Klubbinfo
Lagnavn: Sheffield Wednesday Football Club
Kallenavn: The Owls
Stiftet: 1867
Hjemmebane: Hillsborough Stadium (Kapasitet: 39,732)
Eier: Dejphon Chansiri
Tabellplassering i fjor: 4. plass
Tabelltips forrige sesong: 3. plass
Årets spiller forrige sesong: Keiren Westwood

Vurdert av: Eirik Aase

Da Sheffield Wednesdays thailandske eier, Dejphon Chansiri, tok over klubben sommeren 2015, hadde han planen klar. Sheffield Wednesday skulle feire 150 års jubileum som Premier League-klubb. I vår var han fryktelig nær å få den drømmen oppfylt, men nok en gang ble sesongen avsluttet med tårer for Wednesday-fansen. Etter en bra sesongen endte uglene opp med å spille play-off mot Yorkshire-rival Huddersfield Town. Der ble det uavgjort både på hjemme- og bortebane, og til slutt måtte semifinalen avgjøres med straffesparkkonkurranse.

Fernando Forestieri har lenge vært en stor favoritt blant Owls-fansen, men det var han som endte opp med å misse når det gjaldt som mest. Den fotrappe dribleren klarte ikke overliste Danny Ward i Huddersfield-buret, noe som betydde at Wednesday ble nødt til å forberede seg på en ny sesong i Championship. Nå har Carlos Carvalhal ledet uglene til to strake play-off deltakelser, men begge gangene har man ikke maktet komme å komme seg over det siste hinderet. Supporterne håper nok at man kan levere en super sesong og heller klamre til seg en av de plassene som gir direkte opprykk denne sesongen.

Selv om det har blitt to solide nedturer på tampen av sesongene siden Dejphon Chansiri overtok klubben, har det utvilsomt vært en fascinerende og spennende reise for Wednesday-fansen. De har gått fra å ha et begrenset mannskap som hørte hjemme på nedre halvdel av tabellen, til å ha én av ligaens sterkeste tropper. Spesielt angrepsspillere har man hatt en forkjærlighet for på Hillsborough de siste sesongene. I forkant av denne sesongen har de syv dyktige spisser i troppen, hvor fem av de holder skyhøyt Championship-nivå og hadde gått inn på laget hos de fleste andre klubber i denne ligaen.

Noen vil kanskje si at det har blitt litt i overkant mye kvalitet på topp, og jeg er på mange måter enig. Selvsagt er det viktig å ha spillere som kan score mål, men jeg skulle ønske at uglene hadde investert mer penger i de bakre rekker. Laget blir nemlig seende litt ubalansert ut, og det er ganske dumt med tanke på at de strengt tatt ikke hadde trengt mer enn to-tre av sine spisser i troppen med tanke på hvordan Carvalhal liker at laget skal spille.

Etter to gode sesonger som har resultert i play-off, er jeg spent på om den karismatiske portugiseren har det som skal til for å løfte uglene opp til toppen av tabellen. Det krever veldig mye av en hovedtrener å motivere spillerne sine etter to play-off tap på rad, og jeg ser ikke bort fra at Carvalhal kan få det tøft den kommende sesongen.

Trener 

For to år siden gjorde Wednesdays nye eier en smart avgjørelse da han ansatte Carlos Carvalhal som ny hovedtrener. Jeg hadde forventet – og fryktet – at de ville gå for et eller annet stort navn, istedenfor en mann som virkelig er interessert i de små detaljene man finner i fotball.

Carvalhal har tidligere hatt en lang karriere hos flere klubber i portugisisk fotball, men Braga var klubben han tilbrakte flest sesonger hos. Det var også der han spilte sin ungdomsfotball, og i 2006 fikk han også lede sin barndomsklubb som hovedtrener. Før den tid hadde han vært sjef for seks forskjellige klubber, hvor Leixoes var det stoppestedet han oppnådde mest suksess. Der ledet han tredjedivisjonsklubben til cupfinale mot nettopp Braga, og som en følge av det klarte han også sikre spill i UEFA Cupen med den lille klubben. De påfølgende sesongene ledet han Leixoes og Vitoria Setubal til opprykk, og siden den gang har han bare ledet lag på øverste nivå.

