12. plass: Hull City
July 30, 201710. plass: Preston North End
July 31, 2017Klubbinfo
Lagnavn: Sunderland Football Club
Kallenavn: The Black Cats
Stiftet: 1879
Hjemmebane: Stadium of Light (49,000)
Eier: Ellis Short
Tabellplassering i fjor: 20. plass
Tabelltips forrige sesong: Spilte ikke i Championship
Årets spiller forrige sesong: Jermaine Defoe
Vurdert av: Eirik Aase
Etter flere sesonger i bunnen av Premier League er Sunderland nede i Championship. Man har bare gått og ventet på at det skulle skje, ettersom de sorte kattene har vært nære nedrykk ved flere anledninger de siste årene. Det har nesten blitt en vane at Sunderland har en sesong preget av dårlige prestasjoner og resultater, for og så redde stumpene med en imponerende sesonginnspurt. På sosiale medier kom det i fjor en herlig tweet som føltes treffende for det Sunderland har holdt på med de siste årene.
Sunderland. Studenten i Premier League. Somler bort store deler av året før et solid skippertak sørger for at det går bra. Såvidt. #2pl
— Marius Sæther Flå (@mariusfla) October 1, 2016
I vår lyktes det ikke med skippertaket og Sunderland endte opp med å stryke på eksamen. Nedrykket ble spikret i slutten av april og Sunderland endte til slutt opp med håpløse 24 poeng. Bare seks seire ble det på 38 kamper på øverste nivå forrige sesong. Dette til tross for at de hadde en formsterk Jermaine Defoe som bøttet inn 15 mål samtidig som han sjarmerte en fotballverden med sitt venskap med nylig avdøde Bradley Lowery. Nå er Sunderland nede og kanskje er det nettopp hva som trengs for at de skal komme tilbake som et sterkere lag enn før.
Sommeren har ikke vært den beste for klubben må man kunne si. Eieren Ellis Short har forsøkt å få solgt klubben, noe som man trodde han ville få til i løpet av sommeren. Det potensielle salget førte til at man havnet i bakleksa sammenlignet med de andre Championship-klubbene. Når de andre lagene startet sin sesongoppkjøring hadde Sunderland verken fått på plass en ny manager eller nye spillere.
Heldigvis valgte Short å sette en stopper for salget i slutten av juni slik at klubben kunne fokusere på den kommende sesongen. Simon Grayson ble hentet inn etter at blant andre Derek McInnes hadde takket nei til jobben, og etter hvert har også nye fjes ankommet Stadium of Light. Gode spillere som Jermaine Defoe og Jordan Pickford har forlatt klubben, men fortsatt har de klart å beholde en del av spillerne som fikk mest spilletid forrige sesong.
Nå blir det spennende å se hva Simon Grayson kan få til med et lag som har kjempet mot nedrykk i flere sesonger på rad. Han skal forsøke å få en klubb som er vant til å være underdog i de fleste kampene, til å nå forvente å kjempe for tre poeng i hver eneste kamp de spiller. Det er en overgang som er mye tøffere enn hva man skulle tro.
Trener
Simon Grayson har endelig fått motbevist kritikerne som mente at han ikke hadde noe å gjøre i Championship. Grayson har nemlig blitt en slags opprykksekspert i League One, men som ikke har taklet overgangen til Championship spesielt bra. I 2007 rykket han opp fra League One med Blackpool, før han ledet de til en 19. plass i den påfølgende sesongen. I 2010 ledet han Leeds United til opprykk til Championship, og i den påfølgende sesongen finner vi også den beste sesongen Grayson har gjort på dette nivået. Den gangen ledet han nemlig The Peacocks til en syvendeplass i Championship.
