3. plass: Queens Park Rangers

Klubbinfo
Lagnavn: Queens Park Rangers Football Club
Kallenavn: The Hoops/The R`s
Stiftet: 1882
Hjemmebane: Loftus Road (18,439)
Styreformann: Amit Bhatia
Manager: Mark Warburton
Tabellplassering forrige sesong: 9. plass
Tabelltips forrige sesong: 20. plass

Vurdert av: Eirik Aase

Hadde Mark Warburton hatt en norsk fanklubb, kunne jeg fint ha vært æresmedlem. Jeg har vært svak for den dyktige manageren siden han ledet Brentford tilbake i 2013. Likevel hadde selv jeg gitt opp Warburtons QPR-prosjekt midtveis i forrige sesong. Ved årsskiftet lå QPR bare to poeng over nedrykksstreken, og da hadde de akkurat lagt bak seg ni kamper på rad uten seier. Nøkkelspiller Bright Osayi-Samuel var på full fart ut av klubben, og i mine øyne var det ingen klubber det luktet mer nedrykk av enn QPR på det tidspunktet. På utrolig vis klarte likevel Warburton snu helt opp-ned på situasjonen. Charlie Austin og Stefan Johansen ble hentet inn i januar, og de var med på å gi klubben et enormt løft. QPR gikk fra bunnstrid til å fremstå som et topplag, og fra årsskiftet og ut sesongen var det bare opprykkslagene Norwich City og Watford som tok flere poeng enn Warburton & Co. Siden sesongslutt har QPR beholdt sine nøkkelspillere, samtidig som de har vært svært aktive på overgangsmarkedet. Det har nærmest blitt en tradisjon å spå en dårlig sesong for QPR-gjengen, men slik blir det ikke dette året. Det er nemlig noe svært spennende på gang på Loftus Road for øyeblikket!

Trener og spillestil 

Mark Warburton jobbet tidligere som aksjemegler, men bestemte seg for å heller prøve ut lykken i drømmeyrket som fotballtrener. Der jobbet han seg hele veien opp til å bli manager på seniornivå. De siste årene har han vært hos Brentford, Rangers, Nottingham Forest og nå Queen Park Rangers. Warburton har vært i London siden 2019, og har nå lagt bak seg to sesonger på Loftus Road. For et halvt år siden så det ut til å gå mot slutten av hans opphold hos QPR, men det siste halvåret har de vært helt fantastiske. Warburton har lenge vært tro mot sin 4-2-3-1 formasjon, men midtveis i forrige sesong la han om til å spille med tre bak. Det har vært nøkkelen til suksess det siste halvåret, kombinert med kloke signeringer. Warburton er en offensiv type som hele tiden har angrep som første fokus. Det er derfor ofte underholdene å se lag som Warburton leder.

Keeperplass

Joe Lumley har forlatt QPR i sommer. Han var førstevalg i 2018/19, og fikk litt over halvparten av kampene i den påfølgende sesongen. Forrige sesong fikk vi se en annen man ta plass i rampelyset bakerst hos QPR. Seny Dieng var på lån hos Doncaster Rovers i 2019/20-sesongen, og etterpå var det klart at han var moden for større oppgaver. Dieng ble hentet fra tysk fotball i 2016, og har i flere år blitt lånt ut. Forrige sesong fikk han derimot sitt store gjennombrudd på QPRs førstelag. Dieng voktet buret i nesten samtlige kamper, og han imponerte stort. Såpass imponerende var hans prestasjoner at flere store klubber allerede har festet blikket på den 26 år gamle senegalesiske landslagskeeperen. Bak Dieng finner vi Joe Wals, Dillon Barnes og nysigneringen Jordan Archer.