Dessverre har det ikke helt fungert for Carvalhal i de større klubbene. Han har enten fått sparken eller skuffet måttet forlate klubber som Maritimo, Sporting, Besiktas og Istanbul BB. De fire klubbene er de fire siste Carvalhal har ledet, og etter skuffelsen i Tyrkia tok han to sesongers pause fra managersirkuset. På den tiden jobbet han som som teknisk direktør for Al Ahly i Dubai.

Sommeren 2015 returnerte han som hovedtrener da Sheffield Wednesday viste interesse. Han er veldig tydelig på hvordan han ønsker at uglene skal spille fotball, og har vist at han ikke er redd for å innrømme feil, og dermed endre på hvordan han gjør ting. Carvalhal er samtidig en karismatisk type som blant annet kler seg veldig fint. I  fjor sommer kunne Carvalhal røpe til portugisiske medier at han hadde snakket med to Premier League-klubber etter sesongslutt, men valgte å ikke forlate Hillsborough. Forrige sesong ble det en ny nedtur i play-offen, men likevel må det sies å være imponerende at han har klart å lede klubben til toppen i to strake sesonger.

Spillestil

Sheffield Wednesdays hovedtrener Carlos Carvalhal har en klar og tydelig spillestil. Han holder seg trofast til den og formasjonsmessig er han en av de som gjør færrest endringer i Championship. Han pleier mønstre en vanlig 4-4-2 formasjon, hvor rollen til den ene av spissene varierer litt fra kamp til kamp. Spesielt når Fernando Forestieri er på banen pleier ikke formasjonen bety så mye, ettersom han vandrer litt rundt overalt fremover på banen. I motsetning til de fleste av Carvalhals konkurrenter i Championship er portugiseren trofast til en vanlig forsvarsfirer, istedenfor en trebackslinje som mange har valgt å gå over til.

Uglene har en tøff spillestil med stort fokus på å lykkes defensivt. Alle spillerne dekker mye rom gjennom iherdig innsats og aggressivt spill. De forsøker å utnytte overgangsmulighetene som dukker opp etter gjenvinning og kaster derfor ofte frem mange folk i angrep når de får tak i ballen. Wednesday har ikke behov for å ta styringen i kamper, og forsøker istedenfor ofte å vente ut sine motstandere. De har nok kreativitet innad i laget til å vite at de vil få muligheter etter hvert i kampene sine. Denne typen fotball gjør at uglene har klart å sementere seg fast i toppen av tabellen, men det negative med stilen er at de skaper få sjanser sammenlignet med de andre topplagene. Dette er muligens også grunnen til at de ikke klarer ta steget helt opp til kampen om direkte opprykk.

Keeperplass

Det var mange som skilte seg ut i positiv forstand forrige sesong, men ingen mer enn Keiren Westwood. Han ble kåret til årets spiller etter sesongslutt. Westwood er født og oppvokst i Manchester, og gikk gradene i akademiet til Manchester City ettersom han hadde blitt avvist hos Manchester United. Han fikk aldri prøve seg i City, og vurderte faktisk å legge opp som fotballspiller for å bli politi da hans kontrakt med klubben gikk ut. Heldigvis valgte han å gi fotballen et nytt forsøk da han som 20-åring gikk til Carlisle United. De rykket opp i hans debutsesong med The Cumbrians, men han fikk så og si ingen spilletid i ligaen. I første sesong i League Two klarte han kjempe til seg plassen som førstekeeper, og spilte en viktig rolle da de like så greit rykket opp til League One på første forsøk.