Etter å ha nesten sikret seg en play-off plass med Leeds, ventet en skikkelig nedtur den neste sesongen. Klubben følte at Grayson ikke var den riktige mannen til å klare holde Leeds i den riktige enden av tabellen, og han ble dermed nødt til å forlate klubben i februar 2012. Bare noen uker senere fikk han jobben i en annen Yorkshire-klubb da Huddersfield Town bestemte seg for å kvitte seg med Lee Clark. På John Smith´s Stadium oppnådde Grayson umiddelbar suksess da han ledet Huddersfield til opprykk etter bare noen måneder i jobben. Det var Graysons tredje opprykk fra League One i løpet av seks sesonger.
Dessverre skulle Grayson få det tøft igjen i Championship. Forventningene var store hos det nyopprykkede laget, og da de ikke vant én eneste kamp fra midten av november til slutten av januar i sesongen 2012/13, valgte styreformann Dean Hoyle å sparke sin forholdsvis ferske manager. Grayson hang ikke med hodet av den grunn, og nok en gang gikk det bare uker før han sikret sin neste managerjobb. Denne gangen var det Lancashire som ble neste stoppested, og der var Preston North End i trøbbel.
Grayson reddet først klubben fra nedrykk til League Two i sine første måneder som sjef, før han sikret en plass i play-off den påfølgende sesongen. Der ble det dessverre tap mot Rotherham United, men The Lilywhites skulle komme sterkt tilbake i sesongen 2014/15. Der var de som nevnt innledningsvis med i kampen om opprykk helt inn til siste spark på ballen, før de til slutt måtte sikre seg opprykk via play-off. I de to siste sesongene har Grayson stilnet kritikerne ved å lede Preston til en plass midt på tabellen i to strake sesonger. Dette har ikke gått upåaktet hen, og førte til at han i sommer ble han hentet til Sunderland.
Spillestil
Denne sesongen er det en hel haug med lag som har sitt fokus rettet mot ballbesittende og offensiv fotball. Slik har det ikke vært med Simon Grayson. I de siste sesongene har han jobbet hardt for at Preston skulle bli et solid lag med god defensiv organisering. Angrepsspillet har først og fremst handlet om å straffe motstanderen med raske overganger. På grunn av denne spillestilen har Preston vært et vanskelig lag å spille mot, samme hvem som har kommet på besøk på Deepdale.
Grayson liker å variere mellom formasjoner. Hos Preston fikk man etter hvert se de gjøre det best i en 3-5-2/5-3-2 formasjon, og jeg ser ikke bort fra at han kan komme til å prøve det samme med Sunderland. I sommer har man sett alle mulige slags formasjoner fra Grayson, noe som tyder på at han prøver seg litt frem. Med tanke på at noen av lagets beste spillere er vinger, ser jeg ikke bort fra at man gjerne vil få se en slags 4-2-3-1 formasjon bli brukt en del. Det pleier ikke være moro å se Simon Graysons lag spille fotball, men kanskje er det nettopp denne stilen Sunderland bør gå for dersom de skal finne veien tilbake til Premier League på første forsøk.
Keeperplass
I sommer forlot Jordan Pickford klubben for utrolige £30m. Everton var den kjøpende klubben og Sunderland må nok kunne sies å være fornøyd med å få inn en såpass stor sum for en ung målvakt. Salget har dog ført The Black Cats ut på keeperjakt. De hadde den tidligere Boavista-keeperen Mika i troppen fra før av, men det virket ikke som om det var en mann de hadde planer om å satse videre på. Mika var tredjevalg forrige sesong bak Pickford og nåværend Reading-keeper Vito Mannone.
Sent i juli ble Jason Steele hentet inn fra Blackburn Rovers. Han ble tidligere sett på som et stort keepertalent og har rikelig med landskamper for England på aldersbestemt nivå. Nå har Steele blitt 26 år gammel og karrieren hans har dessverre bare gått én vei. Han ble skjøvet ut av Middlesbrough under Aitor Karankas ledelse, før han ble førstevalg for Blackburn Rovers på Ewood Park. I Lancashire slet han med å få ting til å fungere. Han fikk etter hvert mye kritikk fra supporterne og mistet plassen på laget like før sesongslutt i vår. Sesongen endte som kjent med nedrykk til League One.
