Klubbinfo
Lagnavn: Sheffield Wednesday Football Club
Kallenavn: The Owls
Stiftet: 1867
Hjemmebane: Hillsborough Stadium (Kapasitet: 39,732)
Eier: Dejphon Chansiri
Manager: Jos Luhukay
Tabellplassering forrige sesong: 15. plass
Tabelltips forrige sesong: 5. plass
Årets spiller forrige sesong: Adam Reach

Vurdert av: Eirik Aase

Ikke i nærheten av opprykk. Carlos Carvalhal måtte gå. Sheffield United endte høyere på tabellen og ydmyket uglene på Hillsborough i Steel City-derbyet. Omtrent alt som kunne gå galt for Sheffield Wednesday forrige sesong, viste seg til slutt å gå galt. Heldigvis for Owls-fansen satte laget inn en skikkelig sluttspurt på våren slik at klubben ikke ble innblandet i en nervepirrende nedrykksstrid.

Sheffield Wednesday har fløyet høyt siden den thailandske forretningsmannen Dejphon Chansiri ankom klubben. Med sitt imponerende sjekkhefte har han pumpet penger inn i klubben slik at man har fått stablet sammen det som har vært en meget imponerende tropp. Dette førte uglene helt til en play-off finale i 2015/16 sesongen, mens det ble tap på straffesparkkonkurranse mot Huddersfield Town i play-off semifinalen den påfølgende sesongen. Uglene så sterkere ut etter hvert som tiden gikk, og derfor var forventningene forståelig nok høye i forkant av forrige sesong.

I løpet av fjorårets sommer var det forholdsvis lite aktivitet på overgangsmarkedet for Wednesday. Man stolte på de spillerne som allerede var på plass, og det var meget forståelig. Troppen var nemlig meget sterk og mer enn god nok til å kjempe i toppen av tabellen. Dessverre ville det seg ikke for uglene da sesongen ble sparket i gang. Resultatene var varierende og svake, mens fotballen var lite underholdene.

Etter hvert kom man til et tidspunkt hvor Carlos Carvalhal og klubben ikke kunne fortsette samarbeidet. Pilene pekte nedover, og da virket det mest fornuftig med nye tanker inn i klubben. På selveste julaften kom beskjeden om at portugiseren måtte forlate klubben, og inn kom Jos Luhukay som erstatter. Han fikk ingen god start på sin Wednesday-karriere, men mot slutten av sesongen løsnet det litt. Det førte til at uglene til slutt endte på en 15. plass med god margin til nedrykk, men samtidig alt for langt unna opprykk. Det bør det bli en endring på den kommende sesongen.

Trener 

Jeg var meget spent på hvem Sheffield Wednesday skulle hente til klubben da Carlos Carvalhal ble sendt på før på julaften. De samme gamle engelske navnene ble løftet frem, samtidig som en del spennende navn fra både Championship, League One og League Two ble nevnt. Ledelsen endte til slutt ikke opp med noen fra balløya, men så heller ut på kontinentet hvor de hadde hatt noenlunde suksess tidligere med Carvalhal.

Ut fra intet dukket Jos Luhukay opp på Hillsborough like etter nyttår. Den nederlandske treneren hadde blitt et kjent navn i tysk fotball, men utenfor Tyskland var han ikke særlig kjent. 55-åringen hadde ingen stor spillerkarriere, men spilte på et respektabelt nivå i både Nederland og Tyskland. I 1998 la han skoene på hylla og startet sin managerkarriere i SV Straelen i tysk fotball. De neste årene var han innom KFC Uerdingen og SC Paderborn, mens han var assistent i 1. FC Köln.

I januar 2007 skulle Luhukay virkelig gjøre seg kjent. Han overtok jobben som hovedtrener for Borussia Mönchengladbach da Juup Heynckes ga seg der. De neste årene var han innom kjente tyske klubber som Augsburg, Hertha Berlin og Stuttgart. Han har blitt kjent som en opprykksekspert etter å ha ledet Gladbach, Hertha og Augsburg til opprykk til Bundesliga. Nå håper Sheffield Wednesday-fansen at opprykkseksperten kommer til å levere varene igjen.

