Klubbinfo
Lagnavn: Preston North End Football Club
Kallenavn: The Lilywhites
Stiftet: 1880
Hjemmebane: Deepdale (23,404)
Styreformann: Peter Ridsdale
Manager: Alex Neil
Tabellplassering i fjor: 7. plass
Tabelltips forrige sesong: 10. plass
Årets spiller forrige sesong: Alan Browne

Vurdert av: Eirik Aase

Er Preston North End ligaens mest undervurderte lag? Det kan ikke være langt unna å være sant. De har nå over tid bygget opp en meget habil spillertropp uten å sprenge overgangsbudsjettet, samtidig som de har klart å holde lønningene nede. Da Simon Grayson valgte å prøve lykken i Sunderland i fjor sommer fikk man hentet inn den talentfulle og dyktige manageren Alex Neil, og etterpå har det bare gått én vei for Preston North End.

Forrige sesong leverte de stabilt gode prestasjoner gjennom hele sesongen, med unntak av en fæl periode i oktober og november. Da tapte The Lilywhites fire kamper på rad i ligaen, og dette var til slutt med på å ødelegge mye for hvittrøyenes mulighet til å rykke opp til Premier League. Preston tapte nemlig bare én av de sytten neste kampene i ligaen etter de fire strake tapene, og var til slutt involvert i kampen om play-off helt til siste serierunde, men misset med liten margin.

Da 46 serierunder var ferdigspilt hadde Alex Neil & Co bare to poeng opp til en play-off plassering. De endte på en meget respektabel syvendeplass, og det må sies å være fantastisk for et lag som egentlig bare var fornøyd med å unngå nedrykk for et lite år siden. Det som gjør det hele enda mer imponerende er det faktum at det føles som om dette Preston-laget innehar mye mer enn det de har klart å vise så langt under Neils ledelse.

I sommer har de fortsatt med kloke investeringer på overgangsmarkedet, samtidig som mange av deres unge spillere bare har blitt bedre. Preston skal ikke bli mye bedre denne sesongen for å klare en plass blant de seks beste på tabellen, og nettopp derfor har Lilywhites-fansen mye å glede seg til denne sesongen.

Trener 

37 år gamle Alex Neil var ikke særlig kjent for de fleste fotballsupportere her i Norge da han ble ansatt som ny Norwich-sjef tilbake i 2015, og det er strengt tatt ikke veldig merkelig. Han ble hentet fra Hamilton Academical hvor han tok steget fra å være spiller til å bli manager. Før det spilte han for Barnsley og Mansfield Town, og var for det meste kjent for å være en hissig midtbanekriger som kunne være helt fantastisk de gangene han ikke pådro seg skader. Etter sterkt press fra kona reiste han tilbake til hjemlandet Skottland for å spille for Hamilton i 2005.

Der ble han raskt en favoritt blant fansen for sin tøffe spillestil, og etter bare tre sesonger var han med på å rykke opp til skotsk Premier League. Der klarte de holde seg oppe i to sesonger, før det ble nedrykk igjen i 2011. I løpet av denne tiden hadde han spilt på midtbanen sammen med Premier League-stjernene James McArthur og James McCarthy, samtidig som han hadde en spesiell mentor-rolle for disse to.

Neil så nemlig tidlig at han hadde noe innenfor treneryrket å gjøre, og ved siden av spill for førstelaget, tok han etter hvert på seg oppgaver som U17 og U20-trener. Da den suksessrike manageren Billy Reid forlot klubben i april 2013, etter hele åtte år i klubben, fikk Neil i oppgave å lede laget ut sesongen. På sesongens syv siste kamper klemte Hamilton til med fem seire, og etter sesongslutt fikk Neil jobben på permanent basis.

I sin første fulle sesong som spillende manager var Hamilton med helt i toppen frem til siste serierunde. De hadde muligheten til å rykke direkte opp på sesongens siste dag, men var avhengig av at Dundee måtte avgi poeng i sin kamp. Det gjorde de ikke, og dermed måtte Hamilton ut i play-off. Der slo de først ut Falkirk, før Edinburgh-klubben Hibernian ble slått på straffesparkkonkurranse. Det betydde at Hamilton igjen var oppe i det gode selskap, til tross for et så beskjedent tilskuertall som 1,436. En liten forskjell fra blant andre Celtic som de siste sesongene har hatt et snitt på over 40,000 tilskuere. Hamilton er med andre ord den lille klubben som kanskje ikke helt passet inn i Skotsk Premier League, men du kan trygt si at de ikke hadde kommet til øverste nivå for å være noen kasteball.