I sin andre sesong i League One gjorde han virkelig et navn ut av seg selv. Carlisle var med helt i toppen av tabellen og Westwood ble både årets spiller i klubben og kom med på årets lag i League One. Etter den sesongen ble han snappet opp av Coventry City som på den tiden spilte i Championship. Allerede i sin debutsesong kom han med på årets lag i Championship, og i den påfølgende sesongen ble han årets spiller i Coventry. Etter tre meget bra sesonger på Ricoh Arena, ble han hentet av Sunderland i 2011. Der ble det for det meste benkeslit, men hos Wednesday har en vært en viktig brikke siden han ankom klubben i 2014. På det irske landslaget har han vært en viktig bidragsyter og var med i troppen til EM i Polen og Ukraina i 2012, samt fjorårets mesterskap i Frankrike. Litt overraskende ble det likevel ikke noe spilletid på Westwood, som fra benken måtte se tidligere Birmingham City-målvakt Darren Randolph vokte buret for Irland.

Skulle Westwood bli skadet kan Joe Wildsmith, Jake Kean eller Cameron Dawson steppe inn som backup. Kean var på lån hos Mansfield Town i vår, mens Cameron Dawson fikk et par kamper i Championship forrige sesong. Wildsmith fikk en del spilletid på uglenes førstelag i sesongen 2015/16, men måtte nøye seg med bare en kamp fra start i ligaen forrige sesong. Wildsmith har sett spennende ut når han har prøvd seg, og hadde kanskje hatt godt av å gå på lån for å få førstelagserfaring.

Forsvaret

Selv om forsvarsspillet til Wednesday har for det meste vært upåklagelig under Carlos Carvalhal, synes jeg likevel det er uglenes klart svakeste lagdel. På stopperplass var det Tom Lees og Glenn Loovens som fikk mest tillit forrige sesong. Tom Lees ble hentet fra lokalrival Leeds United for noen sesonger, og har gjort det ganske bra i Owls-drakten. Den gangen de hentet han fra Leeds var det nesten slik at noen Leeds-supportere tilbød seg å kjøre Lees til Sheffield for å få fortgang på en overgang. Det er det likevel kanskje noen som angrer på det nå som de har sett hvor god Lees har vært for uglene lenger sør i Yorkshire. Glenn Loovens er en herlig type som gir alt i duellene og som er flink til å lese spillet. Han ble hentet fra Real Zaragoza tilbake i 2014 og går inn i sin femte sesong på Hillsborough. Han er kaptein på laget, men rent ferdighetsmessig synes jeg han ikke er god nok for et lag i toppen av Championship. Ofte føler jeg at han blir reddet en del av at klubben har hatt en defensiv spillestil over lengre tid.

Carlos Carvalhal har ikke lagt skjul på at klubben har vært på stopperjakt en stund, og har visstnok sett nærmere på over 200 midtstoppere denne sommeren. Frem til det kommer nytt blod på plass i midtforsvaret, vil Sam Hutchinson nok en gang kunne steppe inn som vikar. Den herlige midtbanekrigeren fikk mye spilletid på stopperplass forrige sesong, og gjorde en bra jobb i hjertet av forsvaret. Midtbanekrigeren har slitt enormt med skader så langt i karrieren og ble faktisk nødt til å legge opp for noen sesonger siden. Mot alle odds har han kjempet seg tilbake på imponerende vis og er nå en av de viktigste spillerne i hele Championship. Han holder aldri igjen i taklingene og er rett og slett en fryd å se i aksjon.

På høyrebacken fikk Jack Hunt klart mest spilletid forrige sesong. Han har en imponerende hurtighet og direkte spillestil som passer perfekt inn i den fotballen som Wednesday spiller. I mine øyne er Hunt en av de bedre høyrebackene i ligaen, ettersom han er dyktig i begge ender av banen. Av og til skulle jeg ønske at han bidro enda mer fremover på banen, ettersom jeg er sikker på at han er kapabel til å få det til. Liam Palmer startet på høyrebacken de gangene Hunt ikke var med. Palmer kom til klubben allerede da han var syv år gammel og med unntak av en sesong på lån hos Tranmere Rovers, har han bare brukt uglenes drakt når han har spilt fotball. I sesongen 2013/14 gikk han sitt store gjennombrudd for uglene, og på slutten av den sesongen endte han opp med å bli kåret til årets spiller av både klubben og lokalavisen.