Spillestil

Da Jos Luhukay ble presentert som ny Sheffield Wednesday-manager fikk han følgende spørsmål: “Står du for konservativ fotball eller angrepsfotball?”. Da svarte Luhukay raskt: “Suksessfull fotball”. Grunnen til at nederlenderen fikk det spørsmålet var fordi han ikke er kjent for å få lagene sine til å spille underholdene festfotball.

I starten etter at han ankom Hillsborough fikk man se en meget defensiv fotball fra Sheffield Wednesday. Det var rett og slett kjedelig å se på synes jeg, men heldigvis kom det seg litt utover våren. Spesielt etter at Fernando Forestieri gjorde comeback fra skade. Luhukay har lagt om til en 3-5-2 formasjon, og den har gjort uglene mer solide bakover på banen. Jeg vil tro at uglene vil fortsette der de slapp i vår, men kanskje vil man få se et enda mer sprudlende angrepsspill fra dette Owls-laget nå som Luhukay har fått en hel sommer til å jobbe med spillerne på.

Keeperplass

Det er klart for en meget interessant konkurranse om keeperplassen på Hillsborough denne sesongen. Keiren Westwood har vært et klart førstevalg siden han ankom klubben for fire år siden, men skader ødela forrige sesong for den irske landslagskeeperen. 33-åringen startet bare 18 ligakamper for uglene, og man kan vel si at han ikke leverte like gode prestasjoner forrige sesong som det man har fått se tidligere. Nå er Westwood tilbake og skadefri, men hovedtrener Jos Luhukay har gitt klar beskjed om at han på ingen måter er sikret en plass som førstevalg mellom stengene. Like før seriestart har det sett ut som om Westwood og Luhukay ikke har vært helt på bølgelengde. Luhukay har blant annet sagt at Westwood har vært skadet i sesongoppkjøringen, mens Westwood selv har skrevet på sosiale medier at han har vært spilleklar.

I Westwoods fravær var det to andre målvakter som viste seg frem det siste året. Joe Wildsmith hadde allerede gjort seg kjent for Wednesday-fansen etter å ha spilt en del kamper i sesongen 2015/16, men fikk mer å gjøre forrige sesong. Med 25 kamper fra start var han den målvakten som startet flest kamper for uglene, og han gjorde sine saker bra. Flere ganger imponerte han med imponerende redninger og reflekser, selv om han også kunne være litt ujevn i prestasjonene. 22-åringen kommer ikke til å gi bort keeperplassen uten kamp, og det samme kan en vel egentlig si om Cameron Dawson. Han har i likhet med Wildsmith kommet opp fra klubbens akademi, men er 23 år gammel. Han startet tre ligakamper på tampen av sesongen og slapp bare inn ett mål. Det må kunne sies å være en god søknad om mer spilletid.

Forsvaret

To av spillerne som fikk mest spilletid i trebackslinjen til Jos Luhukay forrige sesong har nå forlatt klubben. Han som hadde flest kamper er derimot fortsatt i klubben, og han blir kanskje enda viktigere denne sesongen. Jeg tenker selvsagt på Tom Lees som ble hentet fra lokalrival Leeds United for noen sesonger siden, og som har gjort det ganske bra i Owls-drakten. Den gangen han ble hentet fra Leeds var det nesten slik at noen Leeds-supportere tilbød seg å kjøre Lees til Sheffield for å få fortgang på en overgang. Det er det likevel kanskje noen som angrer på det nå som de har sett hvor god Lees har vært for uglene lenger sør i Yorkshire. Forrige sesong slet han litt med en skade som holdt han ute av spill en stund, men når han var på banen gjorde han det bra.

Daniel Pudil kom til Championship som en meget habil venstreback. Han var fast inventar på det tsjekkiske landslaget og har en innleggsfot som er meget presis. I Sheffield Wednesday-drakten har han derimot fått mest spilletid på stopperplass det siste året. Den posisjonsendringen synes jeg har fungert meget bra, og hvis han holder seg skadefri blir han absolutt en viktig mann bak hos uglene. Joost van Aken ble hentet fra Herenveen på tampen av overgangsvinduet i fjor sommer, men hadde ingen god debutsesong på Hillsborough. Gjennom høstsesongen slet han litt med å få det til bak hos uglene, samtidig som han var overraskende svak i hodeduellene. Den siste halvdelen av sesongen var han ute med en hamstringskade.