Etter tap i ligaåpningen klemte “Accies” til med hele elleve kamper på rad uten tap, deriblant en fantastisk seier på Celtic Park mot Ronny Deila og hans Celtic. I den kampen fikk vi blant annet se litt av temperamentet som Neil er kjent for. Selv om han ikke spilte selv, fikk han gult kort av dommeren etter å ha vært litt for ivrig på sidelinjen. Midtveis i sesongen 2014/15 ble han hentet til Norwich City for å erstatte Neil Adams, og det samarbeidet ble en suksess fra første kamp av. Norwich imponerte stort med underholdende angrepsfotball og rykket opp via play-off senere på våren.

Det ble dessverre nedrykk etter ett år i Premier League, men Neil fikk likevel fortsette som Norwich-sjef. Nede i Championship igjen fikk han det ikke helt til hos gultrøyene lenger. Norwich hadde klare ambisjoner om å rykke rett opp igjen, men avstanden til toppen økte jo lenger ut i sesongen man kom. Derfor var det ingen overraskelse da han mistet jobben på Carrow Road i mars i fjor, men i forkant av forrige sesong kom han heldigvis tilbake til Championship da Preston North End var på managerjakt. I sin første sesong med Preston imponerte Neil, og nå blir det spennende å se om han kan ta hvittrøyene det neste steget opp.

Spillestil

Alex Neil er en av de managerne som har en meget klar og tydelig spillestil. Han foretrekker at laget stiller opp i en 4-2-3-1 formasjon, og det har han gjort over lang tid. Forrige sesong var det ikke mange ganger han ikke startet med den formasjonen. Spillerne skal spille ballen ut bakfra, men samtidig er de ikke et lag som er opptatt av å ha ballen mest. Neil ønsker nemlig at laget skal frakte ballen hurtig bakfra og frem til angrepsspillerne. Gjerne rundt sidene for å få slått ballen inn i boksen.

Det som kjennetegner Preston under Neil best er det som blir gjort de gangene de ikke har ballen. Alle spillerne er fullt klart over at de må arbeide knallhardt for å vinne ballen tilbake raskest mulig. Det presses høyt og aggressivt, og Neil har et stort fokus på å se hvor mye spillerne faktisk løper underveis i kampene. Et Neil-lag har ikke råd til å ha unnasluntrere på laget når det kommer til gjenvinningsfasen. Dette har resultert i at Preston slipper til få sjanser, men samtidig er det forbedringspotensial når det kommer til angrepsspillet. Knekker Neil koden når det kommer til angrepsspillet, bør de kunne få en enda bedre sesong dette året.

Keeperplass

Helt bakerst hos Preston North End har de denne sommeren fått på plass en nordmann. Michael Tallaksen Crowe gikk fra Start til Ipswich Town tilbake i 2012, men slo aldri gjennom på førstelaget hos traktorgutta. Da hans kontrakt gikk ut denne sommeren valgte Preston North End å ta sjanse. Sørlendingen er nok tiltenkt en plass som tredjevalg i troppen, ettersom The Lilywhites allerede har to meget habile og forholdsvis jevngode keepere som er foran i køen.

Chris Maxwell går nå inn i sin tredje sesong på Deepdale etter at han ble hentet fra Fleetwood Town. Maxwell jobbet seg opp fra spill i Conference med Wrexham og har nå etablert seg som en Championship-keeper. Forrige sesong voktet han buret i første halvdel av sesongen og fikk 30 kamper. Jeg synes han gjorde det helt greit, og det samme kan sies om Declan Rudd. Rudd kom opp fra Norwich Citys akademi, men fikk aldri gjennombruddet på førstelaget. Han fikk litt spilletid i Premier League for Norwich for et par sesonger siden, men i fjor gikk han til Preston etter et bra låneopphold hos Charlton Athletic. Rudd slet litt med skader i høst, men grep muligheten da han fikk den i vår. Til slutt endte Rudd opp med 16 kamper forrige sesong.