Kanskje kan Steele få en opptur i Sunderland-drakten, men det spørs om han ikke må finne seg i å være andrevalg. I sommer har den nederlandske sisteskansen Robbin Ruiter vært på prøvespill hos The Black Cats. Han er 30 år gammel og har stått i mål for FC Utrecht de siste årene. Skader har ødelagt litt tidligere i år, men i sommer har han imponert i målet til Sunderland. Jeg ser ikke bort fra at han kommer inn i løpet av sommerens overgangsvindu.
Forsvaret
John O´Shea skrev under på ny kontrakt med Sunderland i sommer og blir en viktig mann det kommende året. Med sin rutine skal han forsøke å gjøre forsvaret så solid som det Simon Grayson ønsker det skal være. Han startet 26 kamper for Sunderland i Premier League og skal spille Championship-fotball for første gang i sin karriere. Den tidligere Manchester United-spilleren har 116 landskamper for Irland og i underkant av 500 kamper i Premier League. Selv om han nå har blitt 36 år gammel, bør han kunne komme med store bidrag for dette Sunderland-laget.
Bare Lamine Koné startet flere kamper på stopperplass for Sunderland forrige sesong enn O´Shea. Den høyreiste og sterke stopperen skuffet en del forrige sesong sammenlignet med hans imponerende prestasjoner i starten av sin Sunderland-karriere. Kanskje hadde det en del med hans ønske om å forlate klubben å gjøre. Det var i hvert fall ikke god stemning i fjor sommer da han ønsket å finne en ny arbeidsgiver. I sommer har han igjen blitt linket til flere Premier League-klubber, men enn så lenge er han fortsatt på Stadium of Light.
Den senegalesiske landslagsspilleren Papy Djilobodji hadde det man gjerne kan omtale som en marerittsesong. Han ble hentet for ganske mye penger i fjor sommer, men klarte aldri leve opp til forventningene. Virket ukonsentrert og gjorde en del store feil, samtidig som han klarte bli utestengt i fire kamper etter å ha vært ufin med Darren Fletcher. Paddy McNair kom til klubben sammen med Donald Love i fjor sommer. Den nordirske landslagsspilleren så lovende ut på høsten, men pådro seg en skade i november som holdt han ute resten av sesongen.
På backene blir det interessant å se hvem Simon Grayson velger å gå for, enten han velger å spille med en vanlig forsvarsfirer eller en trebackslinje. Uansett vil nok Brendan Galloway og Tyias Browning vært tiltenkt en rolle på førstelaget. De har blitt hentet inn på lån fra Everton av Grayson, og da ville det vært merkelig om de ikke skulle få spilletid. Galloway kan spille på stopperplass i tillegg til backen og har fått en del spilletid for Evertons førstelag i Premier League. Browning var på lån hos Graysons Preston forrige sesong, men klarte ikke utrette så mye i Preston-drakten.
Adam Matthews er tilbake i klubben etter låneopphold hos Bristol City. Det ville vært snillt av meg å omtale hans opphold på Ashton Gate som vellykket, for det var det ikke. Han slet med å levere stabilt gode prestasjoner i City-drakten, men samtidig fikk han ikke mye hjelp fra et lag som slet kraftig utover våren. Donald Love kom fra Manchester United i fjor sommer og fikk et par kamper på høyrebacken i sin debutsesong. Har tidligere vært på lån hos Wigan Athletic i League One og bør nok kunne gjøre en god jobb på Championship-nivå.
Det føles ikke lenge siden Billy Jones spilte for Crewe Alexandra, men det er nå gått ti år siden han tok turen til Preston North End. De siste sesongene har han spilt Premier League-fotball for West Bromwich Albion og Sunderland, mens han nå er tilbake i Championship. Jones har nå blitt 30 år gammel og er i mine øyne hjemme på et nivå han passer bedre inn på. Han er typen som alltid leverer på det innsatsnivået man forventer, men som sliter litt med andre kvaliteter. Bryan Oviedo er én av mange Sunderland-spillere som har blitt hentet fra Everton. Oviedo kom i januar etter at Patrick van Aanholt ble solgt og hadde en brukbar vårsesong under tøffe forhold i Sunderland-drakten.