Alternativene midt i forsvaret er få for øyeblikket, men det vil absolutt hjelpe dersom Sam Hutchinson blir brukt der istedenfor på midtbanen, samtidig som han klarer holde seg skadefri. Den herlige midtbanekrigeren har slitt enormt med skader så langt i karrieren og ble faktisk nødt til å legge opp for noen sesonger siden. Mot alle odds har han kjempet seg tilbake på imponerende vis og har de siste årene vært en av de viktigste spillerne i hele Championship. Han holder aldri igjen i taklingene og er rett og slett en fryd å se i aksjon. Jordan Thorniley imponerte på lån hos Accrington Stanley i fjor høst, før han senere i sesongen fikk flere muligheter på førstelaget til Sheffield Wednesday. Der har han blitt brukt i flere posisjoner, og jeg vil tro at vi får se mye mer til han denne sesongen.

På høyre vingback har man ikke lenger Jack Hunt som har gått til Bristol City, men Liam Palmer er fortsatt i klubben. Palmer kom til klubben allerede da han var syv år gammel og med unntak av en sesong på lån hos Tranmere Rovers, har han bare brukt uglenes drakt når han har spilt fotball. I sesongen 2013/14 gikk han sitt store gjennombrudd for uglene, og på slutten av den sesongen endte han opp med å bli kåret til årets spiller av både klubben og lokalavisen. Dessverre ble forrige sesong en sesong som bare må glemmes for Palmer, ettersom han knapt fikk spille fotball. Den walisiske unggutten Ashley Baker kan kanskje få prøve seg på førstelaget nå som Hunt har forlatt klubben. Han ble hentet fra Cardiff City for halvannet år siden og fikk sin debut for uglene på tampen av forrige sesong.

På venstresiden var det Morgan Fox som fikk mest spilletid forrige sesong. Han ble brukt i flere posisjoner, varierte en del i prestasjonene og fremstår i mine øyne som litt for svak offensivt til å være et bra alternativ som vingback. Kanskje klarer han motbevise meg denne sesongen, men jeg tror han vil få tøff konkurranse om plassen. Daniel Pudil fikk noen kamper der forrige sesong, men det gjorde også Adam Reach. Den hardtarbeidende og energiske Reach er den typen spiller som alltid er god å ha på laget for supporterne, ettersom du vet hva du får fra den mannen. Tidligere ble han brukt mye på vingen, men jeg synes faktisk han passer bedre i en litt dypere posisjon. Fremover på banen leverte han fire scoringer og elleve målgivende pasninger forrige sesong, og var i mine øyne en av uglenes beste spillere.

Jeg blir overrasket dersom uglene ikke henter inn en ny midtstopper før overgangsvinduet stenger, men samtidig har de en del unge spillere som kan komme inn og gjøre en jobb. Danske Frederik Nielsen fikk spilletid forrige sesong, akademiproduktet Connor O`Grady virker spennende, mens Jack Lee kanskje kan ta steget opp.

Midtbanen

På midtbanen til Sheffield Wednesday har Sam Hutchinson vært den jeg har likt best å se på, men etter at Hutchinson ble flyttet bakover på banen oftere, har Barry Bannan overtatt rollen som den herligste på uglenes midtbane. Han kan bekle alle rollene som Wednesday har på midtbanen, samtidig som han leverer stabilt gode prestasjoner. Bannan er rett og slett klasse, og er i mine øyne en spiller som fint kunne forsvart en plass i Premier League. Med sin presise venstrefot finner han på mye bra i uglenes angrepsspill, og noen ganger virker det som om han ser ting fremover på banen som ingen andre ser. Bannan gikk glipp av en del kamper på grunn av skader forrige sesong, men man kunne merke hvor mye bedre laget presterte med en gang han var tilbake.