Forsvaret

Det var Yoann Barbet og Rob Dickie som var faste innslag i midtforsvaret forrige sesong. Barbet startet samtlige kamper for QPR i den meget spesielle sesongen, og det må kunne sies å være en helt hinsides prestasjon med tanke på det tette kampprogrammet. Barbet er tross alt 28 år gammel, og derfor ingen ungkalv. Dickie var ikke mye dårligere med 43 kamper, og han er en spiller med stor S. Dickie var ettertraktet da han ble hentet fra Oxford United i fjor, og man kan godt forstå det. Han er en midtstopper som er svært god med ballen i føttene, liker å ta den med fremover for å sette i gang angrep, samtidig som han vet hvor målet står. Dickie scoret tre ganger forrige sesong, hvor det ene målet var en perle av de sjeldne. Dickie kommer til å spille Premier League-fotball en gang, spørsmålet er bare hvor lang tid det går. Barbet var jeg ikke overbevist av i fjor høst, men han løftet seg veldig da QPR la om til tre mann bak. I den treeren bak var det flere som fikk prøve seg, men det var Geoff Cameron og Jordy de Wijs som fikk mest tillit. Sistnevnte ble hentet fra Hull City i sommer, og er kanskje best kjent for å være en virkelig håndfull på offensive dødballer. De Wijs scorer ikke ofte, men han er svært ofte der det skjer på dødballene. Jimmy Dunne har kommet inn fra Burnley i sommer for å konkurrene om spilletiden i midtforsvaret, mens Conor Masterson sannsynligvis er på vei ut.

På vingbackene blir det interessant å se hva som skjer. Sam McCallum har kommet på lån fra Norwich City i sommer, og forventer nok derfor å få mye spilletid på venstresiden hos QPR. Han fikk rikelig med spilletid i Championship med Coventry City forrige sesong, og har vist at han holder nivået. Lee Wallace og Niko Hämäläinen var de som delte på spilletiden på venstresiden forrige sesong. Sistnevnte ser ut til å være på vei ut av klubben, mens Wallace skrev under på ny kontrakt med klubben etter forrige sesong. På høyresiden var Todd Kane involvert en del ganger forrige sesong, men han ser ut til å være på vei bort. Osman Kakay har tatt steget opp fra akademiet og fikk sitt gjennombrudd på høyre vingback forrige sesong. En artig spiller som fort kan blomstre enda mer denne sesongen. Han får konkurranse fra en ny signering denne sesongen. Moses Odubajo var på prøvespill i sommer, og han imponerte stort i en treningskamp mot Manchester United. Han ble senere hentet permanent, og har tidligere klaffet bra under Warburtons vinger.

Midtbanen

På midtbanen er det gledelig å se Stefan Johansen på plass hos Queens Park Rangers. Nordmannen var helt rå for QPR etter at han kom på lån i januar, og det var derfor svært populært blant supporterne da klubben hentet han permanent i sommer. Johansen blir utvilsomt en viktig brikke sentralt på midtbanen denne sesongen, og der blir interessant å se hvordan Mark Warburton kommer til å stable sammen den posisjonen. Dominic Ball fikk rikelig med spilletid der forrige sesong, og vil nok gjøre det denne sesongen også. Sam Field kom på lån i januar, og har nå blitt hentet permanent til klubben. Andre Dozzell har lenge blitt sett på som et stort talent hos Ipswich Town, men har nå blitt 22 år gammel. Det er på tide at han virkelig viser seg fram, og det får han muligheten til nå. Dozzell har kommet fra Ipswich i sommer, og har nok store planer om å sikre seg en plass på laget når sesongen starter. Skadeplagede Charlie Owens og Luke Amos er det vanskelig å vite hva man kan forvente fra, ettersom de har vært uheldige med nettopp skader. Amos så ut som en million før skaden, og jeg håper virkelig at han finner tilbake til gamle takter. George Thomas kan brukes i flere roller på midtbanen, mens Faysal Bettache kanskje kan vise seg mer frem denne sesongen. Albert Adomah er QPR-supporter og har rikelig med Championship-erfaring, men jeg tror han må nøye seg med å bli en mann som kan fungere som joker på benken. I en mer offensiv rolle på midtbanen finner vi min favoritt på dette QPR-laget, nemlig Ilias Chair. Den marrokanske trollmannen har virkelig tatt steg i det siste. Han er lav, har lavt tyngdepunkt, teknisk god, har overblikk og pasningsfot. Han er en herlig playmaker som nå har fått sin landslagsdebut siden sist. I januar skrev han under på en ny langtidskontrakt med klubben, og det kan fort vise seg å være en meget smart avgjørelse. Chair kan fort være en mann som sender QPR opp et hakk, eller så vil han fort skaffe penger i kassen.