På venstrebacken var Daniel Pudil oftest involvert. Den tsjekkiske landslagsspilleren med den presise venstrefoten er en spiller som holder høyt Championship-nivå. Forrige sesong scoret han to mål og hadde to målgivende pasninger, men gikk samtidig glipp av en del kamper på grunn av skader. Forhåpentligvis vil han holde seg skadefri i større deler av den kommende sesongen, men hvis ikke har de gode folk som kan steppe inn. Morgan Fox ble hentet i januarvinduet og fikk ti kamper i løpet av vårsesongen. 23-åringen har U21-kamper for Wales og flere sesonger med førstelagsspill for Charlton Athletic på CVen. I tillegg til Fox og Pudil ble Adam Reach flyttet bak på backplass en del kamper forrige sesong.

Midtbanen

Forhåpentligvis vil Sam Hutchinson få mye tillit på midtbanen, ettersom det er der jeg liker best å se han. Ved siden av han vil vi nok få se både Barry Bannan og Kieran Lee. Barry Bannan er ekstremt viktig for uglenes midtbane av mange grunner. Han kan bekle alle rollene som Wednesday har på midtbanen, samtidig som han leverer stabilt gode prestasjoner. Bannan er rett og slett klasse, og er i mine øyne en spiller som fint kunne forsvart en plass i Premier League. Med sin presise venstrefot finner han på mye bra i uglenes angrepsspill, og noen ganger virker det som om han ser ting fremover på banen som ingen andre ser. Kieran Lee gikk gradene i akademiet til Manchester United, men klarte aldri skaffe seg en plass på førstelaget til de røde djevlene. Likevel fikk han et par sjanser med verdensstjernene på førstelaget i sesongen 2006/07. Etter sesongslutt fikk han prisen for årets beste spiller på reservelaget, men året etter gikk turen videre til Oldham Athletic. Der ble han ble kåret til årets spiller i begge sine to siste sesonger før han gikk til Sheffield Wednesday i 2012.

Hos The Owls har han vært en dyktig bidragsyter på uglenes midtbane i flere sesonger. Han er energisk og har en oppofrende spillestil. Hans evne til å time løpene bra fremover på banen har aldri sluttet å imponere meg. I fjor sommer kom David Jones til Hillsborough, men han har ikke helt fått ting til å stemme i den blå drakten. Han har en presis dødballfot og er trygg og god med ballen i føttene. Almen Abdi var en spiller som raskt fikk en plass i mitt hjerte da han herjet for Watford for en del sesonger siden. Han er en herlig playmaker med suveren overblikk og strøken pasningsfot. Av og til virker det som om han har en radar i hodet som alltid vet hvor hans medspillere befinner seg, men dessverre har han slitt litt med alt fra den fysiske formen til prestasjoner de siste sesongene.

På høyrevingen var Ross Wallace den som fikk mest tillit. Han er en aggressiv og energisk spiller, som i tillegg har den råeste skuddfoten i Championship. Man kan nesten lage en spillefilm av alle de utrolige målene han har scoret fra langt hold. Når han skjærer inn fra sin posisjon ute på høyresiden vet man at det er trøbbel i vente. Wallace har nå blitt 32 år gammel, men holder fortsatt koken, og kommer til å bli en viktig mann denne sesongen også. Marco Matias har nå vært i klubben i to år uten å få det helt til på førstelaget. Han har klemt til med en av de råeste scoringene i Championship de siste sesongene, men dessverre har det blitt lite annet fra den kanten.

På venstresiden leverte Adam Reach en grei sesong etter han kom til klubben, men han har samtidig blitt brukt blant annet på venstrebacken. Han er hardtarbeidende og god med ballen i føttene. Han mangler kanskje litt på det som man kaller for “end product” på godt norsk. I sommer har man hentet inn George Boyd fra Burnley, og han kommer til å spille en viktig rolle for uglene denne sesongen. Han er leken med ballen, har et herlig overblikk og en god pasningsfot. Det skjer ofte noe når Boyd får ballen, og derfor tror jeg han er nøyaktig den typen spiller som Wednesday har bruk for.