Forsvaret

På venstrebacken mistet Preston North End det som var en av ligaens beste backer da Greg Cunningham ble solgt til Cardiff City. Heldigvis for The Lilywhites fikk Preston-supporterne se forrige sesong at de fint kan klare seg uten Cunninghams tjenester, mye takket være en spennende unggutt. 19 år gamle Josh Earl debuterte i august i fjor da Cunningham var skadet, og senere fikk man se Earl få sitt gjennombrudd på Deepdale. Med overraskende god tekniske ferdigheter og presise taklinger tok han ligaen med storm, og jeg gleder meg til å følge ungguttens utvikling videre i Preston-drakten. Denne sesongen får han tøff konkurranse fra Andrew Hughes om plassen. Hughes har blitt hentet fra Peterborough United i sommer og har vist seg som en av de beste backene i League One. Dersom han klarer levere like gode prestasjoner i Championship, vil han utvilsomt bli en god mann å ha for Preston.

På motsatt back viste Darnell Fisher seg frem etter overgangen fra Rotherham United. Alex Neil har i etterkant av den handelen omtalt det som et enormt kupp, og basert på Fishers prestasjoner er det vanskelig å være uenig. Han var bunnsolid bakover på banen og gjorde livet surt for mange vinger, men 24-åringen bør etter min mening komme med større bidrag fremover enn det man fikk se det siste året. Tom Clarke hadde fire sesonger med rikelig med spilletid i Preston-drakten, men skader førte til at det ikke ble så mye forrige sesong. Han fikk spille en del både på høyrebacken og på stopperplass, og vil nok kunne gjøre det samme denne sesongen. Callum Woods har vært fire år i klubben og har nå blitt 31 år gammel. Den allsidige forsvarsspilleren er nok først og fremst tiltenkt en rolle som backup på høyrebacken.

På stopperplass var Paul Huntington på plass nesten hver eneste kamp forrige sesong. Den duellsterke midtstopperen er enorm i lufta, men mangler litt når det kommer til den spillende delen. Til tross for det har han fått det herlige kallenavnet “The Cumbrian Cannavaro” av supporterne. Huntington har vært i klubben helt siden 2012 og blir nok viktig denne sesongen også. Akademiproduktet Ben Davies var på lån hos Fleetwood Town i sesongen 2016/17. Der gjorde han sine saker bra, noe som ga han mye spilletid i Championship for Preston forrige sesong. Han var den som hadde nest flest kamper som stopper, men kan også brukes på backen. I mine øyne er Davies en helt stødig midtstopper som leverte en god sesong i Preston-drakten.

Andy Boyle kom fra Dundalk i Irland i januar i fjor, men ser ut til å slite litt med å karre seg til en plass på Prestons førstelag. Han ble lånt ut til Doncaster Rovers i vår. Kevin O`Connor stod for sesongens store snakkis da han vant én million euro i et lotteri hjemme i Irland, på banen har han derimot ikke vært like heldig. Også han ble lånt ut forrige sesong, og det samme kan skje med unggutten Tom Stead denne sesongen. 20 år gamle Jordan Storey har blitt hentet fra Exeter City i sommer, men jeg er usikker på hvor mye han vil få spille denne sesongen. Han er en spennende midtstopper, men det er mulig at man har tenkt litt mer langsiktig med tanke på denne signeringen.

Midtbanen

Den rutinerte ringreven Paul Gallagher holder fortsatt koken i Championship. Han har nå blitt 33 år gammel, men hans herlige pasningsfot holder akkurat det samme nivået som tidligere. Presise innlegg leverer han også, og derfor kan han holde på som før til tross for at skadene og sykdom ødelegger en del. Forrige sesong spilte han for det meste i en dypere rolle sentralt på midtbanen sammen med Ben Pearson. Nettopp Pearson er en spiller man bør snakke mer om. Den energiske og dyktige krigeren har nå blitt 23 år gammel og leverer bra prestasjoner i Championship. Han har gått gradene i Manchester Uniteds akademi og har flere landskamper på aldersbestemt nivå for England. Han er flink til å lese spillet og derfor god å ha med tanke på gjenvinninger.