Joey Pelupessy ble hentet fra nederlandsk fotball i fjor sommer. Han hadde lagt bak seg fire sesonger på øverste nivå i Nederland for Heracles, men brukte litt tid på å komme i gang i Championship. Man kan se at Pelupessy er en habil midtbanespiller som er god å ha når man skal forsøke å holde ballen i laget, men jeg savnet det lille ekstra fra 25-åringen. Kieran Lee har lenge vært en favoritt hos Wednesday grunnet sin herlige energisk spillestil. Lee leverer alltid kamper med hjertet utenpå drakten, samtidig som han har en herlig evne til å treffe med løpene inn i boksen. Dessverre ble det ikke mange kamper for Lee forrige sesong på grunn av skader.

Dersom man skal ha en spiller på midtbanen som er god og rolig med ballene i føttene, slår presise innlegg og leverer pasninger på et høyt nivå. Da trenger man ikke se så mye lenger enn til David Jones. Slik var det i hvert fall før, men nå har han blitt 33 år gammel. Forrige sesong virket det som om tiden hadde gått fra Jones, og jeg blir overrasket dersom han kommer med store bidrag denne sesongen. George Boyd er leken med ballen, har et herlig overblikk og en god pasningsfot. Det skjer ofte noe når Boyd får ballen, men det siste året leverte han under pari. I enkelte kamper har han blitt dyttet ut på vingbacken, og jeg ser ikke bort fra at han kan bli brukt der denne sesongen også.

Trollmannen, kunstneren, magikeren. Det er mange ord jeg kunne brukt om Almen Abdi, men alle hadde passet perfekt for noen år siden. Da Abdi spilte for Watford i Championship leverte han spill fra en annen verden. Abdi dominerte og serverte spillerne nøkkelpasninger på løpende bånd. Dessverre har ikke sveitseren funnet tilbake til disse taktene etter at han kom til klubben for to år siden. Skader har vært stikkordet for Abdi, og det virker utenkelig at han skal kunne gå gjennom den kommende sesongen uten å pådra seg flere nye skader. Med mange skader på midtbanen kan det åpne seg muligheter for unggutter som  Alex Hunt, Connor Kirby og Matt Penney.

Angrepet

De siste sesongene har mange – inkludert meg selv – undret seg over hvorfor Sheffield Wednesday har valgt å ha så mange dyktige spisser, istedenfor å fordele kvalitet utover resten av laget. Nok en gang starter uglene med dyktige spillere på topp, men de tar ikke pusten av meg på samme måte som tidligere. Jordan Rhodes har blitt sendt ut på lån og Sam Winnall pådro seg en skade under låneoppholdet hos Derby County som fortsatt holder han ute. Marco Matias sliter fortsatt med skader og ser aldri ut til å få det store gjennombruddet i Championship, noe som er skuffende med tanke på den starten han hadde på sin Sheffield Wednesday-karriere.

Man kan elske eller hate Fernando Forestieri, men det går ikke an å være likegyldig til den lille teknikeren. Forestieri er kanskje Championships største attraksjon og har en stor plass i mitt fotballhjerte. Med hjelp av sitt lave tyngdepunkt og fremragende tekniske egenskaper, har han evnen til å passere hvem som helst. Det som gjør Forestieri enda deiligere er at han alltid er direkte i stilen. Alt for mange spillere med gode dribleferdigheter ender opp med å senke tempoet i laget, men det gjør ikke Forestieri. Han er samtidig meget målfarlig og kan score fra alle slags distanser. Han kan frustrere veldig av og til på grunn av litt ustabile ting både på og utenfor banen, men hans prestasjoner på banen gjør at man fort glemmer det. Forrige sesong var han ute i over et halvt år på grunn av en kneskade, men viste på tampen av sesongen hvor god han faktisk er.

Gary Hooper har vært en stabil målscorer gjennom hele sin karriere. Engelskmannen har jobbet seg opp fra lavere divisjoner i England, og huskes kanskje best for sin tid i Celtic. Spesielt i Scunthorpe United og Celtic rant målene inn fra Hooper, men i Sheffield Wednesday har det ikke alltid vært like enkelt. I fjor høst var han derimot meget bra, men dessverre ødela skadene for Hooper også utover våren. Steven Fletcher har nå blitt 31 år gammel. Han har en haug med landskamper for Skottland og har vært med på litt av hvert i sin karriere. Fletcher har gjort det bra på topp for både Wolverhampton Wanderers og Sunderland, mens han var innom den franske storklubben Marseille før han gikk til Sheffield Wednesday. I likhet med Hooper gikk også Fletcher glipp av siste halvdel av forrige sesong på grunn av skader.