Midtbanen
Lee Cattermole i Championship. Hvordan skal dette gå? Du skulle kanskje ikke tro det, men Sunderland-krigeren har aldri spilt i Championship før. Basert på hans spillestil skulle man dog tro at han ville passet fint inn. Dette er ligaen hvor dommeren som regel tillater litt ekstra og hvor han kanskje kommer unna med litt mer enn han ville gjort i Premier League. Han gikk glipp av deler av nedrykkssesongen på grunn av skader, men er med ned for å hjelpe Sunderland opp til øverste nivå igjen. Cattermole har nå blitt 29 år gammel og er nøyaktig den typen du trenger for å takle overgangen fra Premier League til Championship. Det er nemlig da man virkelig må ha spillere som gir alt når de tar på seg drakten.
Jack Rodwell er supertalentet som aldri slo helt til. Bare 16 år gammel fikk han sin debut på Evertons førstelag, og senere ble han en viktig brikke på blåtrøyenes lag i Premier League. I 2012 kom Manchester City på banen og hentet Rodwell for rundt £12m. En sum som føltes mye høyere ut på den tiden, enn hva den gjør nå. Tiden hos de lyseblå i Manchester ble en lang nedtur, og to år senere gikk ferden videre til Sunderland. Tiden hos de sorte kattene har ikke bare vært fryd og gammen der heller. I februar klarte han endelig sette en stopper for en lang rekke med kamper på rad uten seier. Faktisk hadde det gått 1370 dager siden forrige gang Rodwell vant en kamp da Sunderland slo Crystal Palace i vår.
Sammen med Rodwell og Cattermole finner vi Darren Gibson og Didier N´Dong. Darren Gibson kom til klubben sammen med Bryan Oviedo i vinter. I likhet med flere andre medspillere hos Sunderland har han en fortid i Everton og Manchester United. Tidligere kjente mange han igjen for sin imponerende skuddfot, men de siste sesongene har hans prestasjoner på banen vært forholdsvis lite imponerende. Det var ingen i Everton som gråt da han forlot klubben, og hans vårsesong i Sunderland-drakten var lite å rope hurra for. Didier N´Dong ble hentet for en rekordstor sum i fjor sommer, men var én av få nye signeringer i dette Sunderland-laget som klarte overbevise i sin debutsesong. Fra sin posisjon sentralt på midtbanen var han en håndfull å hanskes med, og han bør ha gode forutsetninger for å gjøre en bra jobb i den kommende sesongen.
Det har blitt stilt mange spørsmål vedrørende Jeremain Lens og Wahbi Khazris fremtid i klubben denne sommeren. Begge har mange beundrere som ønsker å sikre seg deres underskrift, men i skrivende stund er de fortsatt Sunderland-spillere. Den lynkjappe vingen Jeremain Lens var på lån hos Fenerbahce forrige sesong og er en spiller som jeg er sikker på ville gjort det bra i Championship. Wahbi Khazri er en tunisisk landslagsspiller som ble hentet i januar i fjor. Så langt har han ikke fått vist så mye mer enn gode dødballer for de røde og hvite. Faktisk scoret han direkte fra hjørnespark forrige sesong, men det var dessverre én av få gode ting han fikk til.