I de to dype rollene på midtbanen fikk man også se en del av Alan Browne og Daniel Johnson. Den irske midtbanespilleren Alan Browne ble tidligere sammenlignet en del med Roy Keane av flere grunner. Både fordi de hadde en ganske lik spillestil på banen, men også fordi de begge kommer fra samme by og brukte de samme numrene på draktene på landslag og klubblag. I sesongen 2016/17 følte jeg ikke at Browne fikk til så mye, men forrige sesong var han stor. Midtbanespilleren scoret syv mål og ble kåret til årets spiller etter sesongslutt. Daniel Johnson hadde en mer anonym sesong, men har vist at han kan være en god spiller på dette nivået. Han har et fint driv med ballen, er god til å time løpene inn i boksen, samtidig som han er en god avslutter.

Denne sesongen er jeg spent på hva man kommer til å få se fra Ryan Ledson. Han ble hentet fra Oxford United i sommer og er en spiller som har vist seg å være overmoden for større oppgaver enn League One. At han nå har valgt å gå til Preston North End tror jeg er en genial løsning både for spiller og klubb. Med sin energiske stil uten ball og rolige stil med ball, vil han passe godt inn i den måten Preston spiller fotball på. Man skal ikke ha for store forventninger til nye spillere, men hadde jeg vært Preston-supporter ville jeg gledet meg ekstra mye til å se Ledson denne sesongen. I den offensive rollen sentralt på midtbanen ble Josh Harrop brukt en del forrige sesong. Han er fotrapp, god med ballen i føttene og ser ut til å ha et øye for mål. Harrop har gått gradene i akademiet til Manchester United og viste tidvis forrige sesong at han potensielt kan bli en meget bra spiller på dette nivået.

På vingene finnes det noen meget spennende spiller på Deepdale. Tom Barkhuizen er én av de. Den lynraske vingen ble hentet fra Morecambe høsten 2016, men hadde ingen problemer med å takle nivået i Championship. Med sin hurtighet kan han skape problemer for en hver motstander. 24-åringen stod for åtte scoringer og syv målgivende pasninger, men hans defensive bidrag kanskje var minst like imponerende. Billy Bodin har lenge vært en favoritt da han spilte for Bristol Rovers, og er en spiller jeg er sikker på vil gjøre det bra i Championship. Han kom til klubben i januar og slet kanskje litt med å få ting til i vår, men klarte likevel vise noe av det man sannsynligvis kan se frem til denne sesongen. Bodin scoret for øvrig et helt strålende mål i en treningskamp mot West Ham United i sommer.

Daryl Horgan har nå vært i klubben i halvannet år, men levde ikke helt opp til forventningene i sin første fulle sesong på Deepdale. Den irske vingen som ligner skremmende mye på Damien Duff, er en spiller jeg har fått sansen for. Det er ikke bare hans utseende som kan minne om Duff, men også hans ferdigheter. Han er direkte og energisk i stilen, samtidig som han er kjapp nok til å passere de fleste spillere én mot én. Callum Robinson har nå lagt bak seg sin andre fulle sesong i Preston-drakten, og han er utvilsomt en viktig brikke for Alex Neil. Den kjappe og tekniske spilleren scoret syv mål og hadde syv målgivende pasninger forrige sesong, og kan brukes både vingene, i 10er rollen og på topp.

Angrepet

Tidlig i sommer satte jeg pengene mine på Sean Maguire som toppscorer i Championship. Han er langt fra favoritt til å bli det, men for meg er han den mest interessante outsideren. Jeg var full av lovord da han ble hentet i fjor sommer, og man kan trygt si at han ikke hadde problemer med å takle nivået i Championship. Til tross for at han slet med skader og bare startet 19 kamper, endte han opp med å score ti mål. For å gjøre det hele enda mer imponerende må det nevnes at den irske landslagsspilleren ble brukt en del på vingene også. Maguire fikk aldri en skikkelig mulighet hos West Ham United for noen år siden, men har deretter jobbet seg sterkt tilbake. Holder Maguire seg skadefri og spiller hele sesongen, er jeg sikker på at Maguire kommer opp i 20 scoringer denne sesongen.

I vinter ble Louis Moult hentet til Deepdale fra skotsk fotball. Han hadde imponert i flere sesonger for Motherwell, men fikk ikke ting til å stemme utover våren. Det blir interessant å se om vi får se bedre prestasjoner fra spissen nå som han har fått en hel sesongoppkjøring med klubben. Graham Burke signerte for Preston North End i sommer og har landskamper for Irland på CVen. 24-åringen scoret mål på bestilling for Shamrock Rovers i Irland, men det er ingen selvfølge at han takler overgangen til Championship bra. Noen husker nok Burke fra hans tid i Aston Villas akademi, eller sesongen 2015/16 da han spilte for Notts County.

