus Road dersom klubben kjemper i bunnen?

I mine øyne havner QPR i den gruppen med seks-syv lag som jeg tror vil kjempe i bunnen, men som likevel kommer til å ende over Bolton Wanderers og Rotherham United. Av disse syv lagene kunne jeg strengt tatt plassert hvem som helst på nedrykksplass, men magefølelsen gjør at jeg ender opp med QPR under streken. Forhåpentligvis for QPR-fansen får jeg ikke rett med min spådom, men jeg klarer ikke sette noen av de andre lagene under QPR på tabellen i dette tipset.

Tabelltips: 22. plass

About The Author

Leave a Reply