Fjorårets store positive overraskelse var Atdhe Nuhiu. Han gikk fra å være et fyrtårn som man gjerne kastet innpå når man virkelig hadde behov for å lage rot i motstanderens sekstenmeter, til å bli en meget viktig mann på topp for uglene. Nuhiu er ekstrem i luftrommet, noe som ikke er rart med tanke på hans høyde. Han er også flink til å holde på ballen og gjøre sine lagkamerater gode. Forrige sesong ble han toppscorer for uglene med sine elleve ligamål. Lucas Joao så ut som en meget spennende spiss da han ble hentet til Yorkshire fra portugisisk fotball for tre år siden. Dessverre forsvant han litt etter hvert, men i vår fikk vi se Joao fra sin beste side igjen. Med sine gode tekniske ferdigheter og øye for mål har jeg en følelse for at Joao er den som kommer til å score flest mål for The Owls denne sesongen.

I flere år har jeg ventet på at George Hirst skulle slå til på Hillsborough, men han er nå borte fra klubben. Jeg har ikke like store forventninger til Jack Stobbs eller Fraser Preston, men de kan likevel være verdt å nevne. Konkurransen fremover på banen er dog knalltøff, og derfor spørs det hvor mange sjanser de kommer til å få.

Overgangsoversikt:

Inn:

Ut:
Jake Kean, Ross Wallace (Frigitt), Glenn Loovens (Sunderland), George Hirst (OH Leuven), Jordan Rhodes (Utlånt til Norwich City), Jack Hunt (Bristol City)

Treningskamper
13. juli: Lincoln City – Sheffield Wednesday 0-1 (Forestieri)
21. juli: Sheffield Wednesday – NAC Breda 1-0 (Nuhiu)
24. juli: Mansfield Town – Sheffield Wednesday 2-1 (Reach)

28. juli: Sheffield Wednesday – Villarreal

Styrker/Svakheter

Pluss:
+ Jos Luhukay er kjent som en opprykksekspert.
+ Har en hel haug med kreative, offensive spillere som vet hvor målet står.
+ Har en bred tropp med flere alternativer i alle lagdeler.  

Minus:
– Skader, skader, skader. Finnes det et lag som er mer uheldig med skader? Vil ikke overraske meg om skademarerittet fortsetter denne sesongen også.
– Selv om uglene ser sterke ut fremover på banen, synes jeg ikke den bakre lagdelen oser kvalitet.
– Høyt forventningsnivå. Selv om laget i mine øyne har blitt gradvis svakere på papiret de siste sesongene, virker det som om de likevel sikter høyt når det kommer til målsetningene.  

Vurdering:
Innerst inne satt jeg hele tiden med følelsen av at Sheffield Wednesday kom til å rykke opp til Premier League før eller siden under Carlos Carvalhals ledelse, men i fjor høst fikk man se at det prosjektet ikke lenger fungerte som det skulle. Jos Luhukay kom inn og var på én måte et kjedelig valg med tanke på sin spillestil, men samtidig kan han fort være nøyaktig det uglene trenger for å faktisk komme seg opp til Premier League.

Wednesdays trener er nemlig en opprykksekspert, men jeg vil påstå at han står ovenfor en mye vanskeligere oppgave nå, enn det han har stått ovenfor i 2. Bundesliga i Tyskland. I årets Championship-sesong synes jeg det er mange lag som ser sterkere ut på papiret enn uglene, og da har jeg ikke en gang tenkt på alle skadeproblemene de fort kan få denne sesongen også. Jeg synes det er litt for mye kvalitet fremover på banen, samtidig som det mangler en del kvalitet bakre ledd.

Det som derimot får meg til å tro at Yorkshire-klubben kan få en bra sesong er de positive tendensene de viste i vår. Klarer de samtidig få laget til å forsvare seg bra bakover på banen, gjør det ikke så mye at kvaliteten på forsvarsspillerne ikke er den beste. I mine øyne kan denne sesongen ende med alt fra play-off til bunnstrid for Wednesday, og derfor ender jeg opp med å plassere de midt på tabellen i årets tabelltips.

Tabelltips: 14. plass

About The Author

Leave a Reply