Aiden McGeady fikk endelig spilt på seg selvtillit under Simon Graysons ledelse forrige sesong. Han var på lån til Preston North End fra Everton og storspilte hele sesongen. Han var direkte i stilen og viktig på Prestons kontringer. Han hadde et øye for mål og gjorde sine medspillere gode. Det var derfor ingen overraskelse at han ble kåret til årets spiller hos The Lilywhites etter sesongslutt. Grayson vet hvordan han skal få det beste ut av McGeady på dette nivået, og derfor har jeg stor tro på at han kan gjøre en god sesong. Duncan Watmore er en spennende ung spiller som ble hentet fra Altrincham tilbake i 2013. Han har en fortid i Manchester Uniteds akademi på aldersbestemt nivå. Watmore imponerte i fjor høst med sin energiske og direkte stil, men pådro seg dessverre en skade midtveis i sesongen som førte til at han ikke har spilt fotball det siste halve året. Dersom han finner tilbake til gamle takter, kan det bli morsomt å følge Watmore i Championship.
Angrepet
Jermaine Defoe motbeviste alle kritikerne som trodde han var ferdig som fotballspiller. Ettersom han valgte å reise til Canada for å spille fotball, skulle man nesten tro at karrieren var på hell. Slik var det i hvert fall ikke. Defoe viste i over to sesonger at han fortsatt holder bra Premier League-nivå, og nå har han forlatt klubben til fordel for AFC Bournemouth. Fabio Borini og Victor Anichebe har også forlatt klubben, noe som betyr at det vil bli et par nye fjes på topp denne sesongen. James Vaughan er ett av disse fjesene. Han er godt kjent for alle som følger Football League. Den eksplosive spissen har banket inn mål både i Championship og Premier League, og ble for tolv år siden den yngste spilleren til å score i Premier League. Forrige sesong imponerte han på topp for Bury, men League One er ikke der han hører hjemme.
Vaughan holder bra Championship-nivå når han er frisk og spilleklar, men dessverre har det vist seg å være vanskelig. Han har slitt veldig med skader gjennom hele sin karriere, samtidig som hans dårlige disiplin som regel fører til noen kampers suspensjon gjennom en sesong. Lewis Grabban har også kommet på plass i klubben i sommer. Han kommer på lån fra AFC Bournemouth og håper han kan få fart på karrieren igjen. Grabban storspilte for AFC Bournemouth i Championship tilbake i 2013/14 sesongen, men har de siste sesongene slitt litt mer. I Premier League har det vært vanskelig å få spilletid, mens han skuffet meg på lån hos Reading i vår. Denne sesongen vil Grabban ha press på seg til å levere varene, og jeg er ikke helt sikker på hvordan det vil gå.
Den lynraske svenske angrepsspilleren Joel Asoro kan muligens få tillit på seniornivå nå som Sunderland har rykket ned. Han blir sett på som et meget spennende talent og har vært involvert under sommerens sesongoppkjøring. Josh Maja ble hentet til klubben fra Fulham for et par sesonger siden. Maja har storspilt på reservelaget til Sunderland over lengre tid og har sett bra ut under sommerens treningskamper.
Overganger
Tøff sommer for Sunderland-fansen. Ut har man mistet Englands mest spennende målvakt, samt en av Premier Leagues bedre spisser. I tillegg har et halvt lag forsvunnet, uten at jeg tror det trener ha for mye å si. Spillerne som har blitt hentet inn har ikke imponert meg nevneverdig. Aidan McGeady var stor i fjor og blir nok bra under Graysons ledelse, mens James Vaughan og Lewis Grabban er usikre kort. Begge er kapable til å score mange mål i Championship, men de er ingen garantister. Fortsatt har man valgt å hente spillere fra Everton, og jeg ser ikke helt poenget i å hente Brendan Galloway og Tyias Browning på lån. Det er ingen garanti for at de er gode nok til å spille for et lag i toppen av Championship, samtidig som man bør ha god nok oversikt til å klare hente inn etablerte spillere som kan gå inn i viktige roller på laget. I skrivende stund jobbes det hardt med å få inn flere spillere, men så langt klarer jeg ikke gi The Black Cats godkjent på overgangsmarkedet.