Unggutten Connor Simpson er nok ikke klar for Championship nå, mens spissen Eoin Doyle ikke ser ut til å ha noen fremtid i klubben. Alex Neil har ikke lagt skjul på at det jobbes bak kulissene for å få på plass en ny sterk spiss som kan fulle tomrommet som Jordan Hugill etterlot seg da han ble solgt i vinter.

Overgangsoversikt:

Inn:
Graeme Burke (Shamrock Rovers), Jordan Storey (Exeter), Ryan Ledson (Oxford United), Michael Crowe (Ipswich Town), Andrew Hughes (Peterborough United),

Ut:
Greg Cunningham (Cardiff City), John Welsh (Frigitt)

Treningskamper
7. juli: Bamber Bridge – Preston North End 0-7 (Maguire x3, Burke, Bodin, Moult, Harrop) 
14. juli: AFC Fylde – Preston North End 1-6 (Robinson x2, Maguire x2, Huntington, Hughes) 
17. juli: Cobh Ramblers – Preston North End 0-3 (Barkhuizen x3, Clarke, Burke)
21. juli: Preston North End – West Ham United 2-2 (Clarke, Bodin)
23. juli: Preston North End – Burnley 2-3 (Harrop, Robinson)
28. juli: Oldham Athletic – Preston North End 0-3 (Moult, Horgan, Gallagher)

Styrker/Svakheter

Pluss:
+ Alex Neil. Spennende og dyktig manager som allerede har vist med flere klubber at han vet hva som skal til for å lykkes.
+ Har de riktige spillertypene til en innarbeidet og effektiv spillestil.
+ Målfarlige spillere. Flere av spissene og vingene i dette Preston North End-laget kan fort ende opp med tosifret antall scoringer på en god sesong

Minus:
– Selv om The Lilywhites har mange spennende spillere, er ikke troppen like sterk på papiret som de troppene du finner hos de andre lagene som kjemper i toppen.
– Er det nok kvalitet bakover på banen? Brukbart er en passende beskrivelse for både målvaktene og forsvarsrekka, men brukbart er ikke det man ønsker å ha når man skal kjempe om opprykk til Premier League.
– Har en spillestil som ikke fungerer så bra på hjemmebane. Det er noe man må gjøre noe med denne sesongen dersom man skal henge med i toppen.    

Vurdering:
Av de lagene som ikke nevnes i opprykkskampen er Preston North End det laget jeg er mest spent på. At The Lilywhites kom til å fungere bra sammen med manager Alex Neil var jeg ikke i tvil om, og det fikk vi også se forrige sesong. Med sin herlige spillestil hvor de nærmest jager i hjel motstanderen, samtidig som de deretter kontrer de i senk, er noe som jeg tror vil fungere som en suksessoppskrift denne sesongen også.

Neil har nemlig hentet inn enda flere spillere som passer perfekt inn i denne måten å spille på. Hardtarbeidene og hurtige spillere som samtidig innehar gode nok tekniske ferdigheter til å kunne finne på noe på egenhånd. Jeg kan ikke gjøre annet enn å ta av meg hatten for måten Preston har hentet spillere på de siste sesongene, og jeg tror flere klubber kan lære av Lancashire-klubben.

Det eneste som gjør meg usikker med dette Preston-laget er kvaliteten i bakre ledd, samt deres svake hjemmestatistikk forrige sesong. Det var helt tydelig at deres spillestil ikke var effektiv på eget gress forrige sesong, og det er noe Alex Neil må finne ut av når den nye sesongen sparkes i gang. Kvaliteten i bakre ledd kan man gjerne se på som lagets akilleshæl, og kanskje kan det være det som hindrer hvittrøyene fra å spise kirsebær med det helt store utover våren neste år.

Jeg ender opp med å plassere Preston North End helt oppe på en play-off plass. Det er nok den mest overraskende plasseringen i årets tabelltips, men her velger jeg likevel å stole på magefølelsen. The Lilywhites var nemlig sterkere enn hva mange kanskje tror forrige sesong, og kan fort finne på å gjøre det enda bedre denne sesongen.

Tabelltips: 6. plass

About The Author

Leave a Reply