Angrepet

Hvor skal man begynne på topp hos Sheffield Wednesday? Det er så mange gode spisser å velge mellom at jeg på ingen måter misunner hovedtrener Carlos Carvalhal som er nødt til å plassere noen på benken. Jordan Rhodes har kommet for over hundre millioner kroner, men i løpet av våren slet han litt med å få vist frem det som bor han i Wednesday-drakten. Superspissen har scoret på bestilling for Blackburn Rovers og Huddersfield Town, men slet da han gikk til Middlesbrough. Rhodes er en type som trenger å få mye tillit, samtidig som han er nødt til å få ballen i farlige områder. Han er en spiller som forsvinner fra kamper, før han plutselig dukker opp og scorer når du minst venter det. Derfor kan han fort miste plassen på laget dersom man forventer at han skal levere gode prestasjoner i hver eneste kamp. Derfor frykter jeg at Rhodes kan få det tungt i et lag som har så mye konkurranse på topp som det har Wednesday har, og som samtidig ikke skaper så mange sjanser som han hadde fått i en del andre klubber.

Gary Hooper har vært en stabil målscorer gjennom hele sin karriere. Engelskmannen har jobbet seg opp fra lavere divisjoner i England, og huskes kanskje best for sin tid i Celtic. Spesielt i Scunthorpe United og Celtic rant målene inn fra Hooper, men i Sheffield Wednesday har han ikke hatt det like enkelt. Han hadde en fantastisk høstsesong tilbake i 2015, og viste da at han er mer enn god nok på dette nivået. Steven Fletcher har nå blitt 30 år gammel, men holder fortsatt koken. Han har en haug med landskamper for Skottland og har vært med på litt av hvert i sin karriere. Han har gjort det bra på topp for både Wolverhampton Wanderers og Sunderland, mens han var innom den franske storklubben Marseille før han gikk til Sheffield Wednesday. Forrige sesong scoret han elleve mål for uglene. Det er liten tvil om at Fletcher holder et meget høyt Championship-nivå.

Det er ingen spillere i Championship jeg både elsker og hater mer enn Fernando Forestieri. Den lille italieneren er kanskje Championships største attraksjon og har en stor plass i mitt fotballhjerte. Med hjelp av sitt lave tyngdepunkt og fremragende tekniske egenskaper, har han evnen til å passere hvem som helst. Det som gjør Forestieri enda deiligere er at han alltid er direkte i stilen. Alt for mange spillere med gode dribleferdigheter ender opp med å senke tempoet i laget, men det gjør ikke Forestieri. Han er samtidig meget målfarlig og kan score fra alle slags distanser. Han kan frustrere veldig av og til på grunn av litt ustabile ting både på og utenfor banen, men hans prestasjoner på banen gjør at man fort glemmer det. “Fessi” ble toppscorer for Wednesday med sine tolv scoringer forrige sesong.

Sam Winnall imponerte stort for Barnsley i fjor høst og ble hentet den korte veien til Hillsborough i januar. Han startet 20 kamper og scoret elleve mål for The Tykes i første halvdel av sesongen, men fikk større problemer med å imponere foran mål i Wednesday-drakten. Kanskje ikke så rart med tanke på at han gikk fra å være klart førstevalg hos det kanskje mest offensive laget, til å være litt inn og ut av laget på et mer defensivt orientert Owls-lag. Lucas Joao er det portugisiske talentet som absolutt ser ut til å ha mye av det som trengs for å nå langt i sin karriere, men som har en del han må jobbe med både på og utenfor banen. I vår var han på lån hos Blackburn Rovers, men klarte ikke gjør det mer enn helt greit i Rovers-drakten. I tillegg går det rykter om at han ikke var den mest seriøse i Rovers-troppen da de kjempet mot nedrykk.