Angrepet

Helt fremme hos QPR er Charlie Austin på plass igjen. Austin herjet for QPR mellom 2013 og 2016, og derfor var det svært populært at han ble hentet på lån til Loftus Road i januar. Dessverre fikk ikke supporterne se det imponerende comebacket, men det får de endelig gjøre nå. Austin banket inn mål for QPR i vår, og løftet laget med sin tilstedeværelse. Derfor var det ingen overraskelse at QPR jobbet hardt for å hente han permanent i sommer. Sammen med Lyndon Dykes skal han gjøre sitt beste for å skyte QPR opp mot toppen av tabellen. Dykes spilte EM for Skottland i sommer, og viste godt igjen i deres kamper. Det er ikke mange år siden Dykes spilte amatørfotball i Australia, men de siste årene har han jobbet seg oppover fotballstigen. I fjor høst syntes jeg Dykes ikke så alt for imponerende ut, men utover våren tok han store steg. Nå fremstår han som en sterk Championship-spiss, og det var imponerende å se hvordan han tok ansvar da Austin var suspendert på tampen av forrige sesong. I tillegg til Austin og Dykes vil Charlie Kelman og kanskje til og med Marco Ramkilde fungere som backup. I tillegg har man Chris Willock som både kan spille som en av to spillere på topp, men også som offensiv midtbanespiller eller i en bredere rolle i angrep.

Overgangsoversikt:

Inn:
Andre Dozzell (Ipswich), Jimmy Dunne (Burnley), Charlie Austin (West Brom), Jordan Archer (Boro), Jordy de Wijs (Hull), Sam Field (West Brom), Sam McCallum (Lån fra Norwich), Stefan Johansen (Fulham), Moses Odubajo (Sheff Wed)

Ut:
Joe Lumley (Boro), Paul Smyth (Leyton), Macaulay Bonne (Lån til Ipswich), Liam Kelly (Motherwell), Oladime Shodipo (Lån til Sheff Wed), Aramide Oteh (Kontrakt utløpt)

Hva tror jeg?
Det var bare to lag som tok flere poeng enn Queens Park Rangers etter nyttår. Begge de lagene har rykket opp til Premier League. London-klubben holdt koken ut sesongen, og det virket som om den gode stemningen var tilbake i klubben. De siste sesongene har det egentlig sett mørkt ut for QPR hver eneste sommer. Enten på grunn av trenerne, spillersalg eller dårlig form. Denne sommeren er annerledes. Ikke bare fordi de gikk inn i sommerferien som et av de store formlagene i ligaen, men også fordi de for en gangs skyld har forsterket seg gjennom sesongoppkjøringen. De siste sesongene har man sett nøkkelspillere forlate klubben, men denne sesongen har QPR både beholdt sine viktigste brikker, samtidig som de har fått inn nøyaktig de riktige typene.

Når jeg setter opp tabelltips pleier jeg se på hvordan klubbene avsluttet forrige sesong, hva slags manager klubben har, hvordan stemningen er i klubben, og ikke minst om troppen ser bedre ut enn forrige sesong. For QPR sin del synes jeg alt ser bra ut, så fremt man ser på både Stefan Johansen og Charlie Austin som nysigneringer. Så lenge ikke motstanderne finner ut av tremannsforsvaret til QPR tidlig i høst, tror jeg dette kan bli en meget morsom sesong for London-klubben. Jeg ser i hvert fall ingen grunn til at de ikke skal kunne fortsette på samme vis som de avsluttet forrige sesong. Det eneste som holder noen lag foran QPR i årets tabelltips er kvaliteten på spillertroppen, samtidig som jeg synes Warburton har en tendens til å gjøre en del rare taktiske grep underveis i kampene. Hans offensive stil er herlig for oss nøytrale, men jeg sitter også med en følelse av at lagene hans taper en del poeng på den tankegangen.

Kort oppsummert: Det er bare å glede seg, QPR-supportere.

Tabelltips: 3. plass