Overgangsoversikt:
Inn:
Brendan Galloway og Tyias Browning (Lån fra Everton), Aiden McGeady (Everton), James Vaughan (Bury), Lewis Grabban (Lån fra Bournemouth), Jason Steele (Blackburn)
Ut:
Joleon Lescott, Jan Kirchoff, Sebastian Larsson, Will Buckley, Steven Pienaar, Victor Anichebe (Alle frigitt), Jordan Pickford (Everton), Fabio Borini (Milan), Will Buckley (Bolton), Vito Mannone (Reading)
Treningskamper:
7.juli: Bury – Sunderland 2-3 (Maja x2, Rodwell)
9.juli: Hiberinian – Sunderland 2-2 (Khazri, Lens)
12.juli: Livingston – Sunderland 0-3 (Khazri, Asoro, Lens)
15.juli: St Johnstone – Sunderland 3-0
22.juli: Bradford City – Sunderland 2-3 (Maja, Lens, Jones)
26.juli: Scunthorpe – Sunderland 0-0
29.juli: Sunderland – Celtic
Styrker/Svakheter
Pluss:
+ Spillere som John O´Shea, Lee Cattermole og Billy Jones tilfører laget nødvendig rutine og riktige holdninger for å lykkes.
+ Selv om de har mistet mange spillere i løpet av sommeren, finnes det fortsatt en del spillere i Sunderland-troppen som holder høyt nivå.
+ Har i skrivende stund god dekning i de fleste posisjoner. Det gjør at de også kan være fleksible med tanke på formasjoner og spillestil.
Minus:
– Skyhøye forventninger. Kanskje ikke fra fansen, men klubben forventes å være med helt i toppen.
– Overgangen fra Premier League til Championshop er beintøff. Det har fryktelig mange lag fått kjenne på tidligere.
– Simon Grayson. Dyktig manager som har gjort det bra med Preston North End de siste sesongene, men riktig mann for å ta Sunderland opp? Jeg er ikke så sikker.
Vurdering:
Sunderland har kommet ned til Championship og skal snart få kjenne på hvor vanskelig det kan være å komme ned fra Premier League. I motsetning til Middlesbrough som har knust sparegrisen for å være best mulig rustet til den nye sesongen, har Sunderland endt opp med å selge for store summer, men ikke bruke noe særlig penger selv på overgangsmarkedet. Det gjør at man i skrivende stund står med en tropp som langt fra er den sterkeste i Championship, men likevel med klare ambisjoner om å kjempe helt i toppen av tabellen.
Ser man på lag som Aston Villa, Blackburn Rovers, Queens Park Rangers, Wolverhampton Wanderers osv, så ser man hvor tøft det er å gå fra å være underdog i Premier League til å plutselig skulle være favoritt i Championship. Basert på det Sunderland har gjort i sommer tror jeg de skal få store problemer med å komme seg opp på første forsøk. De havnet i bakleksa på grunn av et mislykket salg av klubben, det gikk lang tid før en manager kom på plass, og troppen er ikke i nærheten av å være komplett med kort tid igjen til seriestart.
Sunderland har mange av ingrediensene som trengs for å få en svak sesong, men samtidig er det noen lyspunkt innimellom all mørket. De har rutinerte og dyktige spillere som har den rette innstillingen for å lykkes i Championship, de har flere spillere fremover på banen som har potensial til å score en haug med mål, og de har noenlunde bra dekning i de fleste posisjoner.
Simon Grayson er en mann jeg har vært kritisk til mange ganger tidligere, men som har gjort mine tips til skamme. Jeg er spent på om Sunderland-fansen kommer til å godta hans noe defensive innstilling når sesongen sparkes i gang. Mange har nok forventninger om at de skal komme til å spille mer underholdene fotball og vinne flere kamper i Championship, men tenk hvis de ikke skulle få med seg resultatene utover høsten. Da spørs det om Grayson og hans spillestil vil overleve lenge på Stadium of Light.
Jeg er derfor ikke særlig optimistisk på The Black Cats vegne denne sesongen, samtidig som de har gode nok spillere til å gjøre mitt tips til skamme. Tiden vil vise.
Tabelltips: 11. plass