Atdhe Nuhiu er en brukbar spiss som ikke holder det samme nivået som hans konkurrenter på spissplass, men som tilfører mye annet. Med sin høyde skaper han frykt fremover på banen og gir laget en ekstra dimensjon i angrepsspillet, samtidig som han er god å ha på defensive dødballer. Kanskje får vi se mer av det 18 år gamle spisstalentet George Hirst denne sesongen. Han har bøttet inn mål på aldersbestemt nivå og representert England på en fremragende måte på forskjellige alderstrinn. Med tanke på konkurransen på topp spørs det om ikke Hirst hadde hatt godt av å prøve seg på lån hos en League One-klubb denne sesongen.

Overganger

Det har vært en rolig sommer for Sheffield Wednesday. De hentet riktignok Jordan Rhodes for en stor sum, men den avtalen ble ordnet tilbake i januar. George Boyd er en smart signering som jeg tror de vil nyte godt av. Av spillerne som har forlatt klubben er det nok ingen som kommer til å bli savnet. Et rolig, men bra vindu for uglene. Det eneste de mangler er mer kvalitet på stopperplass.

Overgangsoversikt:

Inn:
George Boyd (Burnley), Jordan Rhodes (Boro)

Ut:
Filipe Melo (Chaves), Claude Dielna (Revolution), Urby Emanuelson (Utrecht), Darryl Lachman (Willem II), Vincent Sasso (Belenenses).

Treningskamper
11.juli: Alfreton – Sheffield Wednesday 0-5 (Rhodes x2, Nuhiu, Reach, O´Grady)
15.juli: Mansfield – Sheffield Wednesday 2-3 (Rhodes, Joao, Lees)
19.juli: Portimonense – Sheffield Wednesday 0-1 (Reach)
22.juli: Vitoria Setubal – Sheffield Wednesday 0-0
26.juli: Doncaster – Sheffield Wednesday 1-2 (Winnall, Hooper)
30.juli: Sheffield Wednesday – Rangers

Styrker/Svakheter

Pluss:
+ Dyktig hovedtrener i Carlos Carvalhal.
+ En sterk tropp med god bredde i alle posisjoner, hvor flere spillere er allsidige og kan bekle flere roller.
+ Sterkeste samlingen av spisser i hele ligaen. Har flere toppscorerkandidater på samme lag.

Minus:
– Motivasjon. Det er ikke enkelt som hovedtrener å motivere spillerne til å løfte seg enda ett hakk etter å ha vært nære på i to strake sesonger.
– Ro i rekkene. Med så mange dyktige spisser på samme lag, sier det seg selv at noen kommer til å få spille lite. Det blir vanskelig for Carvalhal å holde alle fornøyde.
– Mangel på kvalitet på stopperplass. Ja, de klarer seg greit, men jeg sitter med følelsen av at det er mangel på kvalitet på stopperplass som holder uglene litt igjen i kampen om opprykk.      

Vurdering:

Sheffield Wednesday er ett av få lag som jeg er sikker på kommer til å være med i toppen av tabellen. De har en fin bredde i laget, god dekning i alle posisjoner, samtidig som de har nok av spillere som er kapable til å score mange mål denne sesongen. Nede ved sidelinjen har de en dyktig hovedtrener som har et øye for de små detaljene, og som har en klar og tydelig spillestil som spillerne har blitt vant til.

Uglene har blitt et vanskelig lag å møte, og pleier som regel gjøre de fleste kamper spennende. Dette er selvsagt en fordel fordi det ikke er mange lag som klarer vinne mot uglene, men samtidig en svakhet ettersom de ofte ender opp med å ikke vinne kampene selv. I mine øyne er det to ting som mangler for at Wednesday skal klare være med helt øverst på tabellen. Det ene er mer kvalitet på stopperplass og det andre er høyere risiko fremover på banen. Når man har flere av ligaens beste spisser i troppen, blir det litt for dumt at de ikke skaper flere sjanser.

Jeg er spent på om Carvalhal kommer til å gjøre noen spesielle endringer med spillestilen denne sesongen, eller om det blir mer av det samme fra uglene. I så fall virker en play-off plass som det mest sannsynlige utfallet.

Tabelltips: 5. plass

About The Author

Leave a Reply